fredag 27. juni 2014

11. karuselløp, Repstadløpet (3,3 km. 9,9 km.)

Det er alltid godt med en banan etter løpet, om det så bare er til å holde i. 


Gubben

Hadde med en lærling fra kultursektoren i dag, da det ennå fins folk som ikke har oppdaget alle livets herligheter. Irene heter hun, og jeg vedda ei vinflaske på at jeg skulle klare 3 runder før hun klarte en, og dermed var hun lokket ut i karusellen. Passerte henne rett før hun var ferdig med sin runde, altså klarte jeg litt over to på hennes ene. Hun er nå lykkelig vinner av vinflaske og terrengløplivets gleder.

Hadde aldri løpt denne løypa før, av diverse grunner, men endelig kom dagen. Ei herlig løype, i herlig terreng. Klarte å disponere bra, og tida blei vel ca 54/55 minutter, heilt greit til å ikke ha bedrevet særlig mye direkte løping i det siste, og en halv kilometer fra mål kom jeg opp på sida av en gammel kjenning. Det var særs hyggelig, og vi hadde en liten duell på slutten, men det var godt å se at husbygging ikke er bedre løpetrening enn sykling, joggeturer og svømming. I mål ble vi fotografert av vinflaskevinneren. Rakk tilogmed et sjøbad etterpå, så det var en bra dag i Søgne.


DE:
Denne herligheten av ei løype er som kjent min store favoritt, så dette løpet har jeg sett fram til lenge. Veiarbeid på Søgnesletta gjorde at jeg ble litt forsinka, så da ble det ikke tid til oppvarming. La i stedet rett i vei, etter å ha blitt oppfordret av karusellsjefen til å ta fire runder. Løp vel ikke for full maskin, men klarte likevel å holde folk bak meg. Var forsåvidt ikke så mange jeg tok igjen heller, for det var nokså glissent i løypa. Tenkte jeg skulle holde helt inn uten minuspoeng, men på siste del hørte jeg raske skritt komme bakfra. Det viste seg å være en journalist fra Diggidangabloggen som hadde flere spørsmål til hvordan løpet gikk. Gubben var vennlig nok til å sakke litt ned på tempo slik at det ble parløp et stykke. Men etter oppfordring fra meg økte Gubben tempoet, og da kunne jeg jo ikke annet enn å prøve å henge på. Det funket ikke spesielt lenge. Så snart Gubben fikk 10-12 meter sakket han av igjen, og holdt mer eller mindre avstanden inn til mål. Tradisjonen tro måtte jeg prøve en spurt, men Gubben hadde selvsagt full kontroll.

Må si at dette var et meget hyggelig løp. Veldig fin løype og trivelig å treffe andre Diggidangas i løypa. Håper det skjer igjen flere ganger. Ellers nådde jeg nå 7 løp. Det har aldri tatt så lang tid før, men godt å få det unnagjort før ferien iallefall.

3 kommentarer:

Irene sa...

Du er en god læremester, Gubben! Ja, jeg klarte endelig å fullføre mitt første terrengløp. Kvernhusvannet er et usedvanlig vakkert sted, og det er en stor glede å kunne oppdage livets herligheter blant spreke (og mindre spreke… jeg tilhører sistnevnte kategori) mennesker. Det gav uansett mersmak… ikke minst på bananer og gratis vafler..hehe. Fremtiden lover godt med tanke på å utvikle de gode formkurvene! Med vennlig hilsen vinflaskevinneren.

DE sa...

Når man først skal havne på skråplanet var det jo veldig fint å debutere i denne løypa. Det er fort gjort å bli bitt av løpebasillen under slike glimrende forhold. Når man i tillegg drar inn en flaske fin vin samt vafler, skal det vanskelig gjøres å få mer ut av dagen.

Ellers virket det svært så fristende med et sjøbad etter løpet. Til neste år må jeg legge inn tid til det.

ØY! sa...

ja, det er noe vakkert over bildet der to menn i sin (hittil)beste alder deler en banan etter vennlig kappestrid i skjærgård-nære områder i Søgne..
jaggu på tide at gubben fikk prøvd seg i løypa rundt Kvernhus, som er så annerledes enn de fleste andre karuselløyper.
Blir spennende å følge kurvene til den nyfrelste fremover.Hvis hun fullfører sesongen med minst sju løp,får hun et glass til vinflaksen sin.

Jeg sykler mest for tiden, men kommer tilbake i karusellen etter ferien forhåpentligvis.