20. Karuselløp - Dyreparken

På høsten kaldeste dag til nå var det klart for årets siste karuselløp. Vanligvis har samtlige Diggidangas nådd tosifret antall løp i god tid før avslutningen. I år manglet imidlertid eldstemann ett poeng for å nå den sagnomsuste 7ergrensa. Så etter avtale troppet Svein opp med gavekort på eskorte rundt løypa. Skal vel nevnes at han også hadde varmet opp med å sykle ut til Dyreparken i kraftig motvind. Imponerende nok, men enda mer imponerende var det at han sannsynligvis var eneste på lista som ikke ble trukket ut til syklepremie.

 

Løpet ble uansett gjennomført gående, noe som ikke er helt uvanlig for eldre herrer. For ekstra motivasjon var det påfyll av kamferdrops hver kilometer. Dosen hadde en tendens til å øke i takt med antall kilometre. Vi rakk også en tigertvekamp underveis. Til tross for at han startet med å løfte minus i kilo, tok Svein en svært så lett seier i innbyrdes oppgjør. Tigeren er dog fremdeles sterkest.

 

Svein hadde få problemer med å gjennomføre løypa, og fablet til om med om en milsluker på tampen. Tureskortøren måtte innrømme at gavekortet hadde vært en smule uklart akkurat på dette punktet, men i minnelighet ble man enige om at det var en runde som var gjeldene.

 

Trygt i mål kunne vi begge juble for gjennomført sesong. Det samme kunne minste frøken Marte, som fullførte sin første barnekarusell. Svein fikk tildelt begge bananene til følget, så dermed skulle han ha nok proviant for å sykle den lange veien tilbake til vestsida.  

 

7 things to do when you are a fieldguard at Terrenkarusellen

På topp i Midt-Agder - Bukksteinen 206 moh

Har ligget på latsiden en stund når det gjelder toppturer, men i dag var far og datter igjen ute og jaktet på en ny topp. Bukksteinen rett over kommunegrensa til Songdalen var målet.

Vi parkerte ved Mjåvann industriområde og la i vei i hagelværet. På forhånd trodde jeg det skulle bli en kort og grei tur, men da tok jeg feil. Stien var svært vanskelig å lokalisere stort sett hele tiden. I tillegg var det raste trær over alt, oversvømmelser av stien og glatte steiner hele veien. På toppen av det hele fantes det ikke snev av merking noen steder. Det hele ble temmelig hasardiøst tatt i betraktning av at jeg gikk på egenhånd med ansvar for ungen bak i meisen. Hadde i tillegg en tidslimit, så kunne ikke sløse med tiden. Vurderte flere ganger å gi opp, men fant til slutt riktig trasè og nådde toppen. Det er en fin varde der oppe og meget god utsikt.

Det finnes flere veier til toppen. For folk som er ute med familien vil jeg absolutt anbefale en annen sti. For folk som er ute etter en liten utfordring i beste grenseOlavstil passer det perfekt å gå der vi gjorde.

For de som er interessert i toppkoder skal dere få et hint. Koden her er identisk med navnet på en idrettsklubb her i byen...

På topp i Midt-Agder - Svensheia

 

Jammen slapp ikke regnet taket litt utover dagen. Så vi slang oss i bilen og kjørte mot Hellevika. Svensheia må vel være en av de letteste toppe å komme til i dette prosjektet. Det vanskeligste med hele turen er å finne en egnet parkeringsplass, men siden vi var tidlige ute gikk det greit.

Vi fulgte grusveien til toppen. Utsikten er meget god. Man ser langt til havs og en lang del av sørlandsskysten. Etter en god og lang rast tok vi en annen vei tilbake. Fulgte blåmerkede stier litt innover, og kom etterhvert over nabotoppen som heter Svensvarden.

Fin og enkel tur på en søndag som vi egentlig trodde skulle regne bort. Så lite trodde vi på sol at mysulf Fantomine la igjen solbrillene i bilen.

På topp i Midt-Agder - Fløresteinen

Ut året skal jeg ha pappaperm hver onsdag. I går var første gangen, og hva var vel bedre enn å starte med en skikkelig topptur. Ferden gikk til Lillesand med mål om å bestige Fløresteinen. Far til beins og datter i meis. Som øverste bilde viser er det godt merket med skilt stort sett hele veien. Det er også lagt opp en rundttur slik at man får ny trasè hele tiden, og det er en pluss i margen. Hadde med en blåbærplukker, men siden det er kystnært hadde jeg et lite håp om å finne bjørnebær også.

For det meste gikk stien i finfint skogsterreng. Og det er relativt flatt. Kun det aller siste strekket mot toppen er det stigning, men bortsett fra det har man ingen følelse av å være på topptur. Selve toppen er glimrende!! Den overgikk alle forventninger. Utsikten mot Lillesand er helt perfekt og man ser også langt til havs. Minner litt om utsikten på Sodåsen.


Rundturen er ikke mer enn ca 3 km tror jeg, så dette er en super tur for barna. Denne turen kan anbefales på det varmeste, og her skal jeg absolutt tilbake med resten av familien. Var ikke tegn til et eneste bjørnebær, så det må jeg finne andre steder. Litt ut av ingenting fant jeg imidlertid tidenes beste blåbærtue, da vi nesten var ferdig. Det var tett i tett med bær, så hele tua var nesten blå. Plukkeren ble full på null komma niks.

Kjempebra topptur og masse bær. Med andre ord: Full pott! 

Jettegrytehopping

Denne sommerferien hadde vi fem dager på hytta på Brokke. Mange ser ut til å tro at dette bare er et vintersted, men Brokke har adskillig mer å by på. På bildet ses Diggigangas mann i det han hopper uti ei megasvær jettegryte i det gamle elveleiet til Faråni. Inne i gryta er det som å være i en halvkuppel. Lyden fra vannet er totalt overdøvende og det hele er en mektig opplevelse.

Bak i bildet ses også toppen av Løefjell. Toppen kan nås relativt enkelt via en vanlig tursti, noe vi gjorde allerede første dagen. Ellers kan man gjøre som veldig mange andre i sommer: Klatre til topps. Skjønt man trenger ikke klatre hele veien opp. En taulengde eller to kan også være veldig gøy.

Skulle vi noen gang klare å tromme sammen til en humorbudhistisk fellestur, ville dette vært et glimrende sted. Klatreferdighetene må kanskje børstes litt støv av, men med ruter som helt nede på 3-tallet, bør det være nok av muligheter.

På topp i midt-Agder - Berefjell

Som kjent sier tradisjonen at en eller flere diggidangas må delta på ett eller annet sportslig i Iveland hvert år. Ettersom det mangeårige triathlonet ble avlyst i år var det derfor på sin plass at Diggidangas yngre garde fulgte opp tradisjonen. Ikke med triathlon, men med topptur til Berefjell.

Ferden startet ved kirka. Derfra går det merket løype til toppen. Dvs "merket" er en underdrivelse av dimensjoner. De blå merkene er store som basketballer, og står på ett hvert ledig sted. Iveland ligger dermed soleklart i tet når det gjelder merking av disse toppturene.

Fordelen med denne toppturen er at man kan ta det som en rundtur. Vi valgte korteste og bratteste vei opp. Ikke så mye å se, men desto mer blåbær å spise. Selve toppunktet har ikke så mye utsikt, men til gjengjeld har de laget et utsiktpunkt ikke langt unna. På vei ned tok vi den lengste ruta, og det var et godt valgt. Det gikk i lange perioder slakt nedover på bare fjellet, og man fikk nydelig utsikt nesten hele veien. Mot slutten kom vi over noen ekstremt gode blåbærtuer, og endte med det bokstavelig talt på bærtur. Dermed ble det til at vi fulgte en traktorvei ned mot kirka igjen. Som belønning for det alternative rutevalget fikk vi sett en hoggorm åle seg over veien. Den var heldigvis ikke videre interessert i oss, så da var det bare å gå rolig forbi.

En dukkert i vannet rett nedenfor bedehuset var en perfekt avslutning på turen. Dette er en av de klart beste toppturene vi har hatt i dette prosjektet, og kan absolutt anbefales dersom man er i området.

På topp i Midt-Agder - Bjønnåsen

På søndag satte vi kursen mot Vennesla for å bestige Bjønnåsen. Det er en topp som ligger like ved sentrum av bygda. Vi parkerte ved legevakta og gikk deretter langs Erkleivveien. I henhold til "På Topp" kartet skal man ta av fra veien når man står på nordsiden av toppen, og deretter følge stien. Legger man godvilja til så kan man kanskje kalle det en sti, men den var svært gjengrodd og det fantes ikke snev av skilting eller merking. Ca halvveis gikk det over på traktorvei, så gikk det bedre. Imidlertid var det ekstremt mange mygg som ikke var langt fra beskjedne.

Selve toppen er langt ifra noen høydare. Den ligger inne i skauen. Men følger man stien et lite stykke til kommer man ut til kanten. Der er det en aldeles fortreffelig utsikt over Vennesla. En slik utsikt er verd noen myggstikk. På vei tilbake fulgte vi trakorveien, selv om det ble noe lengre. Dersom man parkerer der traktorveien møter Erkleivveien tviler jeg på at man bruker noe særlig mer enn 10 minutter til toppen. Tok nok det dobbelte og vel så det for oss ettersom vi hadde bilen nede i sentrum.

Birdie og pers!

Bølgane frisbeegolfbane er nyklipt og fin, og ligger der riktig så innbydene for tiden. Fristet derfor å ta ei runde. Noen ganger må man gi etter for fristelsene, så i går tok jeg turen.

Kom relativt godt i gang, og klarte bogie på den vanskelige kurv 1. En noe sur dobbelbogey på nr 4 ødela ikke for stemningen, for innimellom klarte jeg stadig noen par. Var virkelig i flytsonen helt fram til kurv 13. Selv med nytt utslagssted klarte jeg å treffe Øy sine favorittrær, og måtte helt opp i 7 kast før brettet lå i kurva. Men visste at persen fremdeles var innen rekkevidde, så hadde full konsentrasjon videre. Så på kurv 16 kom endelig belønningen. Et fantastisk utslagskast la seg bare 4-5 meter fra kurva, riktignok rett ved en busk. Putten var likevel av det solide slaget, og dermed var min livs første birdie et faktum. Det ble vill jubel, og da de to siste kurvene ble levert på par var persen et faktum. 66 kast totalt og 12 over par er 4 kast bedre enn den gamle rekorden.

Det er virkelig flott å spille for tiden. Med lavt gress gikk det med mimimalt med tid på leting. Håper på ny tur snart.

Kurv    1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18          Sum

Kast    4 3 3 5 3 4 5 3 4   4  3   3   7   3   4   2   3   3            66

+- par 1 0 0 2 0 1 2 0 1   1  0   0   4   0   1  -1   0   0            12

På topp i Midt-Agder - Åmliknuten

Et solid følge av store og små dro i dag avsted fra Kjerrane i retning Åmliknuten. Dette er en behagelig og grei tur uten alt for krevende stigninger. Og godt merket er det også.

Åmliknuten er en fin topp uten for mye vegitasjon rundt. Man får derfor god utsikt. Med hjelp av DEs gamle kikkert "Made in USSR" klarte vi bla å lokalisere Den omvendte båd.

Ellers står det en lavo der oppe, så det er tydelig at området er i god bruk.

På vei ned tok vi en annen sti på deler av veien. Greit å bli litt bedre kjent i et område vi ikke ferdes så alt for ofte i.

På topp i Midt-Agder - Slettehei

Vi er i toppflyt for tida. Dermed var det fint å bruke den ekstra fridagen til å bestige en gammel kjenning, nemlig Slettehei. Vi gikk den vanlige trasseen fra Ålefjær via anleggsveien til det som i enkelte kretser kalles for Satannett. Andre del av turen er det temmelig drøy stigning, så her er det klart tyngst. Som navnet på toppen indikerer er det relativt slett på den siste delen inn mot målet. Men man må over en del myrer og de er svært våte for tiden. Litt snø var det også enkelte plasser.

På selve toppen var det vindfullt, men du for en fantastisk utsikt det er der oppe! Det ligger en løs stedsanviser der. Klarer man å få plassert den riktig er det veldig artig å peke ut diverse landemerker som ligger langt langt langt borte.

Da er de to nærmeste toppene i boks. Mulig vi gjør et forsøk på Åmliknuten til søndag. Andre Diggidangas som kunne tenke seg å være med? Kommer vel litt ann på om det skal fullføres maraton i Iveland dagen før vil jeg tro. 

 

Skyggemannen har vært her også

Harakati katika wiki 9

Vel, jeg har i øyeblikket konvertert til strening, altså gåing hit og dit i radig tempo, noengang løping. Da kan jeg kombinere turer med kamerater, og jeg får steinbra kondis, sjøl om tempoet mangler litt. På onsdag gikk Gjert og meg til Hellerstønuten, bra tur. En del snø, men hardpakka. Fredag gikk meg og Morten t/r Sørlandsparken, utover via Randesund og gamle trakter, og så gjennom skauen til parken, hjemover gikk vi raka vegen på sykkeltrassen. I dag gikk jeg bort Sødalsida, opp til Upside down boat, litt stopp, kom opp aleine og nøyt stunden, men så kom det skravlefolk, så ned til Gimlebadet for 50 minutter svømming og lett bading, så hjem.

Strening er en bra ting. Mere avslappa, trenger ikke alltid gå i treningstøy, og det passa bra da vi var i Sørlandsparken, da gikk vi på Sushicafe. Det viktigste er jo å komme seg ut, og komme seg rundt for egen maskin. Får se når karusellen begynner, om åssen det går med tempoet.

Mouvements quatrième semaine et cinquième

Fikk en liten bihulesnev i forrige uke, og måtte gire ned litt for å sikre at jeg var klar til en konferanse jeg skulle lede sist mandag-tirsdag nå. Det var en stor konferanse for ca 200 folk om folkehelse i stedsutvikling på Ernst. Jeg holdt meg frisk og rask, og det var mye interessante saker på konferansen. Kluet er at etter noe som heter Samhandlingsreformen skal nå nær sagt alle i offentlig sektor ha folkehelseperspektivet i sitt arbeid, spesielt de som jobber med byutvikling, altså plan- og bygningsetaten o.l.. Det er jo nesten midt i mi gate, og veldig glad for å ha blitt spurt om å være konferanseleder/møteleder. Bortsett fra å gjøre en grei jobb, fikk jeg begge fylkesordførerne på Agder til å gå med på at Agder skal være den ledende regionen i Norge på folkehelsearbeid. Det synes jeg var bra uttelling for Diggidangas representant. Håper at resten av Diggidangas synes dette var greit.

Ellers er det mest hverdagsbevegelser for tida, med å gå og sykle både hit og dit. Toppdagen var på fredag, da jeg gågga fra byen til Vågsbygd senter, tok en kaffe og prat med kollega Liene, før jeg gågga tilbake til byen. Mest kjappkjapp gange. På kvelden gikk meg og Sofie til Gimlekollen, hvor hun skulle overnatte hos ei venninne, før jeg sykla tilbake igjen, og videre opp til nattjobb på Hellemyr. Fikk et par mil i beina den dagen. Miljøvennlig, sprekt og luftig uten bil (som jeg i stadig sterkere grad forsøker å få solgt.)

Blir mest eskalerende gange for tida. Starter rolig, og jo lenger tur det er, jo mer øker tempo, for å slå over til mer og mer løping på lengre strekk. Det som passer for hvor jeg skal og i hva slags antrekk. Føler meg veldig lettbeint for tida.

Innslag fra konferansen, hvor noen hadde et uteopplegg. Jeg er med i dansen inni der til venstre med blå jakke:

Folkehelsekonferansedansing

Nøkken fryser

Godt med bevegelser for min del også siste uke. Trilleturer en til to ganger daglig bortsett fra fredag, og en halvtimes gåturer på Lund i lunsjen er beholdningen. Ikke akkurat kondisskapende, men det er meget bra mosjon.

På Trollstien på Justneshalvøya holder Nøkken til i en dam under en liten foss. Da jeg gikk forbi på søndag hadde snøen begynt å komme. Ser ut som om stakkars Nøkken er temmelig forfrossen nå.

Nå er det bare å håpe på enda mere snø, så blir skiløypene snart åpne :)

Retrodag i Vågsbygd

Diggidangas yngste medlem kommer som kjent fra Vågsbygd. Nå til dags begrenser opphold seg i den bydelen stort sett til besøk i Hyllebakken og Tverrveien. Men på lørdag hadde vi en skikkelig dag i Øys lekegrind, mens nevnte Øy valgte å bestige fjell i vår del av byen.

Trilleturen begynte på senteret. Her er det jo ikke til å kjenne seg igjen. I barndommen var dette et halvshabby sted, hvor MM og S-laget samt et dusin andre butikker hadde utsalg. Klientellet som vanket her bedrev mer enn lyssky aktiviteter, så det var med andre ord ikke et sted hvor barn fikk gå på egenhånd. Nå er det minst dobbelt så stort og en mengde riktig gode butikker. Når man i tillegg får servert rolig klavermusikk og god mat så er dette rett og slett et senter man kan like.

Veien videre gikk til Vågsbygd skole. Her tror jeg ikke jeg har vært siden jeg ikke ut av 6. klasse i 1990. Hovedbygget har fått ny fasade og det er kommet opp en del nye bygg. Men mye av område er det samme gamle. I likhet med mange jevnaldrende er jeg av det nostalgiske slaget så minnene strømmet på. Og det er stort sett bare gode minner. En kar med navn Cornelius gikk hele veien fra 1-12 i min parallellklasse. Han har ved flere anledninger vært ute og kalt skolen ett rottereir og gitt lærere og en del av elevene knusende kritikk. Ekstrem mobbing var hans hverdag. Husker jo at det var endel sosiale tilfeller og at det til tider var tøffe tak. Noen luringer som akkurat hadde gått ut av sjette klasse fant f.eks. ut at å brenne ned sløyden var en fornuftig hevn mot skolen og samfunnet ellers. Det var i den tiden med Voiegjengen og Åsanegjengen hvis noen husker det. I de dager holdt jeg stort sett en lav profil, og holdt på med mitt. Så unngitt det meste av problemer og kan vel ikke sies å ha fått varige mèn. Nevnte Cornelius har nå blitt en multikunstner av nasjonalt kaliber og er i disse dagen aktuell med egen utstilling i kunsthallen

Deretter trillet vi opp til Fiskåvann og kikket på fossen. Det var en usedvanlig vindstille dag så ekstra fint var det oppe ved vannet. Så gikk turen til Hyllebakken før vi avsluttet med hovedlotteritet på Julebutikken i frikirka. Her var jeg fast deltaker i alle år, så det var gøy å se at absolutt ingen ting har endret seg. Ble dessverre ikke noe kransekake i år, men vi dro ihvertfall i land ett par hjemmestrikka grytekluter.

En skikkelig god tur på gamle tufter. I motsetning til meg er ikke Fantomine spesielt opptatt av nostalgi og liker heller å se mot framtida. Så da blir kompromisset at vi får leve i nuet :)

Det skjer litt

Ikke mye kondiskrevende trening for tida, men det skjer likevel litt. Kraftig inspirert av årsmøtet er det mere bevegelse enn før. På en av mange trilleturer i nærområdet knipset jeg en lille karen i toppen av masta. Hakkespettene regjerer virkelig på Jærnesheia for tida. Ikke uvanlig at man ser både to og tre stykker på en liten runde.

Nå i helga var det først lang trilletur på Trollstien på lørdag. Vanligvis er det fullt av folk i denne populære løypa, men folk flest liker ikke regn. Ungen og jeg fikk derfor ha stien helt for oss selv.

På søndag ble også Fantomine med, så da gikk turen til Jegers. Gledelig å se at de kjører en skikkelig oppussing av hovedhuset på Jegersberg Gård nå. Etter en god runde i lysløypa ble turen avsluttet i parken ved Gimle Gård.

Ellers har jeg lagt inn mange flere smårunder på jobb for å brekke opp all sittinga. En halvtimes gåtur på Lund eller langs elva har også blitt nærmest obligatorisk i lunsjen. Heiser ellers opp pulten og jobber stående minst en time til dagen. Så det kommer seg, men har fremdeles veldig langt fram til målet om kun 4 sittetimer til dagen. Virker vanskelig å noen sinne komme stabilt ned på det nivået, men skal man beholde helsa så har man ikke noe valg.

19. karuselløp - Dyreparken 5km

DE
Værgudene sparer ingen for tiden, selv karusellen ser ut til å ha mistet sin tidligere så effektive beskyttelse. Familien fra Justvik lar seg imidlertid ikke stoppe. Utkledd i regntøy tok jeg fatt på den helt nye Dyreparkløypa i firetiden. Første kilometeren var dørgende kjedelig, men etter det tok det seg opp. Var skikkelig morro å få sett Abrahavn på nært hold, selv om sjørøverne nå har reist til varmere strøk. Må bare si at det er et imponerende prosjekt de har fått til med denne landsbyen. Jeg hadde en liten stopp ved hodeskallen, men det ble med en kort visitt. Ved inngangen til selve parken stod heiagjengen på plass og det er jo alltid morro. Løypa var stort sett lett og fin, og nesten alle de fryktede bakkene var kuttet bort denne gangen. Eneste dyret jeg så var en ensom Hubro, så på den fronten skulle jeg gjerne hatt litt mer uttelling. Men løpet gikk veldig bra og jeg kunne derfor førnøyd løpe inn til mål i årets siste karuselløp.

Vannglasset fyllte seg opp på naturlig vis fra oven. Mens jeg prøvde å drikke unna det som kom gikk tankene tilbake til neshornkonsulatet som en gang i tiden ble betjent av gubben og co. Husker jeg rett var det vel en slags erstatning for at man ikke ønsket å gå til anskaffelse av neshorn i parken. Etter flere år med positiv trend har det de siste 3-4 år dessverre blitt en kraftig økning i krypskytingen, og situasjonen for neshornene er mer prekær enn på lenge. Selv utstoppede dyr blir angrepet på museer verden over. Dermed skulle tiden være mer enn inne for at Dyreparken kunne skaffet seg noen eksemplarer og være med på å redde bestanden. Har inntrykk av at dyrene har det bra i parken, så en liten neshornfamilie her hadde vært helt fantastisk!


Fantomine, Fanta og Mirto:

Vi dro avgårde i 15 tida. Det var vått, og vi var godt kledd. Det var stor stas å se abrahavn. Der har de gjort en bra jobb.  Det var et parti vi ikke kunne ta med barnevogn, men der var løypesjef, Arild til god hjelp. Så vi tok en avstikker tilbake til parkeringsplassen, før vi gikk over i badeland og dyreparken. Av dyrearter så vi: oter, hubro og lama.
Skulle gjerne hatt neshorn i parken. Det er ufattelig trist at de blir behandlet så dårlig.

Vi takker for oss, og tenker at neste sesong blir i løpende, heseblesende tilstand
Madammen
Det ser ut at jeg og De Vestbakken løpte i 19 . Karuselløp på Dyreparken 5 km. Så bra at noen løpe fra Diggidanga. Løpte du Øy?? Denne gangen Gubben vært på festmiddagen som konferansier i Sørlandstinget i  Grimstad. Uanset at begynt å regne jeg ikke gir opp. Hadde gjerne lyst å løpe. Hadde ikke så mye folk på løypa som jeg likt veldig.  Liker ikke regntøy men jeg møtte å ha bare tynn regnjakke. Også ikke så mye glad løpe på asfalt men..men...ikke nå. For jeg begynte å løpe en eldre dame som løpte for advarte meg på glatt veien. Jeg vist en gang at må være forsiktig.

Begynt løpe kl 13:15. Gikk bra løpt første 2 km..da jeg stoppe litt å gå veldig fort og løpe igjen. Det er lov..:-) 2 bakken vært vanskelig for meg å løpe. Det vært morsomt at jeg hadde selskap til frem å tilbake ikke så stor avstand mellom oss med liten smil, prating, usikkerhet, kamp til mål. Rett å slett vært kampen for tilværelsen.He-he... Vært så glad når en del vært småstein da jeg løpt full fart. Det vært trist for mål at jeg måtte litt stoppe på grunn av regn vært problem med mobilen min igjen fuktighet påvirke på knappen stoppeklokke men gikk bra på slutten. Da jeg litt vært usikker, sannsynligvis jeg kunne løpt under 6 min. Kan ikke garantere. Skjedd som skjedd. 

Da kom jeg til mål  tenkt jeg Ops...Gubben er ikke her som alltid gir meg bekreftelse på den tiden som jeg ble brukt og deler min glede.. Da jeg måtte selv regne ut å tenke høy å si "Er det mulig at jeg være så flink"  Jøss jeg klarte. Da dukket opp 2 mannfolk som løpte full fart til mål. Hørte di på meg . De spørte meg Hvor mye du løpt??Da jeg svarte til dem. De er interessert hvor mange år jeg løper og hvor mange ganger i uka trener jeg. De blir overasket på resultatene og når jeg tillegg sagt at jeg røyke mange år. Jeg fått inntrykk at de vært glad på grunn av min resultatene. På en møtte fikk støte av de og ord GRATULERE!!!

For meg også har betydning en gamle dame som jeg kjenner, løpt mange år gir stor klem. Når hun treffe meg alltid si "Du må slutte røyke da du kommer 5,5." Mange fine ord osv....
Ser ut at jeg opptatt med resultatene???Når du har noen mål i livet det kommer an på da blir son.
  
Håper at siste løping som er på Tirsdag 23/10 2012 alle fra Diggidanga løpe sammen tida. De blir gøy.

(Madammen løp på 30.05 - som er en kilometertid på 6,12 pr. km.  Meget sterkt - hilsen Gubben)

Resultatene

18.karuselløp, Einars løype, 3.4/6.6 km

Øy!

Karusell-vær fra absolutt øverste hylle på nest siste løp i årets karusell. Observerte at flere løypevakter var mer opptatt av solas stilling, enn hvordan det gikk med løperne... Må si jeg er mektig imponert over disse menneskene som stiller opp hver torsdag, uansett vær, og legger til rette for oss som har en greie med terrengløping. Derfor er det bare som fortjent at de kan tilbringe noen timer i deilig høstsol.

Hadde en liten prat med John H. før løpet, og han virket litt nervøs for underholdningen han har booket til årsmøtet. Jeg kunne forsikre han om at jeg ikke skulle involveres, men at han og hans stab kunne forvente seg slag og spark både over og under beltestedet, mest det siste kanskje. Det er bare å vente og se.

På grunn av mine kranglete akillessener, har det ikke blitt så mye løping på meg i det siste. Men tross alt er det bedring, selv om det går langsomt. Har hatt noen trykkbølge-behandlinger, samt at jeg kjører eksentriske tå-hev i serier på 15 x 2, to ganger om dagen. Som sagt går det fremover, men planen nå er å ta noen behandlinger til, og fortsette med tå-hevene, for om mulig å bli enda bedre.

Som ved forrige karuselløp løp jeg milsluker på fullført i dag. Det gikk igrunn nokså greit, holdt et rusletempo nærmest. Det blir jo slik at man kjenner veldig etter om det blir vondt eller sårt, men kjente mindre denne gangen, så det tolker jeg positivt.

Akkurat i det jeg skulle begynne på andre runden, fikk jeg øye på en skikkelig syklubb som breiet seg i løypa. En stund så vurderte jeg å bryte, for her skulle det bli vanskelig å komme forbi.Jeg valgte å sette opp en sinnsyk fart, og smyge med sidelengs forbi denne bulkegjengen, som viste seg å være familien DE/Fantomine + barn (2 stk).

I dag hadde jeg jo tid til å prate og slo derfor følge med gjengen et stykke ut i løypa. Dermed ble syklubben enda større og desto vanskeligere å komme forbi, men det brydde ikke vi oss særlig om, så hyggelig som vi hadde det. Etter hvert syntes tydeligvis DE at det ble i overkant hyggelig, så han insisterte på at jeg måtte sette opp farten. Jeg tok hintet og jogget inn i solnedgangen..

Madammen og Gubben
Starta milslukerløpet litt over kl 13. Først starta madammen. Så venta Gubben i 6 minutter og 36 sekunder før han starta. Hvis Gubben løp 1 min fortere pr km enn madammen, ville de komme likt til mål. Det gikk ikke som det måtte gå. Gubben tok igjen madammen midt på andre runden, men det var bare fordi hun ville ha selskap. Da Gubben tok henne igjen, holdt hun avstanden på 10 meter i et par hundre meter, bare for å demonstrere at det ikke var noe problem. Holdt derfra følge inn. Fint løpevær og bra løype i Sukkevannsområdet, barndommens rike.

Kom i mål på hhv 45.44 tror jeg det var, og 39,08, noe som blir hhv 6,56 og 5,56 pr km. Ikke akkurat temporekord for høsten, men madammen har forbedra fjorårstida på dette løpet fra i fjor (hennes debutløp) med over 3 minutter!!, og det på dobbel lengde!!... Det må vel være nær Diggidangarekord på årsforbedring. Kanonprestasjon, intet mindre. Lurer på hva tida blir til neste år.... Da skal nok Gubben få slite...

Når det gjelder underholdninga skal ingen føle seg trygg he-he :)


DE og di
Jeg hadde tenkt til å ta familien med på en trivelig tur på Sukkevann. Kona trengte dessuten ett løp til for å oppnå sine 7 løp i år. Men allerede fra start ble det problemer. Mens vi gikk og ante fred og ingen fare kom det en fyr i orange jakke. Han holdt ett sinnsykt tempo og løp oss regelrett ned hele gjengen. Da vi etter langt om lenge kom til hektene igjen var fyren der enda, og han pratet som en foss. Fyren gnålte om alt mulig rart så en nesten skulle tro at vi hadde kjent hverandre i flere år. Etter langt om lenge prøvde jeg høflig å bli kvitt typen, men det var først da jeg minnet han på at han kom til å bli kald av å gå såpass sakte at han startet å jogge igjen. Vi slapp heldigvis uskadd fra hendelsen, men skummelt at de slipper sånne folk inn i karusellen.

Historien over er naturligvis en smule overdrevet i forhold til sannheten. Fyren i orange var selvsagt Øy og det var usedvanlig hyggelig å treffe den karen på et arrangement igjen. Godt å se at skaden sakte men sikkert leges, så nå satser vi på at han snart er i gammel god form igjen.

Gjennomføringen for vår del er det lite å si om. Vi gikk i rolig tempo igjennom løypa. Mot slutten ble vi tatt igjen av bøffelflokken, og det var litt utfordrene når man har en baby på magen. Men det gikk veldig greit. Også veldig hyggelig å komme inn i målteltet når man blir så godt tatt imot av karusellgjengen. Og Fantomine fikk godkjent sitt syvende løp i fødtselssesongen, så stor gratulasjon for vel gjennomført!

På Strai uten ski

Lysløypa på Strai er der faktisk i sommerhalvåret også, så derfor la vi lørdagsturen dit i dag. Ved å ta veien om Ålefjær kommer man forbi Mosby. Da kan man legge et lite stopp innom byens beste bageri, nemlig Knut Moseid, og kjøpe seg proviant til turen.

Løypa er jo brillefin den og passer utmerket til barnevogn. Den vesle sov som vanlig hele turen, og nyter livet på saueskinnet i vogna. Vi gikk først en runde riktig vei. Så proviantstopp og deretter samme runden motsatt vei. Prøvde et lite stykke på kjerreveien som toucher innom av og til, men den var litt for humpete for vogna. Kanonbra trilletur og god avveksling fra de mer bynære løypene.

Torridal I.L. har satt opp egen turorientering. Vi hadde dessverre ikke kart og stemplekort. Fantomine kan melde at det er lite fordelaktig å samle stempel i nesa i stede.

Fantomine prøver å s(t)imulere fallet hun hadde på ski i bunnen av en av straibakkene for noen år tilbake. Blir ekstra effektfullt dersom man klarer å se for seg ski og staver...

Rundt Kvernhusvannet, uten karusellen

Når man har et ørlite ærend på Brennåsen kan man jo liksågodt kjøre utom Langenes også. Ikke like livat som på en karuselltorsdag i skoleområdet, men en og annen mopedråner dukket da opp med hanekamhjelmer og det hele.

Ifølge en kollega som bor ved løypa er det visst mest vanlig å ta løypa med klokka, dvs motsatt av hva man gjør i karusellen. Vi følte oss imidlertid litt ville og gale denne lørdagen og gikk imot klokka. Stikk i strid med lokal kotyme og sedvane.

Marte sov godt i vogna, mens mor og far vekslet på å skyve i raskt gangtempo. Da vi kom til Sveins nødtoalett tok vi liksågodt en avstikker ned til sjøen. Utrolig idyllisk og fint der nede og DE kronet det hele med et bad.

Ikke verdens lengste og tyngste tur dette, men med barnevogn blir man godt sliten uansett. Normalt sett kanskje ikke bloggverdig, men med laber bloggaktivitet for tida tar vi med det som blogges kan.