14. Karuselløp - Holmenkolløpet 5,2/10,4 km

Holmenkolløpet er en fast årlig forSeelse. I megafint sensommervær lå alt til rette for et strålende løp.

DE:
Hadde oppvarmning fra jobb, og la i vei etter en kort pause på Grønn slette. Det er tydelig at karusellfolkene har oppdaget litt nye stier det siste året, for åpningstraseen ser ut til å bli nokså fast nå. Jeg kom forsåvidt godt i gang, men bakkene opp til Holmenkollen var som vanlig alt for lange og umulig å løpe. Ble bare mere og mere foroverlent, men klarte likevel ikke å overgå ei dame som passerte meg i siste kneika som omtrent jogga med haka subbende i bakken.

For å lure meg til en liten pustepause ble det et tid til et bilde på toppen, men tapte nok ikke mere enn ett par sekunder på det. Løypa etter toppen er jo veldig fin og egentlig ikke så utfordrende. Men med kraftanstrengelsen fra tidligere i løpet var det umulig for meg å finne en god gammeldags humorbudhistisk flyt. Måtte over i gange i enkelte kneiker, så det var ikke dagen for det helt store tempoet. Løypa etter demningen begynner også å bli kjent nå, og den er jo adskillig hardere enn den vanlige traseen. Det er uansett bra at man finner nye løyper, men det er jo kanskje en fordel at ikke samtlige løp får tildelt den nye traseen.

Kan ellers nevne at avkommet hadde en særdeles fin dag i skogen rundt grønn slette i tillegg til at barneløpet ble gjennomført uten bærehjelp.

The Gubbe

La avgårde presisly kl 13. Løp i starten forbi ei som hadde jobba på løplabbet, og lurte på om ho jobba der enda. Nei, sa ho, jeg har slutta der. Hvis du skal ha bunad, så kan du komme til meg. Ja, men det er litt for varmt å løpe i svarte jeg, og løp videre i bar overkropp. 

Løypa gikk utrolig mye på nyklipte stier, både hit og dit, og tenkte at det blir vel noen stykker som kommer til å snuble i steiner og stubber i dag, men fant ingen jeg måtte jumpe over. Sjefen sjøl sa det var fordi de ikke kunne løpe på den vanlige asfalttraseen på slutten pga forbud i forbindelse med utgraving av gamle skuddsalver og patroneller i jorda innover der. 

La opp til å løpe milsluker, men etter å ha brukt en del krefter opp til holmenkollen, lurte jeg på om det kanskje ikke holdt med ei runde. Det lurte jeg på heilt til jeg kom mot mål, og da tenkte jeg at det gikk jo bra med to runder sist, og resultatmessig blir det bedre med runder, så da tok jeg ei runde til, og det gikk bedre enn den første. Senka tempoet et hakk på første delen, og så fikk jeg jammen meg en del overskudd sitte 2-3 kilometrene, og fikk også litt fylkesgrensa-tilrop fra fansen, og fikk litt ekstra piff av det, og kjente snev av gammel storform.

Kom i mål på time og ti, og der traff jeg sjefen sjøl, og vi småprata litt om løypa. Han har også booka meg inn til innslag til årsmøte som ikke blir på caledonien pga oppsatt leie. Da spurte han også hvor det var blitt av ålesunderen, og da svarte jeg som sant var at han hadde nok satsa litt hardt på maraton og fått beinproblemer. At de aldri lærer, sa han. Ja, nei sa, jeg, men han rakk jo en del maraton da, så nå sykler han rundt med gamle minner.

Så bar det bort til drikke og banan, og der sto det en eldre sprek herremann og skulle ta seg en banan. Da ropte sjefen. "Han kan ta to bananer i dag, for i dag fyller han 80 år!" Så karer, det er bare å regne seg fram til om vi fyller 80 på en torsdag, da kan det vanke en ekstra banan på oss. Så Øy, der har du en god grunn til å satse på comeback i karusellen.

4. karuselløp, Subaruløpet, 3 og 5,4 og ??

Gub

Kom avgårde 14.30, etter først å ha sykla til Sørlandsparken med fjorårets regnskap, og tillot meg å sette raceren i skifteteltet, side jeg ikke hadde låsen med.

Dagens løype var utrolig bra, nytt bekjentskap, kan bare huske noe av løypa fra før. Var nok bedre å løpe på formiddagen mhp søle, men sikkert bra utover også. Hadde tenkt å løpe to runder, men måtte spare meg til et fylkesgrensestunt på kvelden. Kom inn på 31.10 eller noe tror jeg. Skulle gjerne løpt to runder i den gode løypa. Haleluja.

Justviks
Denne torsdagen løsrev vi oss fra huset og prioriterte karusellen. Skjønt det er litt av et regnestykke som skal gå opp når datter, mor og far skal delta. For at vi skulle rekke alt, måtte de voksne velge den korte løypa. Vi gikk dermed glipp av den knallharde kneika opp Kalkheia. Likevel får man med seg mange fine stier langs vannet. Stier som man gjerne ikke benytter så mye resten av året.

Fantomine la først i vei, og kom seg igjennom på en god måte. DE var andremann ut. Uten oppvarming ble det igjen slik at jeg måtte følge taktikken fra tidligere løp i år. Starte rolig, og øke etterhvert. Dette har vist seg å funke særdeles bra for min del. Blir gjerne fraløpt av flere, som jeg så tar igjen iløpet av siste halvdel. Det er også utrolig deilig å holde jenvt tempo opp alle bakkene uansett hvor lange og bratte de er. Særdeles uoffisielt ligger jeg på rundt 6 minutter på kilometeren. Er godt fornøyd med det.

Så snart far var i mål var det tid for en debutant i barnas karusell. Marte er enda ikke fylt 2 år, men la likevel i vei bakerst i feltet. Det gikk litt i rykk og napp, og ble til slutt noe i lengste laget for den vesle. Men hun kom seg igjennom og fikk tildelt sin livs første medalje. Går det etter planen blir det vel noen kilo med den slags etterhvert. 

Hilsen fra Samsen

Klatreveggen på Aquarama har vekket til live gamle gode minner, og Fie hadde lyst til å klatre. Dessverre må en være medlem i CKK for å klatre der, og da må en har litt ambisjoner. Derfor bar det til gode gamle Samsen sist onsdag. Mye mer folksomt enn i gamle dager, men de har jo fått et ekstra lite rom, så det er greit med plass. Fie klatra til topps både her og der, og var bare noen cm fra å komme til topps på 11er veggen i hjørnet. En sterk prestasjon. På bildet sitter hun på klatrehylla i 4er-løypa og nyter utsikten. Holdt på å klatre i ca halvannen time. Dagen etter var hun støl som et troll, men blid som ei lerke.

Gubben hadde rista støv (og det var ikke lite) av klatreskoa, og fikk buldra litt, og kjent litt på klatremusklene. Et hyggelig gjensyn med Samsen.

På topp i Midt-Agder - Bukksteinen 206 moh

Har ligget på latsiden en stund når det gjelder toppturer, men i dag var far og datter igjen ute og jaktet på en ny topp. Bukksteinen rett over kommunegrensa til Songdalen var målet.

Vi parkerte ved Mjåvann industriområde og la i vei i hagelværet. På forhånd trodde jeg det skulle bli en kort og grei tur, men da tok jeg feil. Stien var svært vanskelig å lokalisere stort sett hele tiden. I tillegg var det raste trær over alt, oversvømmelser av stien og glatte steiner hele veien. På toppen av det hele fantes det ikke snev av merking noen steder. Det hele ble temmelig hasardiøst tatt i betraktning av at jeg gikk på egenhånd med ansvar for ungen bak i meisen. Hadde i tillegg en tidslimit, så kunne ikke sløse med tiden. Vurderte flere ganger å gi opp, men fant til slutt riktig trasè og nådde toppen. Det er en fin varde der oppe og meget god utsikt.

Det finnes flere veier til toppen. For folk som er ute med familien vil jeg absolutt anbefale en annen sti. For folk som er ute etter en liten utfordring i beste grenseOlavstil passer det perfekt å gå der vi gjorde.

For de som er interessert i toppkoder skal dere få et hint. Koden her er identisk med navnet på en idrettsklubb her i byen...

Høstløpet 2013

På en usedvanlig travel dag klarte jeg likevel å få skvist inn Høstløpet. Ettersom jeg har pappaperm på onsdager ble Marte også med i meisen.

Løypa går på meget kjente stier i Baneheia, så man vet hva man har. Ettersom jeg hadde en viss last på ryggen ble det mest gågging, men prøvde også småløping i enklere partier. Passasjeren storkoste seg baki der, og hang stort sett langt ut over kanten for å følge med på hva som skjedde framover.

Var heller glissent med folk i løypa. Antar at de fleste har gitt seg for i år. Var kanskje en større happening før i tiden dette løpet. Nå for tiden bytter man trase nesten hvert år, så da blir det kanskje ikke like stas å delta. For min del nådde jeg 20 poeng i år, og sier meg godt fornøyd med det. Får dessverre ikke mulighet til å delta på årsmøtet, så dersom andre diggidangas skal delta hadde det vært bra om dere tok med premie.

Årets siste målgang

På topp i Midt-Agder - Svensheia

 

Jammen slapp ikke regnet taket litt utover dagen. Så vi slang oss i bilen og kjørte mot Hellevika. Svensheia må vel være en av de letteste toppe å komme til i dette prosjektet. Det vanskeligste med hele turen er å finne en egnet parkeringsplass, men siden vi var tidlige ute gikk det greit.

Vi fulgte grusveien til toppen. Utsikten er meget god. Man ser langt til havs og en lang del av sørlandsskysten. Etter en god og lang rast tok vi en annen vei tilbake. Fulgte blåmerkede stier litt innover, og kom etterhvert over nabotoppen som heter Svensvarden.

Fin og enkel tur på en søndag som vi egentlig trodde skulle regne bort. Så lite trodde vi på sol at mysulf Fantomine la igjen solbrillene i bilen.

På topp i Midt-Agder - Fløresteinen

Ut året skal jeg ha pappaperm hver onsdag. I går var første gangen, og hva var vel bedre enn å starte med en skikkelig topptur. Ferden gikk til Lillesand med mål om å bestige Fløresteinen. Far til beins og datter i meis. Som øverste bilde viser er det godt merket med skilt stort sett hele veien. Det er også lagt opp en rundttur slik at man får ny trasè hele tiden, og det er en pluss i margen. Hadde med en blåbærplukker, men siden det er kystnært hadde jeg et lite håp om å finne bjørnebær også.

For det meste gikk stien i finfint skogsterreng. Og det er relativt flatt. Kun det aller siste strekket mot toppen er det stigning, men bortsett fra det har man ingen følelse av å være på topptur. Selve toppen er glimrende!! Den overgikk alle forventninger. Utsikten mot Lillesand er helt perfekt og man ser også langt til havs. Minner litt om utsikten på Sodåsen.


Rundturen er ikke mer enn ca 3 km tror jeg, så dette er en super tur for barna. Denne turen kan anbefales på det varmeste, og her skal jeg absolutt tilbake med resten av familien. Var ikke tegn til et eneste bjørnebær, så det må jeg finne andre steder. Litt ut av ingenting fant jeg imidlertid tidenes beste blåbærtue, da vi nesten var ferdig. Det var tett i tett med bær, så hele tua var nesten blå. Plukkeren ble full på null komma niks.

Kjempebra topptur og masse bær. Med andre ord: Full pott! 

På topp i midt-Agder - Berefjell

Som kjent sier tradisjonen at en eller flere diggidangas må delta på ett eller annet sportslig i Iveland hvert år. Ettersom det mangeårige triathlonet ble avlyst i år var det derfor på sin plass at Diggidangas yngre garde fulgte opp tradisjonen. Ikke med triathlon, men med topptur til Berefjell.

Ferden startet ved kirka. Derfra går det merket løype til toppen. Dvs "merket" er en underdrivelse av dimensjoner. De blå merkene er store som basketballer, og står på ett hvert ledig sted. Iveland ligger dermed soleklart i tet når det gjelder merking av disse toppturene.

Fordelen med denne toppturen er at man kan ta det som en rundtur. Vi valgte korteste og bratteste vei opp. Ikke så mye å se, men desto mer blåbær å spise. Selve toppunktet har ikke så mye utsikt, men til gjengjeld har de laget et utsiktpunkt ikke langt unna. På vei ned tok vi den lengste ruta, og det var et godt valgt. Det gikk i lange perioder slakt nedover på bare fjellet, og man fikk nydelig utsikt nesten hele veien. Mot slutten kom vi over noen ekstremt gode blåbærtuer, og endte med det bokstavelig talt på bærtur. Dermed ble det til at vi fulgte en traktorvei ned mot kirka igjen. Som belønning for det alternative rutevalget fikk vi sett en hoggorm åle seg over veien. Den var heldigvis ikke videre interessert i oss, så da var det bare å gå rolig forbi.

En dukkert i vannet rett nedenfor bedehuset var en perfekt avslutning på turen. Dette er en av de klart beste toppturene vi har hatt i dette prosjektet, og kan absolutt anbefales dersom man er i området.

11. Karuselløp - Kvernhusvannet rundt - 3,3 km

DE:

Endelig var det klart for årets høydepunkt i karusellsirkuset. Løypa rundt Kvernhusvannet er rett og slett perfekt, og det er alltid artig å være her. Spesielt når været er like kanon som denne gangen. Ikke fullt så artig er det å kjøre til Søgne. Lange og vonde køer gjør at det tar lang tid å komme fram, men det er jo så absolutt verdt det.

Som kjent tråkket jeg over forrige uke, så var litt spent på hvordan beinet ville fungere. Det gikk stort sett greit, men i nedoverbakkene var det vondt. Måtte derfor bremse litt i de partiene, men heldigvis er det jo ikke så veldig mange bakker i denne løypa. Ellers gikk løpinga bra. Det var ikke så veldig mange i løypa, men en løper skilte seg litt ut. Mulig vedkommende har lest dialogen om bekledning som vi hadde her på bloggen for noen uker siden, for han var kun iført en speedo. Et spenstig innslag som Olav kanskje kan gjenskape ved en senere anledning.

Det er lite lurt å starte kl. 16.39 når man skal ta tiden. Man er jo litt omtåket når man kommer til mål, så da bør det helst være lett å regne ut tiden. Men etter å ha hentet meg litt inn kom jeg til at tiden ble 17.40. Det er 20 sek raskere enn i fjor. Et skadd bein tatt i betraktning sier jeg meg fornøyd med det resultatet.

Etterpå bar det til gamlesjefens hytte på Paltosken. Nystekte vafler etter løp er faktisk usedvanlig godt.

Øy! og Kristoffer

Det er godt med vafler, men grillmat er ikke så galt det heller..
For å gjøre oss fortjent til det måtte vi pese oss gjennom den flotte traseen rundt Kvernhusvannet først.
Kristoffer har ikke løpt mye i år, så han var fornøyd med en runde unnagjort på 19.10. Gamlingen tok en runde til med egen tidtaking og klokka inn på 15.41. Løp forbi Tanga.Trond på andre runden, så han må ha tatt flere runder. Pustingen og pesingen stod i stil med antrekket...

6. Karuselløp - Subaruløpet i Jegers

  Svein og Olav i par(re)løp

Herlig løpevær var det denne dagen, men fremdeles vått i skogen. Løypa var derfor lagt mye om, så det var mye grusløping. Samtlige Diggidangas på startstreken. Øy og Grendstad stilte til og med i samme heat på milslukeren. Ikke ofte det skjer.

DE:
Sjelden jeg presser kroppen så mye for tiden, men i dag var det på tide å se hva man er god for. Bakken opp til Kalkheia er jo umulig å løpe. Synes igrunnen det uansett går fortere å gå, selv om man kommer litt ut av rytmen. Det lange strekket på postveien gjorde at man fikk pusten tilbake og kunne gi full gass på slutten. Savnet den fine stien langs vannet i siste halvdel, så får vel heller jogge den selv engang. Tok ikke tiden, men tror det ble rundt 33-34 minutter. Ikke allverdens, men sier meg fornøyd.

Gubben
Jo, det er ok å løpe i parreløp, men etter å ha løpt i posisjonen på bildet over Kalkheia fant vi ut i nedoverbakkene at det var mer praktisk å løpe mer oppreist. Da løp Øy ifra og lå ca 50 meter foran ei stund, men så slapp han seg tilbake igjen for å ha selskap. Dessverre hadde jeg ikke heilt dagen, altfor dårlig oppladning og altfor tørt og fint i dag, og da jeg kasta trøya ved veksling dro Øy ifra og slo meg med god margin. Skulle bare mangle. Uansett greit å få slukt ei drøy mil. Det som er bra med milsluker er at det er mange av de samme folkene hver gang, så en begynner etterhvert å få mange en kan mål seg imot. I løpet av året skal jeg slå han derre lokale Abraham Lincoln-kopien.

Øy!
Hyggelig å ha selskap av Gubben. Som oftest går karuselløpene uten at det veksles så mange ord, men denne gangen ble det tid til en lengre passiar. Ved runding halvveis fikk vi tilrop fra sekretariatet som mente at dette måtte være åpent Diggidanga-mesterskap. Det kunne det ha vært, men konkurranseinstinktet mitt ble ikke vekket før jeg så nevnte Lincoln og en annen kjenning et par hundre meter foran i siste del av løypa.
Jeg nærmet meg kraftig på slutten, men startet innhentingen for sent. Men hadde målgangen vært på toppen av Kalkheia hadde jeg garantert kommet først...
Kristoffer som ikke hadde løpt på lenge på grunn av mye skolearbeid, nøyde seg med en runde. Tror det var tøft nok denne gangen. Han kunne i hvert fall rapportere om diverse vondter underveis.

På topp i Midt-Agder - Åmliknuten

Et solid følge av store og små dro i dag avsted fra Kjerrane i retning Åmliknuten. Dette er en behagelig og grei tur uten alt for krevende stigninger. Og godt merket er det også.

Åmliknuten er en fin topp uten for mye vegitasjon rundt. Man får derfor god utsikt. Med hjelp av DEs gamle kikkert "Made in USSR" klarte vi bla å lokalisere Den omvendte båd.

Ellers står det en lavo der oppe, så det er tydelig at området er i god bruk.

På vei ned tok vi en annen sti på deler av veien. Greit å bli litt bedre kjent i et område vi ikke ferdes så alt for ofte i.

På topp i Midt-Agder - Slettehei

Vi er i toppflyt for tida. Dermed var det fint å bruke den ekstra fridagen til å bestige en gammel kjenning, nemlig Slettehei. Vi gikk den vanlige trasseen fra Ålefjær via anleggsveien til det som i enkelte kretser kalles for Satannett. Andre del av turen er det temmelig drøy stigning, så her er det klart tyngst. Som navnet på toppen indikerer er det relativt slett på den siste delen inn mot målet. Men man må over en del myrer og de er svært våte for tiden. Litt snø var det også enkelte plasser.

På selve toppen var det vindfullt, men du for en fantastisk utsikt det er der oppe! Det ligger en løs stedsanviser der. Klarer man å få plassert den riktig er det veldig artig å peke ut diverse landemerker som ligger langt langt langt borte.

Da er de to nærmeste toppene i boks. Mulig vi gjør et forsøk på Åmliknuten til søndag. Andre Diggidangas som kunne tenke seg å være med? Kommer vel litt ann på om det skal fullføres maraton i Iveland dagen før vil jeg tro. 

 

Skyggemannen har vært her også

På topp i Midt-Agder - Holmenkollen

Midt-Agder friluftsråd har dratt i gang et prosjekt hvor man kan gå til topper i nærområdet. Der får man oppgitt koder som igjen føres inn på et digitalt kort. Målet er å klare 15 av toppene innen 2015. Ettersom vi liker toppturer godt, har vi slengt oss med på dette. I dag gikk første turen. Vi valgte å starte enkelt med Holmenkollen. Dette er jo en meget godt kjent topp for Diggidanga, så den trenger ingen nærmere presentasjon. Da andre to toppene i Kristiansand er Slettehei og Åmliknuten. Dette er også topper som har fått god dekning i bloggen tidligere. Så vidt jeg kan huske har jeg imidlertid ikke vært på noen av toppene i de andre kommunene, så dette skal bli et spennende prosjekt. Dersom noen av dere har besøkt toppene det er snakk om, så er det veldig fint å komme med innspill.

For mere info kan dere sjekke ut www.patopp.no. Kunne vært hyggelig med noen fellesekspedisjoner en gang i framtiden.

Aste 13 mugimendua

Dette var ei variert uke.

Mandag sykla jeg til Sørlandssenteret for et par ærend. Sykla hjem via Ryen og Ålefjær.

Mot kvelden fikk jeg telefon om at yngstedatra hadde brukket lårbeinet etter slengdissefall på kusinebesøk i Bergen, og dermed bar det dit neste dag. Var ikke tida for å sykle. Tok fly. Datra blei operert på morraen, og alt har gått veldig veldig bra. Hun er nå hjemme igjen og i god god bedring.

I Bergen blei det mye gåing i bratte bakker. Broren bor opp i fjellsidene mot Ulriken, og det blei mange turer opp og ned mot sykehuset, og ei gang ei skikkelig gåggerunde opp til Ulrikens topp, og ei annen gang ned til Bergen sentrum hvor jeg satte ny rekord med 4 museumsbesøk på 2 timer.  Lenge siden jeg har gått så mye på 5 dager. Ei skikkelig fotballøkt på halvannnen time blei det også.

Det var blå himmel og sol i Bergen i alle 5 dagene vi var der. Noen som fremdeles ikke tror på klimaendringene?

Slår ett slag for skisporten

Å gå på ski er en av de beste treningsformene man kan gjøre. Kom over en artikkel i DN som tok opp dette. Legger link til den under. Kort fortalt trener man hele kroppen, og det uten at man blir utsatt for noen stor belastning. Undersøkelser gjort på eldre karer som alle hadde trent mye gjennom livet viser at de som har gått på ski har best helse. Vil absolutt anbefale å lese hele artikkelen.

Jeg har planer om å få gått regelmessig så sant det er forhold til det. Etter ett tiår uten ski på beina, ble det mer fart på sakene etter at Fantomine kom inn i livet. Sist uke var jeg ute tre ganger. På tirsdag satt jeg bilen ved Fagerholt skole og gikk derfra. Det er en fin tilførselsløype til Jegers herfra med lys og all ting. Det var riktignok noe kuppert, med bla en heftig nedoverbakke. Men Jegers sitt varemerke er jo nettopp bakkene, så det passet bare bra inn. På fredag var det nye runder i samme løype, men denne gang vanlig start fra Prestheia. Passet greit sånn når man er på vei hjem fra jobb.

På lørdag trosset hele familien snøværet og dro til Sandrip. Kortløypa er så flat man kan få en langrennsløype, og det passer perfekt for Fantomine og ungen. Vi fikk alle gått flere runder, mens det ble byttet på å passe Marte inne i varmestua. For øvrig var det masse folk på Sandrip denne dagen. Det ble nemlig arrangert kretsmesterskap i hopp og kombinert. Fra orkesterplass kunne vi se vår gode kollega Håkon vinne spurten og gå inn til seier i kombinert. Bra bonus på en flott skidag. Tenker vi kommer til å holde oss mye her når neste generasjon skal lære skikunsten.

http://www.dn.no/dnaktiv/article2544350.ece

18.karuselløp, Einars løype, 3.4/6.6 km

Øy!

Karusell-vær fra absolutt øverste hylle på nest siste løp i årets karusell. Observerte at flere løypevakter var mer opptatt av solas stilling, enn hvordan det gikk med løperne... Må si jeg er mektig imponert over disse menneskene som stiller opp hver torsdag, uansett vær, og legger til rette for oss som har en greie med terrengløping. Derfor er det bare som fortjent at de kan tilbringe noen timer i deilig høstsol.

Hadde en liten prat med John H. før løpet, og han virket litt nervøs for underholdningen han har booket til årsmøtet. Jeg kunne forsikre han om at jeg ikke skulle involveres, men at han og hans stab kunne forvente seg slag og spark både over og under beltestedet, mest det siste kanskje. Det er bare å vente og se.

På grunn av mine kranglete akillessener, har det ikke blitt så mye løping på meg i det siste. Men tross alt er det bedring, selv om det går langsomt. Har hatt noen trykkbølge-behandlinger, samt at jeg kjører eksentriske tå-hev i serier på 15 x 2, to ganger om dagen. Som sagt går det fremover, men planen nå er å ta noen behandlinger til, og fortsette med tå-hevene, for om mulig å bli enda bedre.

Som ved forrige karuselløp løp jeg milsluker på fullført i dag. Det gikk igrunn nokså greit, holdt et rusletempo nærmest. Det blir jo slik at man kjenner veldig etter om det blir vondt eller sårt, men kjente mindre denne gangen, så det tolker jeg positivt.

Akkurat i det jeg skulle begynne på andre runden, fikk jeg øye på en skikkelig syklubb som breiet seg i løypa. En stund så vurderte jeg å bryte, for her skulle det bli vanskelig å komme forbi.Jeg valgte å sette opp en sinnsyk fart, og smyge med sidelengs forbi denne bulkegjengen, som viste seg å være familien DE/Fantomine + barn (2 stk).

I dag hadde jeg jo tid til å prate og slo derfor følge med gjengen et stykke ut i løypa. Dermed ble syklubben enda større og desto vanskeligere å komme forbi, men det brydde ikke vi oss særlig om, så hyggelig som vi hadde det. Etter hvert syntes tydeligvis DE at det ble i overkant hyggelig, så han insisterte på at jeg måtte sette opp farten. Jeg tok hintet og jogget inn i solnedgangen..

Madammen og Gubben
Starta milslukerløpet litt over kl 13. Først starta madammen. Så venta Gubben i 6 minutter og 36 sekunder før han starta. Hvis Gubben løp 1 min fortere pr km enn madammen, ville de komme likt til mål. Det gikk ikke som det måtte gå. Gubben tok igjen madammen midt på andre runden, men det var bare fordi hun ville ha selskap. Da Gubben tok henne igjen, holdt hun avstanden på 10 meter i et par hundre meter, bare for å demonstrere at det ikke var noe problem. Holdt derfra følge inn. Fint løpevær og bra løype i Sukkevannsområdet, barndommens rike.

Kom i mål på hhv 45.44 tror jeg det var, og 39,08, noe som blir hhv 6,56 og 5,56 pr km. Ikke akkurat temporekord for høsten, men madammen har forbedra fjorårstida på dette løpet fra i fjor (hennes debutløp) med over 3 minutter!!, og det på dobbel lengde!!... Det må vel være nær Diggidangarekord på årsforbedring. Kanonprestasjon, intet mindre. Lurer på hva tida blir til neste år.... Da skal nok Gubben få slite...

Når det gjelder underholdninga skal ingen føle seg trygg he-he :)


DE og di
Jeg hadde tenkt til å ta familien med på en trivelig tur på Sukkevann. Kona trengte dessuten ett løp til for å oppnå sine 7 løp i år. Men allerede fra start ble det problemer. Mens vi gikk og ante fred og ingen fare kom det en fyr i orange jakke. Han holdt ett sinnsykt tempo og løp oss regelrett ned hele gjengen. Da vi etter langt om lenge kom til hektene igjen var fyren der enda, og han pratet som en foss. Fyren gnålte om alt mulig rart så en nesten skulle tro at vi hadde kjent hverandre i flere år. Etter langt om lenge prøvde jeg høflig å bli kvitt typen, men det var først da jeg minnet han på at han kom til å bli kald av å gå såpass sakte at han startet å jogge igjen. Vi slapp heldigvis uskadd fra hendelsen, men skummelt at de slipper sånne folk inn i karusellen.

Historien over er naturligvis en smule overdrevet i forhold til sannheten. Fyren i orange var selvsagt Øy og det var usedvanlig hyggelig å treffe den karen på et arrangement igjen. Godt å se at skaden sakte men sikkert leges, så nå satser vi på at han snart er i gammel god form igjen.

Gjennomføringen for vår del er det lite å si om. Vi gikk i rolig tempo igjennom løypa. Mot slutten ble vi tatt igjen av bøffelflokken, og det var litt utfordrene når man har en baby på magen. Men det gikk veldig greit. Også veldig hyggelig å komme inn i målteltet når man blir så godt tatt imot av karusellgjengen. Og Fantomine fikk godkjent sitt syvende løp i fødtselssesongen, så stor gratulasjon for vel gjennomført!

15. Karuselløp - Varoddløpet 3,75 km

 

Gubben og madammen

Løp avgårde i 15-tida. Ei flott løype som har mye småbakker opp og ned, og det gjenspeiler vel naturen ganske bra. Føltes ikke som noe kanonløp. Vi kom i mål på 26.58, noe som skal tilsi ..............7,12 på km., og det tror jeg faktisk er ny rekord!!!! :). Det er jo pinadø ikke langt unna å komme ned på 6-tallet...jøss.


Fantomine + mini-Fantomine

Vi begynte i 13 tida sammen med pensjisene.. Det krydde av dem.. Var nesten som å starte 17.30 bortsett fra at tempoet er litt høyere da.

Mirto (solbær på italiensk) begynner å legge seg litt ud kan man si.. Med sine skarve 5.8 kg så er det faktisk litt tungt å bære ho på magen i det kupperte terrenget. Så ble god og svett.
Fikk mange hyggelige kommentarer underveis.. 'tidlig krøkes' osv..

Mirto sov i 2 - 2,5 km, stående.. Gleder oss til bæremeis...:)


DE

Startet rett rundt kl. 16 i den som er en kjent løype i Baneheia. Forsåvidt en bra trasè, men sabelig tungt er det til tider. Jeg er fremdeles ikke helt i modus så gav ikke flat pedal. Likevel er det et visst problem med å ta det rolig. Uansett tar man jo alltid igjen folk. Verst er det med de man akkurat løper litt fortere enn. Er man først forbi så skal man iallefall ikke bli tatt igjen av vedkommende. Så i stedet for å ta det med ro så må man øke litt. Men da skjer det samme igjen. Man tar igjen nye folk som man bare er nødt til å holde bak seg, så da må man øke tempoet litt igjen. Og sånn går nå løpet til man plutselig er i mål, og så har det vel egentlig gått sånn tålig greit tross alt.

Både før og etter løpet trålet jeg en del av Egsjordet på jakt etter min kjære driver frisbee. Den forsvant nemlig sporløst i gresset under noen treningskast i går. Gresset er ikke kjempelangt for tida, men på det aktuelle stedet er det veldig tjukt. Og når gresset er blaut så legger det seg ned. Mistenker at brettet har lurt seg inn under gresset og da er det temmelig håpløst å finne. Rest in peace, og takk for mange godt kast! Ønsker meg ny til jul.

Sommerløpet 2012, 4 av 4 !!!!

En massiv markedsføring av årets nyvinning på løpsfronten i Kristiansand, gjorde at nærmere 1200 løpere stilte på startstreken på torget denne praktfulle lørdagen. Flest stilte selvsagt på 10 km, men imponerende 324 på halvmaraton. I tillegg kommer noen hundre ivrige barn på 1 km.

I vår husstand stilte alle fire, fordelt på tre distanser. Det er jo gamlefar som har vært ivrigst her i huset  når det kommer til løping med startnummer på kassa, med noen sporadiske innslag fra junior. Men nå er det flere som er vel så ivrige som meg, og det er jo gøy.Sikkert ingen som tror meg på det, men faktum er at jeg ikke har drevet noe "vervekampanje" frem mot Sommerløpet. Alle bestemte seg helt på fritt grunnlag om å være med på moroa. Men at vi alle kan være med på samme arrangement er jo intet mindre enn strålende.

Strålende var også været, nesten litt for strålende. En av årets varmeste dager og sol fra skyfri himmel, gjorde at det ble meget varmt underveis. Mange mente etterpå at det var for lite med kun en drikkestasjon på hver runde i tillegg til den i målområdet, men det skjønner at det kan være vanskelig for arrangør å ta høyde for at det skulle bli så varmt. Heldigvis var den noen som stod med hageslangen langs løypa, men det kunne vært enda flere.

Syns alt i alt at de har fått til et profft arrangement, der de har tenkt på det meste. Men allikevel er det rom for noen forbedringer til neste år. Traseen er flott, men altfor trang på "prologen", dvs. barneløypa som utgjør første kilometer på halvmaraton. Det er også altfor trangt nederst i Markens, der en nesten løp gjennom Gehebs bakeri. Fint at det var mange løypevakter, men endel av de var for passive og lite engasjert i å vise riktig retning. I målområdet var det også litt uoversiktlig og for små skilt som fortalte om målgang/andre runde på halvmaraton. På musikkfronten er det også en del og hente, selv om Rislaas trekkspilling er et småmorsomt innslag. I andre løp jeg har vært med på har det vært mer musikk og diverse morsomme innslag langs løypa, så her har Sommerløpet og lokale musikere en mulighet til å løfte et flott arrangement enda et hakk.Navn på startnummeret er en fin gimmik som er blitt vanlig i en del løp, meget bra! 

Håper dette løpet har kommet for å bli, slik at vi får en mulighet til å forbedre tiden til neste år....

Resultat: http://results.ultimate.dk/smartres/?eventid=1029

Kunne svømt til Flekkerøya for dette

I går kjørte jeg bil til Flekkerøya, litt slapt, men når jeg skal ha med meg 3 fotballspillere tur/retur, så blir det litt krevende med sykling/padling.

Dette innlegget er bare for gratulerer Donn J11, med 5 seire av 5 mulige i Plussbankcupen mot Rogalandslag, med seiere 5-1, 2-0, 4-1, 5-1, 6-0. Veldig mye bra spill og samspill, og det viktigste av alt, herlig innsats og positiv lagånd. Kunne gjerne svømt til Flekkerøya for dette. (Må kanskje prøve det til neste år :) .)

11. Karuselløp - Kvernhusvannet rundt - 3,36 km

Fantomine + mini-Fantomine:

I går var en historisk dag; mini-Fantomine ble offisielt en Diggidiggis. Det var første gang hun deltok på et terrengkarusell løp, i baby bjørns fantastiske bæresele. Hun gjorde som de fleste nybegynnere; startet ut altfor hardt, og etter snaut 1 km åpnet hun alle sluser (!), og kollapset helt.. Mor merket en snodig eim, men tenkte det muligens kunne være naturens skjønne eim... men etter 3 km, våknet mini-Fantis igjen, og var ikke videre fornøyd med å forsatt befinne seg i sin egen avføring.. Det er jo forsåvidt forstålig, for hvem liker det..

Så da var det bare å gi gass (ikke bokstavelig talt).... og fullføre i beste stil..

Fantomine liker alltid denne løypa, og klør i beina etter å løpe, men har skjønt at kroppen trenger litt mer hvile, så foreløpig loggføres det 4 karuselløp i gange.

Skal også få med at jeg hadde en trilletur fra buhus/fagerholt t/r her om dagen. Det er vel ca 8 km tror jeg. Jeg hadde en Usain Bolt spurt ved Fagerholt, da jeg ble antastet av måker. Sinnsyk opplevelse. De var sinna og fæle.. nei .. sier som Odd Børressen... "Jeg hater måker"


DE:
Slo følge med pikene på deres runde til det gjenstod ca en kilometer. Etter ett farvellmoon brukte jeg siste kilometeren til oppvarming. Liten drikkevannogstrekkeutpause i målområdet før jeg la ut på runde to i min desiderte favorittløype. Første kilometeren er som kjent nærmest helt flat, så viktig å få opp tempoet fra start. Bakken som kommer rett etter kilometermerket biter godt den, men i karusellsammenheng er den ikke mer enn en junior. Tradisjonen tro sitter det hardt inne å komme seg over bakketoppen ca midtveis, og tilbaketuren har noe hardere terreng. Uansett er det kortvarig smerte for løpet går fort unna. For min del ble tida akkurat 18.00. Av de tidene jeg har registert tidligere så er dette relativt ok, men skal klare raskere ved en senere anledning :)

Masse hyggelige folk og fin passiar med flere av karuselltoppene. Alltid gøy å løpe her, i det hele tatt alltid gøy å løpe i Søgne. Kjøreturen ut kan være en selsom opplevelse, denne gangen stod vi i kø fra Kjøita til Brennåsen, men det er så definitivt verdt det.

Øy!

Som Hilde har utlagt lenger oppe her, er noen helt i begynnelsen av karusellkarrieren. Andre har til de grader blitt fast inventar når det skal løpes i skogen et eller annet sted i området. Diggidanga har vært representert i omtrent alle løp i regi av "Utvalget" i flere år. Derfor burde det ikke komme som en overraskelse at jeg nærmest måtte stå skolerett for John H. og forklare hvorfor jeg ikke var med på Midtsommerløpet sist lørdag. Mener selv at jeg hadde gyldig grunn til å ikke stille, da jeg var på klassetur med junior, men vet ikke om generalen helt godtok grunnen. På sedvanlig fjordingvis, kom der et grynt og sukk, som oversatt til norsk antageligvis betyr: "ok, men ikke la det gjenta seg".

Ca. 10 minutt før start på Milslukeren, meldte kroppen i fra om at det var på tide å kvitte seg med overflødig vekt, i ikke-flytende form. Virret litt rundt for å finne et egnet avtrede, og traff på Oddvar B. som var ute i samme ærend. Vi fikk  et tips om speiderhytta ca 500 meter før mål.Det begynte nå å bli bråttom hvis vi skulle rekke starten 17.15. Det var nok en underlig duo som løp mot kjøreretningen, med lett sammenknepne fu-baller. Vel, vi rakk det med under et minutts margin, starten altså.
At Oddvar senere måtte gi seg litt inn i andre runden, tyder muligens på at oppvarmingen ble for eksplosjonsartet?

Med en heftig sommerforkjølelse i kroppen, var jeg ikke så veldig optimistisk på forhånd.
Mer pusting og pesing enn normalt helt fra starten av. Hadde en følelse av å ikke få nok luft ned i lungene.
Kom etterhvert inn i rytmen og kunne løpe mitt eget løp. De jeg hadde foran meg forsvant og det gjorde de bak også. Ved passering etter første runde  fikk jeg hele 17.30 feltet foran meg . Det gikk forsåvidt greit å komme seg forbi de jeg skulle forbi. Dette har jeg jo masse erfaring i fra Stockholm Maraton tidligere i måneden.
Andre runde var den tyngste, både mentalt og fysisk. Måtte ta inn litt saft ved drikkestasjonen, før jeg tok fatt på siste runde rundt det idylliske Kvernhusvannet. Brukte omtrent hhv 15m, 16m og 16.30m på rundene.
Av resultatlisten ser jeg at jeg hadde 6 løpere foran meg på milslukeren.