14. Karuselløp - Holmenkolløpet 5,2/10,4 km

Holmenkolløpet er en fast årlig forSeelse. I megafint sensommervær lå alt til rette for et strålende løp.

DE:
Hadde oppvarmning fra jobb, og la i vei etter en kort pause på Grønn slette. Det er tydelig at karusellfolkene har oppdaget litt nye stier det siste året, for åpningstraseen ser ut til å bli nokså fast nå. Jeg kom forsåvidt godt i gang, men bakkene opp til Holmenkollen var som vanlig alt for lange og umulig å løpe. Ble bare mere og mere foroverlent, men klarte likevel ikke å overgå ei dame som passerte meg i siste kneika som omtrent jogga med haka subbende i bakken.

For å lure meg til en liten pustepause ble det et tid til et bilde på toppen, men tapte nok ikke mere enn ett par sekunder på det. Løypa etter toppen er jo veldig fin og egentlig ikke så utfordrende. Men med kraftanstrengelsen fra tidligere i løpet var det umulig for meg å finne en god gammeldags humorbudhistisk flyt. Måtte over i gange i enkelte kneiker, så det var ikke dagen for det helt store tempoet. Løypa etter demningen begynner også å bli kjent nå, og den er jo adskillig hardere enn den vanlige traseen. Det er uansett bra at man finner nye løyper, men det er jo kanskje en fordel at ikke samtlige løp får tildelt den nye traseen.

Kan ellers nevne at avkommet hadde en særdeles fin dag i skogen rundt grønn slette i tillegg til at barneløpet ble gjennomført uten bærehjelp.

The Gubbe

La avgårde presisly kl 13. Løp i starten forbi ei som hadde jobba på løplabbet, og lurte på om ho jobba der enda. Nei, sa ho, jeg har slutta der. Hvis du skal ha bunad, så kan du komme til meg. Ja, men det er litt for varmt å løpe i svarte jeg, og løp videre i bar overkropp. 

Løypa gikk utrolig mye på nyklipte stier, både hit og dit, og tenkte at det blir vel noen stykker som kommer til å snuble i steiner og stubber i dag, men fant ingen jeg måtte jumpe over. Sjefen sjøl sa det var fordi de ikke kunne løpe på den vanlige asfalttraseen på slutten pga forbud i forbindelse med utgraving av gamle skuddsalver og patroneller i jorda innover der. 

La opp til å løpe milsluker, men etter å ha brukt en del krefter opp til holmenkollen, lurte jeg på om det kanskje ikke holdt med ei runde. Det lurte jeg på heilt til jeg kom mot mål, og da tenkte jeg at det gikk jo bra med to runder sist, og resultatmessig blir det bedre med runder, så da tok jeg ei runde til, og det gikk bedre enn den første. Senka tempoet et hakk på første delen, og så fikk jeg jammen meg en del overskudd sitte 2-3 kilometrene, og fikk også litt fylkesgrensa-tilrop fra fansen, og fikk litt ekstra piff av det, og kjente snev av gammel storform.

Kom i mål på time og ti, og der traff jeg sjefen sjøl, og vi småprata litt om løypa. Han har også booka meg inn til innslag til årsmøte som ikke blir på caledonien pga oppsatt leie. Da spurte han også hvor det var blitt av ålesunderen, og da svarte jeg som sant var at han hadde nok satsa litt hardt på maraton og fått beinproblemer. At de aldri lærer, sa han. Ja, nei sa, jeg, men han rakk jo en del maraton da, så nå sykler han rundt med gamle minner.

Så bar det bort til drikke og banan, og der sto det en eldre sprek herremann og skulle ta seg en banan. Da ropte sjefen. "Han kan ta to bananer i dag, for i dag fyller han 80 år!" Så karer, det er bare å regne seg fram til om vi fyller 80 på en torsdag, da kan det vanke en ekstra banan på oss. Så Øy, der har du en god grunn til å satse på comeback i karusellen.

4. karuselløp, Subaruløpet, 3 og 5,4 og ??

Gub

Kom avgårde 14.30, etter først å ha sykla til Sørlandsparken med fjorårets regnskap, og tillot meg å sette raceren i skifteteltet, side jeg ikke hadde låsen med.

Dagens løype var utrolig bra, nytt bekjentskap, kan bare huske noe av løypa fra før. Var nok bedre å løpe på formiddagen mhp søle, men sikkert bra utover også. Hadde tenkt å løpe to runder, men måtte spare meg til et fylkesgrensestunt på kvelden. Kom inn på 31.10 eller noe tror jeg. Skulle gjerne løpt to runder i den gode løypa. Haleluja.

Justviks
Denne torsdagen løsrev vi oss fra huset og prioriterte karusellen. Skjønt det er litt av et regnestykke som skal gå opp når datter, mor og far skal delta. For at vi skulle rekke alt, måtte de voksne velge den korte løypa. Vi gikk dermed glipp av den knallharde kneika opp Kalkheia. Likevel får man med seg mange fine stier langs vannet. Stier som man gjerne ikke benytter så mye resten av året.

Fantomine la først i vei, og kom seg igjennom på en god måte. DE var andremann ut. Uten oppvarming ble det igjen slik at jeg måtte følge taktikken fra tidligere løp i år. Starte rolig, og øke etterhvert. Dette har vist seg å funke særdeles bra for min del. Blir gjerne fraløpt av flere, som jeg så tar igjen iløpet av siste halvdel. Det er også utrolig deilig å holde jenvt tempo opp alle bakkene uansett hvor lange og bratte de er. Særdeles uoffisielt ligger jeg på rundt 6 minutter på kilometeren. Er godt fornøyd med det.

Så snart far var i mål var det tid for en debutant i barnas karusell. Marte er enda ikke fylt 2 år, men la likevel i vei bakerst i feltet. Det gikk litt i rykk og napp, og ble til slutt noe i lengste laget for den vesle. Men hun kom seg igjennom og fikk tildelt sin livs første medalje. Går det etter planen blir det vel noen kilo med den slags etterhvert. 

3. karuselløp, Brannvaktløpet, 3,98 - 7,87 km

Gub
Kom meg avgårde litt før halv to. Litt smal løype til tider dette, og en plass i starten måtte jeg først løpe forbi to med hund, som gikk ved siden av hverandre, og så en mann med barnevogn. Da begynte jeg å lure på om terrengkarusellen begynner å ta av i alle retninger. Godt den mannen ikke blei far til tvillinger tenkte jeg.

Planen var egentlig å løpe to runder, men kom litt for seint i gang til å rekke det, har jo forestillinger også å tenke på. Ei runde er også fint, og kom inn på 21.34, som er ei grei tid. En strålende dag i heia, men lurer på om ikke karusellen må unngå de smaleste stiene på sånne korte bynære populære løyper, men de har vel kontroll som vanlig, og kake fortjener de bedre enn noen.

Fantomine:


DE:
Så snart Fantomine var i mål, la jeg i vei. Taktikken var den samme som i første løp: Starte rolig, og om mulig øke etterhvert. Det virker å være et løpsopplegg som passer meg bra. Det er deilig å kunne holde farta i oppoverbakkene uten at blodsmaken tar overhånd allerede på første kilometeren.

Den andre kilometeren går i enkelt terreng, så der passet det fint å øke litt på. Jeg hadde en virkelig fin tur i vårsola, på stier jeg har gått og løpt på helt siden barndommen. De to siste kilometerne er mere utfordrende, men jeg stod distansen ut. Med litt heiing fra kone og barn kom jammen motivasjonen til å trå ekstra til på slutten. Dermed tok jeg igjen noen som hadde passert meg helt i starten. Det er alltid en god følelse.

Helt uoffisielt kom jeg inn på litt i overkant av 24 minutter. For en svært utrent husbygger må det anses som godkjent.    

19. Karuselløp - Dyreparken - 4,2 km

Dyreparken er et høydepunkt på karusellen. Der passer det utmerket å ta med hele familien, og så kan hver enkelt bestemme hvilket tempo man ønsker rundt løypa.

Fantomine tok med seg ungene og slo seg sammen med en trillekollega. De hadde en finfin tur rundt parken, men det er tungt nok å skyve vognene opp de bratte bakkene.

DE ville sette et verdig karusellpunktum, så han varmet opp og greier. Klarte å holde et bra tempo til meg å være gjennom hele løypa, også i oppoverkneikene. Prøvde å kikke litt etter dyr også, men det ble ikke den helt store uttellingen. Tror det må være første gangen jeg ikke har sett et eneste dyr i nordisk villmark. Løver var det imidlertid flere av. De gjorde store øyne på alle de spisbare menneskene som hastet forbi. Midt mellom ørkenrevene og surikatene fant jeg ut at det var på sin plass å sette et verdig punktum for karusellsesongen, så derfra og inn ble det spurt for alt jeg hadde. Tida ble 22,11. Sier meg godt fornøyd med en kilometertid på litt under 5.30.

Er vel noen ekstramuligheter etter hvert, men er likevel på sin plass å si takk for i år. Bare å glede seg til neste karusellsesong!

15. Karuselløp - Tullas løype 3,5/7,7 km

Tullas er en skikkelig klassiker som man jo må få med seg. Det er riktignok en temmelig hasardiøs løype når det er vått, så det er best å bremse litt enkelte plasser.

DE:
Var familiens førstemann ute i løypa i dag. Ettersom jeg har vært i denne løypa noen ganger nå vet jeg utrolig godt at det er viktig å ta det lungt på den første kilometeren, selv om det er fristende å gi jernet på kjærlighetsstien. Den andre og tredje kilometeren er jo sinnsykt tunge, men klarte å løpe hele veien. Fra Bervann og tilbake igjen mot Baneheia var det flere partier som var temmelig stygge, så følte nesten at det gikk senest i nedoverbakkene til tider. Skled på en del røtter og var såvidt nedi med hånda en gang, men ellers klarte jeg meg utmerket.

I begynnelsen føltes som jeg var den eneste i verden som skulle delta på dette løpet. Var nemlig helt på egenhånd på lange strekk av gangen. Etter ca 4 kilometer tok det seg imidlertid opp. Til min store forbauselse så gjentok historien seg fra forrige torsdag. Ble nemlig først tatt igjen av en kar, men i stedet for å løpe forbi ble han liggende bak der. Og der holdt han seg helt til sletta ned mot Bånetjønn. Der løp han forbi, så da var jeg endelig kvitt ryggsekken. Men i samme øyeblikk tror du jaggu meg ikke at det dukker opp en ny kar fra den korte løypa og legger seg i rygg. Heller ikke han var villig til å løpe forbi, men ville heller henge. Så da ble jeg drassende på han nesten resten av løpet. Skjønner ikke hvorfor det plutselig har blitt en karusellfarsott å ligge bak meg. Kan ikke komme på noen annen grunn enn at rumpa ser usedvanlig veltrimmet og stram ut i tights...

Vel vel, jeg kom meg iallefall til mål. Hadde ikke klokke denne gangen, og det var litt dumt. Var nemlig godt fornøyd med løpet, og jeg hadde nok ganske sikkert unngått sisteplassen i pulja denne gangen også.


Fantomine:
Etter avlevering av barn tok Fantomine seg rundt den korte løypa. Hun tok seg litt bedre tid enn husbonden. Brukte bla annet tiden til å studere folks løpeteknikker og der er det visst mye rart.

I sin barcadrakt kom hun finfint igjennom. Det skorter aldri på innsatsen der i gåren, uansett form og føre. Dermed kunne vi begge innkassere nok et karusellpoeng. Det er kjekt å ha for neste gang må vi stå over.

På topp i Midt-Agder - Svensheia

 

Jammen slapp ikke regnet taket litt utover dagen. Så vi slang oss i bilen og kjørte mot Hellevika. Svensheia må vel være en av de letteste toppe å komme til i dette prosjektet. Det vanskeligste med hele turen er å finne en egnet parkeringsplass, men siden vi var tidlige ute gikk det greit.

Vi fulgte grusveien til toppen. Utsikten er meget god. Man ser langt til havs og en lang del av sørlandsskysten. Etter en god og lang rast tok vi en annen vei tilbake. Fulgte blåmerkede stier litt innover, og kom etterhvert over nabotoppen som heter Svensvarden.

Fin og enkel tur på en søndag som vi egentlig trodde skulle regne bort. Så lite trodde vi på sol at mysulf Fantomine la igjen solbrillene i bilen.

UiA-løpet 2013

Karusellen tok faktisk fri denne uka for å være med på UiA-løpet i stedet. Inntektene går jo til et godt formål så det er det kjekt å være med, selv om løypa er av den kjedelige sorten.

Litt småyr i lufta og høstguffent var det. Men det hindret ikke Fantomine som var førstemann til å dra seg igjennom løypa, mens DE hentet i barnehagen. Det er vel den nye karusellhverdagen nå tenker jeg, at en løper mens den andre henter.

DE har pappaperm hver onsdag ut året, og da ligger man ikke på latsiden. Dagen før dette løpet hadde jeg en lang trilletur, etterfulgt av skautrimmen ved Eigevannet med ungen i meis. Det medførte at kroppen var litt i tyngste laget på dette løpet, og det var vanskelig å finne den helt store motivasjonen. Men kom da igjennom på et vis og fikk registrert nok et karusellpoeng.

13. Karuselløp - Holmenkolløpet - 3/5,5 km

Holmenkolløpet må man få med seg, selv om man er en smule forkjølet. Fantomine stilte i den korte løypa, bedre kjent som Hildes løype, mens DE valgte den lange. Førstnevte løp i sin nye Barcadrakt, med navn på ryggen og greier. Barca har samme farger som våre tibetdrakter, så det burde passe fint inn i klubben.

Pga helsetilstanden gikk det rolig og greit. Holmenkollen er en fint topp, men veien opp er vel en av de lengste bakkene i karusellen. Så der hadde det vært gange uansett hvor god formen hadde vært. Tok meg faktisk tid til å snu meg og kikke litt på utsikten ett par sekunder, før jeg måtte haste videre.

Løypa etter toppen er jo kjempefin, hvor det stort sett går på stier hele veien. Så det ble en riktig så fin tur mot mål. Etter målgang måtte vi imidlertid få opp tempoet. Barnehagen har sine stengetider, og de må følges. Slik blir hverdagen i overskuelig framtid. 

12. karuselløp - CB-løpet i Baneheia - 3,6 km

Høstsesongen startet med brillefint løpevær. I den kjente CB-løypa er det få overraskelser, men den har sine motbakker og er tung nok.

DE:
Før start satte jeg en slags målsetning om å klare 21 minutter. Godt kjent som jeg er i løypa visste jeg at det var viktig å få en god start, for det røyner alltid på mot slutten. Første kilometeren er enkel og gikk på 5,20, eller noe deromkring. Mellomtidene ble noe ca ettersom jeg brukte stoppeklokka på mobilen, og det var litt knotete å dra den fram med kode og allting. Andre kilometeren ble noe tyngre og endte på ca 6,10. Syra kom for alvor på den tredje kilometeren. Bakkene opp mot Vehustoppen blir ikke akkurat lettere med årene, så det satt langt inne å komme seg over. Mellomtiden ble 7 minutter, så da visste jeg at målet var utenfor rekkevidde.

Trygt i mål viste klokka 21,29. Ikke helt på målsetning, men ikke langt unna. Økta ble avsluttet med et herlig bad i stampa. Det gav assosiasjoner til barneårene. I den tida var det noe som het Tinghustrimmen i Baneheia. Det var ikke mer avansert enn at man hver tirsdag på vårparten løp ei runde i lysløypa. 4 ganger gav liten premie, men løp man 8 tirsdager kunne man innkassere den store. Da det ble varmt nok avsluttet vi med bad i nevnte stampa, så det er en fin tradisjon å holde i hevd.

Fantomine:

Min fødselspermisjon går mot slutten, og til mandag blir jeg en av avregningspikene igjen. Dette betyr slutten på min pensjonist-løper tilværelse. Det har vært trivelig å traske rundt i løypene i 13 tida... Det er mye skravling, men man slipper å bli løpt ned av bøffelrukene...

Siden Marte er i full gang med barnehage, så løp jeg alene denne gangen. Det var wunderschøn. Var i ivrigste laget, så startet 12.55, og kom i mål før de hadde rukket å få opp klokka. Så tiden er uviss.
Jeg avsluttet det hele med et lite bad i stampa. Freschkt..

Øy!

Startet i andre tidspulje, tre over halv seks. Passelig stort felt der jeg fikk gleden av å løpe forbi flere i bakkene. Min utfordring er å holde dampen oppe i de lettere partiene. Jeg blir heller ikke raskere med årene.
Lenge siden jeg har løpt så kort som 3.6, neste gang blir det mailsluker.
Egen klokke stoppet på 18.17, mulig det blir noen sekund til offisielt. Godt å ha nummer på kassa igjen.

Jettegrytehopping

Denne sommerferien hadde vi fem dager på hytta på Brokke. Mange ser ut til å tro at dette bare er et vintersted, men Brokke har adskillig mer å by på. På bildet ses Diggigangas mann i det han hopper uti ei megasvær jettegryte i det gamle elveleiet til Faråni. Inne i gryta er det som å være i en halvkuppel. Lyden fra vannet er totalt overdøvende og det hele er en mektig opplevelse.

Bak i bildet ses også toppen av Løefjell. Toppen kan nås relativt enkelt via en vanlig tursti, noe vi gjorde allerede første dagen. Ellers kan man gjøre som veldig mange andre i sommer: Klatre til topps. Skjønt man trenger ikke klatre hele veien opp. En taulengde eller to kan også være veldig gøy.

Skulle vi noen gang klare å tromme sammen til en humorbudhistisk fellestur, ville dette vært et glimrende sted. Klatreferdighetene må kanskje børstes litt støv av, men med ruter som helt nede på 3-tallet, bør det være nok av muligheter.

På topp i midt-Agder - Berefjell

Som kjent sier tradisjonen at en eller flere diggidangas må delta på ett eller annet sportslig i Iveland hvert år. Ettersom det mangeårige triathlonet ble avlyst i år var det derfor på sin plass at Diggidangas yngre garde fulgte opp tradisjonen. Ikke med triathlon, men med topptur til Berefjell.

Ferden startet ved kirka. Derfra går det merket løype til toppen. Dvs "merket" er en underdrivelse av dimensjoner. De blå merkene er store som basketballer, og står på ett hvert ledig sted. Iveland ligger dermed soleklart i tet når det gjelder merking av disse toppturene.

Fordelen med denne toppturen er at man kan ta det som en rundtur. Vi valgte korteste og bratteste vei opp. Ikke så mye å se, men desto mer blåbær å spise. Selve toppunktet har ikke så mye utsikt, men til gjengjeld har de laget et utsiktpunkt ikke langt unna. På vei ned tok vi den lengste ruta, og det var et godt valgt. Det gikk i lange perioder slakt nedover på bare fjellet, og man fikk nydelig utsikt nesten hele veien. Mot slutten kom vi over noen ekstremt gode blåbærtuer, og endte med det bokstavelig talt på bærtur. Dermed ble det til at vi fulgte en traktorvei ned mot kirka igjen. Som belønning for det alternative rutevalget fikk vi sett en hoggorm åle seg over veien. Den var heldigvis ikke videre interessert i oss, så da var det bare å gå rolig forbi.

En dukkert i vannet rett nedenfor bedehuset var en perfekt avslutning på turen. Dette er en av de klart beste toppturene vi har hatt i dette prosjektet, og kan absolutt anbefales dersom man er i området.

På topp i Midt-Agder - Bjønnåsen

På søndag satte vi kursen mot Vennesla for å bestige Bjønnåsen. Det er en topp som ligger like ved sentrum av bygda. Vi parkerte ved legevakta og gikk deretter langs Erkleivveien. I henhold til "På Topp" kartet skal man ta av fra veien når man står på nordsiden av toppen, og deretter følge stien. Legger man godvilja til så kan man kanskje kalle det en sti, men den var svært gjengrodd og det fantes ikke snev av skilting eller merking. Ca halvveis gikk det over på traktorvei, så gikk det bedre. Imidlertid var det ekstremt mange mygg som ikke var langt fra beskjedne.

Selve toppen er langt ifra noen høydare. Den ligger inne i skauen. Men følger man stien et lite stykke til kommer man ut til kanten. Der er det en aldeles fortreffelig utsikt over Vennesla. En slik utsikt er verd noen myggstikk. På vei tilbake fulgte vi trakorveien, selv om det ble noe lengre. Dersom man parkerer der traktorveien møter Erkleivveien tviler jeg på at man bruker noe særlig mer enn 10 minutter til toppen. Tok nok det dobbelte og vel så det for oss ettersom vi hadde bilen nede i sentrum.

11. Karuselløp - Kvernhusvannet rundt - 3,3 km

DE:

Endelig var det klart for årets høydepunkt i karusellsirkuset. Løypa rundt Kvernhusvannet er rett og slett perfekt, og det er alltid artig å være her. Spesielt når været er like kanon som denne gangen. Ikke fullt så artig er det å kjøre til Søgne. Lange og vonde køer gjør at det tar lang tid å komme fram, men det er jo så absolutt verdt det.

Som kjent tråkket jeg over forrige uke, så var litt spent på hvordan beinet ville fungere. Det gikk stort sett greit, men i nedoverbakkene var det vondt. Måtte derfor bremse litt i de partiene, men heldigvis er det jo ikke så veldig mange bakker i denne løypa. Ellers gikk løpinga bra. Det var ikke så veldig mange i løypa, men en løper skilte seg litt ut. Mulig vedkommende har lest dialogen om bekledning som vi hadde her på bloggen for noen uker siden, for han var kun iført en speedo. Et spenstig innslag som Olav kanskje kan gjenskape ved en senere anledning.

Det er lite lurt å starte kl. 16.39 når man skal ta tiden. Man er jo litt omtåket når man kommer til mål, så da bør det helst være lett å regne ut tiden. Men etter å ha hentet meg litt inn kom jeg til at tiden ble 17.40. Det er 20 sek raskere enn i fjor. Et skadd bein tatt i betraktning sier jeg meg fornøyd med det resultatet.

Etterpå bar det til gamlesjefens hytte på Paltosken. Nystekte vafler etter løp er faktisk usedvanlig godt.

Øy! og Kristoffer

Det er godt med vafler, men grillmat er ikke så galt det heller..
For å gjøre oss fortjent til det måtte vi pese oss gjennom den flotte traseen rundt Kvernhusvannet først.
Kristoffer har ikke løpt mye i år, så han var fornøyd med en runde unnagjort på 19.10. Gamlingen tok en runde til med egen tidtaking og klokka inn på 15.41. Løp forbi Tanga.Trond på andre runden, så han må ha tatt flere runder. Pustingen og pesingen stod i stil med antrekket...

8. karuselløp, Huntonitløpet 4/10 km

Gubben

Starta litt før kl 13 i dag, etter en kort passiar med sjefen sjøl. Det var steike varmt i dag. Hadde funnet den tynneste t-skjorta mi, men den blei for varm den au. Måtte løpe med den vrengt over hauet. Varmt å løpe med løpebukse. Burde hatt ei sånn Odd Gunnar Tveit-bukse, sånn gammeldags kortbukse, med tynne truse inni. Det hadde kanskje blitt for varmt det også. Kanskje bare løpt med startnummeret hengende i ei snor som lendeklede, eventuelt løpt naken med startnummeret og strekkoden tatovert inn på ene rumpeballen. Lurer på om det hadde gått. Om kodeleseren hadde klart å lese det.

Vel, vel, starten er jo tung, og sitter på en måte i beina resten av løpet uansett hvordan en legger an tempoet. Men løypa er jo herlig, på de beste stier i byskauen. Synd at en løper så fort og presser seg, men sånn blir det bare, Merker at jeg blir eldre og ikke kan spise og drikke hva som helst før et løp. I går hadde jeg en sjokolade, og to pils, og det lå nok litt igjen av det. Må få litt jevnt bedre og lurere kosthold, så jeg ikke blir så tung i vomma. Så må jeg spare pilsen til etter løpene. De smaker best da. Og da må gjerne det være så varmt som helst, for da blir pilsen duggfrisk og fin.

Denne gjengen tok ut alt



DE

Jeg starta akkurat kl. 16.00, og det var det jammen flere andre som gjorde også. For folk uten klokke er det et greit tidspunkt å starte på. Jeg løp helt jevnt med to andre karer. Var egentlig ganske artig å løpe slik, så jeg var en stund veldig fristet til å slenge meg på den lange løypa. Men klok av skade ble det den korte løypa, som planlagt på forhånd. Var igrunnen ikke tid til mere heller, siden Fantomine skulle ut i løypa etter meg. Selv om det bare ble kort løype så er det jammen tungt nok. Så var god og sliten da jeg kom til mål. 24,20 ble det. Greit å få det bokført så kan jeg sammenligne ved en senere anledning.

Jeg og barnet hadde base rett ved målteltet mens vi ventet på Fantomine. Kom utrolig mange kjente, og gjengs for alle var at de var svært så utslitt. Men folk virket også meget fornøyd med å ha gjennomført årets hardeste karuselløp.

7. Karuselløp - Ny løype i Baneheia - 4,8 km

DE:
Ikke ofte karusellen stiller med helt nye løyper. Før start prøvde jeg å finne et oversiktskart, men det var ikke å oppdrive. Derfor var det bare å legge i vei og håpe det beste. Etter hvert skulle det vise seg at løypa helt riktig var ny den, men alt foregikk på mer kjente stier. Det mest revolusjonerende var at vi mange steder løp motsatt vei av hva man pleier, og det er jo i seg selv bra.

Første kilometeren gikk radig unna, men den andre ble fryktelig lang. Kom meg igrunnen aldri helt etter den, og måtte noe ned i tempo. Avslutning med ytterløypa motsatt vei var heftig, så der måtte jeg ned i gange et lite parti. Mest underholdende øyeblikk skjedde ved demninga på 3. stampe, hvor jeg løp forbi en kar som jogget med staver. Langt fra dagligdags at man ser den kombinasjonen. Kom i mål på ca halvtimen. Mellomfornøyd med det.

Etter løpet dro Fantomine i vei. Etter forrige løp i Baneheia ble det gitt uttrykk for at det var for lite heiing underveis. Denne løypa gikk som sagt på kryss og tvers, og det innbyr til heieaktiviteter uten at man trenger å forflytte seg så alt for mye. Med Marte som ivrig deltaker i vogna klarte vi å heie ikke mindre enn 6 ulike steder i løypa! Ikke rart ho mor følte seg litt forfulgt...


Fantomine " forfulgt" Vestbakke:

Dette var ei ok løype. Den gikk litt motsatt av hva jeg løper til vanlig, og det gjorde meg litt forvirra til tider. Jeg hadde følelsen at jeg hadde løpt stedene før. Så snudde meg for å se etter folk.. Skal ikke være lett ..

Æ måtte på do når det var 1,5 km igjen.. Stress altså.. Så v mål, sprintet jeg helt ned til toa'en..

Ønsker gjerne å løpe denne runda igjen:))

6. Karuselløp - Subaruløpet i Jegers

  Svein og Olav i par(re)løp

Herlig løpevær var det denne dagen, men fremdeles vått i skogen. Løypa var derfor lagt mye om, så det var mye grusløping. Samtlige Diggidangas på startstreken. Øy og Grendstad stilte til og med i samme heat på milslukeren. Ikke ofte det skjer.

DE:
Sjelden jeg presser kroppen så mye for tiden, men i dag var det på tide å se hva man er god for. Bakken opp til Kalkheia er jo umulig å løpe. Synes igrunnen det uansett går fortere å gå, selv om man kommer litt ut av rytmen. Det lange strekket på postveien gjorde at man fikk pusten tilbake og kunne gi full gass på slutten. Savnet den fine stien langs vannet i siste halvdel, så får vel heller jogge den selv engang. Tok ikke tiden, men tror det ble rundt 33-34 minutter. Ikke allverdens, men sier meg fornøyd.

Gubben
Jo, det er ok å løpe i parreløp, men etter å ha løpt i posisjonen på bildet over Kalkheia fant vi ut i nedoverbakkene at det var mer praktisk å løpe mer oppreist. Da løp Øy ifra og lå ca 50 meter foran ei stund, men så slapp han seg tilbake igjen for å ha selskap. Dessverre hadde jeg ikke heilt dagen, altfor dårlig oppladning og altfor tørt og fint i dag, og da jeg kasta trøya ved veksling dro Øy ifra og slo meg med god margin. Skulle bare mangle. Uansett greit å få slukt ei drøy mil. Det som er bra med milsluker er at det er mange av de samme folkene hver gang, så en begynner etterhvert å få mange en kan mål seg imot. I løpet av året skal jeg slå han derre lokale Abraham Lincoln-kopien.

Øy!
Hyggelig å ha selskap av Gubben. Som oftest går karuselløpene uten at det veksles så mange ord, men denne gangen ble det tid til en lengre passiar. Ved runding halvveis fikk vi tilrop fra sekretariatet som mente at dette måtte være åpent Diggidanga-mesterskap. Det kunne det ha vært, men konkurranseinstinktet mitt ble ikke vekket før jeg så nevnte Lincoln og en annen kjenning et par hundre meter foran i siste del av løypa.
Jeg nærmet meg kraftig på slutten, men startet innhentingen for sent. Men hadde målgangen vært på toppen av Kalkheia hadde jeg garantert kommet først...
Kristoffer som ikke hadde løpt på lenge på grunn av mye skolearbeid, nøyde seg med en runde. Tror det var tøft nok denne gangen. Han kunne i hvert fall rapportere om diverse vondter underveis.

På topp i Midt-Agder - Åmliknuten

Et solid følge av store og små dro i dag avsted fra Kjerrane i retning Åmliknuten. Dette er en behagelig og grei tur uten alt for krevende stigninger. Og godt merket er det også.

Åmliknuten er en fin topp uten for mye vegitasjon rundt. Man får derfor god utsikt. Med hjelp av DEs gamle kikkert "Made in USSR" klarte vi bla å lokalisere Den omvendte båd.

Ellers står det en lavo der oppe, så det er tydelig at området er i god bruk.

På vei ned tok vi en annen sti på deler av veien. Greit å bli litt bedre kjent i et område vi ikke ferdes så alt for ofte i.

5.karuselløp, Walters løype, 3,9 km.

Øy!

Endelig dags for "ordentlig" karuselløp fra Fant Olsen. Været var glimrende og likeså stemningen i start/målområdet. Folk i alle størrelser og fasonger myldret mot Baneheia denne torsdagen. Ikke rart John H. gliste fra øre til øre, faktisk var gliset så bredt at jekslene så ut som øredobber..

Forøvrig fikk jeg en muntlig advarsel fra samme mann for å ha stått over Tusentrappløpet. Jeg prøvde meg med at jeg måtte jobbe, og at jeg dessuten hadde noe sykdom innabords. Han godtok det under sterk tvil ,  helst hadde han sett at jeg hadde attest fra legen.

Da jeg hadde ærend i byen som måtte gjøres unna før 4, var jeg tidligere enn vanlig  i startområdet. En hyggelig "bi-effekt" av det var at jeg da kunne mingle med Westfanks. Den minste i familien som har rukket å bli ett år siden sist, var i slaget og bablet i vei mens ho tøffet seg med sine første skritt. Ikke ulikt sin mor...

En "dude" på ca halvparten av min alder, suste forbi meg ved badeplassen ved 3.stampe. Ja,ja tenkte jeg, han er sikkert i bra slag, og gidder ikke å ligge bak en olding som meg.

I den bratte bakken i lysløypa, før avkjøringen til Ravndalen, tok jeg typen igjen. Han hadde gått på en kjempesmell, han var stiv som en gjerdestolpe. I det jeg passerte ham, kunne jeg nesten kjenne lukten av melkesyre. Ja.ja, tenkte jeg, nå har han kanskje lært at man ikke skal skue svinet på pelsen...

Det var i grunn like tungt som sist uke i forhold til manglende lungekapasitet, og regner derfor med at Olav har bedre tid enn meg, hvis han løp en runde da? Han løp kanskje milsluker?

Fantomåine:

Da vart det dags (så ikke at Øy hadde brukt det ordet..lul) for Baneheia igjen...etter måneder med snø... elskfullt rett og slett..
Jeg gikk på en smell på Odderøya, så fant ut at jeg skulle unngå det denne gangen..
Pinglet litt ut, og gikk i litt bakker og berg... jeg hadde nok ikke trengt det.. og prøvde i tillegg å unngå å løpe forbi tanta og onkelen til Friskus.. noe som viste seg å være uunngålig..
ØY!! løp forbi, og fikk piffa meg opp... så da bar det i veg igjen..

Jeg har som mål og ikke la de med større rompe enn meg, ta meg igjen... dvs.. at de tar meg igjen i bakkene, og gjerne sletta også...men jeg tar de i nedoverbakkane... litt mange som bremser der... og det er litt snodig..

En fin joggings, men det er en lang vei til sugerøret er stort nok til at det blir gøy:-)

Friskus:

Eg feis hele vegen til mål...og nor eg først kom i mål, så dreit eg like gjerne hele vegen heim ...
Nuvel, den setningen ble skrevet av Fantomine i håp om at jeg ikke skulle se det før publisering. Sånn går det når kona er i det festlige hjørnet.

Det jeg egentlig skulle skrive er at dette var en karuselldag av beste merke. Strålende vær og meget god stemning på Fant Olsen. Nå er vi endelig i gang! Traff mange kjente, og aller kjentest var Øy.

Jeg startet med å passe barn, mens Fantomine tok seg rundt løypa. Når det endelig ble min tur fikk jeg det travelt med å komme avgårde før barnetoget skulle trampe av sted. Ved toppen av bakken opp til Stampa traff jeg på en annen Diggidangakjenning, så dermed var deltakelsen fra humorbuddistene 100%. Olav kunne melde at jeg lå langt bak skjema. Dermed tenkte jeg at jeg kunne liksågodt stoppe og slå av en prat. Det ble med et par minutter for nevnte Olav måtte rekke fellesstarten på milsluker.

Selv om beina føles litt tunge synes jeg det gikk tålig greit. Visste utmerket godt at siste del av løypa er den hardeste, så hadde spart litt krutt til de verste bakkene. Heiing fra avkommet gav også en ekstra boost. Alt i alt er det bare å si seg fornøyd, og konstatere at man er ett steg nærmere god form.  


Gubben
For andre gang på kort tid kunne jeg starte i pulje på milsluker. Teatersesongen er over, og ungene ordner seg sjøl, men når jeg spiser 4 pølse i dobbellompe inntil bare en time før start, så blei det litt tungt i magen, akkurat som det berykta karbonadeløpet i fjor. Klarte ikke å holde følge med mitt felt, og følte det ikke var dagen for å presse mye når drøvelen blir overkjørt av ei wienerpølse på vei opp, men jeg fant min egen rytme og var igrunnen fornøyd med det. Tror ikke tida er noe særlig å skryte av, vi får se om jeg har slått kinosjefen. Det er jo ikke Olaløype. Forholdsvis flatt og sol, det er ikke min stil, sjøl om jeg kan jo løpe ok for det. Det måtte vel ha vært ny deltakerrekord i dag, iallefall ikke langt unna. På vei fra byen til Fant Olsen traff jeg sikkert flere hundre motsatt vei i løypa. Hyggelig prat med Westbanks, og fikk veksla noen ord med et par andre også. Blei varm i pappen i dag. Kortbukse neste gang.

På topp i Midt-Agder - Slettehei

Vi er i toppflyt for tida. Dermed var det fint å bruke den ekstra fridagen til å bestige en gammel kjenning, nemlig Slettehei. Vi gikk den vanlige trasseen fra Ålefjær via anleggsveien til det som i enkelte kretser kalles for Satannett. Andre del av turen er det temmelig drøy stigning, så her er det klart tyngst. Som navnet på toppen indikerer er det relativt slett på den siste delen inn mot målet. Men man må over en del myrer og de er svært våte for tiden. Litt snø var det også enkelte plasser.

På selve toppen var det vindfullt, men du for en fantastisk utsikt det er der oppe! Det ligger en løs stedsanviser der. Klarer man å få plassert den riktig er det veldig artig å peke ut diverse landemerker som ligger langt langt langt borte.

Da er de to nærmeste toppene i boks. Mulig vi gjør et forsøk på Åmliknuten til søndag. Andre Diggidangas som kunne tenke seg å være med? Kommer vel litt ann på om det skal fullføres maraton i Iveland dagen før vil jeg tro. 

 

Skyggemannen har vært her også

På topp i Midt-Agder - Holmenkollen

Midt-Agder friluftsråd har dratt i gang et prosjekt hvor man kan gå til topper i nærområdet. Der får man oppgitt koder som igjen føres inn på et digitalt kort. Målet er å klare 15 av toppene innen 2015. Ettersom vi liker toppturer godt, har vi slengt oss med på dette. I dag gikk første turen. Vi valgte å starte enkelt med Holmenkollen. Dette er jo en meget godt kjent topp for Diggidanga, så den trenger ingen nærmere presentasjon. Da andre to toppene i Kristiansand er Slettehei og Åmliknuten. Dette er også topper som har fått god dekning i bloggen tidligere. Så vidt jeg kan huske har jeg imidlertid ikke vært på noen av toppene i de andre kommunene, så dette skal bli et spennende prosjekt. Dersom noen av dere har besøkt toppene det er snakk om, så er det veldig fint å komme med innspill.

For mere info kan dere sjekke ut www.patopp.no. Kunne vært hyggelig med noen fellesekspedisjoner en gang i framtiden.