På topp i Midt-Agder - Fløresteinen

Ut året skal jeg ha pappaperm hver onsdag. I går var første gangen, og hva var vel bedre enn å starte med en skikkelig topptur. Ferden gikk til Lillesand med mål om å bestige Fløresteinen. Far til beins og datter i meis. Som øverste bilde viser er det godt merket med skilt stort sett hele veien. Det er også lagt opp en rundttur slik at man får ny trasè hele tiden, og det er en pluss i margen. Hadde med en blåbærplukker, men siden det er kystnært hadde jeg et lite håp om å finne bjørnebær også.

For det meste gikk stien i finfint skogsterreng. Og det er relativt flatt. Kun det aller siste strekket mot toppen er det stigning, men bortsett fra det har man ingen følelse av å være på topptur. Selve toppen er glimrende!! Den overgikk alle forventninger. Utsikten mot Lillesand er helt perfekt og man ser også langt til havs. Minner litt om utsikten på Sodåsen.


Rundturen er ikke mer enn ca 3 km tror jeg, så dette er en super tur for barna. Denne turen kan anbefales på det varmeste, og her skal jeg absolutt tilbake med resten av familien. Var ikke tegn til et eneste bjørnebær, så det må jeg finne andre steder. Litt ut av ingenting fant jeg imidlertid tidenes beste blåbærtue, da vi nesten var ferdig. Det var tett i tett med bær, så hele tua var nesten blå. Plukkeren ble full på null komma niks.

Kjempebra topptur og masse bær. Med andre ord: Full pott! 

Skau Skau Løpet 2011

Etter det vanlige surret med bussene var jeg klar til start oppe ved Saga Terrasse. Visste igrunnen ikke så veldig mye om løypa på forhånd, men det var egentlig like greit. Som nevnt i tidligere innlegg er formen temmelig laber så dette skulle ikke være annet enn en treningsøkt.

Hard start med masse oppoverbakker, som etterhvert ble avløst av smale og gjennomvåte stier. Flere steder hoppet man fra sten til sten, og har ikke tall på alle de bekkene som måtte forserers. Plankene som lå ute på myrene var særdeles glatte, så det var i det hele tatt temmelig farlig å løpe. Første halvdel tok jeg det derfor med ro. Gikk i de verste bakkene og tok meg til og med tid til et halvminutts stopp da jeg så ei veldig fristende blåbærtue.

Som vanlig prøver man i det lengste å holde seg tørr på beina, men det blir jo håpløst. Ved ett tilfelle plumpa jeg nesten helt ned til kneet i gjørme.

Siste halvdel gikk adskillig bedre og her fikk jeg da opp tempoet også. Deilig når kilometerne går litt fortere. Var vel aldri sånn helt nede i kjelleren, men var likevel god og sliten da jeg kom i mål. Siden Skauskau er noen 100 meter lengre enn Huntonitten ble dette faktisk mitt lengste løp noen sinne. Greit med en rekord iallefall.