Fantomine + mini-Fantomine:
I går var en historisk dag; mini-Fantomine ble offisielt en Diggidiggis. Det var første gang hun deltok på et terrengkarusell løp, i baby bjørns fantastiske bæresele. Hun gjorde som de fleste nybegynnere; startet ut altfor hardt, og etter snaut 1 km åpnet hun alle sluser (!), og kollapset helt.. Mor merket en snodig eim, men tenkte det muligens kunne være naturens skjønne eim... men etter 3 km, våknet mini-Fantis igjen, og var ikke videre fornøyd med å forsatt befinne seg i sin egen avføring.. Det er jo forsåvidt forstålig, for hvem liker det..
Så da var det bare å gi gass (ikke bokstavelig talt).... og fullføre i beste stil..
Fantomine liker alltid denne løypa, og klør i beina etter å løpe, men har skjønt at kroppen trenger litt mer hvile, så foreløpig loggføres det 4 karuselløp i gange.
Skal også få med at jeg hadde en trilletur fra buhus/fagerholt t/r her om dagen. Det er vel ca 8 km tror jeg. Jeg hadde en Usain Bolt spurt ved Fagerholt, da jeg ble antastet av måker. Sinnsyk opplevelse. De var sinna og fæle.. nei .. sier som Odd Børressen... "Jeg hater måker"DE:
Slo følge med pikene på deres runde til det gjenstod ca en kilometer. Etter ett farvellmoon brukte jeg siste kilometeren til oppvarming. Liten drikkevannogstrekkeutpause i målområdet før jeg la ut på runde to i min desiderte favorittløype. Første kilometeren er som kjent nærmest helt flat, så viktig å få opp tempoet fra start. Bakken som kommer rett etter kilometermerket biter godt den, men i karusellsammenheng er den ikke mer enn en junior. Tradisjonen tro sitter det hardt inne å komme seg over bakketoppen ca midtveis, og tilbaketuren har noe hardere terreng. Uansett er det kortvarig smerte for løpet går fort unna. For min del ble tida akkurat 18.00. Av de tidene jeg har registert tidligere så er dette relativt ok, men skal klare raskere ved en senere anledning :)
Masse hyggelige folk og fin passiar med flere av karuselltoppene. Alltid gøy å løpe her, i det hele tatt alltid gøy å løpe i Søgne. Kjøreturen ut kan være en selsom opplevelse, denne gangen stod vi i kø fra Kjøita til Brennåsen, men det er så definitivt verdt det.
Øy!
Som Hilde har utlagt lenger oppe her, er noen helt i begynnelsen av karusellkarrieren. Andre har til de grader blitt fast inventar når det skal løpes i skogen et eller annet sted i området. Diggidanga har vært representert i omtrent alle løp i regi av "Utvalget" i flere år. Derfor burde det ikke komme som en overraskelse at jeg nærmest måtte stå skolerett for John H. og forklare hvorfor jeg ikke var med på Midtsommerløpet sist lørdag. Mener selv at jeg hadde gyldig grunn til å ikke stille, da jeg var på klassetur med junior, men vet ikke om generalen helt godtok grunnen. På sedvanlig fjordingvis, kom der et grynt og sukk, som oversatt til norsk antageligvis betyr: "ok, men ikke la det gjenta seg".
Ca. 10 minutt før start på Milslukeren, meldte kroppen i fra om at det var på tide å kvitte seg med overflødig vekt, i ikke-flytende form. Virret litt rundt for å finne et egnet avtrede, og traff på Oddvar B. som var ute i samme ærend. Vi fikk et tips om speiderhytta ca 500 meter før mål.Det begynte nå å bli bråttom hvis vi skulle rekke starten 17.15. Det var nok en underlig duo som løp mot kjøreretningen, med lett sammenknepne fu-baller. Vel, vi rakk det med under et minutts margin, starten altså.
At Oddvar senere måtte gi seg litt inn i andre runden, tyder muligens på at oppvarmingen ble for eksplosjonsartet?
Med en heftig sommerforkjølelse i kroppen, var jeg ikke så veldig optimistisk på forhånd.
Mer pusting og pesing enn normalt helt fra starten av. Hadde en følelse av å ikke få nok luft ned i lungene.
Kom etterhvert inn i rytmen og kunne løpe mitt eget løp. De jeg hadde foran meg forsvant og det gjorde de bak også. Ved passering etter første runde fikk jeg hele 17.30 feltet foran meg . Det gikk forsåvidt greit å komme seg forbi de jeg skulle forbi. Dette har jeg jo masse erfaring i fra Stockholm Maraton tidligere i måneden.
Andre runde var den tyngste, både mentalt og fysisk. Måtte ta inn litt saft ved drikkestasjonen, før jeg tok fatt på siste runde rundt det idylliske Kvernhusvannet. Brukte omtrent hhv 15m, 16m og 16.30m på rundene.
Av resultatlisten ser jeg at jeg hadde 6 løpere foran meg på milslukeren.
3 kommentarer:
Hvor er doene når man virkelig trenger dem! Litt av en oppladning til løpet for Øy.
Min andrerunde starta kl. 17.20, så da hadde Svein akkurat dratt avgårde. Sterkt å ta tre runder med forkjøelse i kroppen, så derfor stemmer jeg på "sterkt" på dette innlegget :)
gir en "fortsett sånn" til Marte.
ikke det at hun er posisjon til å velge..
syns vestis løper fort for tiden,halvgammal og lovende?
Her var det mye bra, både fysisk og litterært. Jeg er fortsatt litt Reinert med beinet, og tar det med ro, og gjør litt andre ting. Håper jeg er med fra høsten. Skal ikke jobbe i barnehagen fra august av, så da håper jeg å løpe fast torsdager, og at beinet er bra til da. Blir litt frilansjobbing, og antagelig litt sånne kommunale vikarjobber hist og pist.
Legg inn en kommentar