Øy!
Karusell-vær fra absolutt øverste hylle på nest siste løp i årets karusell. Observerte at flere løypevakter var mer opptatt av solas stilling, enn hvordan det gikk med løperne... Må si jeg er mektig imponert over disse menneskene som stiller opp hver torsdag, uansett vær, og legger til rette for oss som har en greie med terrengløping. Derfor er det bare som fortjent at de kan tilbringe noen timer i deilig høstsol.
Hadde en liten prat med John H. før løpet, og han virket litt nervøs for underholdningen han har booket til årsmøtet. Jeg kunne forsikre han om at jeg ikke skulle involveres, men at han og hans stab kunne forvente seg slag og spark både over og under beltestedet, mest det siste kanskje. Det er bare å vente og se.
På grunn av mine kranglete akillessener, har det ikke blitt så mye løping på meg i det siste. Men tross alt er det bedring, selv om det går langsomt. Har hatt noen trykkbølge-behandlinger, samt at jeg kjører eksentriske tå-hev i serier på 15 x 2, to ganger om dagen. Som sagt går det fremover, men planen nå er å ta noen behandlinger til, og fortsette med tå-hevene, for om mulig å bli enda bedre.
Som ved forrige karuselløp løp jeg milsluker på fullført i dag. Det gikk igrunn nokså greit, holdt et rusletempo nærmest. Det blir jo slik at man kjenner veldig etter om det blir vondt eller sårt, men kjente mindre denne gangen, så det tolker jeg positivt.
Akkurat i det jeg skulle begynne på andre runden, fikk jeg øye på en skikkelig syklubb som breiet seg i løypa. En stund så vurderte jeg å bryte, for her skulle det bli vanskelig å komme forbi.Jeg valgte å sette opp en sinnsyk fart, og smyge med sidelengs forbi denne bulkegjengen, som viste seg å være familien DE/Fantomine + barn (2 stk).
I dag hadde jeg jo tid til å prate og slo derfor følge med gjengen et stykke ut i løypa. Dermed ble syklubben enda større og desto vanskeligere å komme forbi, men det brydde ikke vi oss særlig om, så hyggelig som vi hadde det. Etter hvert syntes tydeligvis DE at det ble i overkant hyggelig, så han insisterte på at jeg måtte sette opp farten. Jeg tok hintet og jogget inn i solnedgangen..
Madammen og Gubben
Starta milslukerløpet litt over kl 13. Først starta madammen. Så venta Gubben i 6 minutter og 36 sekunder før han starta. Hvis Gubben løp 1 min fortere pr km enn madammen, ville de komme likt til mål. Det gikk ikke som det måtte gå. Gubben tok igjen madammen midt på andre runden, men det var bare fordi hun ville ha selskap. Da Gubben tok henne igjen, holdt hun avstanden på 10 meter i et par hundre meter, bare for å demonstrere at det ikke var noe problem. Holdt derfra følge inn. Fint løpevær og bra løype i Sukkevannsområdet, barndommens rike.
Kom i mål på hhv 45.44 tror jeg det var, og 39,08, noe som blir hhv 6,56 og 5,56 pr km. Ikke akkurat temporekord for høsten, men madammen har forbedra fjorårstida på dette løpet fra i fjor (hennes debutløp) med over 3 minutter!!, og det på dobbel lengde!!... Det må vel være nær Diggidangarekord på årsforbedring. Kanonprestasjon, intet mindre. Lurer på hva tida blir til neste år.... Da skal nok Gubben få slite...
Når det gjelder underholdninga skal ingen føle seg trygg he-he :)
DE og di
Jeg hadde tenkt til å ta familien med på en trivelig tur på Sukkevann. Kona trengte dessuten ett løp til for å oppnå sine 7 løp i år. Men allerede fra start ble det problemer. Mens vi gikk og ante fred og ingen fare kom det en fyr i orange jakke. Han holdt ett sinnsykt tempo og løp oss regelrett ned hele gjengen. Da vi etter langt om lenge kom til hektene igjen var fyren der enda, og han pratet som en foss. Fyren gnålte om alt mulig rart så en nesten skulle tro at vi hadde kjent hverandre i flere år. Etter langt om lenge prøvde jeg høflig å bli kvitt typen, men det var først da jeg minnet han på at han kom til å bli kald av å gå såpass sakte at han startet å jogge igjen. Vi slapp heldigvis uskadd fra hendelsen, men skummelt at de slipper sånne folk inn i karusellen.
Historien over er naturligvis en smule overdrevet i forhold til sannheten. Fyren i orange var selvsagt Øy og det var usedvanlig hyggelig å treffe den karen på et arrangement igjen. Godt å se at skaden sakte men sikkert leges, så nå satser vi på at han snart er i gammel god form igjen.
Gjennomføringen for vår del er det lite å si om. Vi gikk i rolig tempo igjennom løypa. Mot slutten ble vi tatt igjen av bøffelflokken, og det var litt utfordrene når man har en baby på magen. Men det gikk veldig greit. Også veldig hyggelig å komme inn i målteltet når man blir så godt tatt imot av karusellgjengen. Og Fantomine fikk godkjent sitt syvende løp i fødtselssesongen, så stor gratulasjon for vel gjennomført!
Madammen og Gubben
Starta milslukerløpet litt over kl 13. Først starta madammen. Så venta Gubben i 6 minutter og 36 sekunder før han starta. Hvis Gubben løp 1 min fortere pr km enn madammen, ville de komme likt til mål. Det gikk ikke som det måtte gå. Gubben tok igjen madammen midt på andre runden, men det var bare fordi hun ville ha selskap. Da Gubben tok henne igjen, holdt hun avstanden på 10 meter i et par hundre meter, bare for å demonstrere at det ikke var noe problem. Holdt derfra følge inn. Fint løpevær og bra løype i Sukkevannsområdet, barndommens rike.
Kom i mål på hhv 45.44 tror jeg det var, og 39,08, noe som blir hhv 6,56 og 5,56 pr km. Ikke akkurat temporekord for høsten, men madammen har forbedra fjorårstida på dette løpet fra i fjor (hennes debutløp) med over 3 minutter!!, og det på dobbel lengde!!... Det må vel være nær Diggidangarekord på årsforbedring. Kanonprestasjon, intet mindre. Lurer på hva tida blir til neste år.... Da skal nok Gubben få slite...
Når det gjelder underholdninga skal ingen føle seg trygg he-he :)
DE og di
Jeg hadde tenkt til å ta familien med på en trivelig tur på Sukkevann. Kona trengte dessuten ett løp til for å oppnå sine 7 løp i år. Men allerede fra start ble det problemer. Mens vi gikk og ante fred og ingen fare kom det en fyr i orange jakke. Han holdt ett sinnsykt tempo og løp oss regelrett ned hele gjengen. Da vi etter langt om lenge kom til hektene igjen var fyren der enda, og han pratet som en foss. Fyren gnålte om alt mulig rart så en nesten skulle tro at vi hadde kjent hverandre i flere år. Etter langt om lenge prøvde jeg høflig å bli kvitt typen, men det var først da jeg minnet han på at han kom til å bli kald av å gå såpass sakte at han startet å jogge igjen. Vi slapp heldigvis uskadd fra hendelsen, men skummelt at de slipper sånne folk inn i karusellen.
Historien over er naturligvis en smule overdrevet i forhold til sannheten. Fyren i orange var selvsagt Øy og det var usedvanlig hyggelig å treffe den karen på et arrangement igjen. Godt å se at skaden sakte men sikkert leges, så nå satser vi på at han snart er i gammel god form igjen.
Gjennomføringen for vår del er det lite å si om. Vi gikk i rolig tempo igjennom løypa. Mot slutten ble vi tatt igjen av bøffelflokken, og det var litt utfordrene når man har en baby på magen. Men det gikk veldig greit. Også veldig hyggelig å komme inn i målteltet når man blir så godt tatt imot av karusellgjengen. Og Fantomine fikk godkjent sitt syvende løp i fødtselssesongen, så stor gratulasjon for vel gjennomført!
