20. Karuselløp - Dyreparken

På høsten kaldeste dag til nå var det klart for årets siste karuselløp. Vanligvis har samtlige Diggidangas nådd tosifret antall løp i god tid før avslutningen. I år manglet imidlertid eldstemann ett poeng for å nå den sagnomsuste 7ergrensa. Så etter avtale troppet Svein opp med gavekort på eskorte rundt løypa. Skal vel nevnes at han også hadde varmet opp med å sykle ut til Dyreparken i kraftig motvind. Imponerende nok, men enda mer imponerende var det at han sannsynligvis var eneste på lista som ikke ble trukket ut til syklepremie.

 

Løpet ble uansett gjennomført gående, noe som ikke er helt uvanlig for eldre herrer. For ekstra motivasjon var det påfyll av kamferdrops hver kilometer. Dosen hadde en tendens til å øke i takt med antall kilometre. Vi rakk også en tigertvekamp underveis. Til tross for at han startet med å løfte minus i kilo, tok Svein en svært så lett seier i innbyrdes oppgjør. Tigeren er dog fremdeles sterkest.

 

Svein hadde få problemer med å gjennomføre løypa, og fablet til om med om en milsluker på tampen. Tureskortøren måtte innrømme at gavekortet hadde vært en smule uklart akkurat på dette punktet, men i minnelighet ble man enige om at det var en runde som var gjeldene.

 

Trygt i mål kunne vi begge juble for gjennomført sesong. Det samme kunne minste frøken Marte, som fullførte sin første barnekarusell. Svein fikk tildelt begge bananene til følget, så dermed skulle han ha nok proviant for å sykle den lange veien tilbake til vestsida.  

 

Tennis på bordet

 

Nytt hus krever nytt bordtennisbord. Tidligere denne uka kom bordet endelig på plass. Det brukes utdørs og kan enkelt slås sammen og rulles dit det måtte være best forhold. Så da var det duket for turnering. Senior og junior fra Tverrveien kom på sykkel, og hadde således en kjempeoppvarmningsfordel. Men for enkelte var det langt fra nok.

Det ble nemlig temmlig fort klart at de eldste ikke lenger er eldst for å si det slik. Ungdommen stilte med egen 5-stjernersrackert, og vartet opp med tidvis storspill. Den eldre garde ble sendt veggemellom på jakt etter velplasserte smasher med halv toppskru og duppkontroll.

DE kunne bare sporadisk dra nytte av hjemmebanefordelen, mens Svein dessverre fikk flere lovende kamper ødelagt av personlige feil. Alt ettersom hvordan det passet seg var bordet stadig for kort, for smalt, for høyt nett osv.

Det ble en svært så hyggelig kveld i hagen, noe som gjerne kan gjentas så snart som mulig. Grendstaden er også særdeles velkommen, dersom han kunne tenke seg å børste støvet av gamle kunstner fra ungdomsklubben.

En kjempebra sykkeløkt

Nå som Vestbakken har fått seg sykkel, og har startet opphentinga, er det bare å hive seg rundt å tråkke seg i form. Tenkte å få meg ei god økt, komme over fire mil, opp Sødalsida, så over Mosbybroa og opp Høiekleiva til jeg kom til 2 mil på speedopmeteret, da hadde jeg tenkt å snu og sykle samme vei tilbake igjen. Men da jeg kom til Vehustoppen hadde jeg fremdeles en kilometer igjen, så jeg sykla ner bakken mot Homstean, inn veien til Stokkeland, men var fremdeles ikke kommet opp i to mil, så jeg sykla litt til, men da begynte plutselig noen lange nedoverbakker, og da ble det til at jeg like gjerne kunne sykle den veien via Songdalen og Brennåsen og hjem.

Da jeg kom ner i Songdalen sklei det en kar inn på meg bakfra, han la seg på hjul en drøy kilometer eller så, jeg holdt bra tempe ca 35 km/t, så snudde jeg meg og han sklei forbi. Da la jeg meg på hjul, og holdt det en kilometer eller to, så sklei jeg forbi. Kjempegøy. Vi holdt kanontempo til Brennåsen, 35/40 km/t, tok igjen to kck-syklister. På Brennåsen sklei de ut til Søgne, mens han også skulle til byen. Da sykla vi ved siden av hverandre og prata, han skulle sykle Krs Hovden, og hadde holdt på med det noen år. Veldig trivelig prat i greit turtempo. Han anbefalte sykkelkarusellen, og har tenkt tankten før også, Blei litt frista nå, men det er trangt med tida.

Fikk skikkelig selvtillit med sykkeltempoet mitt etter denne økta, Blei god og mør i beina, men ikke utslitt, God følelse. ca 4,5 mil. Max tempo ei gang 64,58, da gikk det unna, ellers snitt på ca 27,5 på km bare, men tok det rolig i starten og mot slutten. Ei herlig økt. Takk til Vestbakkens utsendte.

Bakkeintervall på Bråvann

Untitled by sveingeir at Garmin Connect - Player

Dagens trening besto av seks ganger opp Bråvannsbakken på sykkel.
På de 1000 metrene brukte jeg mellom 4.31 og 4.40.
Pust og pes-økt som forhåpentligvis øker O2-opptaket.Samtidig spares de smått skjøre leggene mine.

For variasjonens skyld

Har ikke vært flinkest til å variere treningsform, men nå er jeg delvis tvunget til det.
Har hatt litt føling med en muskulær inkurie i ene leggen.Stort sett går det greit å løpe, men noen ganger så knytter det seg, og da må jeg enten gjøre noe annet eller ikke trene i det hele tatt. Det siste er jo kjipt, og ikke et reelt alternativ over lengre tid.
Føler at jeg har kontroll på tingene nå, men må være på tå hev, bokstavelig talt.

I går børstet jeg derfor støv av trimsykkelen i kjellerstua.Nøyde meg med 55 minutt med variert sykling mens jeg tittet på friidretts-vm.
Senere på dagen løp jeg ei runde på 45 minutt i Vågsbygd, helt rolig og behersket. Ikke vondt noe sted, så det var så greit så.

Har vært til osteopat for et par uker siden, og har fått en del forskjellige tøye-øvelser som jeg skal gjøre hjemme, og føler nå at det begynner å hjelpe.
Den ene øvelsen er noe bisarr; sittende lett foroverbøyd skal jeg massere inn under mine egne ribbein med fingertuppene! Tanken er at det skal løse opp spenninger og ulikheter mellom høyre og venstre side i overkroppen.
De andre øvelsene er mer tradisjonelle tøyinger, ikke så himla morsomme, men en dyd av nødvendighet.

En sprek tur til Randesund

Når en sykler t/r Randesund fra byen, så oppleves Varoddbroa, trafikken og alt rundt på en fundamentalt annen måte. Nå har også Sofie fått sykla denne spennende etappen.

Ellers bada vi alle 3 i 12,5 grader i Sukkevann. Tuva var uti 3 ganger, og svømt sågar fram og tilbake til flytebrygga som lå 7-8 meter fra land, heilt på eget initiativ fordi fetteren på land lokka med kake. Gamlefar er iferd med å bli forbisvømt.

En sprek og gøy familietur til Randesund.

I samme slengen

Skulle levere en tegning på Gimlekollen, og 2010-regnskapet i Sørlandsparken. Da passer det best å sykle, og da kunne jeg like gjerne sykle om Lillesand og Birkeland og hjem. Fin tur i fint vær. Blei drøye 8 mil med snittfart på 26.20. Hadde noen småstopp for å strekke litt på beina, og innta litt proviant. Bilde er fra ei bro over til gamle traseen til Lillesand-Flaksvandsbanen som gikk fra Lillesand havn til Flaksvand i Birkenes for ca 50 år siden og baketter. Veldig mange syklister ute i dag. Formelig krydde av dem, spesielt fra Birkeland og hjem.

Grei sesongåpning

Fikk tatt racersykkelen ned fra takhenget, og fikk en grei sesongstart i dag med en sykkeltur t/r gamle Hæstad Landhandel, hvor min gode venn Harde bor. Drøye fire mil var turen, og gikk i et tilpasset vårlig tempo. Godt å få trilla litt.

Rassafari til fylkesgrensa

Måtte opp og se på raset rett nord for fylkesgrensa i gamle Ogge Triathlon sykkelløype. Det var litt skumle saker, og det raste litt småstein når jeg sto der, og rett som det var så havna jeg i ura. Men en Diggidanga reiser seg alltid opp igjen. 3 mil opp og 3 mil hjem, ga 6 mil og en fin snau 3 timers tur, med litt småstopp her og der.

Tropisk triathlon

Som nevnt i en kommentar her tidligere har vi naa forflyttet oss til Rarotonga. Men vi rakk da en del aktiviteter foer vi forlot Aitutaki. Bla. et tropisk triathlon som bestod av foelgende tre deler:

1. Lagunsvomming: Der vi bodde i strandkanten var lagunen temmelig lang. Dvs. avstanden ut til revet der bolgene slaar konstant hele tiden. Jeg fikk det for meg at det hadde vaert morro aa ta turen ut dit. Problemet er at det er vanskelig aa ta seg fram og det viste seg aa vaere adskillig lengre enn anntatt. Storste delen er temmelig grunn og det er koraller alle veier. Korallene gaar mange steder helt til vannoverflaten og da gaar det ikke aa svomme over. Man maa heller aldri ta eller staa paa noen koraller for da dor de. For aa komme forbi maa man altsaa finne en vei igjennom denne laburinten, og det er hva jeg gjorde. Det var litt av en eventyrferd. Overalt er det fantastiske koraller i alle mulige farger, og der det er koraller er det enda mere fisk ogsaa i alle mulige farger. Det er som aa vaere i en helt annen verden og jeg blir jo selvsagt helt fortapt. Etterhvert ble det litt dypere og da gikk det lettere. Ett stykke kunne jeg til og med ikke staa og da gikk det virkelig unna. Turen tok imidlertid lang tid, og jeg var sapass langt ute at de ikke kunne se meg fra land. Men det gikk altsaa meget bra. Hadde nesten folesen av aa ha gjennomfort en ekspedisjon.

2. Sykling til cafe: Som nevnt i forrige innlegg tok vi oss fram paa sykler naar vi skulle noen steder. Oya er ikke spesiellt stor, men med daarlige sykler og mange plussgrader blir det fort ett slit. For aa komme til vaar favorittspiseplass maatte vi ikke bare forbi den ene flystripa, men begge to. Og de er lange! De ble bygd av USA under krigen og skulle sikkert kunne ta imot litt av hvert. Uten klart den hardeste etappen.

3. Gaatur langs stranda i solnedgangen: Om den forrige etappen var den hardeste var denne siste den mest behagelige. Bildet over sier vel det meste. Uansett ble det gjennomfort en triathlon etter mitt hjerte. God trening for baade kropp, sjel og hode.


Neste dag var det topptur til oyas foyeste fjell, eller som Ron (altmuligmannen der vi bodde) saa kledelig sa: Verdens hoyeste fjell. Det er 119 meter og det tar vel en times tid tilsammen. Altsaa en enkel tur, men i varmen blir det meste en utfordring. Saa det foltes som en liten prestasjon.


Paa Rarotonga her vi er naa er det mange muligheter. Kajakkene staar rett utenfor dora, og de blir grundig brukt rundt i lagunen. Ellers har vi ett eget (!) basseng som det gjores kortbanesvomming til den store gullmedalje. Lader ogsaa opp til friidrettskarusellen med kokosnottkulestot paa stranda.

Som dere skjonner er det nok aa gjore, spesielt naar hovedaktiviteten egentlig er aa slappe av. De siste 5 dagene skal iallefall nytes etter beste evne.

Hvor har det forresten blitt av Svein?? Har han eget hemmelig treningsprogram naa rett for karusellen drar igang igjen?

Paradis

For alle dere som leter etter paradis har vi en god melding! Stopp letingen, vi har funnet det! Stedet er Aitutaki, en del av Cook Island. Her bor vi helt i strandkanten i en uhyre enkel og ulukserios bungalow. Utsikten fra balkongen er verdens flotteste (se bildet over).

Her er det helt fantastisk. Oya er passe stor og er omgitt av korallrev paa alle kanter. Det tar av for bolgene, saa inne i selve lagunen er det alltid rolig. Det finnes ingen farlige ting her, hverken dyr eller mennesker. Stemingen er helt fantastisk, vi blir kjent med alt og alle. Pruting og tipsing forekommer ikke, og dessuten har myndighetene avskaffet alt som heter kalorier. Det er dermed ikke mulig aa legge paa seg. Og det er bra for vi faar stadig veldig god mat paa grillkvelder og island nights. Hvem skulle trodd at fersk grillet tunfisk kunne vaere saa godt? Stress og tidsfrister er et ukjent begrep. Alt gaar paa islandtime. Syklene som vi har leid har ikke laaser, for hvem trenger laaser i paradis?

Selv om det er late dager i paradis saa beveger vi oss litt ogsaa. Som sagt sykles det hit og dit, og det er utfordrende nok i varmen. Syklene har i utgangspunktet 18 gear, men kun tre som virker. Og da maa de brukes i riktig rekkefolge, hvis ikke blir det kluss. Bremseklossene er helt nedslitt, men det finnes ingen bakker saa de trengs ikke uansett. Ellers har vi gaatt noen lange turer baade langs stranda og i lagunen. Det er tungt aa gaa i vann til knaerne, men god trening. Og saa maa vi ikke glemme all svomminga og snorklinga. Har aldri sett saa klart vann som det er her. Turkist vann saa langt oye rekker. Og korallene er helt utrolige og fulle av fisk. Vi snorkler saa vi mye orker, og noen ganger bare svommer vi. Naar tidevannet gaar ut og inn har DE det litt morro med aa svomme mot strommen. Ellers finnes oyas hoyeste topp rett ved siden av bungalowen. Tar visst en halvtime aa bestige. Har planer om aa gjore det, men tar det naar det kommer.

Som dere sikkert skjonner har vi funnet det ultimate sted paa jord. Saa da er det bare en ting aa si: Send mere penger! Vi kommer ikke hjem med det forste :)

Hilde paa tur i lagunen

DE paa en av mange svommeturer

Sykle av seg

Hadde fått snev, og da er det litt tungt å jogge, så da sykla jeg t/r Vennesla i vårmørket. Måtte få svetta dette ut. Gikk ganske bra, sjøl om frontlykta svikta da jeg kom halvveis. Jeg hadde imidlertid refleksvest og hodelykt med rødt lys i nakken, så jeg var ikke heilt usynlig heller. Blei vel ca 3,5 mil, vet ikke hvor lang tid det tok. Synes alltid jeg sykler ganske fort når det er mørkt. Et slags synsbedrag.

Sykling med vogn og fotballjente

"Det der er god trim", sa ei dame da jeg sykla forbi med Tuva i sykkelvogna opp en drøy bakke. Når ikke logistikken går opp med sykler og jenter, blei dette en løsning til fotballtreninga på Kongsgård. Det er faktisk ganske god trening når distansen blir ei halv mil til sammen, men bakker og det hele. Noe for Hushovd og Co.?

Innflygninga på Kjevik midt i trynet

Sykla Tuva til fotballskole på Lund og tok noen ekstra svinger. Ble veldig overraska da jeg kom over en bakketopp på Kongsgård II, og stirra rett inn i innflygninga/utflygninga på Kjevik. Hadde aldri sette dette perspektivet før, og det var nesten litt tøft. Bedre i virkeligheten enn på bildet. 2 mil sykling, under 20 km/t i snitt. Bedagelig altså.

Trilletur rundt Strai

En hyggelig kveldstrilletur med raceren opp Otra og over lille Straibroa. 2 mil med ca 25 km/t i snitt.

Ut på kaffe og jordbær, tilbake på is og Madeira

Sykla ut til min gode venn, Harde på Hæstad, gammel kollega fra Odderøya barnehage. Middag og prat om ditt og datt, og filosofering omkring jobb og tilværelse. Til middag var det litt vin, og til desserten var det Madeira. Ikke store mengder, men kjente at jeg ikke var heilt pigg hjem igjen, men kom meg da hjem til vm-finalen. (Distanse 47,27 km - Snitt 24,78 km/t)

Sykkel igjen

Etter å ha pådratt meg en liten blemme i går, var det greit å la joggeskoene hvile i dag.
Turen gikk til Oddernes og Sødal mot Kvarstein, vending ved Mosby og ned Strai-siden.
Hadde et lite stopp hos grense-generalen, men han var på heia som vanlig...
Var ute i ca 75 min.

Tour de Mosbybroa

2,5 mil sykling rundt Mosby i regnværet bare for å myke opp litt. Det gjorde godt. Regn er bra.

Ikke akkurat Åges

Fått litt sansen for sykling igjen, etter den fine turen med Grendstaden til Mandal. Dessuten er det jo TdF på tv om dagen.
Fant det derfor passelig å ta ei runde til Søgne langs E-39 utover, og den idylliske Langenes-veien hjem.
Klokka mi har begynt å fuske i det siste, har derfor ikke fart og distanse og slikt, men en ok tur ble det allikevel.



Under her er linken til en tidligere runde i Åges:

http://connect.garmin.com/player/3780238

På to hjul i/for svingene

Til Mandal Sommerrevy er det grei sykkelavstand, og Svein var ikke vond å be. Tråkka avgårde fra Hannevika 14.30 lørdag, og kom inn et ganske kraftig regnvær i Søgne, men sommerregn blir man bare våt av, ikke særlig kald av.

Sykla ytre vei, og der går det en del opp og ned, men ikke så ille når en er 2 og har greie sykler. Brukte 2 timer til Mandal by. Der bada vi på piren ved Mandalselvas utløp, og så gikk vi via tørketrommel og Jonas B, og så på revyen, som var gratis pga medvirkning.

Deretter sykla vi hjemover og kom hjem i 23-tida. Svein var et strå sterkere enn Olav på pedalene, men vi holdt greit følge med hverandre, og brukte ca 2 timer hjem igjen også.

Veldig fin tur på totalt ca 11 mil.