I fjor var vi bortreist, men i år var det ingen unnskyldning for å ikke delta i Sommerløpet. Det er jo en stor happening i byen, så da er det gøy å være med. Det får heller være at jeg nesten ikke har trent i hele sommer. Det får også være at et visst strømselskap som begynner på N og slutter på orgesenergi er hovedsponsor.
Da påmeldingen skjedde for mange måneder siden ble vi bedt om å oppgi forventet sluttid. Sånt er jo ikke lett å vite, men etter nøye kalkulasjon fant jeg ut at min forventede tid skulle bli 1.05.37.
Ved start stilte jeg meg rett bak ballongmannen som hadde som mål å komme inn på en time. I iveren tenkte jeg å følge han så lenge som mulig å se hvordan det gikk. Startskuddet gikk, og ingenting skjedde. Tok faktisk over ett minutt før vi var på startstreken, men da er det jo greit at man har slikt fansy utstyr som gjør at tida ikke begynner å gå før man har passert start.
Smartingene fra sponsoren hadde visst bestemt seg for å lage litt morro i feltet. Nivået på humoren var heller begrenset. De gikk på langs, bærende og drassende på diverse rekvisitter. Det lagde en skikkelig trafikkort på det smale partiet forbi mother india. Men jeg kom meg forbi, og fant igjen ballongmannen.
Underveis var hele familien utplassert med store og små. Ikke ofte jeg får så mye heiing, så det var stas.
På baksiden av Tangen vgs. dukket Jim Rune opp med sitt kamera. Mens han løpende intervjuet ballongmannen benyttet jeg anledningen til å utføre noen ablegøyer i bakgrunnen. Bla kom T-tegnet på film. Burde gjort mer ut av muligheten, men som ofte før tar det litt tid før man blir impulsiv nok.
Da vi nærmet oss jobben skulle nok en gang sponsoren gjøre seg gjeldene. Var nok en nøye kalkulert gimmik å plassere seg rett ved kontorene til AE. Både 100 og 50 meter før stod det store skilt som lovte gull og grønne skoger om hvilket fantastisk energipåfyll vi skulle få. Da jeg kom fram viste det seg at de ikke hadde klar noe som helst. De helte ett og ett glass, og måtte vente lenge på å få litt drikke. Typisk de gulkledde å love mye, men levere lite.
Ballongmenner stopper imidlertid ikke for å drikke fant jeg ut, så da fikk han et forsprang på 30-40 meter. Dette klarte jeg aldri å ta inn. Holdt avstanden noen kilometer, men etter bakken bak Høivold brygge måtte jeg se at slaget var tapt. Og da vi kom til Elvegata var han ute av syne. Fantomine stod heldigvis klar med drikkeflaske rett ved betania, og det var et avgjørende væskepåfyll. Klarte å unngå den helt store kollapsen. Godt heiet fram i Markes satt jeg inn en god spurt etter broa. I farten klarte jeg også å hoppe på noen sponsorballonger til publikums store forlystelse. Siste stikk til meg, og det gjorde godt!
Tida ble 1.01.03. Neste gang går jeg under timen!
