Stockholm Marathon 2012

Kan ikke legge skjul på at målet foran lørdagens maraton var ny pers, og helst under 3.30. Men slik skulle det ikke gå. Er allikevel fornøyd med løpet, tatt alt i betraktning. At det var tidenes kaldeste og våteste maraton i den svenske hovedstaden, gjør løpet bare med minneverdig i etterkant.

Lykkelig uvitende om kuldesjokket som venter

Fredagen brukte vi til å hente startnummer og utforske start/målområdet ved Stockholm Stadion. Dette løpet er blant de store når det kommer til deltagere med ca 22 000 påmeldte. En del feiget ut, slik at rundt 16 000 stilte på startstreken på lørdagen.
Arrangøren i slike løp stiller med fartsholdere med skilt/ballong som man kan henge seg på i forhold til forventet sluttid. Ved påmelding i fjor høst, meldte vi inn forventet sluttid på rundt 3.30 for oss alle tre, og regnet med å henge oss på "ballongmannen" på 3.30. For at det ikke skal bli helt kaos i starten er feltet delt i to "bølger", første bølge med start klokka 12.00, og andre klokka 12.10. Vi var plassert i andre bølge, problemet var bare at der fantes det ingen 3.30 ballong. Dette oppdaget vi ikke før det var for sent, dvs ti minutt etter første starten. Da var vi mer eller mindre overlatt til oss selv, om det går an i et slikt folkehav av løpere i alle varianter.

Startområdet var et kapittel for seg selv. Man formelig vasset i plastponchoer , søppelsekker og gamle gensere som folk vrengte av seg i minuttene før start. Været minnet mer om Nordvestlandet i januar enn østkysten av Sverige i juni. Det regnet og blåste så det kjentes langt inn i de indre organer. Det fins tabeller for effektiv kulde, det er bare å slå opp på 4 grader og 18 sekundmeter.

Når "vår" start går ti over tolv, begynner en eneste lang forbikjøring, rettere sagt forbiløping. Det er alltid gøy og inspirerende å passere andre løpere, men dette ble i drøyeste laget, selv for meg.
Alle som fullfører maraton gjør en kjempeprestasjon, kanskje særlig de som bruker lang tid, mange er i bevegelse i 5-6  timer. Bare litt synd at noen tusen av disse nå var foran meg i løypa. Jeg har ikke tall hvor mange fortauskanter jeg var opp og ned fra, hvor mange passeringer jeg foretok sidelengs. Fikk også et ublidt møte med en søppeldunk som smalt inn i albuen min da det ble litt for trangt for meg i et forsøk på en sidelengs passering. Ikke rart klokka mi viste 800 meter lenger enn offisiell distanse med all zikk-zakk-løpinga. Det mest plagsomme var allikevel at jeg aldri fant noen som løp i min fart. Tidligere erfaringer har overbevist meg om at det er god hjelp i "ballongløpere", da kan man ligge sammen med andre som har omtrent samme fart, og hjelpe hverandre. Nå ble det nesten som å løpe solo i drøye 4 mil.
Det høres ut som jeg er skikkelig misfornøyd med løpet, men det stemmer ikke. Tvertimot, jeg er veldig fornøyd med hvordan beina fungerte og at jeg ikke møtte veggen før 38-39 kilometer, men ikke verre enn at jeg holdt nesten samme fart helt inn. Hendelsene beskrevet ovenfor er ingen unnskyldning for hvorfor jeg ikke klarte bedre, bare en forklaring.

Bevismateriale 1

Bevismateriale 2

Svein P. som alltid går ut som ei fuglebikkje i rypejakta, tok jeg igjen etter 28-29 km, Anita hadde jeg passert  tidligere uten at vi  oppdaget hverandre. Ut i fra passeringstidene kan jeg se at det må ha vært mellom 25 og 28 km. Regner med at vi begge løp med hodet ned og hadde nok med oss selv på dette tidspunkt.

Utrolig nok var det en del publikum langs løypa, og de gjorde det de kunne for å heie folk fram i det ufyselige været.Alltid gøy å få oppmuntring underveis, og det fikk jeg masse av pga den norske trøya jeg løp med. Det var ihvertfall nok av drikkestasjoner underveis, tror det var 16 stk. I tillegg ble det av sponsorer servert surgurka (sylteagurk), buljong, druesukker, energisjokolade og sikkert andre ting jeg ikke fikk med meg. Det mest spesielle var allikevel banan som ble tilbudt ferdig skrelt i biter, og som pga regnet ble omtrent som Banos. Det er ikke lett å holde en neve med banansørpe i frosne hender, så jeg måtte prøve både 3 og 4 ganger for hver stasjon som serverte dette klisset. Fordelen var at det var meget lett å få ned, når en først hadde fått det inn i munnen.

I det store og hele fungerte kroppen fint hele veien, ingen store problemer med magen eller beina. Bare så forbanna med alle folka som absolutt skulle løpe samme vei som meg, he-he!

I etterkant er alle meget fornøyd med løpet, og tar med seg masse erfaring fremover mot nye utfordringer.
Neste gang skal jeg ihvertfall ha nok tøy på meg..

PLASSERINGER:
Anita- 473 av 3343 kvinner, 69 i sin årsklasse!
Svein P- 3457 av 11344, 494 i sin årsklasse
Svein B- 3266 av 11344, 463 i sin årsklasse

Våre resultat

http://results.marathon.se/2012/?&lang=SE&pid=favorites#