søndag 29. september 2013

16. karuselløp Varoddløpet 3,8/7,5 km

Gubben


Så fram til et lett koseløp på stigende form, og la ut litt over kl 13. Det var mer opp og ned enn jeg hadde forestilt meg, klarer jo ikke å huske de forskjellige løpene fra hverandre i dette terrenget, men det gikk lett og bra. Det gikk overraskende lett og bra. Ja, faktisk utrolig lett og bra. Da jeg la ut på andre runde på milsluker lurte jeg på om jeg fortsatt ville løpe så lett og bra, og det gjorde jeg. Jeg løp vannvittig lett og bra! Det blei rett og slett et kanonløp!!!

En kan ikke se at det var et kanonløp utifra tida, 44.24, men etter å ha skrangla og hangla noen måneder, kom den gode løpefølelse igjen, hvor en kan løpe lett og ledig uten å bli sliten eller stiv, og kose seg i skauen, som er en av de optimale frihetsfølelsene jeg har.

Hadde et like bra løp i dag på heia, en snau time, men nå begynner jeg jo å bli litt vant til det. På fredag sykla jeg t/r Birkeland i forbindelse med et oppdrag jeg hadde der. En fin tur. Det er jo sånn derre jegkjørergrønt-kampanje i kommunen nå, er med der, og det er jo litt ekstra motiverende, sjøl om jeg nok hadde sykla uansett. Bildet er fra en dag jeg var ute og gikk i byen.


fredag 20. september 2013

15. Karuselløp - Tullas løype 3,5/7,7 km

Tullas er en skikkelig klassiker som man jo må få med seg. Det er riktignok en temmelig hasardiøs løype når det er vått, så det er best å bremse litt enkelte plasser.

DE:
Var familiens førstemann ute i løypa i dag. Ettersom jeg har vært i denne løypa noen ganger nå vet jeg utrolig godt at det er viktig å ta det lungt på den første kilometeren, selv om det er fristende å gi jernet på kjærlighetsstien. Den andre og tredje kilometeren er jo sinnsykt tunge, men klarte å løpe hele veien. Fra Bervann og tilbake igjen mot Baneheia var det flere partier som var temmelig stygge, så følte nesten at det gikk senest i nedoverbakkene til tider. Skled på en del røtter og var såvidt nedi med hånda en gang, men ellers klarte jeg meg utmerket.

I begynnelsen føltes som jeg var den eneste i verden som skulle delta på dette løpet. Var nemlig helt på egenhånd på lange strekk av gangen. Etter ca 4 kilometer tok det seg imidlertid opp. Til min store forbauselse så gjentok historien seg fra forrige torsdag. Ble nemlig først tatt igjen av en kar, men i stedet for å løpe forbi ble han liggende bak der. Og der holdt han seg helt til sletta ned mot Bånetjønn. Der løp han forbi, så da var jeg endelig kvitt ryggsekken. Men i samme øyeblikk tror du jaggu meg ikke at det dukker opp en ny kar fra den korte løypa og legger seg i rygg. Heller ikke han var villig til å løpe forbi, men ville heller henge. Så da ble jeg drassende på han nesten resten av løpet. Skjønner ikke hvorfor det plutselig har blitt en karusellfarsott å ligge bak meg. Kan ikke komme på noen annen grunn enn at rumpa ser usedvanlig veltrimmet og stram ut i tights...

Vel vel, jeg kom meg iallefall til mål. Hadde ikke klokke denne gangen, og det var litt dumt. Var nemlig godt fornøyd med løpet, og jeg hadde nok ganske sikkert unngått sisteplassen i pulja denne gangen også.


Fantomine:
Etter avlevering av barn tok Fantomine seg rundt den korte løypa. Hun tok seg litt bedre tid enn husbonden. Brukte bla annet tiden til å studere folks løpeteknikker og der er det visst mye rart.

I sin barcadrakt kom hun finfint igjennom. Det skorter aldri på innsatsen der i gåren, uansett form og føre. Dermed kunne vi begge innkassere nok et karusellpoeng. Det er kjekt å ha for neste gang må vi stå over.

søndag 15. september 2013

På topp i Midt-Agder - Svensheia

 

Jammen slapp ikke regnet taket litt utover dagen. Så vi slang oss i bilen og kjørte mot Hellevika. Svensheia må vel være en av de letteste toppe å komme til i dette prosjektet. Det vanskeligste med hele turen er å finne en egnet parkeringsplass, men siden vi var tidlige ute gikk det greit.

Vi fulgte grusveien til toppen. Utsikten er meget god. Man ser langt til havs og en lang del av sørlandsskysten. Etter en god og lang rast tok vi en annen vei tilbake. Fulgte blåmerkede stier litt innover, og kom etterhvert over nabotoppen som heter Svensvarden.

Fin og enkel tur på en søndag som vi egentlig trodde skulle regne bort. Så lite trodde vi på sol at mysulf Fantomine la igjen solbrillene i bilen.



torsdag 12. september 2013

14. Karuselløp - Kjerrane - 6,5/3 km

Kanonbra vær som lignet mer på sommer enn høst gjorde sitt til at det ble en perfekt ramme rundt dette løpet. Kjerrane er vanskelig å komme seg til. Det er sikkert grunnen til at det ikke er flere løp her, men når man først er i gang er det et vidunderlig sted å løpe.

DE:
Klarte å komme avgårde til en tidlig start, men hadde ikke bedre tid enn at jeg måtte skippe oppvarming og gå rett i gang på løypa. Etter en ny pappapermonsdag med full aktivitet hele dagen kommer karuselltorsdagen litt som dagen derpå. I likhet med forrige torsdag føltes beina litt tunge. Valgte derfor rask gange i de evinnelige bakkene som preger stort sett hele den første kilometeren. Med en slik terrorstart på løypa får man iallefall kroppen igang. Forrige torsdag på UiA-løpet var motivasjonen på bunn i en heller kjedelig løype. Regnet med at det skulle bli likedan i dag, men der tok jeg nesten like feil som Dick Rowe gjorde i 1962 da et ungt Beatles ønsket platekontrakt med Decca. Sitatet "Gitargrupper er på vei ut" har vel gått over i historien som tidenes skivebom.

Etter bare noen hundre meter kom det en kar opp i ryggen og dro etterhvert forbi. Jeg observerte at han hadde problemer med å få ei skikkelig luke, så da bestemte jeg med for øke litt og se hvor lenge jeg klarte å følge. Nå var vi oppe på de flotte stiene, og det gav god inspirasjon i seg selv. Det tok ikke lang tid før vi ble tatt igjen av enda en kar. Jeg løp lenge ut i siden for å gi plass, men han ble bare liggende der bak. Så nå var racet i full gang. Tror førstemann ble litt stressa for han økte stadig tempo, men ingen ville slippe. Han holdt det gående slik en stund, men ved en 90 graders sving gav han opp og slapp oss andre forbi. Etter det så jeg ikke mere til han. I bakkene opp til Åmliknuten måtte jeg over i gange igjen, noe fyren bak ble svært så lettet over, for han var visstnok i ferd med å måtte slippe. Rett etter høyeste punkt ble vi tatt igjen av en ny mann, og også han valgte utrolig nok å bare henge seg på i stedet for å løpe forbi. Dermed var vi igjen et trekløver, med meg først. Vi hadde hele tiden god kommunikasjon, og jeg var mer enn villig til å slippe folk forbi. Men begge to uttalte at de hadde nok med å henge på. Sistemann sa imidlertid at han tok det litt med ro på grunn av en skade. Og slik gikk løpet. Jeg var flere ganger på nippet til å gi opp, men det hjalp skikkelig å ha noen som pushet i hælene.

Da vi kom til de brattene bakkene ned mot Kjerrane prøvde jeg en frekkis og gav full gass. Da måtte nr. 2 gi seg, men nr. 3 fulgte lett. I bakken opp til sportskapellet dro nr. 3 forbi og hadde ingen problemer med å holde den avstanden inn til mål. Var ekstremt sliten og varm, men følte iallefall at jeg hadde fått tatt ut alt jeg hadde. Hadde en fin prat med de andre karene og takket for løpet. Må si at jeg skjønner dere andre i Diggidanga som løper i puljer. Mye lettere å presse seg selv når man har noen å kjempe med.

Tiden ble 43.59. Var igrunnen temmelig skuffa over det, for det er jo et tempo som er heller labert på papriet. Antar at alle muligheter for en god tid ble pulverisert av de harde bakkene i starten og opp mot Åmliknuten. Men får heller fokusere på at det var årets beste karusellopplevelse hvor jeg klarte å hente ut absolutt alt i en krevende løype. Gode løpstider får komme en annen gang.

Gubben
Kom meg ut i løypa rett før kl. 13. Endelig var kneet såpass bra at det var forsvarlig å hive seg på karusellen igjen. Løypa var jo veldig bra, samtidig litt småskummel med mye nyslått gress oppå steiner, og mye røtter i en del partier, men nå høres jeg vel ut som en gammel mann, men det er vel mer fordi jeg var redd for å få en vridning i kneet igjen. Etter 1 km blei jeg forbiløpt av en eldre gubbe, og da tenkte jeg at det er rart han skal løpe fortere enn meg. Hang på ei stund, men det blei mer pes enn kos, og vet ikke om jeg hadde klart å holde følge heilt inn. Slapp taket, og koste meg gjennom løypa, sjøl om jeg prøvde å presse meg litt innimellom og holde bra fart. Nå har ikke jeg sekundvisere på min mobil, og måtte anslå tid, og i dag anslo jeg den til 43.57 tror jeg det var.... he-he, 2 sekunder før DE, men det eneste jeg vet er at den var mellom 43.30 og 43.59 et sted. Godt å få løpt igjen. Det var nok med lang løype i dag, og ikke noe milsluk. Får se neste uke.

søndag 8. september 2013

UiA-løpet 2013

Karusellen tok faktisk fri denne uka for å være med på UiA-løpet i stedet. Inntektene går jo til et godt formål så det er det kjekt å være med, selv om løypa er av den kjedelige sorten.

Litt småyr i lufta og høstguffent var det. Men det hindret ikke Fantomine som var førstemann til å dra seg igjennom løypa, mens DE hentet i barnehagen. Det er vel den nye karusellhverdagen nå tenker jeg, at en løper mens den andre henter.

DE har pappaperm hver onsdag ut året, og da ligger man ikke på latsiden. Dagen før dette løpet hadde jeg en lang trilletur, etterfulgt av skautrimmen ved Eigevannet med ungen i meis. Det medførte at kroppen var litt i tyngste laget på dette løpet, og det var vanskelig å finne den helt store motivasjonen. Men kom da igjennom på et vis og fikk registrert nok et karusellpoeng.

søndag 1. september 2013

Tur/retur Evje og sånne ting

jaja, nå er vel kanskje noen som lurer på hvor jeg blir av siden jeg ikke løper terrengkarusellen for tida, men det skyldes bare et kne som ikke tålte litt løkkefotball i sommer, men det er på slutten av bedringens vei, og dessuten kan en jo gjøre andre ting også

har meldt meg på jegkjørergrønt-kampanjen og det får jo sine utslag, da jeg en dag skulle sykle til Evje for å se et fjøs som kanskje kunne bli til en plass for litt teater og sånn, og så bli kjørt tilbake igjen, men så så jeg i reglene for kjøregrønt, at det bare er tur/retur-reiser som gjelder, og dermed så måtte jeg sykle tilbake igjen også for å få det grønne poenget. Det blei en veldig bra tur. Litt bakkete i Høiekleiva og oppned Sandripplatået, og det hører jo med, men ellers ganske slette og fine partier, hvor en får en god sykkelflyt.

ellers en padletur, og småsykling hit og dit hver eneste dag, og så morrabad på bystranda, tror jeg hadde 9 dager i strekk midt i august, nå er det litt mer sporadisk, men håper å holde på litt utover,

så fikk jeg meg en lett løpetur t/r Bervann for noen dager siden, og det gjort godt, heieløping er en ultimat bevegelig meditasjon og merka ikke så mye til kneet lenger, så da blir det snart en tur med startnummer