lørdag 30. juni 2012

Diggidanga vant lagkonkurransen i Marnar Triathlon!!!!





Den er en glede å kunne konstatere at HBMSK Diggidanga har tatt sin første lagseier noensinne. Denne gjengen sto for prestasjonen under dages Marnar Triathlon i Høie, Marnardal. Den litt småtrente mannen til venstre svømte en ganske grei etappe og kom inn som nummer 20 eller noe sånn (?), litt over middels i forhold til resten av feltet, som besto av både individuelle, menn og damer, så syklet den topptrente og hyggelige mannen i midten et fantomløp, og kom inn til veksling som nr. 2 (!), og så løp sluggeren/reven/rådyret/luringen til høyre en kanonsolid sisteetappe og kom inn som nr. 3 av samtlige (!). De to foran var individuelle, hvorav den ene sier i dagens fvn at han vil bli verdens beste skiløper, så konkurransen var grei nok. Hjernen bak det hele er Dag Eivind Vestbaqqe, som ikke visste noe om dette løpet i det heile tatt, men som har utviklet Diggidangas eminente lagånd. Dette var en stor dag for Diggidanga. Et minne for livet.



Videoer:






onsdag 27. juni 2012

Kunne svømt til Flekkerøya for dette



I går kjørte jeg bil til Flekkerøya, litt slapt, men når jeg skal ha med meg 3 fotballspillere tur/retur, så blir det litt krevende med sykling/padling.

Dette innlegget er bare for gratulerer Donn J11, med 5 seire av 5 mulige i Plussbankcupen mot Rogalandslag, med seiere 5-1, 2-0, 4-1, 5-1, 6-0. Veldig mye bra spill og samspill, og det viktigste av alt, herlig innsats og positiv lagånd. Kunne gjerne svømt til Flekkerøya for dette. (Må kanskje prøve det til neste år :) .)

tirsdag 26. juni 2012

Kanonkast og vassing i Otra

DE sjekker vannføringen i Otra


Mandag ettermiddag hadde Øy! og DE en frisbeegolfrunde på Bølgane. Takket være DE fikk det hele en rotete start ettersom hans første kast ble en solid stang ut rett i elva. Heldigvis sank den ned og ble ikke tatt av strømmen. Dermed var det bare å vasse ut. Etter dette ble det restart, men det var en deal Øy kom dårlig ut av ettersom han kasta dårligere andre gang. Han tok det imidlertid svært så sporty og valgte liksågodt å krone kurv 1 med et vannvittig kanonkast som rager helt i toppen av Diggidangas frisbeehistorie. Han stod langt nede i ura temmelig langt fra korga, men klarte likevel på glitrende vis å få en perfekt bue på brettet. Og det var heller ingen tvil. Brettet traff midt i korga til soleklar innertier! Klasse :)
 
Etter hvert ble som vanlig temmelig ymse. På kurv 3 var vi skikkelig uheldig begge to. Det som for begge skulle ha vært klare bogeys ble i stedet til sammen 5 kast for mye. Brettet landa nemlig like ved korga men for begge to trilla den rolig og forsiktig ned den lange bakken på andre sida.
 
Vi klarte begge par på kurv 4 og 7. På kurv 13 fulgte Svein opp sine gode tradisjoner med å smelle frisbeen rett i treet, denne gangen på høyre side. Team mosjon kom og gikk, mens vi fullførte runden. På de siste tre kurvene gikk det bokstavelig talt åt skogen. Ikke bare kom styrtregnet, men som nevnt tidligere er de siste kurvene plassert litt vel langt inne i bushen. Men vi fullførte med stil og fikk en anseelig poengsum. Svein avslutta med 25 over par. Så vidt jeg kan se av historikken på bloggen er dette ny pers med ett kast! Gratulerer så mye! Ett par runder til så tipper jeg Svein kommer ned i +16/+18. Det er bare å trekke fra til sammen 5 unødvendige kast på kurv 3 og 13 i tillegg til ett par putter så er han der.
 
-Svein  5 4 6 3 5 4 3 4 5 4 4 4 7 4 4 4 5 4 : 79
+/- par 2 1 3 0 2 1 0 1 2 1 1 1 4 1 1 1 2 1 : 25

- DE    6 3 5 3 4 5 3 4 4 3 4 4 4 5 4 4 4 4 : 73
+/- par 3 0 2 0 1 2 0 1 1 0 1 1 1 2 1 1 1 1 : 19

mandag 25. juni 2012

Tunnelsykling



Siden det var meldt lyn og tordan i ettermiddag, valgte jeg å sykle til Flekkerøya istedet. Så med skrekkblandet fryd fram til å sykle tunnelen., men det gikk veldig bra. Kom opp i 65 km/t i nedoverbakke, og tilsvarende sakte oppover. Langt med en kilometer oppover av så bratt type, men det bar en bra opplevelse det også. Burde nesten vært markedsført som turistattraksjon dette. En skikkelig bra tur, som Vilhelm Krag (bildet) aldri fikk oppleve.

Igjen gjorde Donn dagen fullkommen med 4-1 over Sandved, også det et Rogalandslag. Datra gjorde nok en god kamp, med mange glitrende raid og kanoninnlegg fra venstrekanten, som resulterte i masse målsjanser og mål. Heia Donn!!!!

søndag 24. juni 2012

Plussbankpadling



Skulle se eldstedatra spille to kamper i Plussbankcup på Flekkerøya i dag, og tok likesågdot korteste vei, med kajakk.

Fin timestur begge veier. Litt blåsete i starten ut, men ellers pent. Duskregn er bare hyggelig og frisker opp. Toppen midt i bildet i det halvfjerne er Odderøya sett fra Flekkerøya.

Toppen på alt var at Donn vant begge kampene, 2-0 over Bjerkreim og 5-1 over Sandnes Ulf. Vel verdt å padle til. :). Heia Donn!!

fredag 22. juni 2012

11. Karuselløp - Kvernhusvannet rundt - 3,36 km

Fantomine + mini-Fantomine:

I går var en historisk dag; mini-Fantomine ble offisielt en Diggidiggis. Det var første gang hun deltok på et terrengkarusell løp, i baby bjørns fantastiske bæresele. Hun gjorde som de fleste nybegynnere; startet ut altfor hardt, og etter snaut 1 km åpnet hun alle sluser (!), og kollapset helt.. Mor merket en snodig eim, men tenkte det muligens kunne være naturens skjønne eim... men etter 3 km, våknet mini-Fantis igjen, og var ikke videre fornøyd med å forsatt befinne seg i sin egen avføring.. Det er jo forsåvidt forstålig, for hvem liker det..
Så da var det bare å gi gass (ikke bokstavelig talt).... og fullføre i beste stil..

Fantomine liker alltid denne løypa, og klør i beina etter å løpe, men har skjønt at kroppen trenger litt mer hvile, så foreløpig loggføres det 4 karuselløp i gange.
Skal også få med at jeg hadde en trilletur fra buhus/fagerholt t/r her om dagen. Det er vel ca 8 km tror jeg. Jeg hadde en Usain Bolt spurt ved Fagerholt, da jeg ble antastet av måker. Sinnsyk opplevelse. De var sinna og fæle.. nei .. sier som Odd Børressen... "Jeg hater måker"


DE:
Slo følge med pikene på deres runde til det gjenstod ca en kilometer. Etter ett farvellmoon brukte jeg siste kilometeren til oppvarming. Liten drikkevannogstrekkeutpause i målområdet før jeg la ut på runde to i min desiderte favorittløype. Første kilometeren er som kjent nærmest helt flat, så viktig å få opp tempoet fra start. Bakken som kommer rett etter kilometermerket biter godt den, men i karusellsammenheng er den ikke mer enn en junior. Tradisjonen tro sitter det hardt inne å komme seg over bakketoppen ca midtveis, og tilbaketuren har noe hardere terreng. Uansett er det kortvarig smerte for løpet går fort unna. For min del ble tida akkurat 18.00. Av de tidene jeg har registert tidligere så er dette relativt ok, men skal klare raskere ved en senere anledning :)

Masse hyggelige folk og fin passiar med flere av karuselltoppene. Alltid gøy å løpe her, i det hele tatt alltid gøy å løpe i Søgne. Kjøreturen ut kan være en selsom opplevelse, denne gangen stod vi i kø fra Kjøita til Brennåsen, men det er så definitivt verdt det.

Øy!

Som Hilde har utlagt lenger oppe her, er noen helt i begynnelsen av karusellkarrieren. Andre har til de grader blitt fast inventar når det skal løpes i skogen et eller annet sted i området. Diggidanga har vært representert i omtrent alle løp i regi av "Utvalget" i flere år. Derfor burde det ikke komme som en overraskelse at jeg nærmest måtte stå skolerett for John H. og forklare hvorfor jeg ikke var med på Midtsommerløpet sist lørdag. Mener selv at jeg hadde gyldig grunn til å ikke stille, da jeg var på klassetur med junior, men vet ikke om generalen helt godtok grunnen. På sedvanlig fjordingvis, kom der et grynt og sukk, som oversatt til norsk antageligvis betyr: "ok, men ikke la det gjenta seg".

Ca. 10 minutt før start på Milslukeren, meldte kroppen i fra om at det var på tide å kvitte seg med overflødig vekt, i ikke-flytende form. Virret litt rundt for å finne et egnet avtrede, og traff på Oddvar B. som var ute i samme ærend. Vi fikk  et tips om speiderhytta ca 500 meter før mål.Det begynte nå å bli bråttom hvis vi skulle rekke starten 17.15. Det var nok en underlig duo som løp mot kjøreretningen, med lett sammenknepne fu-baller. Vel, vi rakk det med under et minutts margin, starten altså.
At Oddvar senere måtte gi seg litt inn i andre runden, tyder muligens på at oppvarmingen ble for eksplosjonsartet?

Med en heftig sommerforkjølelse i kroppen, var jeg ikke så veldig optimistisk på forhånd.
Mer pusting og pesing enn normalt helt fra starten av. Hadde en følelse av å ikke få nok luft ned i lungene.
Kom etterhvert inn i rytmen og kunne løpe mitt eget løp. De jeg hadde foran meg forsvant og det gjorde de bak også. Ved passering etter første runde  fikk jeg hele 17.30 feltet foran meg . Det gikk forsåvidt greit å komme seg forbi de jeg skulle forbi. Dette har jeg jo masse erfaring i fra Stockholm Maraton tidligere i måneden.
Andre runde var den tyngste, både mentalt og fysisk. Måtte ta inn litt saft ved drikkestasjonen, før jeg tok fatt på siste runde rundt det idylliske Kvernhusvannet. Brukte omtrent hhv 15m, 16m og 16.30m på rundene.
Av resultatlisten ser jeg at jeg hadde 6 løpere foran meg på milslukeren.



lørdag 16. juni 2012

Triathlonformen kommer sigende



Litt duathlon i dag. Sykla 45 kilometer før jeg løp ca 3 km langs Otra. Det gikk overraskende bra. Har også fått både gågga litt, sykla og svømt litt i det siste, så det er ikke så verst. Har en viss triathlonform inne, og må prøve å vedlikeholde og utvikle den til Iveland Triathlon i slutten av august. I dag var det Hove Triathlon, men det er så mye mas med det. Mest for våtdraktssvømmere.

fredag 15. juni 2012

10. Karuselløp - Bankløypa 3,54 km

Nok en gang sol og deilig vær på karusellen. Og minst like herlig som været denne dagen er bankløypa. Stort sett samme trase hvert år, så man vet hva man går, eller skal jeg si løper til.

DE:
Varma opp med å trille vogna rundt forbi i Baneheia. Når det ble min tur til å løpe fikk jeg beskjed fra kona om å løpe fort igjennom for vi hadde avtaler som skulle rekkes. Så da var det bare å gi på med det jeg hadde. Som nevnt sist prøver jeg å legge om til ny løpeteknikk. Synes det funker bra, men problemet er at man må løpe relativt fort for at det skal få noen effekt føler jeg. Dermed henger ikke kondisen helt med.

Merket meg at det første kilometermerket har blitt flytt litt lenger inn i løypa. Det er nok mer riktig plassert nå enn tidligere. Fra den tiden jeg hadde klokke mener jeg å huske at det alltid ble kanontider på første km, mens den neste ble heller dårlig.

Ellers gikk det veldig bra helt til trappene kom. De gikk rett i melkesyrefletta så fikk det litt tungt etter det. Siste bakken måtte jeg over i gange, men kom bra igang igjen. Klokka meg selv inn til 20.20 forutsatt at karusellklokkene er synkronisert. Plukka et sekund på habil heiing av Øy i målområdet. Klarte dermed under 6 min på kilometeren og sier meg derfor godt fornøyd. Hvordan Øy klarer å holde enda raskere tempo gjennom 42 kilometer er ubegripelig, så all respekt til mannen med stållungene.

Fantomine:
Ja så var det dags for bænk-trasén. Er egentlig en av mine favoritter. Husker det var det første løpet jeg klarte å løpe hele veien.. For noen år siden... Så husker jeg at jeg hadde en feide med ei feid ei en gang... Så minnene er mange og morsomme. Etter å ha blitt friskmeldt av dr. gyno Kristin, tidligere på dagen, var jeg ekstremt ivrig etter å teste løpeformen. Den holdt dessverre bare i 1 km. Det begynte å gjøre vondt i bekkenet, og jeg følte at diverse indre organer (nedentil) skulle falle ut. Gyno Kristin sa at jeg måtte stoppe hvis det skjedde. Så tror jeg venter til høsten.. Jeg gjorde også en bommert i forhold til næring. Glemte rett og slett og ete. Er så opptatt av og fore Marte, at jeg glemmer meg selv. Var godt Friskusen stod i løypa med en banan:) Koselig passiar med familien Øy i målområdet. Som i skrivende stund ligger i en glissvåt gapahuk på Ogge... Good luck! Sier som Kalle; finnes bare dårlige klær....Øh el lign

Øy! og etterfølger:

Vi startet i milsluker-pulja klokka 17.15. Da hadde vi blitt inspirert av the Vestbakkens løp, og var ved godt mot før start. Passelig mange på startstreken, og for min del lå jeg i et liten gruppe med 4-5 andre løpere.
Vekslet litt på å ligge først, men stort sett lå jeg bak. Klarte å smette forbi hele gjengen like før mål, så må si meg fornøyd med disponeringa.
Junior gikk på en smell, og fikk det veldig tungt på andre runde. Beina ble blytunge og stinne av melkesyre, så han hadde ikke sin vanlige spurt engang. Vel, han er ennå som læregutt å regne i dette gamet. Regner med at han kommer sterkere ved senere anledninger.




tirsdag 12. juni 2012

Avspasering er en god ting


Mandag etter lunsj hadde Hilde noen ærender så da ble det en god sjanse for far til å la strømprisene seile sin egen sjø i en times tid. Ferden gikk til Baneheia. Kryss og tvers på kjente grusstier som egnet seg for barnevogn. Veldig god mosjon er det å skyve vogna opp alle de bakkene. Som vanlig sov Marte seg igjennom hele turen. Sove gjør imidlertid ikke maurene for tiden. Gikk forbi tre store tuer og der var det full guffe. Skulle gjerne hatt den energien!

lørdag 9. juni 2012

O såle mio


Har fått med noen spesialsåler, sånn at føttene skal trives bedre. Kjennes bra ut. Begynner å bli bedre i aust-agderbeinet.

Har tatt det litt med ro i det siste, men hatt en del lette økter, en lett duathlon her om dagen, noen gåggeturer med madammen, og i dag hadde jeg årets første padletur rundt Odderøya, var både brytende bølger og kraftig strøm der Otravannet treffer Odderøya, så det var nok for i dag. Tok en frisk dukkert på bystranda etterpå. Ser foten liten an, men det går framover, og forlenger utfluktene gradvis. Hadde to bra konferansestunt denne uka om folk og fysisk aktivitet. Det slo bra an, og dette stuntet blir videreutvikla. Håper å kunne få spilt det for Diggidangas, kanskje på terrengårsmøtet til høsten.

fredag 8. juni 2012

9. Karuselløp - Kalkheialøpet

 

DE:
Jeg var førstemann ut i dag, mens Fantomine passet barnet. Ikke tid til oppvarming så derfor ble det bare rask gange opp den første bakken. Etter det fant jeg imidlertid flyten ganske så bra. Klarte å løpe jevnt, selv opp steinrøysa ved siden av Holmenkollen. Prøver for tiden å forbedre løpeteknikken. Har tradisjonelt vært litt for bakoverlent tror jeg, og tar for mye i mot med hælen. Følte jeg klarte å få litt bukt med problemet, og samtidig at det ble litt bedre flyt. Fikk dessverre ikke med meg noe starttidspunkt, så aner ikke hva tida ble. Men til meg å være tror jeg ikke det var så galt. Godt fornøyd :)

Kris og far:

Etter en hyggelig passiar med den stolte pappa Vestbakke og karusellgeneralen, var vi klar for å gi oss i kast med den flotte Rambøll-løypa, tidligere kjent som Kalkhei-løypa.
Planen var å løpe en runde sammen, så skulle gamlingen ta en til, siden han er slik en "slow-starter".
Jeg var litt stiv og dau i beina etter lørdagens maraton, men det var ikke verre enn at jeg klarte å holde følge med junior. Vi passerte den standhaftige Fantomine rett etter Stitjønn. Sprekt å delta på karusellen, nyfødt som ho er. Regner med ho kommer voldsomt utover i sesongen.
Etter stemmen fikk Kristoffer los på mål, og satte opp farten slik at jeg hadde problemer med å holde følge.
Fulgte ham igjennom målslusen slik at han fikk registrert tiden sin. Dermed ble det en snarvei i forhold til "milsluker" løypa, men jeg tok meg god tid i målområdet pluss at jeg la til ett minutt på sluttiden min som jeg tok selv.
På grunn av farten Kristoffer satt opp på slutten av førsterunden ble jeg ytterligere tung og stiv i leggene når jeg legger ut på andrerunden. Det ble litt slitsomt, men klarte å holde samme marsjfart på begge rundene.
Andre gang over stemmen, ble jeg innhentet av racerne fra første pulje. Bare for gøy prøvde jeg å holde følge et lite stykke, men det var selvsagt nytteløst. :)



Fantomine: Da kan jeg logge 2 løp, og det føles bra. Selvom dette var Hildes løype, og kjent trasé, så merker jeg at beina blir stadig sterkere. Tidligere denne uka hadde jeg en 3 timers tur med Marte. Fra Buhusheia, via Justneshalvøya og tilbake. Det hjelper på formen med litt motbakker og div. Blir legesjekk til uka, og da blir det nok avgjort når Fantomine kan begynne å løpe igjen:) Kjekt å møte på Øy og mini-Øy... De er spræge som alltid:)

onsdag 6. juni 2012

Ny bane, ny bag og ny pers!


Bølgane består, men er kraftig endret. Mange av kurvene er nå flyttet vekk fra jordet slik at man ikke skal tråkke i beddet til bonden. I stedet står flere kurver nå midt inne bushen. Er nok lurt å gjøre disse endringene for da får man sikkert beholde banen. Imidlertid synes jeg det isolert sett er morsommere å kaste på jordene ettersom presisjonen da ikke er så viktig. På den andre siden er bushkurvene kortere slik at man kan konsentrere seg om presisjon i stedet for lengde. Ellers er det fremdeles flere av kurvene på jordet som består takket være parkeringsplassen til karusellen. Så totalt synes jeg banen fremstår balansert og bra nå, kanskje bortsett fra kurv 17 og 18. I tillegg hadde det vært enklere å bytte rekkefølge på kurv 3 og 4, men det er detaljer.

Fikk en hendig liten frisbeebag til bursdagen. Det er akkurat plass til en 4-5 frisbeer samt ei vannflaske. Heldigvis ikke mye utstyrsjag i denne sporten, så mer stasj enn dette trenger jeg ikke.

Første kurv ligger nesten klint oppe i elva så var litt nervøs for at jeg skulle miste ett brett eller to. Men det gikk bra selv om det ble mange kast. Tabba meg ut på kurv 4 og la om taktikken etter det. Fra nå av ingen tullete putforsøk fra langt hold. Heller ta ett kast ekstra og legge seg tett inntil kurva. Planen funka som bare det. Og når jeg i tillegg hadde en god porsjon flaks så ble resten av runden kanon. Bare bogeys og par over hele linja. Endte til slutt på 70 kast, noe som gir 16 over par. Ny pers med 2 kast! :)

Antall kast: 5 4 3 6 4 4 4 4 4 4 3 3 4 3 4 3 4 4 Totalt 70
+/- par:       2 1 0 3 1 1 1 1 1 1 0 0 1 0 1 0 1 1 Totalt 16

mandag 4. juni 2012

Stockholm Marathon 2012

Kan ikke legge skjul på at målet foran lørdagens maraton var ny pers, og helst under 3.30. Men slik skulle det ikke gå. Er allikevel fornøyd med løpet, tatt alt i betraktning. At det var tidenes kaldeste og våteste maraton i den svenske hovedstaden, gjør løpet bare med minneverdig i etterkant.


Lykkelig uvitende om kuldesjokket som venter
Fredagen brukte vi til å hente startnummer og utforske start/målområdet ved Stockholm Stadion. Dette løpet er blant de store når det kommer til deltagere med ca 22 000 påmeldte. En del feiget ut, slik at rundt 16 000 stilte på startstreken på lørdagen.
Arrangøren i slike løp stiller med fartsholdere med skilt/ballong som man kan henge seg på i forhold til forventet sluttid. Ved påmelding i fjor høst, meldte vi inn forventet sluttid på rundt 3.30 for oss alle tre, og regnet med å henge oss på "ballongmannen" på 3.30. For at det ikke skal bli helt kaos i starten er feltet delt i to "bølger", første bølge med start klokka 12.00, og andre klokka 12.10. Vi var plassert i andre bølge, problemet var bare at der fantes det ingen 3.30 ballong. Dette oppdaget vi ikke før det var for sent, dvs ti minutt etter første starten. Da var vi mer eller mindre overlatt til oss selv, om det går an i et slikt folkehav av løpere i alle varianter.

Startområdet var et kapittel for seg selv. Man formelig vasset i plastponchoer , søppelsekker og gamle gensere som folk vrengte av seg i minuttene før start. Været minnet mer om Nordvestlandet i januar enn østkysten av Sverige i juni. Det regnet og blåste så det kjentes langt inn i de indre organer. Det fins tabeller for effektiv kulde, det er bare å slå opp på 4 grader og 18 sekundmeter.

Når "vår" start går ti over tolv, begynner en eneste lang forbikjøring, rettere sagt forbiløping. Det er alltid gøy og inspirerende å passere andre løpere, men dette ble i drøyeste laget, selv for meg.
Alle som fullfører maraton gjør en kjempeprestasjon, kanskje særlig de som bruker lang tid, mange er i bevegelse i 5-6  timer. Bare litt synd at noen tusen av disse nå var foran meg i løypa. Jeg har ikke tall hvor mange fortauskanter jeg var opp og ned fra, hvor mange passeringer jeg foretok sidelengs. Fikk også et ublidt møte med en søppeldunk som smalt inn i albuen min da det ble litt for trangt for meg i et forsøk på en sidelengs passering. Ikke rart klokka mi viste 800 meter lenger enn offisiell distanse med all zikk-zakk-løpinga. Det mest plagsomme var allikevel at jeg aldri fant noen som løp i min fart. Tidligere erfaringer har overbevist meg om at det er god hjelp i "ballongløpere", da kan man ligge sammen med andre som har omtrent samme fart, og hjelpe hverandre. Nå ble det nesten som å løpe solo i drøye 4 mil.
Det høres ut som jeg er skikkelig misfornøyd med løpet, men det stemmer ikke. Tvertimot, jeg er veldig fornøyd med hvordan beina fungerte og at jeg ikke møtte veggen før 38-39 kilometer, men ikke verre enn at jeg holdt nesten samme fart helt inn. Hendelsene beskrevet ovenfor er ingen unnskyldning for hvorfor jeg ikke klarte bedre, bare en forklaring.





Bevismateriale 1
Bevismateriale 2











Svein P. som alltid går ut som ei fuglebikkje i rypejakta, tok jeg igjen etter 28-29 km, Anita hadde jeg passert  tidligere uten at vi  oppdaget hverandre. Ut i fra passeringstidene kan jeg se at det må ha vært mellom 25 og 28 km. Regner med at vi begge løp med hodet ned og hadde nok med oss selv på dette tidspunkt.

Utrolig nok var det en del publikum langs løypa, og de gjorde det de kunne for å heie folk fram i det ufyselige været.Alltid gøy å få oppmuntring underveis, og det fikk jeg masse av pga den norske trøya jeg løp med. Det var ihvertfall nok av drikkestasjoner underveis, tror det var 16 stk. I tillegg ble det av sponsorer servert surgurka (sylteagurk), buljong, druesukker, energisjokolade og sikkert andre ting jeg ikke fikk med meg. Det mest spesielle var allikevel banan som ble tilbudt ferdig skrelt i biter, og som pga regnet ble omtrent som Banos. Det er ikke lett å holde en neve med banansørpe i frosne hender, så jeg måtte prøve både 3 og 4 ganger for hver stasjon som serverte dette klisset. Fordelen var at det var meget lett å få ned, når en først hadde fått det inn i munnen.

I det store og hele fungerte kroppen fint hele veien, ingen store problemer med magen eller beina. Bare så forbanna med alle folka som absolutt skulle løpe samme vei som meg, he-he!

I etterkant er alle meget fornøyd med løpet, og tar med seg masse erfaring fremover mot nye utfordringer.
Neste gang skal jeg ihvertfall ha nok tøy på meg..

PLASSERINGER:
Anita- 473 av 3343 kvinner, 69 i sin årsklasse!
Svein P- 3457 av 11344, 494 i sin årsklasse
Svein B- 3266 av 11344, 463 i sin årsklasse

Våre resultat

http://results.marathon.se/2012/?&lang=SE&pid=favorites#