Høyt og lavt

Lørdag sikra jeg guttungen til madammen i klatreveggen på Samsen en times tid, og han har ganske bra tak på det, og i dag gågga jeg og madammen og datra en nesten totimerstur rundt Bervann, med litt pauser i det fine været, og det blei vel ca ei mil til sammen etter litt oppmåling på nett i etterkant. Vi er altså ganske aktive, nå som teatersesongen endelig er over. Madammen er ganske ambisiøs i løpinga, og vil helst løpe hver dag, så vi må nok ut i trappene i morra.

Over Gråmannen og Åmliknuten

Har vel innsett at jeg ikke lenger kan spise uante mengder med kake på jobb, uten at det blir litt tung i kroppen i etterkant, men løpe klarer jeg alltids. Men åkke som, lørdag ettermiddag er langturtid, og en bra tur opp Suldalen og Kjerrane til Gråmannen og via Åmliknuten og hjem i en snau totimers tur, inkludert litt pause på toppene. Skiltene står på nedsida Krokvann mot Dalane, eller skal vi si Bymoen, et ukjent navn for meg. Ukjent er også Arnes løype, ihvertfall i farten. Men terrenget mellom Gråmannen og Bymoen er et veldig bra løpsterreng, uansett hva man kaller det.

Dalane opp og ned

Mens Olav bruker ettermiddagen på lørdag, bruker jeg morgenen til trening. Vi må vel kunne møtes på midten en plass?
Såkalt terskeløkt på meg denne gangen. Startet fra Hannevika. Først 3 km rolig, så 3 km i 4:45-5:05 fart, så 3 km rolig igjen, deretter 3 km 4:25-4:45 fart, avslutningsvis 4 km rolig tilbake til Hannevika.
Fint å bruke gang/sykkelstien opp til Strai til slike økter, flatt og fint.Snudde ved parkeringa til lysløypa.

4. karuselløp - Martins løype 4,35/8,8 km

Ser at en diggidanga har løpt her, og legger inn link for ordens skyld, hvis han ikke hadde tenkt det sjøl. Måtte sjøl stå over pga skoleforestillinga på Todda.

Øy!
Joda, må bare tilstå. Jeg er en løper, derfor løper jeg både titt og ofte. For en gangs skyld var det ruskevær og en del nedbør i løpet av torsdagen, derfor ble løypa noe lagt om. Etter min smak ble det for mye lysløype med grusvei, men skjønner at de må passe på stiene så de kan gro igjen til neste år. Løypa ble også litt lenger, det var bare greit, så da gikk det vel opp i opp med glede og skuffelse.
Kom meg gjennom de to rundene på en anstendig tid, men det var langt i fra en maks dag. For mye klær på meg, og tunge bein. Kjempet med et par stykker som jeg vanligvis slår, men som var foran meg denne gangen.
Skal vel ikke se bort i fra at de trener de også.
Regner med å se resten av Diggidanga på mandag allerede, da Tusentrappløpet går.

Gågging

Etter ei ukes treningspause pga gjenglemt tøy, kom meg og madammen oss ut i dag. Opp i Baneheia, via tusentrappene til stien bak sykehuset, opp i heia derfra og etterhvert ned til Otra. Fin tur, nesten halvannen time, men gjørmete og vått noen plasser, og da må man balansere på stokk bl.a.. Vi tok det med ro, gågga i vei, og det er trivelig.

Langtur til Kvarstein

 Det virker lenge siden vi deltok i Brutalen, selv om det bare er drøyt to uker siden.
Benytter anledningen til å legge ut noen utvalgte bilder fra 12%-bakken som vi kjempet med for hver av de seks rundene. Dette var det stedet det stod desidert mest publikum som gjorde sitt beste for å oppildne de tapre løpere. Disse bildene er tatt på sisterunden, da har de fleste flyttet seg til målområdet, så derfor ser det nokså ensomt ut.

 

 

Siden jeg er meldt på flere lange løp i år, så er det bare å kjøre på med trening. I dag morges startet jeg langturen fra Hannevika. Grunnen var at jeg ville løpe opp mot maratontempo på siste 4 kilometerene, og da er ikke bakkene i Vågsbygd særlig egnet for det. Med en slik avslutning er tanken at man skal venne kroppen til å holde tempo, selv om man er sliten. Som alt annet må det øves hvis skal det bli noe dreis på det.
Turen gikk via Sødal, Kvarstein, Strai, Grim, Vesterveien og tilbake til utgangspunktet. Klarte å holde meg under 5 minutt pr. km. som planlagt fra 22 til 26 km.
Snitt ble 5.36 på 26 kilometer = 2t 26m

Møtte 3 store grupper med syklister fra KCK, pluss Pedalpigane, så tydelig at det nærmer seg Kr.sand-Hovden.

3. Karuselløp - Brannvaktløpet i Baneheia 3,9 km/7,8 km

Svein:
Nesten som vanlig fint vær når det avvikles karuselløp. Masse folk, og sikkert ny rekord igjen. Postens hornblåsere gjorde sitt for å skape stemning, om det lyktes kan vel diskuteres. Vel, det er vel noen som liker janitsjarmusikk også.
Alene i dag, men mange kjente fjes på startstreken på to-rundern. Med intervalløkt i går i beina, var planen å ta det veldig rolig, men så er det så lett å bli revet med. Av en eller annen merkelig grunn, så var beina gode i dag, spesielt på andre runden. Da var jeg blitt god og varm, og kunne gi gass.
Havnet bak hele feltet som startet fem over halv, dermed ble det endel slalomløping på siste runden .
Løypa byr ikke på de store overraskelsene, den er kupert og relativ hard. Personlig kunne jeg tenkt meg mer sti og mindre grusvei.
Sier meg fornøyd med dagens gjennomføring, og når jeg har fått årets terminliste fra Kondis i posten i dag, så er det bare å legge beina høyt og kose seg resten av kvelden.

DE:
Starta vel sånn ca 15.45 etter å ha varmet opp litt for en gang skyld. Utstyrt med klokke for første gang på mange år skulle jeg prøve å løpe på tid. Skulle også prøve å være litt mer på offensiven enn vanlig, så jeg starta friskt i ytterløypa. 5.30 på første kilometeren var nok litt for drøyt. Selv om den andre kilometeren vel er den letteste rent trasèmessig måtte jeg opp i seks minutter. Måtte gå i trappene, men etter det ble det løping. Var dog veldig tungt i de siste par bakkene. Kom i mål på 24,46. Dermed plasserte jeg meg pent i bakevja der jeg hører hjemme. 5. sist i gruppa for å være nøyaktig. Men relativt betryggende at sistemann kom over 17 og halvt minutt bak der igjen.

Sabelig krevende når det står på. Jammen skal man slite for helsa, så nå forventer jeg at helsa leverer tilbake.

1. Friidrettskarusell - Kristoffer er med!

Raskeste mann på stadion i aksjon

Surt og kaldt, og ikke minst motvind på den ultraviktige 100-meteren. Det lå med andre ord ikke ann til rekorder på denne sesongstarten i friidrett. Uansett svært morro at Kristoffer har slengt seg med. Ikke ofte man opplever så unge deltakere i friidrettskarusellen.

The Bearislandweavers var sent ute så DE dro igjennom kulestøt og lengde på egenhånd. Dermed fikk Øy stor fordel i å kunne gå på DE sine resultater, og presterte langt over evne i kulestøt. Tidligere har DE vært marginal Diggidangamester i denne kunstarten av en sport. Denne gangen klarte imidertid milslukeren fra Tverrveien å strekke seg til hele 6 meter blank, nøyaktig det samme som DE. Vi må dermed dele Diggidangas kulestøtkrone det neste året. Kristoffer la seg pent 1 meter bak på sine første kulestøt noensinne.

I lengde risikerer man å bli både skitten og pådra seg strekk. Sistnevnte trolig verst. Derfor er vi vel noe forsiktige med å dra til alt for mye i denne grenen. Kristoffer fikk 2,32, Øy 3,28 og DE 4,00. Sistnevnte hoppet dog tre ganger mens de andre nøyde seg med ett hopp.

På korte distanser kan man nå velge selv fra gang til gang hva man vil løpe. Vi havnet alle på 100-meter denne gangen. Far og sønn side om side i siste heat kom inn til 16,4 og 17,9. DE løp det han var kar om i første heat, men det gikk ikke veldig fort denne gangen. Motvinden gjorde sitt, og teknikken satt ikke helt. 14,06 ble tiden. Ett helt sekund senere enn i fjor.

3000 meter er en veldig kjent distanse for oss som løper kortversjonen av Vinterkarusellen. Kristoffer presterte meget godt i vinter, og fortsatte den gode trenden også på Stadion. Han ble lenge liggende i ei gruppe på til sammen 4 personer. I beste Diggidangastil slo han etterhvert grundig knock out på de andre og kom inn til småpene 14.11,7. Så vidt jeg kan se er det atskillig raksere enn tidene fra Vinterkarusellen.

Øy kapret beste startposisjon inne ved lista og la ut i kjent stil. Hadde etter eget utsagn noen lekre rygger å løpe etter, men da han tok igjen DE etter 5 1/2 runde kom han i ensom majestet. Tiden ble til slutt 12.34,8. Adskillig bedre enn de 13,07 han brukte i snøføyka i Søgne på Vinterkausellens fjerde løp.

DE valgte å løpe med piggskoene. Etterhver som man blir sliten var det heller hasardiøst. Snubla skikkelig en gang og gikk nesten på tryne. Ellers er det litt monotont å løpe rundt og rundt, så da får man lage litt morro selv. Da tettrioen kom inn på oppløpet var jeg i ferd med å bli tatt igjen med 2 runder. Det kunne jeg ikke ha noe av, så jeg slengte meg på i spurten. Morsom gimmik, og jeg vant da også spurten, men tapte forsåvidt løpet så det suste. Ellers er det ikke ofte man kommer nest sist og samtidig tar igjen sistemann med ei runde. Tida ble 15.24. Nest beste tid i år.

Øy i lufta

Kristoffers første kulestøt noen sinne. God kurve på kula.

Årets første frisbeegolf

Med kona ute på annet oppdrag ble det lørdag tid til en kjapp runde frisbeegolf oppe på Eg. Banen er nå en oppløyd åker, og er i grunnen et nokså trist syn. Ikke til å unngå at man blir temmelig skitten og gjørmete av å gå der, men det har sine positive sider også. Uten langt gress vet han nøyaktig hvor frisbeen er til enhver tid. Og det er deilig og ikke minst tidsbesparende å slippe all den letninga. Hvor lenge man får lov til å spille der oppe er uvisst, men ifølge meldinger på hjemmesida er det bare å spille så lenge kurvene fremdeles står.

Som vanlig gikk det i hytt og vær. Kastene varierte fra sånn tålig ok til komisk elendig. Kan ikke annet enn å le noen ganger når brettet daler ned lengre fra korga enn der jeg opprinnelig stod. Sluttresultatet ble imidlertid ikke så galt. Klarte bla. 6 par. Dessverre kasta jeg bort til sammen minst 5 poeng for mye på kurv 7 og 15. Dermed endte jeg på 21 over par, noe som er 3 poeng bak rekorden.

Håper jeg klarer iallefall en runde til før banen er historie. Skjønner igrunnen ikke prioriteringene til møndighedan i denne saken. Terrengkarusellen mister halve parkeringsplassen sin, en flott frisbeegolfbane forsvinner og flotte jorder blir utilgjengelig for turgåere. Egsjordene er allemannseie i Kristiansand og da blir det meningsløst at en bonde skal få ha monopol. Men men, nok politikk. Det blir som det blir.

2. Karuselløp - Odderøya 3,4 km

Det føles ikke godt å dytte nedover et av de beste innleggene på bloggen noen sinne, men karusellen ruller videre. Denne gangen var det klart for Odderøya. Ikke akkurat marathon i Ålborg, men likevel tungt på sitt vis med svært så kupert terreng.

Som sist hadde jeg ikke planer om å ta meg helt ut (hvorfor jeg alltid er så defensiv aner jeg ikke, må få en slutt på det), men også som sist så møtte jeg en kollega på startstreken. Først litt samløp, og så plutselig ei lita luke. Og når først luka er der så skal den ihvertfall ikke lukkes. Dermed er det bare å glemme alle tanker om å ta det med ro. Her skal det løpes!

Det gikk stort sett veldig greit. Litt trafikkork ble det da en noe yngre kar syntes det var et passende sted å knytte skoene i bunnen av en bakke, rett før en bekk, der stien var på sitt smaleste.

På kryss og tvers i Viljebakken stod det ikke på viljen akkurat, men måtte ned i gange på de verste partiene. Mot slutten prøvde jeg å psyke meg opp til trappene, men heldigvis hadde de lagt løypa utenom dette partiet i år, så da ble det krefter til en liten spurt i stedet.

Kollegaen kom 2,30 bak, og ifølge klokka skulle det gi meg ca tid på 22,50. Rett i underkant av 7 min. pr km er ikke kjapt, men sier meg fornøyd med det i ei krevende løype.

Svein: Brutalen var spesiell, med sine runder og harde bakker, men det er moro på karuselløp også. Og mer enn tøft nok i bakkene opp mot toppen. Noe av det beste er jo det sosiale og erfaringsutvekslingen etterpå.
Dette var min første løpetur etter maraton, så jeg valgte å gå rolig ut sammen med Kristoffer.
Var ikke stiv eller noe slikt, bare en følelse av å ikke ha kontakt med beina, som om jeg løp med noen andre sine.
Som sist falt valget på den (nesten) doble distansen, og junior var så grei å ta følge med sin  far.
Det var stort sett yngstemann som bestemte farten, og jeg hadde nok med å holde følge.
Etterhvert som jeg ble varm løsnet det litt, og vi kom inn i grei rytme.
På andrerunden måtte vi gå litt på det verste partiet, ellers så holdt vi en god steam. Inn mot mål hadde vi hyggelig følge med mr. Borgemyr, som sikkert Olav husker fra løkka.

Olav og madammen
Borgemyr?? Ikke sikker. Vel, nå har jeg begynt å jobbe fullt på torsdager, og med teater kl 18 blir det knapt med tid. Kabalen gikk ikke opp denne gangen, og heldigvis er det bare en torsdag til med kræsj, men vi klarte det kunststykket og løpe i min matpause. Jeg fikk sjefen med meg på at vi skulle ta turen til Bendiks den dagen, hvor vi først på mitt initiativ arrangerte vårt eget løp med startnummer og saft og bananer. Det ble veldig bra.

Så kom madammen kl 13, og vi løp avgårde. Dessverre var det litt rått og kaldt i lufta, og bakkene kom litt brått, så det gikk ikke så fort som vi hadde tenkt. Kom i mål på 26.41, madammen var overhode ikke fornøyd med det, så her blir det mer trening. Vi har bra frekvens på den for tida, og jeg har hatt faktisk 3 runder i byskauen siden Aalborg med gågging, så det blir nok bedre resultater framover.

Og så fikk jeg ikke skrevet meg inn, siden jeg trodde at jeg skulle rukket et løp på ettermiddagen, så jeg må prøve å etterregistrere meg til godkejnt løp.

Aalborg Brutal Maraton (oppdatert m/ ny video)

Olav
Et kanonløp av Svein. Kanskje hans beste maraton? Et bra løp av meg også, men hvis jeg ikke hadde fått leggvondtet, kunne jeg hengt litt bedre med, sånn at Svein hadde sluppet å vente så lenge på meg og fryse etter målgang. Stor takk til Svein for initativet. Vi må dra ned igjen neste år også. Da blir Vestbakken med og gjør sitt livs løp.

Svein
Når Olav først skulle debutere på maratondistansen, så måtte det selvsagt være på et spesielt og særegent løp som Brutalen. Han liker å gjøre det litt vanskelig og utfordrende for seg selv, og utfordringer i dette løpet kom på løpende bånd i form av to harde og lange bakker for hver av de seks rundene.Men for en debut! Han fullførte med stil på tross av en skadet legg, meget bra gjort! At han hadde distansen inne, var jeg ikke i tvil om, men man vet aldri hvordan et maratonløp utvikler seg. Det er noe av det som gjør det spennende og morsomt. Vil benytte anledningen til nok en gang å gratulere, du er en vinner!

Som Olav er inne på, er det muligens mitt beste maraton. Det gikk jevnt bra mesteparten av løpet, men som vanlig tungt på slutten. Det hadde jo vært gøy å klare under 4 timer, men det var ikke mulig denne gang.
Det får bli neste gang.
At Danmark er flatt må være en kraftig misforståelse, for maken til bakker skal man lete lenge etter selv her hjemme. Den harde profilen tatt i betraktning, må vi begge være mer enn fornøyd med gjennomføringen.

Resultatlista

Og her er en video fra løpet, Olav i Tibettrøya og hvit/rødbuff, og Svein i svart med hvit singlet. Vi sees begge etter drøye 50 sekunder, ellers er Olav i syne to ganger til så jeg, mulig Svein også er med litt mer.
Video nummer to viser Olav på siste meterene mot mål.
Video nummer tre er en semi-proff video.

Brutal video
Olavs målgang
Ny video

og her er noen bilder fra rekognoseringa av løypa, fra butikkvinduet til en løpebutikk, så meg i typisk positur fra turen, og til slutt den gjeve medaljen. :)











Løypa i satelittmodus