mandag 26. november 2012

Retrodag i Vågsbygd



Diggidangas yngste medlem kommer som kjent fra Vågsbygd. Nå til dags begrenser opphold seg i den bydelen stort sett til besøk i Hyllebakken og Tverrveien. Men på lørdag hadde vi en skikkelig dag i Øys lekegrind, mens nevnte Øy valgte å bestige fjell i vår del av byen.

Trilleturen begynte på senteret. Her er det jo ikke til å kjenne seg igjen. I barndommen var dette et halvshabby sted, hvor MM og S-laget samt et dusin andre butikker hadde utsalg. Klientellet som vanket her bedrev mer enn lyssky aktiviteter, så det var med andre ord ikke et sted hvor barn fikk gå på egenhånd. Nå er det minst dobbelt så stort og en mengde riktig gode butikker. Når man i tillegg får servert rolig klavermusikk og god mat så er dette rett og slett et senter man kan like.

Veien videre gikk til Vågsbygd skole. Her tror jeg ikke jeg har vært siden jeg ikke ut av 6. klasse i 1990. Hovedbygget har fått ny fasade og det er kommet opp en del nye bygg. Men mye av område er det samme gamle. I likhet med mange jevnaldrende er jeg av det nostalgiske slaget så minnene strømmet på. Og det er stort sett bare gode minner. En kar med navn Cornelius gikk hele veien fra 1-12 i min parallellklasse. Han har ved flere anledninger vært ute og kalt skolen ett rottereir og gitt lærere og en del av elevene knusende kritikk. Ekstrem mobbing var hans hverdag. Husker jo at det var endel sosiale tilfeller og at det til tider var tøffe tak. Noen luringer som akkurat hadde gått ut av sjette klasse fant f.eks. ut at å brenne ned sløyden var en fornuftig hevn mot skolen og samfunnet ellers. Det var i den tiden med Voiegjengen og Åsanegjengen hvis noen husker det. I de dager holdt jeg stort sett en lav profil, og holdt på med mitt. Så unngitt det meste av problemer og kan vel ikke sies å ha fått varige mèn. Nevnte Cornelius har nå blitt en multikunstner av nasjonalt kaliber og er i disse dagen aktuell med egen utstilling i kunsthallen

Deretter trillet vi opp til Fiskåvann og kikket på fossen. Det var en usedvanlig vindstille dag så ekstra fint var det oppe ved vannet. Så gikk turen til Hyllebakken før vi avsluttet med hovedlotteritet på Julebutikken i frikirka. Her var jeg fast deltaker i alle år, så det var gøy å se at absolutt ingen ting har endret seg. Ble dessverre ikke noe kransekake i år, men vi dro ihvertfall i land ett par hjemmestrikka grytekluter.

En skikkelig god tur på gamle tufter. I motsetning til meg er ikke Fantomine spesielt opptatt av nostalgi og liker heller å se mot framtida. Så da blir kompromisset at vi får leve i nuet :)

søndag 25. november 2012

Bevegelser i uke 47


Kan ikke måle meg med Øys tur i går, det lurer jeg på om jeg kan noen gang, og på langt nær med en av Øys favorittlag, Hødds cuptriumf i dag, men må legge inn ukerapporten. Mest aktivitet i begynnelsen av uka, blant annet med ei god svømmeøkt, men så dabba det litt av mot slutten, men da blei det til gjengjeld mindre sitting (burde egentlig måle den ei gang). Her et utsnitt av Holbersgate på vei hjem fra løbing i heia, hvor jeg på måtte løbe med lykta på mobilen gjennom skauen fra Bervann ned til lysløypa i Baneh. Tøft. Denne uka hadde jeg en jernmannprosent på 36, høyere enn de foregående uker. (2300-14-17)

lørdag 24. november 2012

Slettes ikke så verst

Hadde en topp som mål i dag, men det var  turen dit og hjem igjen som var det egentlige mål.
Turen gikk til Slettehei , fint beliggende mellom Ålefjær og Kvarstein. Er ikke helt sikker om selve punktet med tårnet ligger i Vennesla eller Kristiansand kommune, på kartet jeg har ser det ut som om grensa går rett igjennom tårnet.
Her kan sikkert grenselos Grendstad greie ut nærmere.
sauer langs postveien

stemning
Turen startet hjemme på sykkel, bare avbrutt av et lite stopp for setejustering hos en sykkelreperatør i Tordenskjoldsgate. Med setet på plass gikk turen opp i Jegersberg, herfra videre langs postveien mot Ålefjær. Som man ser lå tåka ganske tjukk noen steder i lavlandet, veldig stemningsfullt.
Ved Hestehagen kom jeg inn på riksveien igjen og var ikke helt sikker på hvor jeg skulle starte toppstøtet mot Slettehei. Da jeg kom til Kvivika og fant ut at man kan sykle innover anleggsveien som er anlagt i forbindelse med legging av ny kraftlinje, så valgte jeg å angripe toppen her i fra.
 Parkerte sykkelen ca en kilometer inn fra riksveien. 
Bratt oppover selvsagt, men veldig grei traktorvei mesteparten.

Et stykke opp i lia får jeg øye på denne eiendommelige bygningen og må selvsagt ta en liten avstikker for å finne ut hva dette er. På veien ditt må jeg over en litt tvilsom hengebro som går over et ganske høyt juv. 
Nysgjerrig som jeg er lar jeg meg ikke stoppe av noen løse og manglende planker her og der.
Hytta er bygd på et utkikkspunkt og har vindu i hele fronten. Inne er det et ildsted, ellers bare noen gamle stoler, en øks og et par sager og litt ved. Døra var ulåst så her er det bare å fyre opp hvis lysten eller behovet skulle melde seg. Rett bak denne hytta ligger en annen hytte, bygd i laftet tømmer.
Hele stedet virket litt merkelig, kanskje det er et lag eller forening som har det? Kanskje justvikingene vet noe om dette?

På Slettehei ble tårnet besteget selvsagt, utsikten er jo formidabel derfra. Bare synd at plata som viser hva man kan se herfra er løsnet fra fundamentet, og dermed ikke særlig brukbar.



Etter en kopp kaffe og litt turmiks, samt saftdrikke, var det bare å ta fatt på nedstigningen. Som i alpine strøk er det ofte når man er på vei ned igjen at det skjer uhell og ulykker.Man er trøtt og litt uoppmerksom kanskje, og vips så er uhellet ute. Lenge gikk det helt fint, helt til jeg kom til Oddernes kirke.
Det som skjedde var at jeg gradvis mistet luften i bakhjulet, og da jeg kom til Oddernesbroa ble det veldig tungt og veldig lite luft.Nå var gode råd dyre, og lynraskt tok jeg en beslutning om å søke hjelp i Skippergata. Tenkte at her var det gummi å hale, men der var det ingen hjelp få, grenselosen var ikke hjemme. Ihvertfall åpnet han ikke...

Da gikk jeg over til plan B, nemlig å søke profesjonell hjelp i Tordenskjoldgate, hos tidligere nevnte sykkelsetereperatør. Han hadde imidlertid tatt helg, fornuftig nok, men synd for meg.
Nå kunne jeg jo prøvd andre sykkelduder, men var lysten på å komme meg hjem etter 4 og halv time på farten. Derfor ble det trilling av sykkel fra kvadraturen og hjem. Det gikk ikke så fort, men det gjorde ihvertfall sitt til at jeg fikk litt varme i tærna igjen.
Hjemme kunne jeg loggføre 5 timer med rein velvære. Det er ok å være på tur, spesielt etterpå...

torsdag 22. november 2012

Hva skjer for tiden ?





Ymse bilder fra Vågsbygd og omegn. Bildene øverst er fra området mellom Grimsvann og Storevann, ikke langt fra lytteposten Makir, noen vet hvor det er, muligens.En liten løpetur i forrige uke.Da jeg kom tilbake etter 45 minutt lurte fruen på om noe var galt. Det har jo vært vanlig å ta litt lengre turer, men tre kvarter var nok denne gang.

Så er det to fra et oversvømt Øydegardtjønn, i nærheten av Mjåvann. Hadde levert en firmabil på verksted i går, derfra løp, og nesten svømte jeg gjennom skogen til Vågsbygd. Har aldri sett så mye vann i skogen før, så mye at det bare blir gøy, selv om jeg tryna i vannet et par ganger.

Siste bildet er fra Bråvannsbakken, der Olec er i ferd med å avslutte det fjerde draget fra bunnen og opp.
Det var på søndag vi hadde en intervallbolk. Olec og hans far på rulleski, og jeg på joggesko.
Glad for at jeg løp , det så sykt tungt ut på ski, men ingen ga seg før etter fjerde gangen opp.
Vi avsluttet med halvannen time på Spring Trening, et av de nye tilbudene i Vågsbygd. Erfaringsmessig vet jeg jo at det kan være vanskelig å få trent nok utendørs i vinterhalvåret, så derfor et innendørs supplement som denne gangen ble Spring. Inne i varmen prøvde vi mye forskjellig av tingene som er litt annerledes en tradisjonelle treningsapparater. Klatring i tau er jo gøy, klatring i roterende stige var en ny opplevelse, mye tyngre enn det så ut til. 
Vi avsluttet med en liten konkurranse på romaskin: 1000 m., første mann i mål.
Det var  en sugende avslutning som resulterte i at begge ble litt småsvimle, og fant det best å avslutte dagens trening.

Syns Spring  har et ok opplegg, og en fornuftig filosofi som innebærer at store deler av kroppen skal brukes i mange av apparatene. 

Tirsdag var jeg med på en spinningtime for første gang på lenge. Godt med kondisjonstrening som ikke belaster hælene mine for mye. Morsomt er det å registrere at jeg svetter like mye som tidligere på slike økter.
Håper de har rustbehandlet syklene, for de fikk en solid porsjon av salte dråper i løpet av timen.

tirsdag 20. november 2012

Det skjer litt

Ikke mye kondiskrevende trening for tida, men det skjer likevel litt. Kraftig inspirert av årsmøtet er det mere bevegelse enn før. På en av mange trilleturer i nærområdet knipset jeg en lille karen i toppen av masta. Hakkespettene regjerer virkelig på Jærnesheia for tida. Ikke uvanlig at man ser både to og tre stykker på en liten runde.

Nå i helga var det først lang trilletur på Trollstien på lørdag. Vanligvis er det fullt av folk i denne populære løypa, men folk flest liker ikke regn. Ungen og jeg fikk derfor ha stien helt for oss selv.

På søndag ble også Fantomine med, så da gikk turen til Jegers. Gledelig å se at de kjører en skikkelig oppussing av hovedhuset på Jegersberg Gård nå. Etter en god runde i lysløypa ble turen avsluttet i parken ved Gimle Gård.

Ellers har jeg lagt inn mange flere smårunder på jobb for å brekke opp all sittinga. En halvtimes gåtur på Lund eller langs elva har også blitt nærmest obligatorisk i lunsjen. Heiser ellers opp pulten og jobber stående minst en time til dagen. Så det kommer seg, men har fremdeles veldig langt fram til målet om kun 4 sittetimer til dagen. Virker vanskelig å noen sinne komme stabilt ned på det nivået, men skal man beholde helsa så har man ikke noe valg.

søndag 18. november 2012

Bevegelser i uke 46

Bånetjønn en novemberkveld

Bervann en novemberkveld

Mest sykling denne uka, fram og tilbake til jobb og skuespillerøving i Voiebyen. Litt løping, som jeg avslutta i dag med en gåggetur på heia. Sto ei lang stund ved Bervann og kikka etter bever, men intet å se. Ellers så var jeg i svømmehallen på fredag med 2 døtre, 1 niese og 2 nevøer. De koste seg veldig, spesielt når onkel var sjøuhyre og de var krepsiser som skulle holde seg fast i monsteret. Sjøuhyret bukta og ålte seg, og dukka dypt for å slippe løs. Klarte det av og til, men det var ikke lett. Glad jeg har god kondis og god pusteteknikk til vanns. Fikk bare svømt 300 meter i en en pause, men det var reine middagsluren i forhold.

Ellers øver jeg mye kroppspråk, stemmebruk og skuespillergymnastikk for tida. Aleine og sammen med kollega Morten Liene. Blir god og myk av det, og det kommer vel til å gi seg i utslag i enda mer bevegelse i neste bevegelsesforedag på Xstrata i begynnelsen av desember.

Denne ukas er tallene (300-50-19) som gir en jernmannprosent på 27.


søndag 11. november 2012

Bevegelser i uke 45


Denne uka har det blitt en del småturer med sykling og løping og gågging hit og dit. Avlsutta med en 1700 meters svømmetur i Gimlebadet i ettermiddag. Da jeg kom ut var det en sky på himmelen, så ut som et skyuhyre med spisse ører som så på meg. Sånn kan en bli en i haue etter å ha svømt fram og tilbake ei stund. (1700-24-15) Ironmanprosent på 31)

onsdag 7. november 2012

BEVEGELSER I UKE 44


En isformasjon observert på Kile på tur med Morten L i går 

Vinterhalvåret kan for bli litt slapt, derfor har jeg begynt å loggføre fysiske aktiviteter også kommer under kategorien triathlontrening. Det virker motiverende, og det er på ukebasis. I uke 44 har jeg svømt 1150 meter, sykla 32 km, og løpt/gågga 12 km. Det blir en jernmann-(ironman)% på 25. Tenkte det var greit å ha et måltall å leke med, og er fornøyd når jeg kommer innom alle 3 kategorier i løpet av uka.

Ellers var uka prega av årsfesten til Terrengkarusellen, hvor en representant fra Diggidanga som vanlig var oppom scenen en tur. I år var det min tur. Foredraget til Vegard Nilsen var uansett det som gjorde sterkest inntrykk, spesielt det med at en ikke burde sitte mer enn 4 timer hver dag, som han utdypa da jeg var i møte med ham sist mandag..... en revolusjonerende tanke, og det har jeg tatt til etterretning. Gammel vane er vond å vende, men det er godt å få et løft.

søndag 4. november 2012

Hardhausen 2012

Gubben ser ut til å være tidenes første Diggidanga til å delta på Hardhausen. Gratulerer med gjennomført!

Ifølge den regionale avisen uttaler Gubben at det er flott å være ute i naturen og at det kan anbefales. Han er ikke redd for å bli syk etter det harde løpet. Videre synes han det er artig å høre at det ble ny deltakerrekord og håper det blir enda flere til neste år.

Avslutningsvis skyter Gubben inn at dette er oppkvikkende, og får støtte av en kamerat.

Ingen tvil om at mannen er i støtet! Dette må vel sies å være kronen på verket etter en god sesong.

Olav
Det stemmer, men jeg trodde Øy hadde vært med før. Anbefales iallefall på det varmeste (dette kaldeste løpet)


Endelig, endelig, fikk jeg det til å klaffe med å være med i Hardhausen, et løp som passer bra for meg. Og når det i tillegg var 7 km og ikke bare 3-4, var det ekstra motivasjon. Madammen var med som kles- og barnepasser.

Etter et par hundre meter var det vannvassing for første gang, i ei myr i skauen. Ikke lenge etter var det vassing på stranda i 3. Stampa opp til livet. Skikkelig bra. Så var det gjennom skauen, og fritt løypevalg til cafeen i Ravnedelan. Derfra rett opp trappane til Ravneheia, så gjennom skauen oppi der litt opp og ned og rundtforbi til sykehuset, så opp tusentrappane, der det gikk trapper, så over heiane litt fram og tilbake mot Fant Olsen, der det først var hinderløype i ei myr, hvor en måtte på magen i vann under to tversovere, så gjennom et rør, og på slutten over to pallehindere før en kom i mål.

Ei skikkelig bra løype. Det var litt tungt, men hadde jo blitt advart på forhånd, så greide å disponere bra. Det mest utfordrende var å løpe nedover skråner i skauen i jord og stein, da måtte en ha høstlauvet rett i munnen. Kom inn på 55.24 var det vel, sånn cirka midt i feltet, og godt fornøyd med det.

Resultatene

Til neste år kan en godt gjøre det enda hardere og lenger, men uansett takk til Arild W og co for ei skikkelig bra løype.