Bånetjønn rundt og rundt

I dag var det en ny øvelse for gubben og madammen. Starta likt ved Bånetjønn, og begynte å løpe rundt og rundt. Skulle se hvor mange runder madammen klarte før gubben tok henne igjen. Det var skikkelig moro å løpe etter madammen, og moro for madammen å prøve å holde gubben unna. Hadde god oversikt underveis hvordan det lå an. Tungt var det også. Holdt godt karuselltempo. Etter 3 runder hadde gubben nådd igjen madammen. Stillinga blei altså 3-4. Men hvordan blir det neste gang? Madammen har mye å gå på, og da kan det bli mange runder etterhvert. Knallgod og knallgøy økt. Anbefales.

Ellers løpes det titt og ofte og det svømmes fortsatt i sjøen. Sist svømte jeg så langt ut fra spissen av Odderøya, at jeg nesten kom i veien for båttrafikken.Ellers sykles det kortere og lengre turer i nærområdet. Har også padla noen kajakkturer, tilogmed i en dobbeltkajakk med Tuva den ene dagen og Sofie den andre. Madammen og ungene fikk også prøvd seg. Trivelig.

12. løp Terrengkarusellen - CB-løpet, Baneheia

Gubben og madammen:

Madammen og jeg tok oss en runde i 13/14-tida. Madammen klagde litt på pusten før løpet, men vi løp i vei og gikk og løp litt omhverandre i den fine løypa. Godt å være i gang igjen. Kom i mål med snittfart på 7,5 min/km. Det var jo bra. Fine forhold. God start på høsten. G sparte seg til søndagens tri, så det passa bra med en grei gåggetur. Madammen var kjempefornøyd med tid og resultat. Juppi, sa hun.

Øy!

De som startet tidligere var heldigere med været enn vi som valgte en senere start i "Milslukern".
Faktisk ikke så verst på første runden, men på andre bøttet det ned. Været gjorde sitt til at det var bedre plass på Fant Olsen en normalt på en løpsdag, men som Humborstad tørt kommenterte det etterpå: Vi trekker flere folk enn Sommerløpet, bare med en liten annonse i avisa....
For en gangs skyld fant jeg en perfekt rygg(er ) å ligge i helt fra begynnelsen. Egentlig gikk det litt fortere enn det jeg trodde jeg skulle klare å holde, men da jeg klarte å holde stand til runding, så var det bare å henge på videre. De to som jeg hadde følge med, Oddvar B. og Ole Johan B., har vært litt foran meg på resultatlista tidligere, men denne gangen måtte Oddvar sleppe litt et stykke ut på andre runde. Regnet med at også jeg måtte se ryggen til Ole Johan forsvinne langs Bånetjønn. Imidlertid klarte jeg å henge på, og når vi kommer ned på lysløypa igjen, øker jeg farten slik at jeg får noen meters forsprang. Nå er det han som blir liggende i ryggen min nedover bakken, og på flata ved toalettet smetter han forbi og da er jeg sjanseløs.
Bare rett og riktig at han som har gjort hele drajobben i 7.3 km også kommer først i mål, dog bare tre små sekund foran.
Morsomt og inspirerende å ha slikt følge og drahjelp underveis. Et poeng er det også at vi er i samme årsklasse.

Nå er jeg klar for Iveland Tri i morra.

Resultatene

Sommer og sykling

Gubben og madammen er i bevegelse. Sykla ca 25 km opp og ned langs Otra her om dagen, og i går sykla vi nesten 40 km rundt Ytre Randesund. Stopper opp underveis til småprat og synseing (sightseeing). Sykling i moderat tempo er en bra ting, og vi sykler både hit og dit ellers også. Sykla akkurat eldstedatra ut til Randesund. En fin tur det også. Så ikke noe til Vestbakken.

O såle mio

Har fått med noen spesialsåler, sånn at føttene skal trives bedre. Kjennes bra ut. Begynner å bli bedre i aust-agderbeinet.

Har tatt det litt med ro i det siste, men hatt en del lette økter, en lett duathlon her om dagen, noen gåggeturer med madammen, og i dag hadde jeg årets første padletur rundt Odderøya, var både brytende bølger og kraftig strøm der Otravannet treffer Odderøya, så det var nok for i dag. Tok en frisk dukkert på bystranda etterpå. Ser foten liten an, men det går framover, og forlenger utfluktene gradvis. Hadde to bra konferansestunt denne uka om folk og fysisk aktivitet. Det slo bra an, og dette stuntet blir videreutvikla. Håper å kunne få spilt det for Diggidangas, kanskje på terrengårsmøtet til høsten.

8. Karuselløp - Huntonitløpet - Fantomine er med!

Årets hardeste karuselløp er uten tvil Huntonitløpet. Diggidanga lot seg imidlertid ikke skremme og stilte med mange deltakere, dog enkelte i kort løype. Deilig fint løpevær med strålende sol, og heldigvis ikke like varmt som forrige torsdag.

Fantomine:
Det var superdeilig og endelig være i gang med karusellen igjen, selvom det var i et gåmodus. Det gikk veeeldig seint med meg. De fleste som kunne krype og gå gikk forbi meg, inkludert en oldings, som snudde seg og gliste. Han var nok fornøyd med å gå forbi en "ungfole" he he Uansett så skal man ikke undervurdere de gamle sølvrevene, de er bøyde og puster med fua, men ekstremt seige.. Så målet er: til høsten vil han kun se støvskya mi....in you'r face...:))) Jeg er stolt over å være i gang etter 5 ukers vakuum med mjølkespreng og stressless tilværelse. Gleder meg til fortsettelsen:)

DE:
Mens kona tok seg rundt i løypa trillet jeg på Marte rundt det som er av veier og stikkveier på Eg. Man blir godt kjent av sånt. Da Fantomine var i mål var det min tur til å ta fatt. Ettersom det tidligere har tatt ei uke før jeg kunne gå normalt igjen etter dette løpet valgte jeg den korte varianten. Tror det var et klokt valg. Litt rolig i begynnelsen men gav jernet når vi møtte den lange løypa igjen. Litt morsomt å ta igjen alle stakkarene som hadde tatt den lange løypa. Lå likt med mange på slettene, men i oppoverbakkene måtte de fleste gi tapt. Er klar over at det ikke er sammenlignbart, men en god opplevelse uansett. Et løp på det jevne for min del, men alltid gøy med karusellen.

Mannen og madammen
Lang løype i 15-tida, takket være streiken. Det ble litt gåing og litt løping, i denne skikkelig gode skogsbunnløypa. Pga fortsatt fotbehandling og diverse, holdt vi et labert tempo, men fin tur var det. Traff Fantomine ved mål, og hadde denne gang tid til å se på Vestbakka og prate om løst og fast, men hadde ikke så god tid til at vi kunne vente på pappa Vestbakken som nettopp hadde starta. Vi kommer i form i løpet av sommeren, og til høsten har vi et heilt annet tempo.

5. terrengløp Walters løype 3,8/7,6 km

Olav
Tja, det var dagen da ingenting var heilt optimalt. Plutselig dukka det opp en barnebursdag på Todda kl 17, 15 minutter før start på lang løype. På jobben fikk jeg ikke spist så mye i 13-14-tida som jeg pleier, sånn at jeg heiv innpå et par karbonader da jeg var hjemom. Da jeg hadde levert til barnebursdag, og var i full fart over skoleplassen og på vei opp til start i Baneheia, kom den eritreiske bursdagsbarnmora løpende og lurte på om jeg kunne hjelpe med å få varme på komfyren. Måtte tilbake og vise på den keramisktoppede komfyren. Så opp i Baneheia, hadde et par minutter på å legge fra meg noe tøy, si hei til madammen. Da dukka nybakt mor Hilde opp, og i forfjupselsen fikk jeg meg ikke tid til å si hverken gratulerer, eller til å se på nurket, bare å spørre om hun kunne passe tøyet mitt til jeg var ferdig med å løpe, men hun skulle ikke være så lenge dessverre.

Stormet inn med tøy, traff madammen i startområdet, hun lurte på hvordan hun skulle registrere seg før start, tida var knapp, så jeg fikk bare geleidet henne bort til Hilde, som har god erfaring med sånt, før jeg fortet meg til start. Fikk sagt litt hei til Svein, før starten gikk. Da gikk det ikke lenge før jeg kjente karbonadene presse seg opp i mellomgulvet. Samme gamle tabben. Spise for mye for tett opp til start. Hadde ingenting å gi, bare finne et passe greit tempo. Svein tøffet rundt der, prata litt med ham, men han kunne jo ikke ligge i krabonadetempo heller, sjøl om han skulle ta det med ro, og han seig avgårde. I bakkene ned mot målområdet, løp jeg forbi han. Begge skolissene hans hadde gått opp. Ja, ja, ikke heilt topp der i gården heller. Og da jeg løp forbi Vestbakken og madammen underveis, fikk ikke Vestbakken øye på meg sjøl om jeg formelig sambaløp rett i synet på ham. Ja, ja, Svein løp forbi meg igjen litt seinere, prøvde å henge på, men hver gang jeg prøvde å gi på litt, kom karbonadetrøkket. Og midt i alt dette løpe en gammel randesundsnabo fra meg, et postbud og juletreselger, som sa han ikke fikk trent så mye. En liten psykisk knekk der også gitt.

Kom i mål på 41 eller noe tror jeg. Ikke så verst til å være et løp hvor jeg ikke hadde så mye å gi, men kjedelig siden jeg er i bra form. Men jeg takler hverken tidspress før start, eller karbonader i mellomgulvet, og egentlig det verste av alt, jeg glømte helt å si hei til lille Marte.

Da løpet var ferdig måtte Mirsada haste for å kjøre guttungen til karate. Hun hadde løpt bra, men tatt feil av løypa et sted Ja, ja, og da fikk jeg heller ikke prata så mye med Svein og sønn.

Men i kaoset før start hadde fru Vestbakken overlevert på vegne av gubben en liten glassvase og plaster for såre brystvorter, som jeg fikk pakket opp da jeg kom hjem. En fin trøst på en slitsom løpsdag, som en bare må se på med et slags skeivt smil. Kanskje de plasterne hadde hjulpet litt.

Skal si hei neste gang, Marte.


DE
Hadde med kone og barn som supportere når jeg skulle løpe karusellen for første gang siden fødtselen. Planen var å løpe i god tid før resten av Diggidanga slik at jeg kunne se folket avgårde. Men den gang ei. Burde kanskje sett det komme, men når man har med nyfødt unge så ønsker kjente og mindre kjente å slå av en prat, så det varte og det rakk før jeg kom avgårde. Men veldig hyggelig er det å få gratulasjoner, og en stolt far viser gjerne frem avkommet.

Er ikke helt i vater søvnmessig, så skulle ikke annet enn å gjennomføre i dag. Klarte likevel å holde et greit tempo, men presset ikke helt maks. Dermed fikk oppoverbakkene en helt ny dimensjon. For første gang klarte jeg å løpe dem minst like raskt som jeg gjorde i resten av løypa. Det føltes utrolig godt. Toppet det hele med å ta to og to trinn opp trappene ved Bånetjønn. Ellers var det fint å løpe rundt nevnte tjønn igjen. De har gjort en meget god jobb med stien. I det hele tatt liker jeg denne løypa veldig godt, så glad jeg fikk deltatt. Noen ganger er det greit med kjente og kjære stier. Tok ikke tida, men tror faktisk ikke det ble så galt.

Fikk dessverre ikke snakket med Olav og Svein før start, men kona sørget for å overlevere gaven. Som bildet på toppen viser inneholdt den premien fra vinterkarusellen, samt spesialbestilte nip guards som gave for superinnsats i Ålborg. Tenkte dere langløpere må beskytte sarte kroppsdeler...

På vei tilbake til bilen kom herrene løpende. Uten briller ser jeg nesten ikke ansikter, men burde vel skjønt litt raskere at sprellemannen var Olav. Svein tok seg tid til et håndtrykk, så tenkte at han hadde en rolig dag i løypa.

Når det gjelder Marte så sov ho seg igjennom hele seansen, men er iallefall avbildet med en karusellbanan. Kona melder seg klar til dyst så snart kroppen tillater.

Øy!
Som Olav nevner lenger oppe her så var planen å ta det rolig, og for en gangs skyld klarte jeg det i stor grad. Fikk samme følelsen som DE i bakkene, bare å sige jevnt og fint oppover når man ikke presser maks.
Etter den doble skolisseepisoden i bakken ned mot Fant Olsen, speidet jeg etter Olav for å prøve å ta ham igjen, men kunne ikke se den blå trøya noen steder. Luringen hadde foretatt en avkledningsmanøver og løp toppløs. Ved 2.stampe fikk jeg kontakt igjen. Olav jobbet fælt med karbonadene og dermed seig jeg fra litt på slutten.
På toppen av trappene ved Båne, passerte jeg en mann som pustet og stønnet som om en fødsel skulle være godt i gang. Etter størrelse på magen å dømme måtte det minst være tvillinger på gang.

Må ellers igjen få gratulere de nybakte foreldre, skulle stoppet litt mer for å hilse på faderen også.
Fikk sett på Marte, der ho sov så søtt. Ei riktig fin jente dere har laget.

Takker også for henting/oppbevaring av glasset fra vinterkarusellen, og hjertelig takk for Nipguard-en.
De skal prøves på søndagens langtur fra Stemmen.

Kristoffer løp en runde idag. Rapport kommer etterhvert.

Tusentrappeløpet - to sølv og en bronse

Gjett hvilken humorbuddhistisk multisportsklubb denne dama er med i?

Olav
En strålende dag for Diggidanga, tross at store deler av stallen var ute i foreldrepermisjon. Først ut var Mirsada fem minutter før kl 18. Hun ville ha forsprang på oss andre, og dette var hennes første løp aleine i ei terrengløype, uten kjentmann. Fint driv oppover. Så jeg 18.07.20. Så Svein 18.09.20.

Da jeg kom i mål satt Mirsada og slappet av i en stol. Hun hadde gjennomført et kanonløp, på 22.44, uoffisielt. På resultatlista slår hun mange damer, og blir nr. 2 (av 3) i sin klasse. Hvor skal dette ende for Balkanekspressen? Tror dama har talent for dette.

Strålende fornøyd med mitt eget løp, sliten undeveis, men tok meg raskt inn igjen, og klarte å lange godt ut i bakkene nedover mot mål. Gågging i heia er god trening for denne type løp. Resultatlista kom akkurat på nett, og jeg fikk kanontida 16.28. Satt og venta på Øy etter målpassering, og trodde det gikk et minutt eller litt mer, men det gikk litt mer, og tida mi er bare 18 sekunder bak storløperen Øy... jøss... dette lukter toppform lang vei, akkurat som følelse jeg hadde rett etter løpet. Øy ble nr. 2 og jeg nr. 3 i vår klasse, av de få som løper på tid, men gøy likevel. Takk til Øy for at han trener godt, løper foran og viser vei.

Resultater Tusentrappeløpet

Høyt og lavt

Lørdag sikra jeg guttungen til madammen i klatreveggen på Samsen en times tid, og han har ganske bra tak på det, og i dag gågga jeg og madammen og datra en nesten totimerstur rundt Bervann, med litt pauser i det fine været, og det blei vel ca ei mil til sammen etter litt oppmåling på nett i etterkant. Vi er altså ganske aktive, nå som teatersesongen endelig er over. Madammen er ganske ambisiøs i løpinga, og vil helst løpe hver dag, så vi må nok ut i trappene i morra.

Gågging

Etter ei ukes treningspause pga gjenglemt tøy, kom meg og madammen oss ut i dag. Opp i Baneheia, via tusentrappene til stien bak sykehuset, opp i heia derfra og etterhvert ned til Otra. Fin tur, nesten halvannen time, men gjørmete og vått noen plasser, og da må man balansere på stokk bl.a.. Vi tok det med ro, gågga i vei, og det er trivelig.

2. Karuselløp - Odderøya 3,4 km

Det føles ikke godt å dytte nedover et av de beste innleggene på bloggen noen sinne, men karusellen ruller videre. Denne gangen var det klart for Odderøya. Ikke akkurat marathon i Ålborg, men likevel tungt på sitt vis med svært så kupert terreng.

Som sist hadde jeg ikke planer om å ta meg helt ut (hvorfor jeg alltid er så defensiv aner jeg ikke, må få en slutt på det), men også som sist så møtte jeg en kollega på startstreken. Først litt samløp, og så plutselig ei lita luke. Og når først luka er der så skal den ihvertfall ikke lukkes. Dermed er det bare å glemme alle tanker om å ta det med ro. Her skal det løpes!

Det gikk stort sett veldig greit. Litt trafikkork ble det da en noe yngre kar syntes det var et passende sted å knytte skoene i bunnen av en bakke, rett før en bekk, der stien var på sitt smaleste.

På kryss og tvers i Viljebakken stod det ikke på viljen akkurat, men måtte ned i gange på de verste partiene. Mot slutten prøvde jeg å psyke meg opp til trappene, men heldigvis hadde de lagt løypa utenom dette partiet i år, så da ble det krefter til en liten spurt i stedet.

Kollegaen kom 2,30 bak, og ifølge klokka skulle det gi meg ca tid på 22,50. Rett i underkant av 7 min. pr km er ikke kjapt, men sier meg fornøyd med det i ei krevende løype.

Svein: Brutalen var spesiell, med sine runder og harde bakker, men det er moro på karuselløp også. Og mer enn tøft nok i bakkene opp mot toppen. Noe av det beste er jo det sosiale og erfaringsutvekslingen etterpå.
Dette var min første løpetur etter maraton, så jeg valgte å gå rolig ut sammen med Kristoffer.
Var ikke stiv eller noe slikt, bare en følelse av å ikke ha kontakt med beina, som om jeg løp med noen andre sine.
Som sist falt valget på den (nesten) doble distansen, og junior var så grei å ta følge med sin  far.
Det var stort sett yngstemann som bestemte farten, og jeg hadde nok med å holde følge.
Etterhvert som jeg ble varm løsnet det litt, og vi kom inn i grei rytme.
På andrerunden måtte vi gå litt på det verste partiet, ellers så holdt vi en god steam. Inn mot mål hadde vi hyggelig følge med mr. Borgemyr, som sikkert Olav husker fra løkka.

Olav og madammen
Borgemyr?? Ikke sikker. Vel, nå har jeg begynt å jobbe fullt på torsdager, og med teater kl 18 blir det knapt med tid. Kabalen gikk ikke opp denne gangen, og heldigvis er det bare en torsdag til med kræsj, men vi klarte det kunststykket og løpe i min matpause. Jeg fikk sjefen med meg på at vi skulle ta turen til Bendiks den dagen, hvor vi først på mitt initiativ arrangerte vårt eget løp med startnummer og saft og bananer. Det ble veldig bra.

Så kom madammen kl 13, og vi løp avgårde. Dessverre var det litt rått og kaldt i lufta, og bakkene kom litt brått, så det gikk ikke så fort som vi hadde tenkt. Kom i mål på 26.41, madammen var overhode ikke fornøyd med det, så her blir det mer trening. Vi har bra frekvens på den for tida, og jeg har hatt faktisk 3 runder i byskauen siden Aalborg med gågging, så det blir nok bedre resultater framover.

Og så fikk jeg ikke skrevet meg inn, siden jeg trodde at jeg skulle rukket et løp på ettermiddagen, så jeg må prøve å etterregistrere meg til godkejnt løp.

1. karuselløp Spicheren-løpet, 4,1 km

Gubben og madammen

Da var det igjen klart for gubben og madammen i samløp. Tenkte det ble noe sånn som på slutten i fjor, da vi lå på 9 min. på km i siste løp gjennom Byskauen, siden madammen ikke har fått løpt noe i år, men hun har andre planer. Hun dro til fra start, og jeg måtte henge på. Jeg er jo godt trent, så det går bra. Vi kom i mål på 29 minutter sånn ca, etter å ha brukt mobiltelefon uten sekundtelling, og trukket fra noe for at vi løp feil ved Spicheren rett før mål. Vi løp rett fram.. Min feil. Altså ca 7 min på km!! :) Veldig bra når en også tenker at vi løp og gikk litt om hverandre. Nå tror jeg nok at Vestbakken snart skal kjenne pusten i nakken fra noen her. :)

Etterpå løp jeg milslukerdistansen, altså to runder, 8,2 km. og kom inn på 42,38 sånn ca beregna ut fra min mobil. Skulle gjerne kommet under 5 min. på km., men godt fornøyd likevel, siden jeg også tok feil i samme Spicherenkrysset (!!), mista litt på det, og måtte slå lens inne på heia. Ikke så fornøyd med at jeg kjente noe i leggen en km før mål, men håper og tror det var bare en liten reaksjon på noe. Løp i 13-14-tida, og det var ikke plunder med folk i løypa.




DE: Samløp med kona er av naturlige saker ikke aktuelt akkurat nå, så da blir det solo. Skjønt helt på egenhånd var jeg ikke. På startstreken møtte jeg nemlig på en kolleaga, så uten oppvarming slang jeg meg på et samløp. Før i tida pleide han alltid å slå meg grundig, men nå har han hatt karusellpause i tre år. De første 500 meter eller noe hang han på, men så begynte han langsomt å falle fra. Oppildnet av suksessen tråkket jeg på, og løp det jeg var god for. Stien etter demningen visste jeg ville bli en utfordring. Klarte med nød å neppe å komme meg løpende opp bakkene. Full av melkesyre gjorde det godt å passere toppen.

Måtte kikke en del bakover for å være sikker på ledelsen, men det holdt inn med god margin. Var godt over 3 minutter foran i mål. Tida har jeg rekonstruert til å bli litt over 24 minutter. Sier meg fornøyd med det.

Svein: Er jo typen som liker å prøve noe nytt, var derfor ikke i tvil om at Milslukeren måtte prøves ved første anledning. Var kanskje litt mer spent enn vanlig før start klokka 17.15, da var det greit at Spicheren har glimrende sanitærforhold. Sender noen medfølende tanker til renholdspersonalet, beklager så mye...

Rakk starten med et par minutters margin, og til min overraskelse stod også sluggeren Frode fra Søgne på startstreken.Et kjapt "lykke til" var alt jeg fikk sagt før starten gikk, neste gang jeg så fronten på typen var i mål. At mannen har trent og er i knallform er helt tydelig, respekt!
På en uke har jeg nå blitt slått i samløp 2 ganger av 2 forskjellige ex-Neshornspillere, slett ikke bra for selvfølelsen! Det er visst ikke alltid at de gamle er eldst. Men på den positive siden, blir jeg bare inspirert til å trene bedre.
Selve løpet startet som et vanlig løp, bruker litt tid på å justere tempo og finne posisjon i feltet. Prøvde å være litt konservativ og holde igjen på første runden. Hadde øyekontakt med gammel kjenning fra mange løp, og som alltid er minst 1 minutt bedre enn meg på 3-4 km. Så at jeg holdt omtrent samme avstand hele første runden, så tenkte at det kunne ikke være så galt. Bak meg hadde jeg Kristoffers kvinnelige klasseforstander, ikke helt tett på, men slik at jeg kunne se ho i svingene. Frykten var jo at ho skulle komme sigende etterhvert, da måtte jo Kristoffer ha byttet skole sannsynligvis. Heldigvis slapp vi begge med skrekken, selv om læreren var beste dame på 2-rundern.
Passerte start/mål 20 sekund før starten fem over halv, og fikk dermed den tvilsomme æren å bli forbiløpt av en tredjedel av det feltet, snakk om å bli psyket ut. Det ble virkelig folksomt etterhvert, og i skaubakken ble det nesten kork når baktroppen i første pulje og midten av andre smeltet sammen i en herlig smørje av svette,spytt og tørr skogbunn.
Etter en liten intern fight med en dame fra andre pulje som jeg brukte som opptrekker på siste sletta langs
Spicheren, tumlet jeg i mål på 38.54. Det var det jeg var god for denne gangen.
Det blir nok 2 runder neste gang også, for e syns det va fole kaule.

Kris: Begynte i puljen 16:35 og veldig tent på å gå langt ned i kjelleren. Begynte helt foran i pulja, noe som viste seg å ikke være så lurt ettersom at jeg ble tatt igjen av halve feltet. Prøvde å henge meg etter en 13-14 åring i en eller annen klubb fra Risør, men til slutt måtte jeg gi opp med det. Greit med krefter igjen til terrenget etter stien over vannet, men da jeg begynte i den bratteste bakken kjente jeg at det var lurest å heller gå raskt en å jogge. Men melkesyra kom fort og på toppen var jeg temmelig sliten. Men de nedover bakkene som  kom, det var akkurat det jeg trengte. På mirakuløst vis var all melkesyra borte på null komma niks, og jeg satte opp et voldsomt tempo. Plutselig hadde jeg like mye krefter igjen som jeg hadde når jeg begynte. Stormer nedover og forbi gården, og da kjente jeg at jeg fikk sting... Ikke akkurat det jeg trengte, akkurat når jeg var i siget. Men jeg ga det jeg hadde på slutten, sliten, selvfølgelig, men ikke helt i kjelleren som jeg hadde tenkt. Kom inn på tida 20:44 og fornøyd med det. Beina føltes greie etterpå, så dette løpet var en suksess! :]

Det løpes

Ja, nå har jeg kommet opp i Øy-klassen i blogging, dvs at jeg ikke rapporterer hverdagsløpene, men min ukerytme er for tida sånn: Løping en times tid på tirsdag, mens Tuva trener fotball på Lund. En gåggetur i skogen på torsdager med madammen, så et lengre løp i helga. En grei rytme. Byggverket på bildet er noe Sofie lagde på kulturskolen, og som jeg ønska meg til jul, og som jeg fikk. Et utrolig bra resultat av hosses tid på kutlurskolen, og et konkret bevis på at en får mye bra resultater av innsats på fritida.

19. Terrengkaruselløp - Dyreparken ca. 4 km

Sesongavslutningen i Dyreparken er alltid et lite høydepunkt. Var litt surt og kaldt denne dagen, men fint å løpe.

Fantomine og DE
Ettersom vi likevel tar det med ro så var det en veldig fin anledning til å kikke litt på dyrene også underveis. Vi hadde noen korte stopp og kikka bla. på 3 elg, en tigerunge og en panda. I tillegg til masse annet rart selvsagt. Det ble en veldig fin tur, og ikke minst god trim i alle bakkene.

Da var karusellen over for i år. Vi har faktisk begge to vært med på alle de ordinære løpene. Må få skryte litt av min kjære kone. Til tross for graviditet med de fysiske plager det medfører og en krevende pust, så har hun vist utrolig sterkt viljestyrke og fullført hver eneste gang. De aller fleste ville kasta inn hånkle for lengst, men Fantomine har holdt ut hele veien. Gratulerer så mye!

Amalie fullførte barneløpet med stil, og har vel aldri vært så langt framme i feltet før. Da var tre barneløp i boks (i tillegg til alle voksenløpene hun har gjort), så da er det bare å innkassere årspremien.

Madammen og Olav
Kom ut i 13.30-tida, og da fant madammen ut at sønnen skulle vært hente på skolen kl13.30 og ikke kl 15.00. Sønnen hadde ikke med seg mobiltelefon...Dermed blei det en turbulent start med ringing hit og dit for at sønnen skulle få henta seg nøkkel osv osv. Ellers litt forkjøla madam, men det blei en fin tur gjennom. En del løping og litt gåring, traff på litt kjente, bl.a. Amalie Asparges, med mormor og gubben. Mye nytt i dyreparken, har ikke gått rundt på et par år.

Vi kom i mål på 36 minutter, 9 min. pr. km., det er vel det det ligger på for tida. Får avansere til våren etter vintertreninga. Hadde lyst på en ekstra runde, men hadde ikke tida. Takk for i år. Madammen fikk gratis de 3 siste løpa. Jeg har vel løpt 10 løp kanskje, er ikke sikker. Takk terrengkarusellen for gode turer. Sees til neste år.

18. karuselløp Arilds løype 4 km.

Olav og madammen
Nydelig løpevær. Madammen var klar i løpetøy(!) :). Ei ganske kupert løype, og nå er madammen bitt av basillen. Ganske tidlig kom vi i duell med en smålubben eldre type med rosa pannebånd. Dermed ble det løping 3/4 av løypa! Først han forbi oss. Så vi forbi han. Det var vi lenge. Men så kom han tilbake og forserte forbi, madammen var sliten. Men så holdt vi tempoet. Ved Bånetjønn løp vi forbi, og da tok vi ham på senga. Han prøve å komme tilbake, men da var madammen nådeløs. Han skulle aldri ta oss igjen. Vi løp i et voldsomt tempo mot mål. Jippi!!!!!!!!!!!!!! Vi vant. :)

Kom i mål på 36 minutter. 9 minuttter på km. 1 minutt raskere pr. km. enn i den flate Sukkevannløypa! Her er vi midt inne i en kometkarriere. Gøy dag i løypa. Olav hadde tenkt å løpe en runde til, men litt knapt med tid, og litt rusk i bryst/hals gjorde at det var best å spare seg til lørdagens stafett.


Hilde, DE og Bambino
Mens Hilde var hjemme og henta joggeskoene benyttet DE muligheten til å kjøre igjennom Oljeløypa. Først oppvarming i ca en halv runde, så full fart. Klarte å holde et visst tempo, men det er vanskelig når man løper på egenhånd. Formen har heldigvis kommet seg en del de siste ukene, men er ikke helt oppe på fjorårets nivå.

I selve karusellen tok vi det som vanlig med ro. Hilde har en liten diggidiggis på gang i magen, som for øvrig heter Bambino, så da passer det best å gå. Arilds løype er langt fra noen favoritt for vår del, til det er det alt for hard start. Men det er fint å gå på skogsstier, så vi hadde en riktig bra tur alle tre :)

Tre spreke herremenn og en madam i olabukse

Grendstad og madammen
I dag skulle Diggigdanga løpe i Baneheia, traseen til oljestafetten. Øy, Vestbakke og Grendstad stilte opp i løpetøy, mens madammen til Grendstad kom i olabukse. Det var ikke lovende, men hun satte ny rekord i å løpe langt uten stopp. Deretter ble det sprekk i feltet, Øy og Vestbakken forserte, mens Grendstad og madammen havnet i bakleksa. Plutselig var det ikke øyekontakt, og siden Grendstad ikke er flink til å huske løyper, forsvant de fra hverandre. Deretter rota Grendstad og madammen seg tilbake til Fant Olsen. Her gikk madammen hjem, mens Grendstad tok en løpetur på kryss og tvers. Ikke heilt som planlagt, men det ble en godkjent økt. Grendstad har i etterkant holdt foredrag for madammen om løping og olabukser, og madammen mente at løping i olabukser burde få et eget ord i Diggidangavokabularet..

Svein og DE
Veldig hyggelig å hilse på Mirsada før start, og gøy at hun vil være med å løpe. Som sagt mista vi turtelduene mot slutten av første runde. Vi regnet med det var en pustepause på gang, og at de ville komme etter. Men etter å ha venta lenge på Fant Olsen, og leita litt, så måtte vi fortsette økta på egenhånd.
På andre runden fungerte Øy som tidtaker, hare, trener og motivator. Det funket utrolig bra for DE som hadde et bra løp. Forbedret tiden fra mandag med ett helt minutt. 11,55 er fremdeles et stykke bak fjoråret, men det kommer seg.
Tredjerunden måtte Øy ta alene, og det gjorde han kjapt. Var det 9,45? Uansett like bak tida fra i fjor, og det på trening! Ingen tvil om at Svein er i form til tross for skade.

Beklagelig at vi mista Olav og madammen. Men vi får satse på at det blir nok av muligheter senere. Takk til Øy for uvurderlig hjelp! Det er jammen gøy å løpe nå :)

En heietur

Jeg og madammen kom oss rundt på en to timers heietur fra Fant Olsen via Hellerstønuten og Ravneheia og hjem over Ravnedalen. Mest gåing i godt tempo, med litt løping på slutten. God tur. Bildet fra utkikkspunkt over cafeen mot Grim. Neste økt er oljetrening til torsdag.

17. karuselløp Einars Løype 3,4 km

Olav og madammen
I dag fikk jeg endelig med meg madammen på tur. Jeg har slitt litt med hals og bryst noen dager, det har hun også, og måtte likevel ta det med ro. Tenkte vi skulle labbe gjennom, kanskje løpe noen meter for gøy, men madammen var ikke fornøyd med å bare labbe, hun kommanderte meg til å løpe både titt og ofte. Det var ganske gøy. Veldig trivelig med selskap. Vi bruke ca 35 minutter, 10 minutter pr. km., og det er jo greit nok. Nå vil hun at vi skal løpe 2-3 ganger hver uke.... :). Jeg måtte ta henne i hånda på det. Dette blir jo lovende.. :)

Etterpå løp jeg ei gang til for full maskin og kom i mål på 16.50, rett under 5 min. pr. km. Ikke heilt toppfornøyd med tida, men som vanlig godt å ta seg ut. En veldig trivelig dag i karusellen i barndommens rike.

Hilde og typen
I likhet med Olav og madammen tok vi det som en fin tur. DE fikk en telefon i begynnelsen, men ettersom det grenser til useriøst å snakke i telefonen mens man deltar i ett løp ble han sterkt anmodet om å legge på etter hvert.

På ett av de smaleste partiene møtte vi en fyr, i motsatt retning, som på noe gebrokkent uttalte at han aldri hadde sett så mange folk i løypene på Sukkevann. Han hadde et svarig strev med å holde styr på hunden, som tok stor interesse i samtlige forbipasserende.

I siste del kom tåka sigende og det ble en nesten trolsk stemning i løypa. Alt i alt en fin runde. Gøy å ha ett løp her ute, og helt riktig å legge til senhøst ettersom det gjør parkeringen lettere.

Øy!
Både fordi parkeringen har vært vanskelig på Sukkevann, og for å få en lenger treningsøkt, valgte jeg å sykle til torsdagens karusell.
Da skulle det bli ca 26 kilometer sykling i tillegg til en rolig runde i karuselløypa.
Startet ca 17.15, akkurat i tide til å unngå hordene fra Kjevik. De lagde tidenes kø når de skulle registrere seg før start, alle med håndskrevne engangsnummer. Stakkars damene i startteltet hadde litt av en jobb.
I motsetning til en del andre, løp jeg alene gjennom løypa. Eneste tildragelsen var når jeg passerte to damer på et smalt parti, og måtte be pent om å få litt plass. Det fikk jeg etterhvert, men i det jeg var forbi, ropte den ene: "æ ska pinadø henge mæ på han...". Det ble visst bare med tanken, for i neste bakke var ho vekk.
Som sagt ble det en rolig runde, selv om jeg skuffet på litt i de siste motbakkene.