DE:
Hadde oppvarmning fra jobb, og la i vei etter en kort pause på Grønn slette. Det er tydelig at karusellfolkene har oppdaget litt nye stier det siste året, for åpningstraseen ser ut til å bli nokså fast nå. Jeg kom forsåvidt godt i gang, men bakkene opp til Holmenkollen var som vanlig alt for lange og umulig å løpe. Ble bare mere og mere foroverlent, men klarte likevel ikke å overgå ei dame som passerte meg i siste kneika som omtrent jogga med haka subbende i bakken.
For å lure meg til en liten pustepause ble det et tid til et bilde på toppen, men tapte nok ikke mere enn ett par sekunder på det. Løypa etter toppen er jo veldig fin og egentlig ikke så utfordrende. Men med kraftanstrengelsen fra tidligere i løpet var det umulig for meg å finne en god gammeldags humorbudhistisk flyt. Måtte over i gange i enkelte kneiker, så det var ikke dagen for det helt store tempoet. Løypa etter demningen begynner også å bli kjent nå, og den er jo adskillig hardere enn den vanlige traseen. Det er uansett bra at man finner nye løyper, men det er jo kanskje en fordel at ikke samtlige løp får tildelt den nye traseen.
Kan ellers nevne at avkommet hadde en særdeles fin dag i skogen rundt grønn slette i tillegg til at barneløpet ble gjennomført uten bærehjelp.
The Gubbe
La avgårde presisly kl 13. Løp i starten forbi ei som hadde jobba på løplabbet, og lurte på om ho jobba der enda. Nei, sa ho, jeg har slutta der. Hvis du skal ha bunad, så kan du komme til meg. Ja, men det er litt for varmt å løpe i svarte jeg, og løp videre i bar overkropp.
Løypa gikk utrolig mye på nyklipte stier, både hit og dit, og tenkte at det blir vel noen stykker som kommer til å snuble i steiner og stubber i dag, men fant ingen jeg måtte jumpe over. Sjefen sjøl sa det var fordi de ikke kunne løpe på den vanlige asfalttraseen på slutten pga forbud i forbindelse med utgraving av gamle skuddsalver og patroneller i jorda innover der.
La opp til å løpe milsluker, men etter å ha brukt en del krefter opp til holmenkollen, lurte jeg på om det kanskje ikke holdt med ei runde. Det lurte jeg på heilt til jeg kom mot mål, og da tenkte jeg at det gikk jo bra med to runder sist, og resultatmessig blir det bedre med runder, så da tok jeg ei runde til, og det gikk bedre enn den første. Senka tempoet et hakk på første delen, og så fikk jeg jammen meg en del overskudd sitte 2-3 kilometrene, og fikk også litt fylkesgrensa-tilrop fra fansen, og fikk litt ekstra piff av det, og kjente snev av gammel storform.
Kom i mål på time og ti, og der traff jeg sjefen sjøl, og vi småprata litt om løypa. Han har også booka meg inn til innslag til årsmøte som ikke blir på caledonien pga oppsatt leie. Da spurte han også hvor det var blitt av ålesunderen, og da svarte jeg som sant var at han hadde nok satsa litt hardt på maraton og fått beinproblemer. At de aldri lærer, sa han. Ja, nei sa, jeg, men han rakk jo en del maraton da, så nå sykler han rundt med gamle minner.
Så bar det bort til drikke og banan, og der sto det en eldre sprek herremann og skulle ta seg en banan. Da ropte sjefen. "Han kan ta to bananer i dag, for i dag fyller han 80 år!" Så karer, det er bare å regne seg fram til om vi fyller 80 på en torsdag, da kan det vanke en ekstra banan på oss. Så Øy, der har du en god grunn til å satse på comeback i karusellen.
