Friidrettskarusellen 3. gang

Med Fantomine på vei til kurs i Oslo var det opp til Svein og DE å forsvare Diggidangas farger i denne utgaven av banekarusellen. Svein hadde forstålig nok temmelig slitne bein etter gårsdagens langtrening, men han gjorde likevel solid figur. Bildet under skulle illustrere dette.

DE var som vanlig tidlig ute, såpass tidlig at han ble snakket inn i idrettsmerkeprøvinger. Noe overraskende klarte han ikke kravet i stille lengde, men kompenserte med å klare det noe enklere kaninhoppet med god margin. 60 meter satt som ett skudd på 8,3 selv uten alt for store anstrengelser.

Men nok om idrettsmerke, vi var jo her for å gjøre ting vi ikke kan. Vi fulgte opp fjorårets harde duell i kule. Begge forbedret seg med noen cm, og DE tok en knepen seier. I diskos er teknikk helt fraværende. Svein forbedra seg kraftig, mens DE slo av flere meter fra fjoråret, men det rakk likevel til seier.

I løpsøvelsene tok Svein det med ro. DE valgte seg ut 800m til satsningsområde, men forbedra seg bare med ett sekund fra i fjor. På 1500m kom DE sist i herreklassen, mens Svein hvilte seg til en enkel seier.

Det var en fin dag på stadion med uvante, men artige øvelser. Vi har alle klart kravet til årspremiering. Neste tirsdag er det bla 10.000m og 100m så da blir det virkelig liv i Diggidangaleiren.

New kids on the block

Planen for mandag var egentlig å klatre på Samsen. Men nå viste det seg at muskler og armer var temmelig utslitte etter strabasene på Kilefjorden. Det ble derfor bare en kort tur innom for å treffe Evelyn. Det var sinnsykt mye folk der nede og eneste kjente ansikt var Bård. Så må bare konstatere at det nå er andre folk som regjerer samsen på mandager...

Turen gikk i stedet til bassenget på Spicheren. Der var det også mye folk. Men vi fikk både svømt og bobla to ganger. Godt for kroppen å være i vann dagen derpå. Så vi var godt fornøyd med økta.

Nedblogging

I mai 2005 møtte skuespilleren Olav Grendstad veggen. Da begynte han å trimme. Siden har han ikke fått til noe særlig på scenen. I dag kom erkjennelsen at det vel kan være en sammenheng mellom mye trimming, og lite overskudd scenisk. Derfor tenker jeg nå at jeg skal gå tilbake til trimmingsnivået fra før mai 2005, sporadisk trimming etter innfall og lyst, gågging, litt kajakk, og det som måtte falle seg inn. Skulle kanskje løpt en marathon før jeg ga meg i denne omgang, men får ha det til gode. Tror nok jeg fortsatt vil være i god form sånn generelt sett. Det er jo en bra ting.

Tålmodighetsprøve

Dagens langøkt er den lengste i oppkjøringen mot Oslo Maraton. Den er like lang som forventet sluttid i løpet, men går i mye roligere tempo. Men jaggu hardt nok, spesielt siste timen.
Drøye 2 timer i skogen, før jeg benyttet meg av Vågsbygds beste og eneste friidrettsbane, i rundt en time, før turen gikk hjem via Kjosdalen og Grimsvann.
Total tid i bevegelse; 3t.30m.

13.karuselløp, Jegersberg

Så ikke snurten av andre Diggidangas i Jegersberg i dag, men regner med at de har vært i området på et eller annet tidspunkt.
I dag hadde jeg hyggelig selskap av Kristoffer, som nå har fått sitt eget "voksne" startnummer, og dermed hadde sin offisielle debut i dag.
Vi la avgårde rett etter barneløpet som fikk være i fred i dag. Kristoffer fikk bestemme tempoet, men jeg syntes det gikk fort unna allikevel. Måtte nesten beordre rask gange i den knallharde kneika opp til Holmenkollen.

En litt morsom episode underveis var når vi faktisk passerte samme mann 3 ganger! Makan til dårlig disponering skal man lete lenge etter! Snakka med gubben etterpå, og det visste seg, ikke overraskende, at det var hans første terrengløp.

Syns vi klarte å disponere kreftene langt bedre, og siste kilometer hadde vi en god fartsøkning, og suste inn på 35.50

F+F :

Vi så snurten av dere, men dere så ikke oss. Vi hadde barnefri så vi løp avgårde relativt seint.. rundt 16 tida.. (seint til å være oss det..).. F hadde en dopause og F hadde en overtråkk (som var super vond i begynnelsen..men klarte å gå det av seg...).. så vi kom litt ut av tida.. men hadde en fin runde. Det er en gøy trasè minus Holmenkollen da.. men den er det jo bare å gå.. F synes jeg var litt træg i beina på slutten, og følte seg snytt for en spurt.. men jeg var egentlig ganske fin.. men glemte litt å fokusere på slutten..

Vi møtte ingen raringer.. bare sånne kjerringer som stod i bunnen av kort/lang løype skille og diskuterte.."skal vi ta den lange..." "øy du..." (til DE)..hvor lang er den lange!."... christ i himmelen tenkte jeg bare... De endte med den lange.. Så et par som diskuterte at dattera skulle ha briller.. og at trygda dekket det.. Ufattelig lytt i skogen..hører jo enhver fis... ja ja..
Merker vi løper i den værste tida.. så tidligere er nok litt bedre...


Nå pakkes det for harde livet, så det er jo bare å glede seg...

Klatreturoppdatering

Nu er det dags för klatretur! Deltakere er Svein, Jarl, Sif, Hilde og DE. I tillegg kommer Olav på fredagen og Evelyn på søndagen.

Transport:
- Hilde kjører kl 15.30 fra byen til Vågsbygd, i sin sjarmerende Skoda. Der er den minst like sjarmerende Svein forhåpentligvis klar.
- DE kjører også fra byen ca kl 15.30. Plukker opp den bortkommne diggidangadatter Sif i Randesund og deretter buldresluggeren Jarl på Sør Arena.
- Olavur Tuvafattir kan også plukkes opp dersom han ikke kjører egen bil. Gi gjerne beskjed.

Vi møtes på Meny Grim. Gjør nødvendige innkjøp og drar deretter sporenstreks til Kilefjorden.

Ellers finner jeg ikke min sørlandsførerguide. Fint om Jarl kan ta med sin, ettersom graderingen av løypene står i denne boka. For øvrig tar Sif med sin gamle klatreguide. Står visst noe her også.

Til sist været. Disse evinnelige værmeldingene kan jo ta knekken på noen og enhver. Skifter jo hver dag. Håper vi skal få noe sol og opphold iallefall. Uansett drar vi på tur.

I Sveins rike

Når ungen skal i bursdag på Metro Lekeland åpner det seg nye muligheter for F+F. Med mor og far som veivisere kunne vi derfor endelig få gjort Åges løype.

Startet fra barnehagen og fulgte løypa i riktig retning antar vi, ettersom vi fulgte pilene. Det er jo en krevende løype, og man må jo bare la seg imponere av hvordan den godeste herr Åge har opparbeida denne løypa oppigjenom. Etter hva vi forstår har han blitt for skral til å kunne vedlikeholde løypa lengre, så litt trist er det å se at et slik livsverk forfaller. Men løypa duger i aller høyeste grad. Temmelig kuppert og hardt til tider, så vi måtte flere ganger diskutere hvordan Øy! virkelig klarer å løpe her. Ingen tvil om at Diggidangas maratonkonge er i kanonform.
Vi så ikke noe til Øy! i dag, men jammen var ikke madammen der helt plutselig. Hadde virkelig fin flyt innover, så ingen tvil om at den dama også er i god form.

Tidsvinduet på bursdagen ble noe i knappeste laget så vi måtte ta en liten snarvei for å rekke tidsfristen på lekelandet. Så turen ble vel omtrent 7 km, men det holdt i lange baner. Nå vet vi iallefall hvordan det ser ut i Øy!s lekegrind.

Flygelet - Fast stoppested i barndommen

2.45 nok en gang

Denne søndagen som den forrige, brukte jeg morgenen på en lang rolig tur.
Start hjemme, via Åges til Mjåvann, videre Svingerlivann og nordenden av Rossevann.
En sveip innom Busteinen før kursen gikk via grusveien fra renseanlegget til Langenesveien v/Holskogen. Derfra fulgte jeg veien hjem.
Siden jeg har fått erstattet min ødelagte pulsklokke, kunne jeg idag se at jeg forflyttet meg ca 19 km på 2.45.
Neste langtur varer like lenge som mitt mål for Oslo Maraton. Venter med å publisere det til senere.

40 minutt

rolig er også trening som skal føre frem mot Oslo M.
Denn økta foregikk i Åges og rundtforbi på lørdags ettermiddag.
Intensitet 1.

På beina 2 til Stemmane 2

Skulle hente en bil for min bror på Smiths auto, og benytta anledninga til å løpe og hente den i Sørlandsparken. Blei veldig inspirert av Hr. Nossum (Nordkapp-Lindesnes) som løp 5-6-7 mil hver dag, tja ikke som ingenting, men virka nesten litt sånn. Tenkte jeg skulle løpt en maraton i år, og det er vel enda ikke for seint, men da må jeg få løpt litt flere sånne som dette først.

Ca 12 kilometer, og brukte 1t 15min, inkludert et par pratestopp med noen jeg traff på veien. Beina holdt bra, også skoa, som både er terrengsko, fylkesgrensesko og asfaltløpesko. Til de to siste aktivitetene bør jeg vel kjøpe noen nye etterhvert.

Årets store klatretur for Diggidanga!

Først må det sies at dette er bloggens innlegg nr 1000!! Smått utrolig egentlig, men dette innlegget skal først og fremst handle om årets store klatretur for Diggidanga.

Turen starter fredag 27. august etter jobb, dvs en gang etter kl. 16.00. Både Kilefjordveggen og hytta ligger like før fylkesgrensa ved RV 9. Se kartet på linken under: http://kart.gulesider.no/m/IJMfv

Klatreveggen byr på enormt mange muligheter. Imidlertid er det begrenset med bolter slik at vi må satse på å sette topptau flere steder. En slags klatreguide finnes her: http://www.sorlandsforer.com/English/Kilefjorden%20topos.pdf

Hytta som altså blir vår basecamp for helga er av den enkle sorten, men området er fantastisk flott. Fordelt på to soverom samt anneks er det til sammen 8 sengeplasser. Tror ikke vi blir flere enn dette, men skulle det likevel skje får vi finne kreative løsninger. Det finnes ikke strøm eller vann. Matlaging skjer enten på gassplater eller grill. Det er et lite gassdrevet kjøleskap, men blir ikke plass til allverdens her.

Når det gjelder mat forslår vi følgende: Alle tar med det de trenger av drikke, men husk at det er begrenset plass i kjøleskap. Videre tar man med brød og pålegg til frokost, lunsj o.l. Når det gjelder middag gambler vi på å fiske denne selv. Det er få ting i verden som er bedre enn selvfanget ørret på grillen, men det fordrer selvsagt en viss form for fiskelykke i tillegg til at folk faktisk har med seg fiskeutstyr. Vi (dvs Hilde og DE) har med tilbehør i tillegg til back up for en middag til hele gjengen, hvilket betyr at øvrige deltakere ikke trenger å tenke på middag. Ellers deler vi alle på det vi har når det gjelder maten.

Videre må man ha med: Passende klær, det man har av klatreutstyr, fiskeutstyr (de som har), lommelykt, sovepose/dyne, hånkle, svømmetøy (for de som liker den slags), myggspray og flere ting som sikkert blir nevnt etterhvert. Dette innlegget kommer sikkert til å bli oppdatert og flyttet til toppen etterhvert, så følg med. Kom gjerne med kommentarer også.

I utgangspunktet drar vi hjem en gang på søndagen. Er klar over at ikke alle har mulighet til å være der hele tiden, så dette får vi bare tilpasse. Uansett håper vi at flest mulig blir der hele helga. De som ikke har bil kan kanskje også avtale litt nærmere når det gjelder transporten.

Til sist må det nevnes at værsituasjonen er noe ustabil for tida. Lavtrykkene står i kø for å komme innover vårt kjære fedreland. Foreløpig ser det imidlertid relativt OK ut for turhelga, men dette får vi følge med på.

12. Karuselløp - CB-løpet

Etter tjuvstarten på mandag var det godt å være igang med den gode gamle vanlige karusellen igjen. Fantomine og DE starta temmelig nøyaktig kl 15.12,45, men utover det har vi ingen tider å varte opp med i dag.

Holdt fint tempo første to kilometer, også i motbakkene. Men etter kulturbeitet blir det noe i hardeste laget, så der ble det gange et lite stykke. Rakk til og med å spise 2-3 blåbær før vi igjen fant flyten og jogget inn til mål. Labert med kjentfolk i dag, i det hele tatt merkbart færre folk enn i vårsesongen. Men vi hadde iallefall en strålende tur, og runda det hele av med en prat med parkeringsvakta.

Olav: Fikk ikke prata med noen parkeringsvakter, men småprata med et par andre gamle kjenninger, hvorav den ene parkerte meg i sampuljeløpet. Den andre kommenterte at jeg var litt dristig i min hvite våte gjennomsiktige bomullstskjorte.

Det regnet ganske godt og stort sett fra jeg gikk hjemmefra til jeg kom hjem. Lenge siden jeg har løpt i pulje nå, men siden vi ikke starter opp teatersesongen før i neste uke, fikk jeg starta 18.05, med ca 15 andre, og det var pes. Kom inn på ca 18.12.37, og det er jo ei bra tid synes jeg, tross alt

Svein:
Siden det passet med en lang rolig tur i dag, startet jeg hjemme. 35 min senere var jeg på Fant Olsen. Et lite glass med saft før jeg la meg bakerst i 17.40 feltet, lå desidert sist hele veien.Etter 29 minutt rundet jeg målseilet. Så gikk ferden hjemover, ble plukket opp av fruen på toppen av Myrbakken.
Distansen ble 13.5 km på 95 min.

An Italian job

Italia har en stolt langdistanse -tradisjon, og i dag ønsket mr.Bakken at jeg skulle prøve en spesiell intervalløvelse som er mye brukt av italienerne.

Enkelt sagt går det ut på å løpe sammenhengende i 60 min, med variasjon i tempoet hvert 4.minutt. Man begynner på pulssone 4, så sone 2, så sone 4 igjen, osv.

Har prøvd den en gang før på tredemølle, og visste at det er ballehardt. Og det var det ja...

Vanskelig at få pulsen ned i sone 2 på slutten, men det gikk på et vis.

Løp med mine nye Saucony Kinvara i dag, som kan sees på bildet over her.

Gjør oppmerksom på at motivet er manipulert.

Syns jeg har fått gode sko til bare kroner 850.-

Dagens økt gikk som vanlig på Vågsbygd Idrettsplass, som i dag var uvanlig folksom. I tillegg til Radars fotballjenter, var det faktisk to til som løp intervall.

Pratet litt med den ene karen etter treninga, og det visste seg at vi hadde mye til felles. Han hadde løpt sitt første maraton i fjor, i Oslo selvfølgelig. Og som meg skulle han løpe i år også.

Morsomt å utveksle erfaringer, selv om han var ca 15 min bedre enn meg i fjor.

Rett før jeg forlot anlegget kom også kastefolka i Hannevika IL. Fant ut at det var best å gi seg da, siden de faktisk kaster mot løpebanen i den ene svingen.

Tusentrappeløpet

Olav:

Starta 18.14 og syntes det gikk veldig bra. Klarte å disponere, og hang meg i et halvt minutt på en forbiløpende racer sånn i en slakere stigning halvveis mot toppen, så fikk han noe å tenke på.

Etter 4 dager i fjellet gikk løpet veldig bra, og hadde mye mer å gi da jeg kom i mål. Løpet kunne gjerne gått samme runda 2 eller 3 ganger for min del.

Tida blei kanskje ikke allverden (17.51), men jeg hadde et halvt minutts pissepause på toppen en plass. Rakk det ikke før start. Traff for mange kjente.


Fantomine og Vestbakken:
2,5 km var litt i minste laget syntes vi så gjorde en litt annen vri. Startet dagens økt fra Vaskeriet og la i vei på det som har blitt ei slags standardløype nå. Rundt Brannvakta og Drageknatten. Etterhvert forbi både 2. og 3. Stampe og passerer Høylandshola. Gjennom skauen til Fant Olsen. Derfra begynte avstikkeren ned til sykehuset. Vi startet selve løpet ca. kl. 17. Tok det med ro opp bakkene og jogget ned igjen. Ikke helt vår type løp dette her, men artig å være med.

Etter en hyggelig prat med Grendstaden og flere andre gikk ferden tilbake til Fant Olsen. Tilbake i løypa vår og til sist til Vaskeriet. Til sammen tror vi det ble ca 7 km.

Kombinasjonen av plutselig høstvær, første dag på jobb etter ferien og motbakkeløp gjorde susen. Så kvelden var enda ung da vi sovna inn.

Svein:
Måtte starte utenom normalstarten klokka 18. Starta rett før 17, og var sannsynligvis rett foran Hilde og Dag E.
Gikk rett på uten oppvarming pga litt dårlig tid og avtaler senere på kvelden. Startet rolig og
fortsatte relativt rolig også. Tiden ble heller ikke så mye å snakke om (18.10), men kan notere nok et løp, og en kikkare i premiesamlingen.
Som løp er dette løpet verken fugl eller fisk, syns jeg. Og med min noe slakke innsats, kan jeg ikke se at det har den store treningseffekten heller. Velger derfor å ikke logge det som trening.
Regner med å være på hugget igjen til torsdag.

Fra den søte morgen til den sugne stien

Åsmund synes også det var et stykke å gå.

Det var litt for godt å sove på fjellet, når en først fikk sove ordentlig tidlig på morrakvisten. Vi kom oss litt seint avgårde, det gikk ikke så verst i starten, men etterhvert gikk det liksom bare seinere. Måtte ringe til Svein, som skulle hente oss, og si vi blei noe forsinka.

Som vanlig strabasiøse partier, men også fantastiske topper med utsikt både til Setesdal og alskens daler og fjell i alle retninger. Været var sol og litt vind, akkurat passe. Åsmund har tatt en masse bilder, de får kommer seinere, kanskje i annet fora. Siste del av løypa mot ankelbrudddalen var meget pen.

Siste del gikk på kjente ankelbruddstier, eller stier og stier, jeg tenkte mye på hvordan i all verden jeg egentlig klarte med et visst humør å gå 5 -6 kilometer med ankelbrudd i slikt ulendt terreng, og ikke bare ulendt terreng, men ulendte tuster og lynghauger og råtne bjørkekvister. Herregud. En ting er sikkert. Svein gjorde en helt glimrende jobb med å geleide meg den veien der, og finne de riktige veivalg underveis.

Svein var også på plass da vi kom ned til veien, men den gule jolla som er like ustødig som en dritings bambi på stålis. Svein rodde sekkene, mens Åsmund og jeg svømte over, måtte ha et bad. Så bar det i vei til bilhenting, sivilisasjon og hverdagen.

Og da var fylkesgrensa på fjellet dokumentert, og takk til alle som bidro til det, Diggidangas, Åmdal, mandalsdamer med flere. Fjellet er forøvrig en fantastisk plass, når ikke været jager en derfra.

Fra Gyvatn til overnatting på fjelltopp med ømt bein

Gikk sør fra Gyvatn og nordover. Nå har jeg skrevet så mye om grensegangen i de to foregående, at det vel er nok. Kan vel fortelle seinere, men vi kom seint i gang fordi vi på vei til grensa traff kjentfolk to ganger (!!!!), så dukka det opp ei bikkje som fulgte etter oss (tilhørte noen vi traff før på dagen), så gikk vi opp en skrent på ca 100 meter, den gikk omtrent rett opp og vi klora oss fast i lyng, griner, kratt, mose og det som var, før vi endelig kom opp - da vrikka Åsmund beinet oooooopppppps!!!!!!!!! krise-krise-krise - heldigvis var det av den milde sorten, det verste er kanskje det psykiske, en oppdager hvor viktig det er å ha friske bein på fjellet, når en er langt fra folk, og terrenget er ulendt, uten friske bein har en ingenting der å gjøre - men Åsmund er en stødig kar, og vi kunne etterhvert gå videre, men hvor han ikke trengte å tråkke akkurat på grensa, men foreta litt sikrere og enklere veivalg utifra underlag

Mot kvelden fant vi en meget bra fjelltopp, som vi overnatta på. Når en ligger på en fjelltopp i klarvær og passelig med vind, er det ikke rart at en ikke sovner så lett, på en naboknatt sto i tillegg en saueflokk og stirra veldig på oss, var ikke vant til sånn.

Vi kom opp en skrent rett bak steinene på bildet. Forseringa skulle absolutt vært filma. Det hadde blitt en blanding mellom jackass, molbo og grøsser.

Med og uten damer

Fredagen begynte med to damer, men slutta i ensom majestut uten mobildekning og uten beskrivelse til hytta jeg skulle låne...

Starta opp med de to spreke mandalsdamene, men skjønner jo at jeg bedriver en sær form for aktivitet, som jeg tror menn har mest sans for. Det fungerte imidlertid veldig greit med å vurdere veivalg og tempo underveis, i god fjellvettånd.

Jeg gikk på grensa, mens de korta inn litt i starten. Det var vekslende lett regnvær. Vi fulgte hverandre deretter på grensa i lett terreng, før de valgte å gå turiststi tilbake til Borteli, mens jeg ville fullføre siste 5 km luftlinje av grensa på det strekket. Vi skiltes som bedre venner enn da vi begynte og det sier jo det meste, og avtale om å meldes når vi kom ned til sivilisasjonen med en tidsgrense på 6 timer. Brukte jeg lenger tid enn det måtte hun ringe til Åsmund (som skulle hente meg kl 20 ved vei) for å varsle. For kort frist viste det seg.

Det begynte veldig bra aleine, som vanlig strabasiøst, vekslende terreng, men grei framdrift, heilt til jeg kom til en bekk som hadde voldsom vannføring. På grunn av det måtte jeg gå hele 2 km omvei rundt ei gigamyr for å komme til andre sida. Ikke lenge etterpå svikta mobilen, som jeg fotograferer med, pga fuktighet. På slutten valgte jeg klokelig nok å slippe grensa noe, framfor å prøve å følge grensa utfor et bratt fjellmassiv ned til vel. jeg fulgte heller en bekk som gikk ned en slags urskog. Det er igrunnen risiko nok å ga aleine i fjellet utenfor stier, så å gå ned glatte våte fjellskrenter aleine er ikke tingen.

Da jeg endelig kom til vei, var det 5 km å gå til Borteli for å låne mobiltelefon et sted for å varsle at jeg var kommet ned i god behold. Fikk låne mobiltelefon på butikken på Borteli, og rakk det med 15 minutters margin. (det var vel det jeg tjente på å sitte på en nederlandsk familie som stoppa og ville gi meg haik siste drøye kilometeren). Jeg hadde også hytteveibeskrivelsen på mobilen, og derfor måtte jeg også få den på nytt via telefon. Deretter bar det tilbake hvor jeg fant hytta til Kai Stokkeland, ei skikkelig koselig hytte. Hytter er en bra ting. Seinere på kvelden kom Åsmund, og da var det joikakaker.

Mandalsdamer kan også gå på fylkesgrensa

Etter en annonsering på fjesboka, etter turfølge på grensa, fikk jeg napp hos to spreke og blide damer fra Mandal, hvorav jeg kjente den ene fra før. Begge godt gift for øvrig.

Grensa som skulle gås opp var fra ca Pytten til 5 km nord for Borteli. Det ble en strabasiøs ferd som alltid, men disse to damene, som er svært opptatt av kalorier, ga alt og litt til. De satte ny kaloriforbrenningsrekord, noe kalorimåleren den ene hadde på seg viste.

Turen gikk fra Borteli, på en sti som var atskillig bedre merka på kartet enn i virkeligheten. En skikkelig lei luring som tok mye mer tid enn forventa. Deretter langs Langevann opp til nesten Pytten, før vi dro opp i lia på grensa så det holdt. 200 meter stigning på ca like mange meter med stor sekk var ikke en grensegangestart for latsabber.

Ho ene, som het Pytten til etternavn, hadde en onkel med hytte rett ved grensa, som var målet første dag. Vi kom fra når det begynte å mørknes. Ei skikkelig bra hytte langt oppe på fjellet, hvor onkelen hadde sagt at jeg gjerne kunne ta ei øl. Ikke verst med ei natt på fylkesgrensa med øl og damer. :-)

Data for dagen: 17,5km gange - 1133 meter total stigning.

2.45

Langturer er greit å ta før resten av familien har planer om å våkne. I dag klarte jeg å komme meg ut før klokka 7.
Turen gikk til byen, en liten sving innom Grendstaden som ikke var hjemme. Sannsynligvis tidlig oppe han også, for å dra på grensetur. Mer om det i et innlegg lenger oppe.
Når jeg hadde lagt hele blåløypa og deler av rødløypa bak meg, og var tilbake ved Samsen, viste uret at jeg hadde vært i bevegelse i 2.45. Akkurat som planlagt.

Tilbake i hverdagen

Etter onsdagens tur sammen med nå rekordholder Nossum, var det torsdag dags for enda en økt på Idrettsplassen.
Det som er litt morsomt, og noen ganger ballehardt med å følge et program laget av andre, er at man må gjøre ting man ikke hadde kommet på selv.
Torsdagens "oppdrag" var å løpe 20 min på pulssone 3, 2 min pause, så 10 x 45 på pulssone 4, med 30 sek pause mellom hver, så 5 x 20 sek som avslutning.
Syntes det så ut som en grei økt på papiret, men der ble jeg jammen overrasket.
Kort sagt ble det mye tyngre enn forventet, men kom meg igjennom iallefall.
Lørdag er jeg klar for en lengre tur i skogen.

Fra Nordkapp til Lindesnes med Øy på laget

damen til høyre er Vera Nystad, Søgne, Norges beste i maraton-klassen over
65 år.Hun løper på godt under 3.30 på distansen.

Måtte vente noen timer på løpe-erik. Vi var på plass ved Esso hannevika sånn til kl 16, men Nossumen var et par timer etter antatt tid, så vi kom han til slutt i møte ved Lovisenlund skole, men da var det for seint for Grendstaden. Bidro med noen bilder. Så ut som om Svein og løpe-Erik trivdes i hverandres selskap.

Svein:
Her trengs det vel en liten forklaring . Bakgrunnen er at nevnte Erik Nossum(56) løper Norge på langs,dvs fra Nordkapp til Lindesnes. I går ,onsdag, passerte han Kristiansand, og jeg var så heldig å få lose han gjennom byen og ut til Brennåsen.Planen var som Olav var inne på at vi begge skulle slå følge et stykke, men siden Nossumen hadde magetrøbbel i går ble han et par timer etter planen. Grendstaden hadde flere avtaler senere, og måtte derfor takke for seg etter noen gode bilder og litt video.



Selvfølgelig artig for meg som er litt interessert i trening generelt, og løping spesielt, å få lov å være med en slik kapasitet på en bitte liten del av hans lange ferd fra Nordkapp til Lindesnes.

Jeg anbefaler alle å sjekke hans nettsted på: NORWAYRUN.NET
Det han gjør er bare smått utrolig: Han har løpt i 43 dager i strekk, med en gjennomsnittelig dagsetappe på rundt 65 kilometer. Dvs halvannen maraton hver dag siden start 1.juli.
Underveis samler han inn penger for "Aktiv mot kreft", og jeg oppfordrer alle til gjøre som Diggidanga og gi et passelig beløp til den gode saken.

på halvdistanse rundt Grims nye lekestue

Det nye idrettsanlegget på Grim er ikke så stort at det tar en halvtime å løpe rundt det, men det går an med litt omveier en tirsdag kveld.

Bygget har et senter sånn ca litt bak det gamle hjørneflagget i nordøst. Ser bra ut. har ikke tenkt så mye på det, men blir vel en bra plass å dra ungene til etterhvert.

Helt på Vidda

Snabb-intervall på Vågsbygd Idrettsplass i kveld. I grunn en passende økt, da det blir litt lenger løping i morra.
15 min oppvarming, deretter 10 x 20 sek raske drag, med 20 sek pause.
10 min nedvarming etterpå.
Helt passelig i dag.

Gågging på heia

100 minutters gågging t/r Bervann, med en god lang pause og dukkert på Øvre Berneaise.

Innflygninga på Kjevik midt i trynet

Sykla Tuva til fotballskole på Lund og tok noen ekstra svinger. Ble veldig overraska da jeg kom over en bakketopp på Kongsgård II, og stirra rett inn i innflygninga/utflygninga på Kjevik. Hadde aldri sette dette perspektivet før, og det var nesten litt tøft. Bedre i virkeligheten enn på bildet. 2 mil sykling, under 20 km/t i snitt. Bedagelig altså.

Trilletur rundt Strai

En hyggelig kveldstrilletur med raceren opp Otra og over lille Straibroa. 2 mil med ca 25 km/t i snitt.

Mens Olav padla

løp jeg intervall på Vågsbygd Idrettsplass.
Tungt å komme i gang, brukte derfor mer enn 30 min på oppvarming.
Dagens økt som følger : 7 x 4 min, 1 min pause. Variasjon mellom pulssone 3 og 4.

Vår lokale sjukjemper-frøken trente også på kvisten, men syns opplegget virket litt slapt...

En nydelig søndags morra

padla ut ca 8.30 gjennom Gravanekanalen og ut rundt Dybingen og ut til Ragnhildsholmen som ligger utenfor der, inn mot ytre Bragdøya. Nesten ikke vind, og sol, perfekt vær. Bada i sjøen ytterst på svaberget, og nøyt livet ei stund.

Padla samme vei tilbake. Var ute i ca 2 timer. Sommerens siste nytelser.

Med fast følge i Åges løype

Hva er vel bedre avslutning på ferien enn ei runde i Åges med min trolovede?
Rolig og behersket veksling mellom løp og gange. Jeg løp med pulsbelte for å sjekke at jeg holdt pulsen i sone 1, dvs maks 140.
Litt vått noen steder, men bedre enn ventet etter styrtregnet i det siste. Heller ikke plagsomt folksomt, vi møtte bare 2 andre på turen.
Vi var tilbake ved starten etter ca 1t.20m. Da syntes fruen det var nok, mens jeg forlenget økta med ytterligere 50 min. Etterhvert ble det vanskelig å holde pulsen så lav som foreskrevet i Bakkens treningsprogram, derfor ble det en del gåing på slutten.

Fra Havsyn til Ikeasyn

Husker at Havsyn var en litt kjedelig topp da jeg var der sist for 6-7-8 år siden. Går fra fotballbanene på Dønnestad og innover kjerrevei/lysløypa et stykke, før en tar av ny kjerrevei til høyre et solid stykke, før det går over i noen oppadgående stier på slutten. Passer best som joggeløype, ikke så bra som turløype, siden heile turen går i ganske uspennende tett skog.

Sørlandssenteret med tilbehør vokser fram, og tar mere fokus enn havet i det fjerne. Nå er det det nye blåe IKEA-bygget som dominerer, ikke så mye på filmen, men når en står der.

Var en kjapp morratur på ca 3 kvarter etter å ha kjørt nevøen til Bergensflyet.

Oppkjøring

Det nærmer seg årets maratonløp for min del. På høy tid å starte den spesifike treningen frem mot løpet i slutten av september. Jeg har allerede mistet halvannen uke pga forkjølelse i etterkant av cruiset i Middelhavet, så jeg har ikke mer tid enn jeg trenger.

Planen er å følge et treningsprogram av Marius Bakken. Den første økten hadde jeg i dag på Vågsbygd Idrettsplass parallelt med Grendstad-lekene 2010.

Dagens økt var 6 x 1200 meter uten pause mellom, men med variasjon i tempo for hver 1200 meter. Første sett på intensitet 4, andre på 3, og videre slik på annenhver.

Som forventet tungt å løpe siden det har blitt mest vedlikehold i sommer, og med litt forkjølelse i kroppen ennå.

Det vanskeligste på dagens økt var å få pulsen ned på intensitet 3 etter å ha begynt på intensitet 4. Måtte gå litt innimellom for å justere pulsen til foreskrevet nivå.

Ellers bra å komme skikkelig i gang igjen.

Idrettsdag på Vågsbygd stadion

Fra venstre: Emma, Tuva, Jono, Nora og Sofie

Litt spontant som vanlig, en idrettsdag for Grendstadenbarna på Vågsbygd stadion med tillegg av noen familie og venner.

På programmet: 100 meter, 60 meter, lengde med tilløp, stille lengde, tennisballkast og 400 meter.

Varma opp med litt fotball i bingen, deretter barka det i vei med de 6 øvelsene. Bra innsats over heile linja, løp individuelt for å ha fokus på det individuelle, og det funka utmerket. Da blei heiagjengene desto større. På 400 meter løp 2 og 3 sammen. Litt problemer i siste sving på første heatet, da svingen blei kutta, dermed blei tida ikke heilt korrekt, men så lærte vi alle noe da.

Ei artig økt, men skal prøve å planlegge litt bedre neste gang, så flere kan være med. Avslutta med litt godteri i premie. Tok tid og lengder på alle, for å se progresjonen på hver enkelt fra år til år.

Ei mil på asfalt

Løp fra Benestad, Randesund og hjem til Grim fordi vi var en for mye til bilen hjem pga brorebesøk med familie. En oppløftende løpetur på asfalt, etter lite løping i sommer. Fint driv heile veien. Det er ca ei mil. Brukte 53 minutter.

Sofie på en stein på torvet i anledning overblikk på Tolv skip reisparade gjennom byen.

Hyttetur på Hovden med toppturer

Jeg kunne valgt å legge toppturene inn som to forskjellige innlegg, men siden de var så nær i tid og sted, og med samme deltagere begge dagene, velger jeg å slå de sammen.

Anledningen var at Hilde,Amalie og Dag Eivind inviterte til opphold på AEs flotte hytte på Nystøl,Hovden.

Fra Vågsbygd dro Emma,Kristoffer,Anders og Svein.

Etter en rask etablering av soveplass og utforsking av hyttas nærområde, var det klart for topptur nummer 1.

Målet var Nos. Vi gjorde det litt enkelt og tok stolheisen opp. Ekstra heldig var det at vi rakk dagens siste heis, og at de kunne ta betalingen i euro, da det var eneste valuta reisefølget vårt hadde(DE).

Vel på toppen gikk vi litt innover til høyeste punkt i området, der ble det tryllet frem både pølse fra termos og leskende drikke . Husker ikke akkurat høyden, men her kan sikkert DE supplere.

Om oppturen var av det enkle slaget, ble nedturen(!) mer strabasiøs. Vi valgte å følge ski-nedfarten nærmest Breive. Det ble tungt i knær og lår og rundtforbi både for store og små, men med tiden og flere energipauser til hjelp, kom vi oss ned i skaret mellom Nos og Hovdenut .

Derfra fulgte vi foten av Nos tilbake til hytta. Dagen ble avsluttet med et deilig meksikansk måltid og vinsmaking.

Tirsdag var turmålet Hovdenut, bare noen lange steinkast fra Nos. Vi parkerte bilene på toppen av Fjellparken. Peila oss inn på den blå løypa oppover skaret, bare motsatt vei av dagen før.

Ganske kronglete og en del myrdrag i starten, men etterhvert som vi kom opp på ryggen ble terrenget åpnere og lettere.

Allikevel krevde det sin mann og dame, jente og gutt å komme seg på toppen. Det klarte vi selvfølgelig, og der ble vi belønnet med en fantastisk utsikt og en nedkjølende vind.

Nedstigningen var mange steder like bratt som fra Nos, men allikevel greiere da det er sti med avsatser og greiner å bremse på.

Dagens andre høydepunkt var besøk på Hovden Badeland:

Som kjent er det ikke noe basseng dedikert til bare svømming på Hovden, så det blir i grunnen mest lek. Men man får mye morro ut av det også. Obligatorisk er det med fartskonkurranse i vannsklia. Ettersom Linn ikke var tilstede ble det ikke den durabelige fighten om førsteplassen slik som i Lyngdal. DE tråkket likevel hardt til og skada seg i opptil flere tær. Beste tid ble 11,52. Øy blir litt for lett i denne sammenheng, men leverer likevel gode tider på 14-tallet. Anders forbedra seg hele tiden og tok andreplassen med 12,noe. Mens unge herr Christoffer aldri fikk registrert tida si. Sensorene lever nemlig sitt eget liv til tider.

Ellers mye svømming hit og dit. Man blir sliten av sånt, så da kvelden kom sloknet både store og små meget tidligere enn vanlig.

Voieveden

Utsikten fra Voieveden en uvanlig søndag i august

Når en hau med seilskip skal seile fra byen en søndags formiddag er det greit å finne en plass å se det fra for far og datter. Når det kan kombineres med å besøke en ny topp i byen, så er det bokstavelig talt heilt topp.

Voieveden (96 m.o.h.) pekte seg ut. Parkerte ved Voie kirke og fulgte Kristiansandskartet. Først i lysløypa, deretter sti. Dessverre er kartet så gammelt (20 år), ikke såå gammelt, men gammelt nok til at det hadde blitt en ny sti et annet sted enn på kartet. Dermed havna jeg uti ei myr med Sofie på skuldrene. Artig nok forsåvidt, både for oss, og for far og sønn som så oss både ta feil stivalg, så oss i myra, og som vi spurte etterpå om veien. Kunne bare følge dem, sa gubben en smule selvtilfreds. Jeg tok feil, og havna i ei myr, sa jeg. Jeg så det, sa han.

Stilig å se båtarmadaen, men den var litt lang, så jeg og Sofie gikk før den var ferdig, og plukka og spiste blåbær på vei hjem.

Må kjøpe meg et nytt kart tror jeg.