Lavlandstrening

Tilbake i boien, og fikk en halvtimes løpetur på morraen oppå Lund, forbi Oddernes kirke og sånn, mens yngste venta hjemme. Skulle hatt en lengre tur på Hovden, men så balla det på seg mot premieren, som gikk bra. Nå er det bare Kvinesdal og Birkeland igjen.

Høstløpet 2011

Høstløpet er en grei avslutning på sesongen selv om den kommer vel kjapt etter karusellavslutningen. I år var det start fra Fant Olsen. Løypa gikk på kryss og tvers i Baneheia og lignet igrunnen veldig på den erstatningsløypa vi løp tiligere i høst i stedet for Tullas.

Var rolig på Fant Olsen, og det var forsåvidt greit at det ikke var helt fullt. Jeg hadde litt oppvarming, men det var tydeligvis ikke nok. For etterhvert fikk jeg vondt i akillisen på begge bein. Prøvde å stoppe en gang for å strekke ut, men hjalp ikke stort. Slet med å finne motivasjonen for å løpe videre, men kom meg da til mål på ett vis. Brukte omtrent en halvtime på ei løype som var 4,5 km så det sier sitt om et tempo som ikke var allverdens.

I mål var det kaffe og bløtkake. Jeg avstod. Skal jeg fetes ytterligere opp så skal det i det minste være på noe som faktisk er godt. Nøyde meg med en banan og dett var dett for årets karusell.

Inn Breive

Løp inn mot Breive, snudde ved nye skiheisen, og løp tilbake. 45 minutter i kaldt og fint høstvær.

Attmed Otra att

Mens Tuva vokser og vokser tok eg ein formiddagsløpetur mot Breive, ned mot Røyrvikåsen, over hyttefeltet ned mot Hartevann og opp langs Otra heim att. 25 minutter rakk eg i dag. Ei stigning i programmet, og ein fin tur i god kald haustluft.

Attmed Otra

Et kvarters løpetur attmed Otra var det jeg rakk på en søndagsmorra, før det skal revyjobbes resten av dagen. Et par grader var det vel i skyggen, og oppadstigende sol bak Hartevassfjella kasta solskinn på åsryggene. Pent. Bildet viser utsikten på jobb.

19. Terrengkaruselløp - Dyreparken ca. 4 km

Sesongavslutningen i Dyreparken er alltid et lite høydepunkt. Var litt surt og kaldt denne dagen, men fint å løpe.

Fantomine og DE
Ettersom vi likevel tar det med ro så var det en veldig fin anledning til å kikke litt på dyrene også underveis. Vi hadde noen korte stopp og kikka bla. på 3 elg, en tigerunge og en panda. I tillegg til masse annet rart selvsagt. Det ble en veldig fin tur, og ikke minst god trim i alle bakkene.

Da var karusellen over for i år. Vi har faktisk begge to vært med på alle de ordinære løpene. Må få skryte litt av min kjære kone. Til tross for graviditet med de fysiske plager det medfører og en krevende pust, så har hun vist utrolig sterkt viljestyrke og fullført hver eneste gang. De aller fleste ville kasta inn hånkle for lengst, men Fantomine har holdt ut hele veien. Gratulerer så mye!

Amalie fullførte barneløpet med stil, og har vel aldri vært så langt framme i feltet før. Da var tre barneløp i boks (i tillegg til alle voksenløpene hun har gjort), så da er det bare å innkassere årspremien.

Madammen og Olav
Kom ut i 13.30-tida, og da fant madammen ut at sønnen skulle vært hente på skolen kl13.30 og ikke kl 15.00. Sønnen hadde ikke med seg mobiltelefon...Dermed blei det en turbulent start med ringing hit og dit for at sønnen skulle få henta seg nøkkel osv osv. Ellers litt forkjøla madam, men det blei en fin tur gjennom. En del løping og litt gåring, traff på litt kjente, bl.a. Amalie Asparges, med mormor og gubben. Mye nytt i dyreparken, har ikke gått rundt på et par år.

Vi kom i mål på 36 minutter, 9 min. pr. km., det er vel det det ligger på for tida. Får avansere til våren etter vintertreninga. Hadde lyst på en ekstra runde, men hadde ikke tida. Takk for i år. Madammen fikk gratis de 3 siste løpa. Jeg har vel løpt 10 løp kanskje, er ikke sikker. Takk terrengkarusellen for gode turer. Sees til neste år.

Mens vi venter på BARK

passer det fint å kaste litt frisbee. BARK står for barnas røde kors, og foregår på frivillighetens hus på Eg. Så når ungen er der kan de voksne boltre seg på Egsjordet. Det har vært litt fram og tilbake med denne banen i det siste. En eller annen bonde har visst fått tilatelse til å drive virksomhet på jordene, og har pløyd opp deler av banen. Frisbeekasterne har derfor stått i fare for å miste banen sin noe som ville vært veldig synd. Har imidlertid plukket opp noen kommentarer fra diverse nettforum. Siden karusellen har parkeringsplass på jordene kan det virke som om bonden må skygge unna og at banen er reddet, men dette vet jeg som sagt ikke helt sikkert.

Uansett fikk DE kasta en hel del, mens Hilde fikk kasta litt. Aller viktigst var at vi fikk gått en fin tur. Selv om det er lenge siden jeg har kasta nå, så var faktisk ikke frisbeeformen så gal. Dro inn noen par, så får si meg godt fornøyd.

Livet går videre fra Gumpen og hjem

Bilen må på verksted. Kjører den opp på Gumpen og løper hjem via Møllevannsveien. Et kvarters kort kveldsløping, men godt tempo. Bildet er fra stafetten, hvor jeg gjør meg til, mens han derre Holgersen eller hva han heter ser på og lurer sikkert fælt.

Amsterdam Marathon 2011

Så var nok et maraton fullført. Er det noe jeg har lært på mine 4 løp så langt, så er det vel at alle løp lever sitt eget liv og er forskjellig. Det er kanskje denne "x-faktoren" som gjør distansen til noe spesielt. Mye kan gå galt både før og underveis.
Denne gangen stilte både Anita og jeg med like blanke ark, begge har hatt et par skadeopphold de siste ukene, og var relativ usikre på egen form. Derfor hadde vi ikke satt oss noe tidsmål for løpet, men var enig om at vi skulle kose oss og ha det gøy underveis, ihvertfall så lenge som mulig. At det blir tøft på slutten er vel knapt noen
x-faktor, det vet alle som har prøvd distansen.

En av 160 nordmenn på distansen

Vi var 5 stykk som reiste til Amsterdam fredag kveld, det var Anita, Rune (Anitas mann), onkel Bjørn, Linn og Diggidangas mann.
Etter å ha sjekket inn på det veldig fine Park Hotel, installerte vi oss på en lokal biff-restaurant. Her mesket vi oss med saftige biffer og deilig lokalt brygg. Riktig så hyggelig ble det, men vi køyet ganske tidlig, da vi neste dag skulle "gjøre" byen.
Lørdagen ble brukt til den obligatoriske kanalturen, museumsbesøk, shopping og avhenting av startnummer.
Etter en vanlig dårlig natts søvn, var den store dagen endelig kommet.
Kjempefint vær, men bare 3-4 grader varmt på morgenen. Det ble litt usikkerhet om hvor mye tøy en skulle løpe med, men for min del ble det lange armer. Hadde benyttet anledningen på lørdagen til å handle ny trøye (oransje selvfølgelig).

Anita har alltid et smil på lur

Selve starten og målgang  gikk inne på ærverdige Olympic Stadium. Anlegget er fra de 9. olympiske sommerleker i 1928. Under disse lekene tok forresten salige kong Olav gull i seiling. Dette var vår eneste gullmedalje i lekene. En annen Olav , nemlig Sunde, tok bronsje i spydkast på denne stadion. Så her var vi virkelig på historisk grunn.

Sabla mye folk inne på løpebanen på stadion, men etterhvert fikk vi snirklet oss ut på asfalten. Ikke til å unngå at det blir litt kø til å begynne med, men det er nok av tid og distanse til å ta igjen det tapte, hvis det er ønskelig. Forøvrig var det rundt 10000 løpere på startstreken denne fine søndagen.

De første kilometrene gikk i veldig greit tempo, lett  og ledig i kropp og sinn. Ved ca 8 km stod våre kjære og heiet, og da vi også fikk kyss på munnen, ble dagen enda bedre.
Etterhvert kom vi et stykke ut på landet, her løp vi langs en idyllisk kanal, med masse roere ute i trening. Det spesielle var at det var folk i alle aldre og i vanlig søndagstøy. Tydelig at roing er en vanlig søndagsaktivitet for hele familien i Holland.

Som vanlig måtte jeg ut i buskene for å late vannet, dog bare en gang. På forhånd hadde vi avtalt at vi ikke skulle vente på hverandre hvis en av oss måtte ut i viktig ærend. Dermed forsvant Anita ut av syne ved 16 km. Men et slikt løp med så mye folk, kan være veldig sosialt hvis man vil. Som bildene viser hadde jeg ny singlet for anledningen, med Norway både foran og bak. Jeg fikk mye oppmerksomhet både av  medløpere og av publikum. Jeg kom i prat med flere løpere underveis, og Anita kunne fortelle det samme.

Arrangøren hadde gjort en liten genistrek med startnummeret, da de under selve nummeret hadde trykt fornavnet på løperen. Dermed ble det mange tilrop som : "go Svein from Norway!". En artig liten ting som gjorde det enda  morsommere å løpe.

Alle maratonløp har sine tunge stunder, det er bare spørsmål om når det setter inn. For min del begynte det rundt 24-25 km. Da merkes det at man har litt for lite trening, spesielt langturer. På forhånd var jeg spent på om leggen og akillesen ville holde i 42 kilometer. Det gikk heldigvis veldig bra med nevnte kroppsdeler, da var lettere å akseptere at låra ble sykt vonde etterhvert.

Farten gikk selvsagt ned på slutten, men klarte å holde dampen sånn nogenlunde selv om jeg  måtte ha noen små gå-pauser innimellom. Faktisk klarte jeg å spurte de siste 300 meterne inne på stadion, selv om jeg ikke aner hvor jeg hentet kreftene fra.
Hadde ikke helt kontroll på tiden, men pga denne spurten slapp jeg å se 4 tallet ved målgang.

Under rådende omstendigheter er jeg veldig fornøyd med løpet, selv om det er det svakeste av mine 4 til nå, rent tidsmessig. Joda, det er ikke lov å være misfornøyd , når man har hatt en slik fin dag, med masse gode opplevelser og minner.

Hvordan det gikk med Anita? Hun imponerte igjen, og cruiset inn til 3.46.46.Tror hun smilte hele veien inn til mål. Den dama er laget av stål og godt humør. Takk for følget.

velfortjent medalje

Etterpå var både løpere og støtteapparat enig om at dette ikke blir siste maraton i ett eller annet utland...

Oljestafetten 2011

Endelig klart for stafett igjen. På herrelaget til Diggidanga måtte Svein melde pass i år grunnet et lite løp i Amsterdam. Inn trådte junior på den viktige sisteetappen.

Som i fjor hadde DE første etappe. Ettersom jeg nærmest ble løpt ned bakfra flere ganger i fjor var taktikken å starte litt lengre bak i feltet, og heller plukke opp folk etterhvert. Tror det var en dårlig taktikk, for det ble minst like mye knuffing. Denne gangen hadde jeg store problemer med å komme framover. Folk fra samme firma løp gjerne på rekke og sperra effektivt løpebanen for raskere løpere bakfra. I første nedoverbakken ble jeg innelåst og fikk ikke den farten jeg hadde planlagt. Med denne rotete starten var det vanskelig å finne sitt eget tempo. Følte det gikk usedvanlig trådt, og det var vanskelig å holde et akseptabelt tempo. Etter passering ved stampa fikk jeg en skikkelig overtråkk, og ropte høyt. Men etter et par hink friskmeldte jeg ankelen og kjørte på. Var helt i kjelleren, men på merkelig vis klarte jeg å finne krefter til en spurt. Etter å ha avlevert pinnen var jeg på vei ned i fosterstilling, men fikk en kraftig dytt i baken av vakta. "Du må ut!" var beskjeden. Har ikke sett noen idividuelle tider enda, men føler jeg gjorde det dårlige i år.

Olav:
Fikk pinnen greit av Vestbakken. Vekslinger det kan vi. La meg bak en fyr som holdt greit tempo de første 500 cirka, så dro jeg forbi og fortsatte å ta igjen løpere jevnt og trutt. Disponerte bra, og fikk til en spurt. Var ikke i kjelleren, men det var fordi jeg ikke fikk det til. Tida ble på 9.47 eller noe sånn, halvminuttet bedre enn i fjor, så det var jo bra. Gøy å løpe stafett, skulle gjort det oftere. Kristoffer gjorde et kanonløp, spurta inn som en helt. Nå må Øy holde koken, for å ta tilbake sisteetappeplassen i laget.



Resultatene
http://www.emit.biz/races/2011.10.15/Oljestafetten_/radio/Herre.htm

18. karuselløp Arilds løype 4 km.

Olav og madammen
Nydelig løpevær. Madammen var klar i løpetøy(!) :). Ei ganske kupert løype, og nå er madammen bitt av basillen. Ganske tidlig kom vi i duell med en smålubben eldre type med rosa pannebånd. Dermed ble det løping 3/4 av løypa! Først han forbi oss. Så vi forbi han. Det var vi lenge. Men så kom han tilbake og forserte forbi, madammen var sliten. Men så holdt vi tempoet. Ved Bånetjønn løp vi forbi, og da tok vi ham på senga. Han prøve å komme tilbake, men da var madammen nådeløs. Han skulle aldri ta oss igjen. Vi løp i et voldsomt tempo mot mål. Jippi!!!!!!!!!!!!!! Vi vant. :)

Kom i mål på 36 minutter. 9 minuttter på km. 1 minutt raskere pr. km. enn i den flate Sukkevannløypa! Her er vi midt inne i en kometkarriere. Gøy dag i løypa. Olav hadde tenkt å løpe en runde til, men litt knapt med tid, og litt rusk i bryst/hals gjorde at det var best å spare seg til lørdagens stafett.


Hilde, DE og Bambino
Mens Hilde var hjemme og henta joggeskoene benyttet DE muligheten til å kjøre igjennom Oljeløypa. Først oppvarming i ca en halv runde, så full fart. Klarte å holde et visst tempo, men det er vanskelig når man løper på egenhånd. Formen har heldigvis kommet seg en del de siste ukene, men er ikke helt oppe på fjorårets nivå.

I selve karusellen tok vi det som vanlig med ro. Hilde har en liten diggidiggis på gang i magen, som for øvrig heter Bambino, så da passer det best å gå. Arilds løype er langt fra noen favoritt for vår del, til det er det alt for hard start. Men det er fint å gå på skogsstier, så vi hadde en riktig bra tur alle tre :)

Olav Zavjalov Grendstad vs. Oddvar Brå!

Satt akkurat og leste på deltakerlista til Oljestafetten, og gjorde store øyne da jeg så laget på startnummeret før oss. På ett ellers så anonymt Team mosjon lag stiller selveste Oddvar Brå på andreetappen. Et raskt søk på Statistisk sentralbyrå viser at det er færre en tre personer som bærer dette navnet, så her må det vel være snakk om skikongen himself.

Dette kan jo bli tidenes duell for Diggidanga. Vår egen Olav en mot en, mot mannen som brakk staven i 1982. Kanskje vi nå kan få byttet ut det forslitte uttrykket mot f.eks: Hvor var du da Olav tråkket skoen av Oddvar Brå?

Kjenner ikke til mannen på første etappe, men lover at jeg skal jobbe meget hardt for at du kommer i posisjon til dette oppgjøret Olav.

Måneskinnsintervall

I gårkveld var det supert måneskinn, så da fant jeg ut at et saftig intervalløkt var tingen. Etter oppfordring fra trener Øy tenkte jeg å prøve 4 x 4.

Oppvarming rundt Buhusheia, før det var klart for intervallene. De gikk runden rundt Jærnesheia. Er ikke sikker på hvor langt det er, men det går ihvertfall rett opp i begynnelsen, og så er det rett ned igjen, før man er tilbake ved utgangspunktet etter en slak oppoverbakke. Tok ikke tida, men tenker det tar opp mot 4 min.

Prøvde å holde jevnt og høyt tempo, men tenkte midtveis i det første at det aldri går 4 ganger. På andre draget kappet jeg med bussen, men det ble litt for tøft. Uansett sikkert gøy for Nettbuss å endelig få en seier. På tredjedraget løsna det litt, så da måtte jeg ha ett fjerde også. Bra økt som gjorde meg dyktig sliten. Gjør sikkert godt for lørdagen.

Ellers hadde jeg en løpetur på egenhånd og 2 gåturer med resten av gjengen på Brokke i helga. God trim for oss alle sammen.

Bråvannsbakken opp, og ned

En lørdags ettermiddags sykkelintervall opp Bråvannsbakken med Øy og Ole Christian.
Ole Christian som vanlig den kvasseste opp bakkene, med Olav som en god nummer to. For Olav var dette en ny treningsvariant, men taklet det mesterlig. Olec måtte gi seg etter 4 drag , pga knevondt. Vi andre stoppet på 6 ganger  hver. Alle var fornøyd med pallplassering...  Bra opplegg.

Solkongene

Øy prøver å dekke Olav...

Olav
Hjem sykla jeg over nedre Slettheia og Tinnheia, istedet for en tenkt løpetur etterpå. Da blei det litt over 3 mil til sammen. God økt. Takk til Øy for ei god og solid økt.

Tre spreke herremenn og en madam i olabukse

Grendstad og madammen
I dag skulle Diggigdanga løpe i Baneheia, traseen til oljestafetten. Øy, Vestbakke og Grendstad stilte opp i løpetøy, mens madammen til Grendstad kom i olabukse. Det var ikke lovende, men hun satte ny rekord i å løpe langt uten stopp. Deretter ble det sprekk i feltet, Øy og Vestbakken forserte, mens Grendstad og madammen havnet i bakleksa. Plutselig var det ikke øyekontakt, og siden Grendstad ikke er flink til å huske løyper, forsvant de fra hverandre. Deretter rota Grendstad og madammen seg tilbake til Fant Olsen. Her gikk madammen hjem, mens Grendstad tok en løpetur på kryss og tvers. Ikke heilt som planlagt, men det ble en godkjent økt. Grendstad har i etterkant holdt foredrag for madammen om løping og olabukser, og madammen mente at løping i olabukser burde få et eget ord i Diggidangavokabularet..

Svein og DE
Veldig hyggelig å hilse på Mirsada før start, og gøy at hun vil være med å løpe. Som sagt mista vi turtelduene mot slutten av første runde. Vi regnet med det var en pustepause på gang, og at de ville komme etter. Men etter å ha venta lenge på Fant Olsen, og leita litt, så måtte vi fortsette økta på egenhånd.
På andre runden fungerte Øy som tidtaker, hare, trener og motivator. Det funket utrolig bra for DE som hadde et bra løp. Forbedret tiden fra mandag med ett helt minutt. 11,55 er fremdeles et stykke bak fjoråret, men det kommer seg.
Tredjerunden måtte Øy ta alene, og det gjorde han kjapt. Var det 9,45? Uansett like bak tida fra i fjor, og det på trening! Ingen tvil om at Svein er i form til tross for skade.

Beklagelig at vi mista Olav og madammen. Men vi får satse på at det blir nok av muligheter senere. Takk til Øy for uvurderlig hjelp! Det er jammen gøy å løpe nå :)

En heietur

Jeg og madammen kom oss rundt på en to timers heietur fra Fant Olsen via Hellerstønuten og Ravneheia og hjem over Ravnedalen. Mest gåing i godt tempo, med litt løping på slutten. God tur. Bildet fra utkikkspunkt over cafeen mot Grim. Neste økt er oljetrening til torsdag.

Felles oljeøkt

Svein, Kristoffer, Kristofferkompis og DE stilte i går til gjennomkjøring i oljeløypa. Det var lett yr, men grei temperatur, så totalt bra løpeforhold.

Første runde skulle være av den rolige sorten, men det var vel igrunnen bare førstesløyfa som gikk rolig. Etterhvert ble det temmelig bra tempo, og på slutten fant DE ut at det ville være lurt å trene på spurt.

For nevnte DE tok det sin tid å finne pusten igjen etter den spurten, så det var ikke ideelt å gå på en ny runde såpass kjapt. Trener Svein la seg umiddelbart i tet, og forsvant ut av syne. DE holdt lenge andreplassen, men stivna veldig på stien ved siden av Kråkeheia (var det ikke det den het?) Kristoffer og følget smatt forbi i lekende lett stil. Ved runding tilbake på langsletta løp de feil, og tapte noen sekunder på det, men de fullførte likevel meget bra. Dette lover bra for sisteetappen. For DE ble som sagt litt for tøft denne gangen, men det var likevel en veldig god gjennomkjøring.

Husker ikke helt tidene, men innsatsen var upåklagelig av alle sammen.
Spesielt spurten til DE på førsterunden lover godt før selve løpet neste lørdag.

Søndagstur og gjennomkjøring

Når Den omvendte båd er litt for ambisiøst så er Baneheia et godt alternativ. Vi starta fra Fant Olsen og gikk litt på stier før vi til slutt endte opp på Stampatoppen. Vet ikke hva som er det egentlige navnet på denne lille toppen, men det var grei utsikt der oppe iallefall.

Etter en fin tur endte vi igjen opp på Fant Olsen, og der hadde DE årets første gjennomkjøring i Oljeløypa. Valgte å droppe tidtaking i dag. Prøvde å holde et greit nok tempo, men har bittelitt mer på lager. Synes det gikk sånn tålig greit, og ble skikkelig sliten etter å ha spurta. Gleder meg virkelig til løpsdagen nå.

Turen endte på Tangen med inspeksjon av Aquarama og den ny parken ytterst. Fint sted.

Opp Otrosåsen

Kan ikke konkurrere med Vestbakke i fete bilder, men hadde iallefall en fin trekvarters tur opp til Otrosåsen her på Hovden, (lille klompen midt på bildet), med en liten utsiktspause på toppen, før jeg løp hjem til Hovdehytta igjen. En god søndagsmorratur. Traff på til sammen en mann, tre damer, 2 bikkjer og et ekorn, noen av dem i følge.