Ho sa ja II

Etter litt vandring i fjellet blant teplantasjer og jordbaerfarmer har vi naa kommet til kysten og nyter siste del av ferien. Tempen ligger rundt 30 grader og sola faar stort sett regjere fritt.

Noen supre dager paa fastlandet har naa blitt avloest av at jeg kidnappa Hilde paa bursdagen hennes 23.02 og tok henne med til ei lita oey i Malaccastredet som heter Pankor Laut. All luksusen her er omtrent komisk for vanlige diggidangaer, bla ble undertegnede maalloes da jeg ved innsjekking ble spurt om hvordan personalet kunne titulere meg. Vi bor i en svaer villa som staar paa stylter over havet. Bassengene og maten er av en annen verden, saa vi kan ikke annet enn aa nyte.

Personalet fikser absolutt alt, saa kvelden paa Hildes bursdag fikk vi istand en bedre middag paa balkongen under stjernehimmelen. Blant roser og stearinlys var det et av livets virkelig store og magiske oeyeblikk, og da ringen kom fram saa sa ho JA!

ho sa ja!!!!

Som tittelen antyder, var dette en helt spesiell dag for meg, og for Linn også etterhvert.

På forhånd var jeg ganske spent og nervøs for gjennomføringen av frieriet som jeg hadde planlagt i lang tid.Det var en del ting som måtte klaffe for at det skulle gå som planlagt.
I tillegg var magen i lettere ulage foran maratonløpet.

Nøktern sett var det jo to store hendelser som jeg ikke hadde vært gjennom før, og det på samme dag.

Etter en overraskende god natts søvn, var det på tide å ta et tidlig tog inn til byen.Heiagjengen skulle komme etterhvert.

Masse folk selvfølgelig i området, og endeløse dokøer som vitnet om flere med urolig mage.

Først ute var 3km løpet, så 10 km, før det var duket for dagens hovedrett.

Start fra Akershus festning:

Slow start pga. mye folk, men etterhvert løste det seg opp, og det var på tide å finne sin egen rytme.

Første 5 kilometer var ei litt kjedelig runde langs sjøen forbi operaen, men morsomt å se på folks forskjellige stil og påkledning.

Etterhvert inn i bykjernen og opp Karl Johan, rundt Stortinget, ned til festningen igjen, forbi Aker brygge og utover mot Bygdøy og Skøyen.

Fra Bygdøylokket innover mot sentrum igjen,denne gang langs sjøkanten,gjennom Aker Brygge og inn på festningen igjen.

Denne runden ble altså løpt to ganger.

Må si at jeg koste meg underveis, men fryktet den mye omtalte "veggen".

Den møtte jeg aldri personlig, men så mange som tydelig hadde nærkontakt.

Merkelig nok ikke noe særlig vondt underveis heller, nesten for godt til å være sant.

En genial tjeneste fra arrangøren er fartsholdere/harer, dvs løpere som skal holde jevnt tempo hele veien i forhold til forventet sluttid.Disse folkene løp med skilt og ballong for å være lett synlig i mengden.

Jeg fant ut at det var greit å henge på en slik fyr, forøvrig en hyggelig svenske. Hans oppdrag var å løpe på jevnt 5.20 skjema som skal gi 3.45 i sluttid.

Sikkert litt snålt for publikum å se disse ballongfolkene komme løpene med skilt på ryggen, og en skokk med løpere diltene etter.

Opprinnelig skjema for min del var 5.27 , med sluttid på 3.50. På spørsmål om målet sa jeg imidlertid at jeg ville være fornøyd med alt under 4 timer.

Da ballongsvensken dukket opp foran meg etter 4-5 kilometer, var det naturlig å justere skjemaet til 3.45 og henge seg på det lille følget rundt ham.

I ettertid har jeg sett på bilder at en fra AE var i samme følge.(hesjedal)

På et såpass langt løp som en maraton, får man tid til å tenke, og etterhvert koble helt ut, det blir nesten som meditasjon.Hadde skikkelig godfølelse mye av løpet, bare avbrutt av 2 pissepauser og drikke hver femte kilometer.

Og så familien som heiet underveis da.Det er jo ekstra motiverende.

Når jeg i tillegg til for dagen supre bein, hadde et oppdrag å løpe mot, kunne det ikke gå galt.

Forlot ballongsvensken ca 5 km før mål,satt opp tempoet bitte grann, og vips hadde jeg løpt forbi minst 50 stk på siste strekket.

1 km før mål sto min assistent(søster) med ny t-skjorte til meg.

Videre hendelse kan sees på videoen under:

3.42.47

nummer 37 i min årsklasse.
nummer 398 totalt.
nummer 362 blant herrene.

gleder meg til neste maraton....