19. Karuselløp - Dyreparken - 4,2 km

Dyreparken er et høydepunkt på karusellen. Der passer det utmerket å ta med hele familien, og så kan hver enkelt bestemme hvilket tempo man ønsker rundt løypa.

Fantomine tok med seg ungene og slo seg sammen med en trillekollega. De hadde en finfin tur rundt parken, men det er tungt nok å skyve vognene opp de bratte bakkene.

DE ville sette et verdig karusellpunktum, så han varmet opp og greier. Klarte å holde et bra tempo til meg å være gjennom hele løypa, også i oppoverkneikene. Prøvde å kikke litt etter dyr også, men det ble ikke den helt store uttellingen. Tror det må være første gangen jeg ikke har sett et eneste dyr i nordisk villmark. Løver var det imidlertid flere av. De gjorde store øyne på alle de spisbare menneskene som hastet forbi. Midt mellom ørkenrevene og surikatene fant jeg ut at det var på sin plass å sette et verdig punktum for karusellsesongen, så derfra og inn ble det spurt for alt jeg hadde. Tida ble 22,11. Sier meg godt fornøyd med en kilometertid på litt under 5.30.

Er vel noen ekstramuligheter etter hvert, men er likevel på sin plass å si takk for i år. Bare å glede seg til neste karusellsesong!

Nøkken fryser

Godt med bevegelser for min del også siste uke. Trilleturer en til to ganger daglig bortsett fra fredag, og en halvtimes gåturer på Lund i lunsjen er beholdningen. Ikke akkurat kondisskapende, men det er meget bra mosjon.

På Trollstien på Justneshalvøya holder Nøkken til i en dam under en liten foss. Da jeg gikk forbi på søndag hadde snøen begynt å komme. Ser ut som om stakkars Nøkken er temmelig forfrossen nå.

Nå er det bare å håpe på enda mere snø, så blir skiløypene snart åpne :)

Retrodag i Vågsbygd

Diggidangas yngste medlem kommer som kjent fra Vågsbygd. Nå til dags begrenser opphold seg i den bydelen stort sett til besøk i Hyllebakken og Tverrveien. Men på lørdag hadde vi en skikkelig dag i Øys lekegrind, mens nevnte Øy valgte å bestige fjell i vår del av byen.

Trilleturen begynte på senteret. Her er det jo ikke til å kjenne seg igjen. I barndommen var dette et halvshabby sted, hvor MM og S-laget samt et dusin andre butikker hadde utsalg. Klientellet som vanket her bedrev mer enn lyssky aktiviteter, så det var med andre ord ikke et sted hvor barn fikk gå på egenhånd. Nå er det minst dobbelt så stort og en mengde riktig gode butikker. Når man i tillegg får servert rolig klavermusikk og god mat så er dette rett og slett et senter man kan like.

Veien videre gikk til Vågsbygd skole. Her tror jeg ikke jeg har vært siden jeg ikke ut av 6. klasse i 1990. Hovedbygget har fått ny fasade og det er kommet opp en del nye bygg. Men mye av område er det samme gamle. I likhet med mange jevnaldrende er jeg av det nostalgiske slaget så minnene strømmet på. Og det er stort sett bare gode minner. En kar med navn Cornelius gikk hele veien fra 1-12 i min parallellklasse. Han har ved flere anledninger vært ute og kalt skolen ett rottereir og gitt lærere og en del av elevene knusende kritikk. Ekstrem mobbing var hans hverdag. Husker jo at det var endel sosiale tilfeller og at det til tider var tøffe tak. Noen luringer som akkurat hadde gått ut av sjette klasse fant f.eks. ut at å brenne ned sløyden var en fornuftig hevn mot skolen og samfunnet ellers. Det var i den tiden med Voiegjengen og Åsanegjengen hvis noen husker det. I de dager holdt jeg stort sett en lav profil, og holdt på med mitt. Så unngitt det meste av problemer og kan vel ikke sies å ha fått varige mèn. Nevnte Cornelius har nå blitt en multikunstner av nasjonalt kaliber og er i disse dagen aktuell med egen utstilling i kunsthallen

Deretter trillet vi opp til Fiskåvann og kikket på fossen. Det var en usedvanlig vindstille dag så ekstra fint var det oppe ved vannet. Så gikk turen til Hyllebakken før vi avsluttet med hovedlotteritet på Julebutikken i frikirka. Her var jeg fast deltaker i alle år, så det var gøy å se at absolutt ingen ting har endret seg. Ble dessverre ikke noe kransekake i år, men vi dro ihvertfall i land ett par hjemmestrikka grytekluter.

En skikkelig god tur på gamle tufter. I motsetning til meg er ikke Fantomine spesielt opptatt av nostalgi og liker heller å se mot framtida. Så da blir kompromisset at vi får leve i nuet :)

Det skjer litt

Ikke mye kondiskrevende trening for tida, men det skjer likevel litt. Kraftig inspirert av årsmøtet er det mere bevegelse enn før. På en av mange trilleturer i nærområdet knipset jeg en lille karen i toppen av masta. Hakkespettene regjerer virkelig på Jærnesheia for tida. Ikke uvanlig at man ser både to og tre stykker på en liten runde.

Nå i helga var det først lang trilletur på Trollstien på lørdag. Vanligvis er det fullt av folk i denne populære løypa, men folk flest liker ikke regn. Ungen og jeg fikk derfor ha stien helt for oss selv.

På søndag ble også Fantomine med, så da gikk turen til Jegers. Gledelig å se at de kjører en skikkelig oppussing av hovedhuset på Jegersberg Gård nå. Etter en god runde i lysløypa ble turen avsluttet i parken ved Gimle Gård.

Ellers har jeg lagt inn mange flere smårunder på jobb for å brekke opp all sittinga. En halvtimes gåtur på Lund eller langs elva har også blitt nærmest obligatorisk i lunsjen. Heiser ellers opp pulten og jobber stående minst en time til dagen. Så det kommer seg, men har fremdeles veldig langt fram til målet om kun 4 sittetimer til dagen. Virker vanskelig å noen sinne komme stabilt ned på det nivået, men skal man beholde helsa så har man ikke noe valg.

På Strai uten ski

Lysløypa på Strai er der faktisk i sommerhalvåret også, så derfor la vi lørdagsturen dit i dag. Ved å ta veien om Ålefjær kommer man forbi Mosby. Da kan man legge et lite stopp innom byens beste bageri, nemlig Knut Moseid, og kjøpe seg proviant til turen.

Løypa er jo brillefin den og passer utmerket til barnevogn. Den vesle sov som vanlig hele turen, og nyter livet på saueskinnet i vogna. Vi gikk først en runde riktig vei. Så proviantstopp og deretter samme runden motsatt vei. Prøvde et lite stykke på kjerreveien som toucher innom av og til, men den var litt for humpete for vogna. Kanonbra trilletur og god avveksling fra de mer bynære løypene.

Torridal I.L. har satt opp egen turorientering. Vi hadde dessverre ikke kart og stemplekort. Fantomine kan melde at det er lite fordelaktig å samle stempel i nesa i stede.

Fantomine prøver å s(t)imulere fallet hun hadde på ski i bunnen av en av straibakkene for noen år tilbake. Blir ekstra effektfullt dersom man klarer å se for seg ski og staver...

Bånetjønn her også

Ettersom nevnte Bånetjønn er så i vinden for tida tok jeg med baby og vogn dit i forrmiddag for å være heiagjeng for Gubben og Madammen. Dessverre kan det virke som om de hadde løpefri i dag, for ved båne var det bare alle mulige andre mennesker. Bla en fyr som løp helt vilt fort, men bare fram og tilbake langs den ene sida. Snodig. Ei jente så ut til å trene på gubbe/madamløping, for ho løp runde etter runde.

Det ble en veldig fin tur for min del. Er jo tungt å skyve vogna opp alle Baneheibakkene, så bra trim er det.

Hadde forresten en meget bra trilletur i går også, som substitutt for Sommerskogsløpet. Etter en slitsom reise dagen før var det ikke krefter til ei våt Hovedturløype, men håper jeg er klar for Tullas til torsdag.

11. Karuselløp - Kvernhusvannet rundt - 3,36 km

Fantomine + mini-Fantomine:

I går var en historisk dag; mini-Fantomine ble offisielt en Diggidiggis. Det var første gang hun deltok på et terrengkarusell løp, i baby bjørns fantastiske bæresele. Hun gjorde som de fleste nybegynnere; startet ut altfor hardt, og etter snaut 1 km åpnet hun alle sluser (!), og kollapset helt.. Mor merket en snodig eim, men tenkte det muligens kunne være naturens skjønne eim... men etter 3 km, våknet mini-Fantis igjen, og var ikke videre fornøyd med å forsatt befinne seg i sin egen avføring.. Det er jo forsåvidt forstålig, for hvem liker det..

Så da var det bare å gi gass (ikke bokstavelig talt).... og fullføre i beste stil..

Fantomine liker alltid denne løypa, og klør i beina etter å løpe, men har skjønt at kroppen trenger litt mer hvile, så foreløpig loggføres det 4 karuselløp i gange.

Skal også få med at jeg hadde en trilletur fra buhus/fagerholt t/r her om dagen. Det er vel ca 8 km tror jeg. Jeg hadde en Usain Bolt spurt ved Fagerholt, da jeg ble antastet av måker. Sinnsyk opplevelse. De var sinna og fæle.. nei .. sier som Odd Børressen... "Jeg hater måker"


DE:
Slo følge med pikene på deres runde til det gjenstod ca en kilometer. Etter ett farvellmoon brukte jeg siste kilometeren til oppvarming. Liten drikkevannogstrekkeutpause i målområdet før jeg la ut på runde to i min desiderte favorittløype. Første kilometeren er som kjent nærmest helt flat, så viktig å få opp tempoet fra start. Bakken som kommer rett etter kilometermerket biter godt den, men i karusellsammenheng er den ikke mer enn en junior. Tradisjonen tro sitter det hardt inne å komme seg over bakketoppen ca midtveis, og tilbaketuren har noe hardere terreng. Uansett er det kortvarig smerte for løpet går fort unna. For min del ble tida akkurat 18.00. Av de tidene jeg har registert tidligere så er dette relativt ok, men skal klare raskere ved en senere anledning :)

Masse hyggelige folk og fin passiar med flere av karuselltoppene. Alltid gøy å løpe her, i det hele tatt alltid gøy å løpe i Søgne. Kjøreturen ut kan være en selsom opplevelse, denne gangen stod vi i kø fra Kjøita til Brennåsen, men det er så definitivt verdt det.

Øy!

Som Hilde har utlagt lenger oppe her, er noen helt i begynnelsen av karusellkarrieren. Andre har til de grader blitt fast inventar når det skal løpes i skogen et eller annet sted i området. Diggidanga har vært representert i omtrent alle løp i regi av "Utvalget" i flere år. Derfor burde det ikke komme som en overraskelse at jeg nærmest måtte stå skolerett for John H. og forklare hvorfor jeg ikke var med på Midtsommerløpet sist lørdag. Mener selv at jeg hadde gyldig grunn til å ikke stille, da jeg var på klassetur med junior, men vet ikke om generalen helt godtok grunnen. På sedvanlig fjordingvis, kom der et grynt og sukk, som oversatt til norsk antageligvis betyr: "ok, men ikke la det gjenta seg".

Ca. 10 minutt før start på Milslukeren, meldte kroppen i fra om at det var på tide å kvitte seg med overflødig vekt, i ikke-flytende form. Virret litt rundt for å finne et egnet avtrede, og traff på Oddvar B. som var ute i samme ærend. Vi fikk  et tips om speiderhytta ca 500 meter før mål.Det begynte nå å bli bråttom hvis vi skulle rekke starten 17.15. Det var nok en underlig duo som løp mot kjøreretningen, med lett sammenknepne fu-baller. Vel, vi rakk det med under et minutts margin, starten altså.
At Oddvar senere måtte gi seg litt inn i andre runden, tyder muligens på at oppvarmingen ble for eksplosjonsartet?

Med en heftig sommerforkjølelse i kroppen, var jeg ikke så veldig optimistisk på forhånd.
Mer pusting og pesing enn normalt helt fra starten av. Hadde en følelse av å ikke få nok luft ned i lungene.
Kom etterhvert inn i rytmen og kunne løpe mitt eget løp. De jeg hadde foran meg forsvant og det gjorde de bak også. Ved passering etter første runde  fikk jeg hele 17.30 feltet foran meg . Det gikk forsåvidt greit å komme seg forbi de jeg skulle forbi. Dette har jeg jo masse erfaring i fra Stockholm Maraton tidligere i måneden.
Andre runde var den tyngste, både mentalt og fysisk. Måtte ta inn litt saft ved drikkestasjonen, før jeg tok fatt på siste runde rundt det idylliske Kvernhusvannet. Brukte omtrent hhv 15m, 16m og 16.30m på rundene.
Av resultatlisten ser jeg at jeg hadde 6 løpere foran meg på milslukeren.