mandag 26. november 2012

Retrodag i Vågsbygd



Diggidangas yngste medlem kommer som kjent fra Vågsbygd. Nå til dags begrenser opphold seg i den bydelen stort sett til besøk i Hyllebakken og Tverrveien. Men på lørdag hadde vi en skikkelig dag i Øys lekegrind, mens nevnte Øy valgte å bestige fjell i vår del av byen.

Trilleturen begynte på senteret. Her er det jo ikke til å kjenne seg igjen. I barndommen var dette et halvshabby sted, hvor MM og S-laget samt et dusin andre butikker hadde utsalg. Klientellet som vanket her bedrev mer enn lyssky aktiviteter, så det var med andre ord ikke et sted hvor barn fikk gå på egenhånd. Nå er det minst dobbelt så stort og en mengde riktig gode butikker. Når man i tillegg får servert rolig klavermusikk og god mat så er dette rett og slett et senter man kan like.

Veien videre gikk til Vågsbygd skole. Her tror jeg ikke jeg har vært siden jeg ikke ut av 6. klasse i 1990. Hovedbygget har fått ny fasade og det er kommet opp en del nye bygg. Men mye av område er det samme gamle. I likhet med mange jevnaldrende er jeg av det nostalgiske slaget så minnene strømmet på. Og det er stort sett bare gode minner. En kar med navn Cornelius gikk hele veien fra 1-12 i min parallellklasse. Han har ved flere anledninger vært ute og kalt skolen ett rottereir og gitt lærere og en del av elevene knusende kritikk. Ekstrem mobbing var hans hverdag. Husker jo at det var endel sosiale tilfeller og at det til tider var tøffe tak. Noen luringer som akkurat hadde gått ut av sjette klasse fant f.eks. ut at å brenne ned sløyden var en fornuftig hevn mot skolen og samfunnet ellers. Det var i den tiden med Voiegjengen og Åsanegjengen hvis noen husker det. I de dager holdt jeg stort sett en lav profil, og holdt på med mitt. Så unngitt det meste av problemer og kan vel ikke sies å ha fått varige mèn. Nevnte Cornelius har nå blitt en multikunstner av nasjonalt kaliber og er i disse dagen aktuell med egen utstilling i kunsthallen

Deretter trillet vi opp til Fiskåvann og kikket på fossen. Det var en usedvanlig vindstille dag så ekstra fint var det oppe ved vannet. Så gikk turen til Hyllebakken før vi avsluttet med hovedlotteritet på Julebutikken i frikirka. Her var jeg fast deltaker i alle år, så det var gøy å se at absolutt ingen ting har endret seg. Ble dessverre ikke noe kransekake i år, men vi dro ihvertfall i land ett par hjemmestrikka grytekluter.

En skikkelig god tur på gamle tufter. I motsetning til meg er ikke Fantomine spesielt opptatt av nostalgi og liker heller å se mot framtida. Så da blir kompromisset at vi får leve i nuet :)

4 kommentarer:

Grendstad sa...

her var det mange bra traseer og mange bra perspektiver, det blir gjerne litt retro når en får unger, og skal forklare og vise dem verden, og her har du jo trukket linjene heilt opp til vår tid med Corn Jak.

bra gått

ØY! sa...

viktig å ikke glemme røttene, for å kunne stå støtt i nåtiden og fremtiden. ok, litt kvasifilosofisk, men det er noe i det.
jasså, lav profil allerede da?senteret er blitt bra for de som liker shopping, men også for oss andre med nytt bibliotek og andre tjenester.
Absolutt en tur med mening på flere plan.





DE sa...

Ved demningen ved Fiskåvann så jeg at veien gikk videre mot øst. Vet du Øy hvor den veien går? Og går det ann å trille et stykke innover?

Kan virke som veien har kurs for Slettheia, men også mulig at den fører mot Øyliheia.

ØY! sa...

joda, helt riktig at den fører mot Øyliheia. Fin trillevei til bunnen av Øyliheia. her slutter grusen og går over til real skogsti. man kan ta rett opp til toppen av heia, fin intervallbakke...eller man kan ta til venstre, slik at man får Fiskåvann på venstre hånd. denne stien går mot Bjørkeliheia, og etterhvert inn på Åges bla.