Rulleskøyting etterfulgt av ........

Etter en sløvende jentehelg på hytta var det godt å komme hjem igjen og ut på skiene.
I dag var vi 3 som dro av sted, Sturla, Sigbjørn og jeg.
Vi parkerte i bunnen av Farvannsbakken for å slippe å gå 200 m ekstra for å komme opp i
10 km.
Sturla la ut i et høyt tempo og jeg tenkte huff, skal det gå så fort så er jeg ferdig før vi er halvveis. Jeg prøvde så godt jeg kunne å følge med, og etter min store forskrekkelse gikk det utrolig greit.
Etter 5,3 km hadde vi et snitt tid på 9,7 km/t, Utrolig bra.
Sturla var god og sliten og ba om å senke farten litt. Det å senke farten ble litt vanskelig ettersom vi var i et godt driv, men det gikk på et vis.
Like før ei lang slette kommer Sturla med et forslag om å kappe over sletta med kun staking. Impulsive som vi er sa både Sigbjørn og jeg ja.
Jeg fikk best start men Sturla kommer som ei kule forbi meg etterfulgt av Sigbjørn. Ved halvveis ligger jeg ca 20m bak mens de andre to ligger likt. Ca 20m før mål setter Sigbjørn inn et gir som vi andre to ikke hadde og går ledende over målstreken. Sturla kommer som nr 2 kun få sekunder før meg. Hadde sletta vært lenger så er det godt mulig at jeg hadde slått min spreke sønn.
Fremme ved bilen igjen er strekningen blitt 10,64 km med en snittfart på 9,1 km/t og maksfart på 17 km/t.

Kvelden ble avsluttet med sløving badstua.

Rullerullerulle.

Allerede sist torsdag avtalte Sigbjørn og jeg at vi skulle rulleskie tirsdag 2.nov.
Da jeg våknet opp i dag angret jeg at vi hadde planlagt så lang tid i forveien, men staheten lenge leve, etter middag og en høneblundt bar det avsted. Vi ville prøve å gjøre turen litt lenger denne gangen, og målet var 10 km. Vi parekerte på Rosseland og satte kursen mot Hortemo. Vi hadde et godt driv oppover, og bakkene nedover går stadig bedre. Hadde det ikke vært for de krappe svingene hadde det gått så det suste nedover også. Vel tilbake til Rosseland manglet vi 400 m på 10 km, og det kunne vi ikke ha noe av. Derfor gikk vi 200 m mot Søgne før vi snudde og gikk tilbake til utgangspunktet.
Til sammen ble det 10,07 km, snittfart på 9,2 km/t, maksfart 15,2 km/t.
Må si meg ganske fornøyd med turen.

Jeg ruller videre.

Endelig har jeg fått meg skisko som passer. Kjøpte et par på xxL til 599 kr.
De viste seg å være perfekte.

Vi (Sigbjørn og jeg) kjørte ned til Brennåsen og parkerte der.
Herfra gikk turen til Hortemo og tilbake igjen. Til sammen 8,3 km med snittfart på 9 km i timen.

Denne gangen var det en glede å gå på rulleskiene. Iogmed at skoene passet hadde jeg mer styring på skiene. Jeg holdt meg på beina hele turen og hadde ingen tendenser til å gå på hue.
Utfordringene denne gangen var et par små bakker med krappe svinger. Med stavene foran meg gikk det greit på et vis. Håper etterhvert at det går bedre.
Dette er en trenigsform jeg kommer til å benytte meg av så lenge det ikke er snøforhold.

Samsing!

Det er meningen at vi skal klatre annenhver mandag, men vi har en tendens til å bli så skrekkelig trøyde den dagen... så dette var egentlig den første siden sommerferie-slutt... Bedre sent enn aldri..

Vi moret oss i klatreveggene sammen med Evelyn. Vi varmet opp med 7'er veggen, så videre til 5'er , 4'er og 3'er veggnene. D.E klatret på forskjellige farger..og var godt fornøyd med å klare blå på 4'er.

Det var slitsomt, og undertegnede har ikke klatret siden Kile... så ble utrolig sliten i armene.

Da vi skulle til å gå, kom Jarl plustelig...og uventet... Han føyk opp og ned 6'er veggen 3 g, på forskjellige farger, rød og de hvite runde... osv...

En fin klatreøkt...og beklager at vi glemte å ringe til folk å annonsere det... :-(

Oppkjøring til Sesilåmi.

Da var skitreningen igang.
Hadde min første tur på rulleski i går. Må si at jeg ble litt sjokka. Trodde egntlig det var ganske lett å gå på rulleski, men der tok jeg feil.
Etter bare noen få meter holt jeg på å gå rett på ræva, og det skjedde flere ganger.
Tror den egentlige grunner var at jeg hadde fått et par skisko som var 3 nr for store (fikk de gratis av ei dame jeg ikke kjenner). Jeg tenkte at det sikket ikke var så nøye, jeg kunne jo bare snøre de godt fast. Men det var ikke bare bare. Føttene mine rett og slett skle frem og tilbake og sideveis med inni skoene. Med andre ord et mareritt på rulleski.
Jeg har bestemt med for at det sikkert er så lett som jeg først trodde, må bare ha noen sko som passer før jeg forsøker meg igjen.
Turen ble bare på 4 km. Langt nok spør du meg.

Klatretur til Kilefjorden

Heldig er vi som har gode venner, som har tilgang til en drømmeplass ved Kilefjorden.
Dag Eivind og Hilde inviterte altså til klatring, fisking og masse sosialt samvær sist helg.
Fra Danmark kom Sif, fra Vågsbygd kom Jarl og Svein, og etterhvert kom Olav også.

Sistnevnte dro tidlig lørdag videre til andre gjøremål i Setesdal og Telemark, men fikk med seg en koselig kveld med selvfanget ørret og godt i glasset.

Fredag var været nokså vått og trist, men på lørdag våknet vi til sol og fin temperatur.Alt lå til rette for klatring og kos i fjellveggen.
Nokså kjapt og rutinert fikk vi hengt opp to tau, henholdsvis ca. 10m og 30m over bakken.
Alle fikk prøvd seg i begge tauene, med suksess må sies. Slett ikke alle som har klatret så mye i år, i allefall ikke ute. Det er jo alltid litt mer spennende å klatre i ekte fjell.

Enda mer spennende ble det når vi skulle på toppen for å feste nok et tau. Vi kom litt skjevt ut, tok feil avsats, og måtte fire oss ned til toppfestet. Vi tok ingen sjanser, og sjekket og dobbeltsjekket mange ganger før rappeleringsmesteren DE smatt over kanten og ned til standplass.
Nå viste det seg at denne ruten var i tøffeste laget for både Jarl og Svein, som brukte de siste kreftene i denne 7 minus -veggen, før lørdagens klatreøkt var over.

Resten av lørdagen ble brukt til bading,fisking og mengder av god mat på grillen.Noen av oss tok en tidlig kveld, mens vertskapet og Svein oppsummerte den fine dagen over et par flasker vin.

Søndagen ble selvfølgelig også brukt til mer klatring i de samme tauene.Nå var også den alltid muntre Evelyn kommet fra byen. Ho imponerte virkelig i Superwall (7-), veggen som Jarl og Svein slet med dagen før. Faktisk manglet ho bare en meter på å nå toppen, kjempesterkt!

Sånn litt ut på dagen, kom regnet som varslet, men da var vi ferdigklatret, og kunne sette kursen for byen igjen.Tror alle er enig i at det ble en kjempefin helg på alle måter, vi håper på flere slike gode initiativ fra Primus og Primula..

Må nevne at Sif, til sin egen overraskelse, viste seg som en storfisker. Danska stod for 7 av 12 ørretter denne helga, selv om noen av de ikke var stort større enn sluken, eller "blikkfanget" som ho kalte det...

Takk til vertskapet som gjorde turen mulig.

Comeback på Samsen

På initiativ fra Evelyn, var endelig deler av Diggidanga og familie tilbake på Samsen etter et unødvendig langt opphold. Ikke de store forandringene der i gården. Greit å kunne klatre kjente ruter når formen er så som så...

Som vanlig mye skravling av gutta, men det ble også klatret heftig. De beste prestasjonene sto vel barna for, som kom til topps på flere kortvegger.

Hilde og DE: Godt fornøyd med kvelden. Vi kom begge opp på alle de rutene vi prøvde oss på, så formen er ikke helt gal. Fantomine fikk også rikelig med sikringstrening, og behersker den kunsten meget bra nå. Ellers har selen til DE krympet ikke helt ubetydlig. Så det må han gjøre noe med.

Takk til Evelyn for nødvendig spark bak!

En tur på sjøen

Først av alt så må jeg takke for at dere var med på å gjøre 40 års festen til en vellykket fest.

I dag nedprioriterte jeg ski og lysløyper og ville heller ut på sjøen. Ikke i båten denne gang, men på skøyter. Jeg hadde selvfølgelig med meg familien og et godt vennepar.

Det var helt merkelig å gå ut ifra båthavna i Narviga og sette turen mot Hamresanden. Det blåste en del, men hva gjorde vel det i ny dunjakke :-) ?

Da vi kom til Hånestangen begynte noen å mase om mat og drikke. Vi var inne på tanken om å gå i land et sted, men etter litt diskusjon ble vi enige om å bare sette oss rett ned på isen. (Dette var enda rarere.) Vi satt der og fylte opp koppene med deilig varm gløgg (uten vin) og sendte koppene bortover isen til dem som skulle ha de. Dette var morro. Kaker og kjeks ble også sendt frem og tilbake til hverandre. Det beste på hele turen var da vi skulle tilbake. Da var det bare å stille seg i rett posisjon med nesa vent mot Narvika og vente på at vinden blåser oss tilbake til utgangspunktet.

En fantastisjk dag ble avsluttet i en 80 grader varm badstu.

Julefest på Samsen

For tredje gang (tror jeg) hadde vi julefest på Samsen. Evelyn, Svein, Jarl og DE var med hele tiden, mens Anne kom da frisørtimen etter langt om lenge var ferdig.

Selve klatringa var under enhver kritikk. Jeg kan sjelden huske at det har vært så vanskelig å klatre, og det var flere andre i forsamlinga som hadde det på samme viset. Mer intressant var det med kakene som smakte fortreffelig.

Det sportslige høydepunktet kom med hengekonkurransen. Svein og Evelyn hadde på forhånd funnet opp et nytt hengekonsept. Man må først klatre opp i taket og der henge seg fast. Det høres rart ut, men funker utmerket. Anne overrasket stort og dro hjem seieren med en tid på hele 51 sekunder.

Årets første skitur

På lørdag hadde jeg årets første skitur.

Jeg gledet meg virkelig til å prøve skiene ettersom det ikke er så mye annet jeg trener med for tilden.

Må innrømme at skuffelsen var til stede da det ikke var det store skiføret på Bortelid denne helgen, men siden jeg hadde planlagt å ta meg en skitur så måtte jeg jo det.

Turen gikk på en oppkjørt løype inn mot et sted som heter Ånebjør eller noe sånt.

Etter som det var lenge siden jeg hadde hatt på meg skiene var jeg til å begynne med litt ustødig, spesielt siden løypa startet med en bratt nedoverbakke. Det var ikke det at det gikk bratt nedover som var det verste. Det verste var at skiene ikke var til å styre. De gikk rett og slett til alle kanter. Følte meg som stakkars lille Bambi på isen for de som har hørt om han. Men, sta som jeg var så skulle jeg på skitur. Turen ble på hele 4 kilometer på "glattisen". Da syns jeg det var på tide å snu før både kropp og utstyr skulle gå i stykker.

Til slutt var jeg ganske fornøyd med meg selv, og jeg gleder meg virkelig til det blir bedre skiføre.

Refleksløpet 2009

DE:
Så var dagen kommet for årets nest siste løp. 6-7 grader i lufta og regn gjorde sitt til å sette en god stemning. Ettersom jeg har hatt influensa og litt rusk etter det valgte jeg å gå på fullført i dag. Det ble rask gange gjennom skauen. Må si at dette løpet har blitt en av mine favoritter. Det blir en egen stemning av å gå/løpe der ute i Baneheia mutters alene, og se etter refleksene som gjerne lyser i mot deg på lang avstand. Jo nærmere de kommer desto mindre lyser de, men da er det på tide å se etter neste refleks. Ettersom jeg hadde god tid i dag rakk jeg å filosofere over mang en ting, og når man i tillegg får seg en fin tur så er alt perfekt. Også hyggelig å få gløgg og mandarin i stedet for den vanlige safta og bananen.

Rakk akkurat å komme i mål til å se hovedfeltet suse avgårde. Midt inni der løp Mr. Svein. Jeg fikk gitt noen heiarop før de var borte vekk, og så dro jeg hjem. Tradisjonen tro blir det klatring etter refleksløpet.

Svein:
Ikke noe klatring på meg i dag, så jeg valgte å gi bortimot alt på refleksløpet.
Ganske mye folk på en nokså fuktig ettermiddag.
Som DE sier er det noe eget å løpe i skogen med lykt,for min del med lys på lang rekke både foran og bak.
Kjente med en gang at beina ikke var i toppslag,men det var som forventet etter turen i går.Det er jo en erfaring å løpe med tunge bein også.
Klarte å holde plassen i feltet, med unntak av en unggutt som løp forbi etter 2 km.
På slutten passerte jeg to stykker.
Det har også blitt tradisjon for meg å slå herr Rosen på refleksløpet.Det ble ca 1 minutt i år.
Ja, da er det bare ett løp igjen i år.Eller to hvis vi tar med 3.juledagsløpet i Mandal,får se...
DE igjen:
Møtte Evelyn på Samsen, og vi hadde ei kort, men effektiv klatreøkt. Først kortvegg, så mellomvegg og til slutt høyvegg. Forsåvidt kjente ruter, men det er likevel en bra utfordring når det er en stund siden sist. Ellers var Jarl tilstede, det samme var Frode og frk. Furuborg. Den godeste Frodo hadde visst vunnet hele reflekssulamitten.

Neste mandag er det juleavslutning på Samsen. Da tar vi med julekaker og brus. Håper Diggidanga stiller sterkt.

Resultatlista: http://www.bedriftsidrett.no/VestAgder/files/%7BD95DB8B1-E267-4FD1-9757-D1D7A9174658%7D.pdf

Endelig litt klatring igjen

Etter å ha vært i klatredvale en stund fikk jeg endelig tatt meg en tur til Samsen i dag. Der var ingen ringere enn selveste Evelyn vakt, så da ble det jo hyggelig.

Vi varmet opp med 3er-veggen før vi flyttet oss over til vegg 2. Der har det kommet ei ny spragleløype som er grønn og hvit. Veldig artig faktisk. Vil tippe den ligger på 4-tallet et sted i vanskelighetsgrad. Avsluttet med en rekke varianter på 4er-veggen, med varierende hell.

Etterhvert kom Jarl også. Han klatret vel det som er å klatre på 4er-veggen, og la også inn en solid balleskvis på veien.

For min del er klatreformen rusten, men det var veldig gøy å ta noen turer i veggen igjen. I dag var det litt som mandagene var i gamle dager. Lite folk og god stemning. Håper det fortsetter sånn.

En liten treningstur.

Da sturla hadde glemt å ta med noen bøker til skolen i dag, sa jeg ikke nei da han ville at jeg skulle komme ned med dem. Jeg gjorde meg klar til å gå. Men da jeg kom ut var ikke bilen der. Den hadde Sigbjørn tatt til jobb i dag. (For en slapping)

Dette gjode at jeg måtte ta beina fatt. Jeg gikk fra Hellemyr, ned til Suldalen og bort til Grim skole hvor jeg avtalte å treffe Sturla. Brukte 45 min ned. Hjemover gikk jeg opp Suldalen forbi skytterbanen og oppover mot Kvislevann. Tok av mot lysløypa til Hellemyr et stykke før Kvislevann. Hjemturen gikk på 1 time. En fantastisk flott tur i et deilig høstær.

Jeg er igang igjen.

I dag er min første vakt etter sykdom. Da kl slo 5 kom Anne til klatrehuset, og DE hakk i hel.

De startet å klatre i vekk 6. Hvilke ruter de klatret fikk jeg ikke med meg da det kom endel folk som jeg måtte ta meg av. Da det roet seg litt fikk også jeg sjansen til å klatre. Jeg begynte med alle tak på vegg 7 og gjorde det 2 ganger før jeg tok hvite tak i samme vegg. Jeg fortsatte i vegg 6 med alle tak. Som avsluttning tok jeg først gul, så grå og til slutt grønn i vegg 4. Det var nok for meg i dag. Er virkelig stolt av at jeg i det hele tatt klatret på farger i dag. En god økt for min del, ble god og varm og ganske annpusten.

Anne prøvde seg på grønn i vegg 6 med noen innlagte juks (god sesongstart). Hun prøvde seg også på grå i samme vegg. Anne avsluttet som meg med grønn, grå og gul i vegg 4. Hva DE klatret har jeg ikke fått med meg i det hele tatt siden det ikke var meg som sikret han.

Da Anne og DE forlot klatrehuset så de ganske så førnøyde ut.

Det var jammen godt å være sammen med dere igjen. Nå gleder jeg meg bare til "Fantomine" inntar klatrehuset.

Ha en god helg alle Diggidangaer.