20. Karuselløp - Dyreparken

På høsten kaldeste dag til nå var det klart for årets siste karuselløp. Vanligvis har samtlige Diggidangas nådd tosifret antall løp i god tid før avslutningen. I år manglet imidlertid eldstemann ett poeng for å nå den sagnomsuste 7ergrensa. Så etter avtale troppet Svein opp med gavekort på eskorte rundt løypa. Skal vel nevnes at han også hadde varmet opp med å sykle ut til Dyreparken i kraftig motvind. Imponerende nok, men enda mer imponerende var det at han sannsynligvis var eneste på lista som ikke ble trukket ut til syklepremie.

 

Løpet ble uansett gjennomført gående, noe som ikke er helt uvanlig for eldre herrer. For ekstra motivasjon var det påfyll av kamferdrops hver kilometer. Dosen hadde en tendens til å øke i takt med antall kilometre. Vi rakk også en tigertvekamp underveis. Til tross for at han startet med å løfte minus i kilo, tok Svein en svært så lett seier i innbyrdes oppgjør. Tigeren er dog fremdeles sterkest.

 

Svein hadde få problemer med å gjennomføre løypa, og fablet til om med om en milsluker på tampen. Tureskortøren måtte innrømme at gavekortet hadde vært en smule uklart akkurat på dette punktet, men i minnelighet ble man enige om at det var en runde som var gjeldene.

 

Trygt i mål kunne vi begge juble for gjennomført sesong. Det samme kunne minste frøken Marte, som fullførte sin første barnekarusell. Svein fikk tildelt begge bananene til følget, så dermed skulle han ha nok proviant for å sykle den lange veien tilbake til vestsida.  

 

7 things to do when you are a fieldguard at Terrenkarusellen

14. Karuselløp - Holmenkolløpet 5,2/10,4 km

Holmenkolløpet er en fast årlig forSeelse. I megafint sensommervær lå alt til rette for et strålende løp.

DE:
Hadde oppvarmning fra jobb, og la i vei etter en kort pause på Grønn slette. Det er tydelig at karusellfolkene har oppdaget litt nye stier det siste året, for åpningstraseen ser ut til å bli nokså fast nå. Jeg kom forsåvidt godt i gang, men bakkene opp til Holmenkollen var som vanlig alt for lange og umulig å løpe. Ble bare mere og mere foroverlent, men klarte likevel ikke å overgå ei dame som passerte meg i siste kneika som omtrent jogga med haka subbende i bakken.

For å lure meg til en liten pustepause ble det et tid til et bilde på toppen, men tapte nok ikke mere enn ett par sekunder på det. Løypa etter toppen er jo veldig fin og egentlig ikke så utfordrende. Men med kraftanstrengelsen fra tidligere i løpet var det umulig for meg å finne en god gammeldags humorbudhistisk flyt. Måtte over i gange i enkelte kneiker, så det var ikke dagen for det helt store tempoet. Løypa etter demningen begynner også å bli kjent nå, og den er jo adskillig hardere enn den vanlige traseen. Det er uansett bra at man finner nye løyper, men det er jo kanskje en fordel at ikke samtlige løp får tildelt den nye traseen.

Kan ellers nevne at avkommet hadde en særdeles fin dag i skogen rundt grønn slette i tillegg til at barneløpet ble gjennomført uten bærehjelp.

The Gubbe

La avgårde presisly kl 13. Løp i starten forbi ei som hadde jobba på løplabbet, og lurte på om ho jobba der enda. Nei, sa ho, jeg har slutta der. Hvis du skal ha bunad, så kan du komme til meg. Ja, men det er litt for varmt å løpe i svarte jeg, og løp videre i bar overkropp. 

Løypa gikk utrolig mye på nyklipte stier, både hit og dit, og tenkte at det blir vel noen stykker som kommer til å snuble i steiner og stubber i dag, men fant ingen jeg måtte jumpe over. Sjefen sjøl sa det var fordi de ikke kunne løpe på den vanlige asfalttraseen på slutten pga forbud i forbindelse med utgraving av gamle skuddsalver og patroneller i jorda innover der. 

La opp til å løpe milsluker, men etter å ha brukt en del krefter opp til holmenkollen, lurte jeg på om det kanskje ikke holdt med ei runde. Det lurte jeg på heilt til jeg kom mot mål, og da tenkte jeg at det gikk jo bra med to runder sist, og resultatmessig blir det bedre med runder, så da tok jeg ei runde til, og det gikk bedre enn den første. Senka tempoet et hakk på første delen, og så fikk jeg jammen meg en del overskudd sitte 2-3 kilometrene, og fikk også litt fylkesgrensa-tilrop fra fansen, og fikk litt ekstra piff av det, og kjente snev av gammel storform.

Kom i mål på time og ti, og der traff jeg sjefen sjøl, og vi småprata litt om løypa. Han har også booka meg inn til innslag til årsmøte som ikke blir på caledonien pga oppsatt leie. Da spurte han også hvor det var blitt av ålesunderen, og da svarte jeg som sant var at han hadde nok satsa litt hardt på maraton og fått beinproblemer. At de aldri lærer, sa han. Ja, nei sa, jeg, men han rakk jo en del maraton da, så nå sykler han rundt med gamle minner.

Så bar det bort til drikke og banan, og der sto det en eldre sprek herremann og skulle ta seg en banan. Da ropte sjefen. "Han kan ta to bananer i dag, for i dag fyller han 80 år!" Så karer, det er bare å regne seg fram til om vi fyller 80 på en torsdag, da kan det vanke en ekstra banan på oss. Så Øy, der har du en god grunn til å satse på comeback i karusellen.

Tennis på bordet

 

Nytt hus krever nytt bordtennisbord. Tidligere denne uka kom bordet endelig på plass. Det brukes utdørs og kan enkelt slås sammen og rulles dit det måtte være best forhold. Så da var det duket for turnering. Senior og junior fra Tverrveien kom på sykkel, og hadde således en kjempeoppvarmningsfordel. Men for enkelte var det langt fra nok.

Det ble nemlig temmlig fort klart at de eldste ikke lenger er eldst for å si det slik. Ungdommen stilte med egen 5-stjernersrackert, og vartet opp med tidvis storspill. Den eldre garde ble sendt veggemellom på jakt etter velplasserte smasher med halv toppskru og duppkontroll.

DE kunne bare sporadisk dra nytte av hjemmebanefordelen, mens Svein dessverre fikk flere lovende kamper ødelagt av personlige feil. Alt ettersom hvordan det passet seg var bordet stadig for kort, for smalt, for høyt nett osv.

Det ble en svært så hyggelig kveld i hagen, noe som gjerne kan gjentas så snart som mulig. Grendstaden er også særdeles velkommen, dersom han kunne tenke seg å børste støvet av gamle kunstner fra ungdomsklubben.

11. karuselløp, Repstadløpet (3,3 km. 9,9 km.)

Det er alltid godt med en banan etter løpet, om det så bare er til å holde i. 

Gubben

Hadde med en lærling fra kultursektoren i dag, da det ennå fins folk som ikke har oppdaget alle livets herligheter. Irene heter hun, og jeg vedda ei vinflaske på at jeg skulle klare 3 runder før hun klarte en, og dermed var hun lokket ut i karusellen. Passerte henne rett før hun var ferdig med sin runde, altså klarte jeg litt over to på hennes ene. Hun er nå lykkelig vinner av vinflaske og terrengløplivets gleder.

Hadde aldri løpt denne løypa før, av diverse grunner, men endelig kom dagen. Ei herlig løype, i herlig terreng. Klarte å disponere bra, og tida blei vel ca 54/55 minutter, heilt greit til å ikke ha bedrevet særlig mye direkte løping i det siste, og en halv kilometer fra mål kom jeg opp på sida av en gammel kjenning. Det var særs hyggelig, og vi hadde en liten duell på slutten, men det var godt å se at husbygging ikke er bedre løpetrening enn sykling, joggeturer og svømming. I mål ble vi fotografert av vinflaskevinneren. Rakk tilogmed et sjøbad etterpå, så det var en bra dag i Søgne.


DE:
Denne herligheten av ei løype er som kjent min store favoritt, så dette løpet har jeg sett fram til lenge. Veiarbeid på Søgnesletta gjorde at jeg ble litt forsinka, så da ble det ikke tid til oppvarming. La i stedet rett i vei, etter å ha blitt oppfordret av karusellsjefen til å ta fire runder. Løp vel ikke for full maskin, men klarte likevel å holde folk bak meg. Var forsåvidt ikke så mange jeg tok igjen heller, for det var nokså glissent i løypa. Tenkte jeg skulle holde helt inn uten minuspoeng, men på siste del hørte jeg raske skritt komme bakfra. Det viste seg å være en journalist fra Diggidangabloggen som hadde flere spørsmål til hvordan løpet gikk. Gubben var vennlig nok til å sakke litt ned på tempo slik at det ble parløp et stykke. Men etter oppfordring fra meg økte Gubben tempoet, og da kunne jeg jo ikke annet enn å prøve å henge på. Det funket ikke spesielt lenge. Så snart Gubben fikk 10-12 meter sakket han av igjen, og holdt mer eller mindre avstanden inn til mål. Tradisjonen tro måtte jeg prøve en spurt, men Gubben hadde selvsagt full kontroll.

Må si at dette var et meget hyggelig løp. Veldig fin løype og trivelig å treffe andre Diggidangas i løypa. Håper det skjer igjen flere ganger. Ellers nådde jeg nå 7 løp. Det har aldri tatt så lang tid før, men godt å få det unnagjort før ferien iallefall.

9. karuselløp Hennig Olsen Is-løpet 4,2/8,2 km

The Gub
Hadde jeg pissa før løpet hadde jeg nok komt under 50 minutter. Jeg måtte bak en tømmerstabel underveis og endte på 50.11. Det blir vel litt over 6 min. pr. km., litt mer enn jeg skulle tro, men det var mye opp og ned og svingete en del plasser. Ei stilig løype, mye nytt og nyklipte stier, så det spørs åssen traseen blir utover ettermiddagen, sikkert litt sleipt og gjørmete noen steder, men det er bra for folkehelsa.

Første runda gikk veldig bra, men på andre blei det en del tyngre. Gikk sakte opp kneikene, men kom bra gjennom. Jeg er jo i toppform, så det skulle bare mangle. Løp mellom kl 13 og 14. Så får vi se på resultatlista, om åssen andre kom seg gjennom.


The DE
Ikke nok med at jeg hadde pissa før løpet, jammen ble det oppvarming også ettersom jeg startet fra jobb på Kjøita. Lenge siden jeg har hatt en såpass ideell oppladning. Løypa synes jeg var suverent bra! Her var det mange stier jeg sjelden eller aldri har vært på før. Spesielt godt fornøyd var jeg med avslutningen fra demninga og inn. Karusellen har jo for vane å kjøre grusveien til grønn slette, men i dag var det adskillig mer variert. Når det i tillegg var en frekk liten sving innom grønn slette noen hundre meter før man kom i mål, så ble det rett og slett perfekt.

Ulempen for dårlig kondisjonerte kropper som min er at denne type løyper er svineharde. Det finnes ikke et eneste rolig parti. Selv nedoverbakkene er anstrengende når det er såpass bratt og sleipt. Syntes selv at jeg holdt et greit tempo, men alle kneikene må ha krevd sitt. Kom nemlig inn 10-15 sekunder før halvtimen, noe som indikerer en snilefart på 7,5 minutter på kilometeren. Har en mistanke om at løypa var noe lengre enn det som var oppgitt. Spesielt den andre kilometeren føltes ualminnelig lang. Uansett hadde jeg jevnt tempo og løp hele veien. Egentlig var jeg fornøyd med egen innsats, og hadde en svært fin tur i skauen. Så derfor gav jeg blanke i klokka og unnet meg en is i premie, mens jeg så på fellesstarten til de stakkars milslukerne. Ingen dangas på plass der, men forklaringen på det har vi jo allerede fått her på bloggen.

Håper denne løypa blir fast inventar på karusellkalenderen. Slike anstrengelser kan ikke gjøre annet enn godt for kroppen.

8. Karuselløp - Spankløypa - 3,5/7 km

Da var det atter klart for bankløypa i karusellen. En gang i tiden var det sikkert Privatbanken. Så ble det sikkert Sørlandsbanken. Og så ble det Kredittkassa. Og nå sist Nordea. Banken fusjonerer, bytter navn og spar inn mer penger enn forrige år. Lite er hva det en gang var, men bankløypa har visstnok vært den samme siden 70-tallet.

DE:
Etter en dårlig opplevelse sist i sparefankløypa håpet jeg på bedre suksess i spankløypa. For å tenke på noe annet enn løpesmerter bestemte jeg meg for å innføre et tellesystem. Hver gang jeg tok igjen noen fikk jeg ett poeng, mens det ble ett minus om jeg selv ble tatt igjen av noen andre. Ble litt styr med å holde orden på tellinga til tider, men som motivasjon funka det overraskende bra.

Jeg kom tidlig på offensiven og tok mange doble poeng i området rundt Svarttjønn. Litt før 2. Stampe bikka jeg 30, men der ble det også litt motstand. Kom stadig noen kjappiser som medførte flere minuspoeng i potten. Men ved Drageknatten løsna det skikkelig, og jeg dro vel inn 10-12 poeng på 150 meter. Putta også en 5-6 poeng til i lomma i trappene. I den siste lange seige oppoverkneika hørte jeg en pesende fyr nede i lia. Da lå jeg rett rundt 60 og var fast bestemt på å ikke få noen nye tilbakeslag. Klarte derfor akkurat å holde han bak meg til vi nådde toppen. I de påfølgende nedoverbakkene var jeg nådeløs og parkerte han fullstendig. I iveren etter å stenge døra tok jeg jammen igjen 7 stykker til og havna dermed på 67.

Trygt i mål traff jeg karusellsjefen, som stilte seg svært uforstående til at jeg kun løp på fullført. Der og da falt det meg ikke inn å fortelle om det fortreffelige poengsystemet, men inspirert av Olavs innlegg sist kunne jeg forsikre om at toppformen nå er like rundt hjørnet og at kanontidene dermed snart vil renne inn.

The Gub
For andre gang på rappen sto jeg til start kl 17.15 til milsluker. Trivelige greier. I dag kom middagen litt tett oppi løpet, så det var ikke dagen for å presse denne gangen heller, den ene uka konjakk, den neste uka spagetti, men samtidig er det jo ikke noen hindring heller. Kom inn i en grei driv og la meg bak ei dame i lilla, som jeg fulgte heilt til siste motbakker. Da løp jeg forbi, litt sånn intuitivt, og det holdt. Kom i mål på 39 og noe tror jeg det var. Greit nok. Fikk takka dama i lilla etterpå, og fikk en grei prat. Greit å ha noen flere å måle seg mot på milsluker, men kan gjerne være flere. En annen gammel kjenning slo meg ganske grundig tror jeg, og skal delta på Nordmarka Skogsmaraton.

Ellers løp jeg forbi Kai Stokkeland et par hundre meter fra mål, prøvde å intervjue han i det jeg passerte, men han var ikke klar for det, sjøl om det bare var ett spørsmål. Tyder på at han var mer sliten enn meg.

7. karuselløp Sparefanken Sør-løpet 5/10,2 km (ca)

The Gub

Jada, før løpet traff jeg på den samme Øy som mandag, milsluker han også. Holdt følge i 2 km, men så klarte jeg ikke å holde hans seige maratonslukertempo. Skulle bare mangle. Jeg hadde også noen etterdønninger etter konjakk og øl kvelden før, så det var ikke dagen for å presse saften ut av beina. Vurderte å bryte halvveis, og bare fullføre, men klarte å hive meg på ny runde, bare med å senke tempoet et lite hakk, og det gikk overraskende bra, og da jeg kom i mål, hadde jeg ikke brukt mer enn 56 minutter, noe som jo indikerer god grunnform, noe jeg vet jeg har. Et deilig løp å fullføre, og roa ned kvelden med to sykkelturer t/r Kokleheia. Nok aktivitet for i dag.


The DE
Jeg traff også cruisekongen på karusellen, men det var etter at jeg kom meg i mål. Ingen drahjelp å få der altså, men det var nå iallefall hyggelig å treffes. Selve løpet var heller begredelig. Det skyldes ikke vær eller løype, som begge deler var helt fine, men heller egen form. Begynte rolig for å kunne øke etterhvert, men sistnevnte ble det ikke noe av. Det ble i stedet bedagelig tempo hele veien, og det var vondt nok. Jeg sier som Petter Solberg: Its not only only, but but.

Storformen er ikke rundt hjørnet, og heller ikke det hjørnet som kommer etter der. Men så lenge det går framover er det håp.

Øde Øy!

Formen er vel ikke helt ræva, men heller ikke helt topp.
Ja, veldig mange kjente både før og etter løpet. Det er jo litt av greia med karusellen og andre løp.
En mental prøve å løpe to runder som Olav er inne på. Fristende å hive seg inn i mål etter halv-løpt ja. For min del syns jeg det er tyngst på slutten av første runden, da er man sliten og har over halvparten igjen.
Virker som jeg løp de to rundene omtrent likt, da jeg passerte halvveis på rundt 26.
I mål viste klokka 52.30.
Glad jeg ikke hadde Olavs konjakk-oppladning, da hadde jeg sikkert vært mer enn fornøyd med ei runde.

4. karuselløp, Subaruløpet, 3 og 5,4 og ??

Gub

Kom avgårde 14.30, etter først å ha sykla til Sørlandsparken med fjorårets regnskap, og tillot meg å sette raceren i skifteteltet, side jeg ikke hadde låsen med.

Dagens løype var utrolig bra, nytt bekjentskap, kan bare huske noe av løypa fra før. Var nok bedre å løpe på formiddagen mhp søle, men sikkert bra utover også. Hadde tenkt å løpe to runder, men måtte spare meg til et fylkesgrensestunt på kvelden. Kom inn på 31.10 eller noe tror jeg. Skulle gjerne løpt to runder i den gode løypa. Haleluja.

Justviks
Denne torsdagen løsrev vi oss fra huset og prioriterte karusellen. Skjønt det er litt av et regnestykke som skal gå opp når datter, mor og far skal delta. For at vi skulle rekke alt, måtte de voksne velge den korte løypa. Vi gikk dermed glipp av den knallharde kneika opp Kalkheia. Likevel får man med seg mange fine stier langs vannet. Stier som man gjerne ikke benytter så mye resten av året.

Fantomine la først i vei, og kom seg igjennom på en god måte. DE var andremann ut. Uten oppvarming ble det igjen slik at jeg måtte følge taktikken fra tidligere løp i år. Starte rolig, og øke etterhvert. Dette har vist seg å funke særdeles bra for min del. Blir gjerne fraløpt av flere, som jeg så tar igjen iløpet av siste halvdel. Det er også utrolig deilig å holde jenvt tempo opp alle bakkene uansett hvor lange og bratte de er. Særdeles uoffisielt ligger jeg på rundt 6 minutter på kilometeren. Er godt fornøyd med det.

Så snart far var i mål var det tid for en debutant i barnas karusell. Marte er enda ikke fylt 2 år, men la likevel i vei bakerst i feltet. Det gikk litt i rykk og napp, og ble til slutt noe i lengste laget for den vesle. Men hun kom seg igjennom og fikk tildelt sin livs første medalje. Går det etter planen blir det vel noen kilo med den slags etterhvert. 

3. karuselløp, Brannvaktløpet, 3,98 - 7,87 km

Gub
Kom meg avgårde litt før halv to. Litt smal løype til tider dette, og en plass i starten måtte jeg først løpe forbi to med hund, som gikk ved siden av hverandre, og så en mann med barnevogn. Da begynte jeg å lure på om terrengkarusellen begynner å ta av i alle retninger. Godt den mannen ikke blei far til tvillinger tenkte jeg.

Planen var egentlig å løpe to runder, men kom litt for seint i gang til å rekke det, har jo forestillinger også å tenke på. Ei runde er også fint, og kom inn på 21.34, som er ei grei tid. En strålende dag i heia, men lurer på om ikke karusellen må unngå de smaleste stiene på sånne korte bynære populære løyper, men de har vel kontroll som vanlig, og kake fortjener de bedre enn noen.

Fantomine:


DE:
Så snart Fantomine var i mål, la jeg i vei. Taktikken var den samme som i første løp: Starte rolig, og om mulig øke etterhvert. Det virker å være et løpsopplegg som passer meg bra. Det er deilig å kunne holde farta i oppoverbakkene uten at blodsmaken tar overhånd allerede på første kilometeren.

Den andre kilometeren går i enkelt terreng, så der passet det fint å øke litt på. Jeg hadde en virkelig fin tur i vårsola, på stier jeg har gått og løpt på helt siden barndommen. De to siste kilometerne er mere utfordrende, men jeg stod distansen ut. Med litt heiing fra kone og barn kom jammen motivasjonen til å trå ekstra til på slutten. Dermed tok jeg igjen noen som hadde passert meg helt i starten. Det er alltid en god følelse.

Helt uoffisielt kom jeg inn på litt i overkant av 24 minutter. For en svært utrent husbygger må det anses som godkjent.    

1. Karuselløp - Spicherenløpet - 4,1 km

Terrengkarusellen 2014 er i gang! I 10 grader og overskyet vær var det Spicherenløpet som var først ute i år. Det er vel kanskje den minst interessante løypa i karusellen, men det funker absolutt som første løp.

DE:
Før dagen i dag, hadde jeg ikke løpt før i år. Så når det da først var karusell, satte jeg i vei i det øyeblikket jeg gikk ut av bilen. Løp forbi målområdet, og startet umiddelbart på selve løpet. Tok det relativt piano, som det heter. Og klarte dermed å holde jevnt tempo hele veien, selv i kneikene etter demninga. Tradisjonen tro tok jeg igjen mange akkurat der. Generelt var det mange folk ute i løypa, så antar at deltakelsen var god.

Så bare sånn halvveis på mobilen da jeg starta, så har ikke noen nøyaktig tid å varte opp med. Men tror det var ett sted mellom 23 og 24 minutter. Forutsetningene tatt i betraktning så er jeg meget godt fornøyd. Og håper som alltid på god stigning utover sesongen.

GUBB
Kom meg avgårde litt over 13, og la an et greit rolig tempo. Første løp for sesongen er ikke til å spøke med, så lenge en ikke er i topp løpeform. Det gikk veldig bra, også andrerunden. Godt disponert, og en hyggelig tur. Er litt uenig med Vestbakken om hvor interessant løypa er, men har ingen sterke meninger om det. Ihvertfall bra som startløype. Kom i mål på 45.52, og det var vel som forventa. Går vel litt fortere etterhvert.

På topp i Midt-Agder - Bukksteinen 206 moh

Har ligget på latsiden en stund når det gjelder toppturer, men i dag var far og datter igjen ute og jaktet på en ny topp. Bukksteinen rett over kommunegrensa til Songdalen var målet.

Vi parkerte ved Mjåvann industriområde og la i vei i hagelværet. På forhånd trodde jeg det skulle bli en kort og grei tur, men da tok jeg feil. Stien var svært vanskelig å lokalisere stort sett hele tiden. I tillegg var det raste trær over alt, oversvømmelser av stien og glatte steiner hele veien. På toppen av det hele fantes det ikke snev av merking noen steder. Det hele ble temmelig hasardiøst tatt i betraktning av at jeg gikk på egenhånd med ansvar for ungen bak i meisen. Hadde i tillegg en tidslimit, så kunne ikke sløse med tiden. Vurderte flere ganger å gi opp, men fant til slutt riktig trasè og nådde toppen. Det er en fin varde der oppe og meget god utsikt.

Det finnes flere veier til toppen. For folk som er ute med familien vil jeg absolutt anbefale en annen sti. For folk som er ute etter en liten utfordring i beste grenseOlavstil passer det perfekt å gå der vi gjorde.

For de som er interessert i toppkoder skal dere få et hint. Koden her er identisk med navnet på en idrettsklubb her i byen...

Høstløpet 2013

På en usedvanlig travel dag klarte jeg likevel å få skvist inn Høstløpet. Ettersom jeg har pappaperm på onsdager ble Marte også med i meisen.

Løypa går på meget kjente stier i Baneheia, så man vet hva man har. Ettersom jeg hadde en viss last på ryggen ble det mest gågging, men prøvde også småløping i enklere partier. Passasjeren storkoste seg baki der, og hang stort sett langt ut over kanten for å følge med på hva som skjedde framover.

Var heller glissent med folk i løypa. Antar at de fleste har gitt seg for i år. Var kanskje en større happening før i tiden dette løpet. Nå for tiden bytter man trase nesten hvert år, så da blir det kanskje ikke like stas å delta. For min del nådde jeg 20 poeng i år, og sier meg godt fornøyd med det. Får dessverre ikke mulighet til å delta på årsmøtet, så dersom andre diggidangas skal delta hadde det vært bra om dere tok med premie.

Årets siste målgang

19. Karuselløp - Dyreparken - 4,2 km

Dyreparken er et høydepunkt på karusellen. Der passer det utmerket å ta med hele familien, og så kan hver enkelt bestemme hvilket tempo man ønsker rundt løypa.

Fantomine tok med seg ungene og slo seg sammen med en trillekollega. De hadde en finfin tur rundt parken, men det er tungt nok å skyve vognene opp de bratte bakkene.

DE ville sette et verdig karusellpunktum, så han varmet opp og greier. Klarte å holde et bra tempo til meg å være gjennom hele løypa, også i oppoverkneikene. Prøvde å kikke litt etter dyr også, men det ble ikke den helt store uttellingen. Tror det må være første gangen jeg ikke har sett et eneste dyr i nordisk villmark. Løver var det imidlertid flere av. De gjorde store øyne på alle de spisbare menneskene som hastet forbi. Midt mellom ørkenrevene og surikatene fant jeg ut at det var på sin plass å sette et verdig punktum for karusellsesongen, så derfra og inn ble det spurt for alt jeg hadde. Tida ble 22,11. Sier meg godt fornøyd med en kilometertid på litt under 5.30.

Er vel noen ekstramuligheter etter hvert, men er likevel på sin plass å si takk for i år. Bare å glede seg til neste karusellsesong!

18. Karuselløp - Sukkevann - 3,4 km

Finfint høstvær denne karuselltirsdagen (!) i oktober. Men deltakelsen var så som så, men sånn er det vel gjerne på høsten.

DE
For min del er dette et løp som er en virkelig klassiker. Det er mest pga at løypa alltid har vært den samme så lenge jeg har vært med i karusellen. Synes det er bra å ha minst ei løype som er den samme år etter år, så derfor var det en viss skuffelse da jeg på startstreken måtte konstatere at de hadde endra på traseen denne gangen.

Det begynte med å løpe rundt fotballbanen. I utgangspunktet en merkelig ide, men for oss som ikke rekker oppvarming var det egentlig nokså ok å ha det flatt og fint i starten. Rett bak meg startet en forherværende ski og løpedronning, i det som for meg så ut som et rolig og greit oppvarmingstempo. I andre sving på fotballbanen tok hun en frekkis og barberte svingen og dermed var hun forbi. Jeg syntes imidlertid det gikk for seint så innen vi var kommet til lysløypa var jeg forbi igjen. Tenkte at det bare skulle være midlertidig, men jammen slapp hun etterhvert.

Ellers gikk løpet på det jevne. Litt omlegginger på løypa var det her og der. Slutten var litt hardere ettersom de hadde kutta det siste skogspartiet. Dermed måtte vi følge lysløypa og den hadde ei tøff kneik rett før mål. Tok ikke tida denne gangen. Var like greit siden jeg ikke kunne sammenligne med tidligere år uansett. Ellers viser det seg at skidronninga faktisk ikke var på oppvarmingsrunde, men tvert imot tok det bedagelig for å spare seg til Svalandsgubben. Så konklusjonen blir at jeg gruste skidronninga, fair and square! :)

17. Karuselløp - Arilds løype - 4 km

Denne gangen vartet man opp med skikkelig høstvær. Kald og sur vind blåste over egsjordet, og et lite hint av yr i luften.

DE:
Av erfaring vet jeg at jeg aldri oppnår noe godt løp i denne løypa. Hadde derfor en plan om å ta en rolig og fin tur i dag. Og sånn ble det. Første kilomteren ble det mye gange i alle oppoverbakkene. Etter det flater løypa ut, og det er riktig så trivelig å løpe på kryss og tvers på stier man ikke så ofte bruker i Baneheia. Ble bare småsvett og nesten ikke anpusten i dag. Har mye mere inne, men det får spares til en annen gang.

Pga det kalde været var tightsen byttet ut med vanlig joggebukse i dag. Som ventet fikk jeg dermed ingen følgere. Det var forsåvidt ingen savn i dag. Uansett er det greit å vite at dersom savnet skulle melde seg i framtiden er det bare å finne fram tightsen, så popper folk opp og henger seg på. 

OG
Kom meg avgårde litt før kl 15. Fikk hint om at det var kupert før start, og jeg husker det som det også fra tidligere. Kom inn i en grei fart, og holdt stilen. Tok en milsluker, og siste to kilometer begynte jeg å skru tempoet på flatene opp et hakk, og det gikk bra det også, uten kanonform. Inn på 51.50. Grei runde i friskt og godt høstvær. Løypa er jo en morsom/merkelig trase hvor det svinger hit og dit og fram og tilbake, og en løper der og lurer på hvordan noen har funnet fram til ei sånn løype, om noen har gått og vimsa i mørket på vei hjem fra fest ei gang eller noe, og når en har lurt nok på det, så flater den ut mot slutten.

15. Karuselløp - Tullas løype 3,5/7,7 km

Tullas er en skikkelig klassiker som man jo må få med seg. Det er riktignok en temmelig hasardiøs løype når det er vått, så det er best å bremse litt enkelte plasser.

DE:
Var familiens førstemann ute i løypa i dag. Ettersom jeg har vært i denne løypa noen ganger nå vet jeg utrolig godt at det er viktig å ta det lungt på den første kilometeren, selv om det er fristende å gi jernet på kjærlighetsstien. Den andre og tredje kilometeren er jo sinnsykt tunge, men klarte å løpe hele veien. Fra Bervann og tilbake igjen mot Baneheia var det flere partier som var temmelig stygge, så følte nesten at det gikk senest i nedoverbakkene til tider. Skled på en del røtter og var såvidt nedi med hånda en gang, men ellers klarte jeg meg utmerket.

I begynnelsen føltes som jeg var den eneste i verden som skulle delta på dette løpet. Var nemlig helt på egenhånd på lange strekk av gangen. Etter ca 4 kilometer tok det seg imidlertid opp. Til min store forbauselse så gjentok historien seg fra forrige torsdag. Ble nemlig først tatt igjen av en kar, men i stedet for å løpe forbi ble han liggende bak der. Og der holdt han seg helt til sletta ned mot Bånetjønn. Der løp han forbi, så da var jeg endelig kvitt ryggsekken. Men i samme øyeblikk tror du jaggu meg ikke at det dukker opp en ny kar fra den korte løypa og legger seg i rygg. Heller ikke han var villig til å løpe forbi, men ville heller henge. Så da ble jeg drassende på han nesten resten av løpet. Skjønner ikke hvorfor det plutselig har blitt en karusellfarsott å ligge bak meg. Kan ikke komme på noen annen grunn enn at rumpa ser usedvanlig veltrimmet og stram ut i tights...

Vel vel, jeg kom meg iallefall til mål. Hadde ikke klokke denne gangen, og det var litt dumt. Var nemlig godt fornøyd med løpet, og jeg hadde nok ganske sikkert unngått sisteplassen i pulja denne gangen også.


Fantomine:
Etter avlevering av barn tok Fantomine seg rundt den korte løypa. Hun tok seg litt bedre tid enn husbonden. Brukte bla annet tiden til å studere folks løpeteknikker og der er det visst mye rart.

I sin barcadrakt kom hun finfint igjennom. Det skorter aldri på innsatsen der i gåren, uansett form og føre. Dermed kunne vi begge innkassere nok et karusellpoeng. Det er kjekt å ha for neste gang må vi stå over.

På topp i Midt-Agder - Svensheia

 

Jammen slapp ikke regnet taket litt utover dagen. Så vi slang oss i bilen og kjørte mot Hellevika. Svensheia må vel være en av de letteste toppe å komme til i dette prosjektet. Det vanskeligste med hele turen er å finne en egnet parkeringsplass, men siden vi var tidlige ute gikk det greit.

Vi fulgte grusveien til toppen. Utsikten er meget god. Man ser langt til havs og en lang del av sørlandsskysten. Etter en god og lang rast tok vi en annen vei tilbake. Fulgte blåmerkede stier litt innover, og kom etterhvert over nabotoppen som heter Svensvarden.

Fin og enkel tur på en søndag som vi egentlig trodde skulle regne bort. Så lite trodde vi på sol at mysulf Fantomine la igjen solbrillene i bilen.

14. Karuselløp - Kjerrane - 6,5/3 km

Kanonbra vær som lignet mer på sommer enn høst gjorde sitt til at det ble en perfekt ramme rundt dette løpet. Kjerrane er vanskelig å komme seg til. Det er sikkert grunnen til at det ikke er flere løp her, men når man først er i gang er det et vidunderlig sted å løpe.

DE:
Klarte å komme avgårde til en tidlig start, men hadde ikke bedre tid enn at jeg måtte skippe oppvarming og gå rett i gang på løypa. Etter en ny pappapermonsdag med full aktivitet hele dagen kommer karuselltorsdagen litt som dagen derpå. I likhet med forrige torsdag føltes beina litt tunge. Valgte derfor rask gange i de evinnelige bakkene som preger stort sett hele den første kilometeren. Med en slik terrorstart på løypa får man iallefall kroppen igang. Forrige torsdag på UiA-løpet var motivasjonen på bunn i en heller kjedelig løype. Regnet med at det skulle bli likedan i dag, men der tok jeg nesten like feil som Dick Rowe gjorde i 1962 da et ungt Beatles ønsket platekontrakt med Decca. Sitatet "Gitargrupper er på vei ut" har vel gått over i historien som tidenes skivebom.

Etter bare noen hundre meter kom det en kar opp i ryggen og dro etterhvert forbi. Jeg observerte at han hadde problemer med å få ei skikkelig luke, så da bestemte jeg med for øke litt og se hvor lenge jeg klarte å følge. Nå var vi oppe på de flotte stiene, og det gav god inspirasjon i seg selv. Det tok ikke lang tid før vi ble tatt igjen av enda en kar. Jeg løp lenge ut i siden for å gi plass, men han ble bare liggende der bak. Så nå var racet i full gang. Tror førstemann ble litt stressa for han økte stadig tempo, men ingen ville slippe. Han holdt det gående slik en stund, men ved en 90 graders sving gav han opp og slapp oss andre forbi. Etter det så jeg ikke mere til han. I bakkene opp til Åmliknuten måtte jeg over i gange igjen, noe fyren bak ble svært så lettet over, for han var visstnok i ferd med å måtte slippe. Rett etter høyeste punkt ble vi tatt igjen av en ny mann, og også han valgte utrolig nok å bare henge seg på i stedet for å løpe forbi. Dermed var vi igjen et trekløver, med meg først. Vi hadde hele tiden god kommunikasjon, og jeg var mer enn villig til å slippe folk forbi. Men begge to uttalte at de hadde nok med å henge på. Sistemann sa imidlertid at han tok det litt med ro på grunn av en skade. Og slik gikk løpet. Jeg var flere ganger på nippet til å gi opp, men det hjalp skikkelig å ha noen som pushet i hælene.

Da vi kom til de brattene bakkene ned mot Kjerrane prøvde jeg en frekkis og gav full gass. Da måtte nr. 2 gi seg, men nr. 3 fulgte lett. I bakken opp til sportskapellet dro nr. 3 forbi og hadde ingen problemer med å holde den avstanden inn til mål. Var ekstremt sliten og varm, men følte iallefall at jeg hadde fått tatt ut alt jeg hadde. Hadde en fin prat med de andre karene og takket for løpet. Må si at jeg skjønner dere andre i Diggidanga som løper i puljer. Mye lettere å presse seg selv når man har noen å kjempe med.

Tiden ble 43.59. Var igrunnen temmelig skuffa over det, for det er jo et tempo som er heller labert på papriet. Antar at alle muligheter for en god tid ble pulverisert av de harde bakkene i starten og opp mot Åmliknuten. Men får heller fokusere på at det var årets beste karusellopplevelse hvor jeg klarte å hente ut absolutt alt i en krevende løype. Gode løpstider får komme en annen gang.

Gubben
Kom meg ut i løypa rett før kl. 13. Endelig var kneet såpass bra at det var forsvarlig å hive seg på karusellen igjen. Løypa var jo veldig bra, samtidig litt småskummel med mye nyslått gress oppå steiner, og mye røtter i en del partier, men nå høres jeg vel ut som en gammel mann, men det er vel mer fordi jeg var redd for å få en vridning i kneet igjen. Etter 1 km blei jeg forbiløpt av en eldre gubbe, og da tenkte jeg at det er rart han skal løpe fortere enn meg. Hang på ei stund, men det blei mer pes enn kos, og vet ikke om jeg hadde klart å holde følge heilt inn. Slapp taket, og koste meg gjennom løypa, sjøl om jeg prøvde å presse meg litt innimellom og holde bra fart. Nå har ikke jeg sekundvisere på min mobil, og måtte anslå tid, og i dag anslo jeg den til 43.57 tror jeg det var.... he-he, 2 sekunder før DE, men det eneste jeg vet er at den var mellom 43.30 og 43.59 et sted. Godt å få løpt igjen. Det var nok med lang løype i dag, og ikke noe milsluk. Får se neste uke.

UiA-løpet 2013

Karusellen tok faktisk fri denne uka for å være med på UiA-løpet i stedet. Inntektene går jo til et godt formål så det er det kjekt å være med, selv om løypa er av den kjedelige sorten.

Litt småyr i lufta og høstguffent var det. Men det hindret ikke Fantomine som var førstemann til å dra seg igjennom løypa, mens DE hentet i barnehagen. Det er vel den nye karusellhverdagen nå tenker jeg, at en løper mens den andre henter.

DE har pappaperm hver onsdag ut året, og da ligger man ikke på latsiden. Dagen før dette løpet hadde jeg en lang trilletur, etterfulgt av skautrimmen ved Eigevannet med ungen i meis. Det medførte at kroppen var litt i tyngste laget på dette løpet, og det var vanskelig å finne den helt store motivasjonen. Men kom da igjennom på et vis og fikk registrert nok et karusellpoeng.