11. Karuselløp - Kvernhusvannet rundt - 3,36 km

Fantomine + mini-Fantomine:

I går var en historisk dag; mini-Fantomine ble offisielt en Diggidiggis. Det var første gang hun deltok på et terrengkarusell løp, i baby bjørns fantastiske bæresele. Hun gjorde som de fleste nybegynnere; startet ut altfor hardt, og etter snaut 1 km åpnet hun alle sluser (!), og kollapset helt.. Mor merket en snodig eim, men tenkte det muligens kunne være naturens skjønne eim... men etter 3 km, våknet mini-Fantis igjen, og var ikke videre fornøyd med å forsatt befinne seg i sin egen avføring.. Det er jo forsåvidt forstålig, for hvem liker det..

Så da var det bare å gi gass (ikke bokstavelig talt).... og fullføre i beste stil..

Fantomine liker alltid denne løypa, og klør i beina etter å løpe, men har skjønt at kroppen trenger litt mer hvile, så foreløpig loggføres det 4 karuselløp i gange.

Skal også få med at jeg hadde en trilletur fra buhus/fagerholt t/r her om dagen. Det er vel ca 8 km tror jeg. Jeg hadde en Usain Bolt spurt ved Fagerholt, da jeg ble antastet av måker. Sinnsyk opplevelse. De var sinna og fæle.. nei .. sier som Odd Børressen... "Jeg hater måker"


DE:
Slo følge med pikene på deres runde til det gjenstod ca en kilometer. Etter ett farvellmoon brukte jeg siste kilometeren til oppvarming. Liten drikkevannogstrekkeutpause i målområdet før jeg la ut på runde to i min desiderte favorittløype. Første kilometeren er som kjent nærmest helt flat, så viktig å få opp tempoet fra start. Bakken som kommer rett etter kilometermerket biter godt den, men i karusellsammenheng er den ikke mer enn en junior. Tradisjonen tro sitter det hardt inne å komme seg over bakketoppen ca midtveis, og tilbaketuren har noe hardere terreng. Uansett er det kortvarig smerte for løpet går fort unna. For min del ble tida akkurat 18.00. Av de tidene jeg har registert tidligere så er dette relativt ok, men skal klare raskere ved en senere anledning :)

Masse hyggelige folk og fin passiar med flere av karuselltoppene. Alltid gøy å løpe her, i det hele tatt alltid gøy å løpe i Søgne. Kjøreturen ut kan være en selsom opplevelse, denne gangen stod vi i kø fra Kjøita til Brennåsen, men det er så definitivt verdt det.

Øy!

Som Hilde har utlagt lenger oppe her, er noen helt i begynnelsen av karusellkarrieren. Andre har til de grader blitt fast inventar når det skal løpes i skogen et eller annet sted i området. Diggidanga har vært representert i omtrent alle løp i regi av "Utvalget" i flere år. Derfor burde det ikke komme som en overraskelse at jeg nærmest måtte stå skolerett for John H. og forklare hvorfor jeg ikke var med på Midtsommerløpet sist lørdag. Mener selv at jeg hadde gyldig grunn til å ikke stille, da jeg var på klassetur med junior, men vet ikke om generalen helt godtok grunnen. På sedvanlig fjordingvis, kom der et grynt og sukk, som oversatt til norsk antageligvis betyr: "ok, men ikke la det gjenta seg".

Ca. 10 minutt før start på Milslukeren, meldte kroppen i fra om at det var på tide å kvitte seg med overflødig vekt, i ikke-flytende form. Virret litt rundt for å finne et egnet avtrede, og traff på Oddvar B. som var ute i samme ærend. Vi fikk  et tips om speiderhytta ca 500 meter før mål.Det begynte nå å bli bråttom hvis vi skulle rekke starten 17.15. Det var nok en underlig duo som løp mot kjøreretningen, med lett sammenknepne fu-baller. Vel, vi rakk det med under et minutts margin, starten altså.
At Oddvar senere måtte gi seg litt inn i andre runden, tyder muligens på at oppvarmingen ble for eksplosjonsartet?

Med en heftig sommerforkjølelse i kroppen, var jeg ikke så veldig optimistisk på forhånd.
Mer pusting og pesing enn normalt helt fra starten av. Hadde en følelse av å ikke få nok luft ned i lungene.
Kom etterhvert inn i rytmen og kunne løpe mitt eget løp. De jeg hadde foran meg forsvant og det gjorde de bak også. Ved passering etter første runde  fikk jeg hele 17.30 feltet foran meg . Det gikk forsåvidt greit å komme seg forbi de jeg skulle forbi. Dette har jeg jo masse erfaring i fra Stockholm Maraton tidligere i måneden.
Andre runde var den tyngste, både mentalt og fysisk. Måtte ta inn litt saft ved drikkestasjonen, før jeg tok fatt på siste runde rundt det idylliske Kvernhusvannet. Brukte omtrent hhv 15m, 16m og 16.30m på rundene.
Av resultatlisten ser jeg at jeg hadde 6 løpere foran meg på milslukeren.

9. Karuselløp - Kalkheialøpet

 

DE:

Jeg var førstemann ut i dag, mens Fantomine passet barnet. Ikke tid til oppvarming så derfor ble det bare rask gange opp den første bakken. Etter det fant jeg imidlertid flyten ganske så bra. Klarte å løpe jevnt, selv opp steinrøysa ved siden av Holmenkollen. Prøver for tiden å forbedre løpeteknikken. Har tradisjonelt vært litt for bakoverlent tror jeg, og tar for mye i mot med hælen. Følte jeg klarte å få litt bukt med problemet, og samtidig at det ble litt bedre flyt. Fikk dessverre ikke med meg noe starttidspunkt, så aner ikke hva tida ble. Men til meg å være tror jeg ikke det var så galt. Godt fornøyd :)

Kris og far:

Etter en hyggelig passiar med den stolte pappa Vestbakke og karusellgeneralen, var vi klar for å gi oss i kast med den flotte Rambøll-løypa, tidligere kjent som Kalkhei-løypa.
Planen var å løpe en runde sammen, så skulle gamlingen ta en til, siden han er slik en "slow-starter".
Jeg var litt stiv og dau i beina etter lørdagens maraton, men det var ikke verre enn at jeg klarte å holde følge med junior. Vi passerte den standhaftige Fantomine rett etter Stitjønn. Sprekt å delta på karusellen, nyfødt som ho er. Regner med ho kommer voldsomt utover i sesongen.
Etter stemmen fikk Kristoffer los på mål, og satte opp farten slik at jeg hadde problemer med å holde følge.
Fulgte ham igjennom målslusen slik at han fikk registrert tiden sin. Dermed ble det en snarvei i forhold til "milsluker" løypa, men jeg tok meg god tid i målområdet pluss at jeg la til ett minutt på sluttiden min som jeg tok selv.
På grunn av farten Kristoffer satt opp på slutten av førsterunden ble jeg ytterligere tung og stiv i leggene når jeg legger ut på andrerunden. Det ble litt slitsomt, men klarte å holde samme marsjfart på begge rundene.
Andre gang over stemmen, ble jeg innhentet av racerne fra første pulje. Bare for gøy prøvde jeg å holde følge et lite stykke, men det var selvsagt nytteløst. :)

Fantomine: Da kan jeg logge 2 løp, og det føles bra. Selvom dette var Hildes løype, og kjent trasé, så merker jeg at beina blir stadig sterkere. Tidligere denne uka hadde jeg en 3 timers tur med Marte. Fra Buhusheia, via Justneshalvøya og tilbake. Det hjelper på formen med litt motbakker og div. Blir legesjekk til uka, og da blir det nok avgjort når Fantomine kan begynne å løpe igjen:) Kjekt å møte på Øy og mini-Øy... De er spræge som alltid:)

3. Karuselløp - Brannvaktløpet i Baneheia 3,9 km/7,8 km

Svein:
Nesten som vanlig fint vær når det avvikles karuselløp. Masse folk, og sikkert ny rekord igjen. Postens hornblåsere gjorde sitt for å skape stemning, om det lyktes kan vel diskuteres. Vel, det er vel noen som liker janitsjarmusikk også.
Alene i dag, men mange kjente fjes på startstreken på to-rundern. Med intervalløkt i går i beina, var planen å ta det veldig rolig, men så er det så lett å bli revet med. Av en eller annen merkelig grunn, så var beina gode i dag, spesielt på andre runden. Da var jeg blitt god og varm, og kunne gi gass.
Havnet bak hele feltet som startet fem over halv, dermed ble det endel slalomløping på siste runden .
Løypa byr ikke på de store overraskelsene, den er kupert og relativ hard. Personlig kunne jeg tenkt meg mer sti og mindre grusvei.
Sier meg fornøyd med dagens gjennomføring, og når jeg har fått årets terminliste fra Kondis i posten i dag, så er det bare å legge beina høyt og kose seg resten av kvelden.

DE:
Starta vel sånn ca 15.45 etter å ha varmet opp litt for en gang skyld. Utstyrt med klokke for første gang på mange år skulle jeg prøve å løpe på tid. Skulle også prøve å være litt mer på offensiven enn vanlig, så jeg starta friskt i ytterløypa. 5.30 på første kilometeren var nok litt for drøyt. Selv om den andre kilometeren vel er den letteste rent trasèmessig måtte jeg opp i seks minutter. Måtte gå i trappene, men etter det ble det løping. Var dog veldig tungt i de siste par bakkene. Kom i mål på 24,46. Dermed plasserte jeg meg pent i bakevja der jeg hører hjemme. 5. sist i gruppa for å være nøyaktig. Men relativt betryggende at sistemann kom over 17 og halvt minutt bak der igjen.

Sabelig krevende når det står på. Jammen skal man slite for helsa, så nå forventer jeg at helsa leverer tilbake.

2. Karuselløp - Odderøya 3,4 km

Det føles ikke godt å dytte nedover et av de beste innleggene på bloggen noen sinne, men karusellen ruller videre. Denne gangen var det klart for Odderøya. Ikke akkurat marathon i Ålborg, men likevel tungt på sitt vis med svært så kupert terreng.

Som sist hadde jeg ikke planer om å ta meg helt ut (hvorfor jeg alltid er så defensiv aner jeg ikke, må få en slutt på det), men også som sist så møtte jeg en kollega på startstreken. Først litt samløp, og så plutselig ei lita luke. Og når først luka er der så skal den ihvertfall ikke lukkes. Dermed er det bare å glemme alle tanker om å ta det med ro. Her skal det løpes!

Det gikk stort sett veldig greit. Litt trafikkork ble det da en noe yngre kar syntes det var et passende sted å knytte skoene i bunnen av en bakke, rett før en bekk, der stien var på sitt smaleste.

På kryss og tvers i Viljebakken stod det ikke på viljen akkurat, men måtte ned i gange på de verste partiene. Mot slutten prøvde jeg å psyke meg opp til trappene, men heldigvis hadde de lagt løypa utenom dette partiet i år, så da ble det krefter til en liten spurt i stedet.

Kollegaen kom 2,30 bak, og ifølge klokka skulle det gi meg ca tid på 22,50. Rett i underkant av 7 min. pr km er ikke kjapt, men sier meg fornøyd med det i ei krevende løype.

Svein: Brutalen var spesiell, med sine runder og harde bakker, men det er moro på karuselløp også. Og mer enn tøft nok i bakkene opp mot toppen. Noe av det beste er jo det sosiale og erfaringsutvekslingen etterpå.
Dette var min første løpetur etter maraton, så jeg valgte å gå rolig ut sammen med Kristoffer.
Var ikke stiv eller noe slikt, bare en følelse av å ikke ha kontakt med beina, som om jeg løp med noen andre sine.
Som sist falt valget på den (nesten) doble distansen, og junior var så grei å ta følge med sin  far.
Det var stort sett yngstemann som bestemte farten, og jeg hadde nok med å holde følge.
Etterhvert som jeg ble varm løsnet det litt, og vi kom inn i grei rytme.
På andrerunden måtte vi gå litt på det verste partiet, ellers så holdt vi en god steam. Inn mot mål hadde vi hyggelig følge med mr. Borgemyr, som sikkert Olav husker fra løkka.

Olav og madammen
Borgemyr?? Ikke sikker. Vel, nå har jeg begynt å jobbe fullt på torsdager, og med teater kl 18 blir det knapt med tid. Kabalen gikk ikke opp denne gangen, og heldigvis er det bare en torsdag til med kræsj, men vi klarte det kunststykket og løpe i min matpause. Jeg fikk sjefen med meg på at vi skulle ta turen til Bendiks den dagen, hvor vi først på mitt initiativ arrangerte vårt eget løp med startnummer og saft og bananer. Det ble veldig bra.

Så kom madammen kl 13, og vi løp avgårde. Dessverre var det litt rått og kaldt i lufta, og bakkene kom litt brått, så det gikk ikke så fort som vi hadde tenkt. Kom i mål på 26.41, madammen var overhode ikke fornøyd med det, så her blir det mer trening. Vi har bra frekvens på den for tida, og jeg har hatt faktisk 3 runder i byskauen siden Aalborg med gågging, så det blir nok bedre resultater framover.

Og så fikk jeg ikke skrevet meg inn, siden jeg trodde at jeg skulle rukket et løp på ettermiddagen, så jeg må prøve å etterregistrere meg til godkejnt løp.

1. karuselløp Spicheren-løpet, 4,1 km

Gubben og madammen

Da var det igjen klart for gubben og madammen i samløp. Tenkte det ble noe sånn som på slutten i fjor, da vi lå på 9 min. på km i siste løp gjennom Byskauen, siden madammen ikke har fått løpt noe i år, men hun har andre planer. Hun dro til fra start, og jeg måtte henge på. Jeg er jo godt trent, så det går bra. Vi kom i mål på 29 minutter sånn ca, etter å ha brukt mobiltelefon uten sekundtelling, og trukket fra noe for at vi løp feil ved Spicheren rett før mål. Vi løp rett fram.. Min feil. Altså ca 7 min på km!! :) Veldig bra når en også tenker at vi løp og gikk litt om hverandre. Nå tror jeg nok at Vestbakken snart skal kjenne pusten i nakken fra noen her. :)

Etterpå løp jeg milslukerdistansen, altså to runder, 8,2 km. og kom inn på 42,38 sånn ca beregna ut fra min mobil. Skulle gjerne kommet under 5 min. på km., men godt fornøyd likevel, siden jeg også tok feil i samme Spicherenkrysset (!!), mista litt på det, og måtte slå lens inne på heia. Ikke så fornøyd med at jeg kjente noe i leggen en km før mål, men håper og tror det var bare en liten reaksjon på noe. Løp i 13-14-tida, og det var ikke plunder med folk i løypa.




DE: Samløp med kona er av naturlige saker ikke aktuelt akkurat nå, så da blir det solo. Skjønt helt på egenhånd var jeg ikke. På startstreken møtte jeg nemlig på en kolleaga, så uten oppvarming slang jeg meg på et samløp. Før i tida pleide han alltid å slå meg grundig, men nå har han hatt karusellpause i tre år. De første 500 meter eller noe hang han på, men så begynte han langsomt å falle fra. Oppildnet av suksessen tråkket jeg på, og løp det jeg var god for. Stien etter demningen visste jeg ville bli en utfordring. Klarte med nød å neppe å komme meg løpende opp bakkene. Full av melkesyre gjorde det godt å passere toppen.

Måtte kikke en del bakover for å være sikker på ledelsen, men det holdt inn med god margin. Var godt over 3 minutter foran i mål. Tida har jeg rekonstruert til å bli litt over 24 minutter. Sier meg fornøyd med det.

Svein: Er jo typen som liker å prøve noe nytt, var derfor ikke i tvil om at Milslukeren måtte prøves ved første anledning. Var kanskje litt mer spent enn vanlig før start klokka 17.15, da var det greit at Spicheren har glimrende sanitærforhold. Sender noen medfølende tanker til renholdspersonalet, beklager så mye...

Rakk starten med et par minutters margin, og til min overraskelse stod også sluggeren Frode fra Søgne på startstreken.Et kjapt "lykke til" var alt jeg fikk sagt før starten gikk, neste gang jeg så fronten på typen var i mål. At mannen har trent og er i knallform er helt tydelig, respekt!
På en uke har jeg nå blitt slått i samløp 2 ganger av 2 forskjellige ex-Neshornspillere, slett ikke bra for selvfølelsen! Det er visst ikke alltid at de gamle er eldst. Men på den positive siden, blir jeg bare inspirert til å trene bedre.
Selve løpet startet som et vanlig løp, bruker litt tid på å justere tempo og finne posisjon i feltet. Prøvde å være litt konservativ og holde igjen på første runden. Hadde øyekontakt med gammel kjenning fra mange løp, og som alltid er minst 1 minutt bedre enn meg på 3-4 km. Så at jeg holdt omtrent samme avstand hele første runden, så tenkte at det kunne ikke være så galt. Bak meg hadde jeg Kristoffers kvinnelige klasseforstander, ikke helt tett på, men slik at jeg kunne se ho i svingene. Frykten var jo at ho skulle komme sigende etterhvert, da måtte jo Kristoffer ha byttet skole sannsynligvis. Heldigvis slapp vi begge med skrekken, selv om læreren var beste dame på 2-rundern.
Passerte start/mål 20 sekund før starten fem over halv, og fikk dermed den tvilsomme æren å bli forbiløpt av en tredjedel av det feltet, snakk om å bli psyket ut. Det ble virkelig folksomt etterhvert, og i skaubakken ble det nesten kork når baktroppen i første pulje og midten av andre smeltet sammen i en herlig smørje av svette,spytt og tørr skogbunn.
Etter en liten intern fight med en dame fra andre pulje som jeg brukte som opptrekker på siste sletta langs
Spicheren, tumlet jeg i mål på 38.54. Det var det jeg var god for denne gangen.
Det blir nok 2 runder neste gang også, for e syns det va fole kaule.

Kris: Begynte i puljen 16:35 og veldig tent på å gå langt ned i kjelleren. Begynte helt foran i pulja, noe som viste seg å ikke være så lurt ettersom at jeg ble tatt igjen av halve feltet. Prøvde å henge meg etter en 13-14 åring i en eller annen klubb fra Risør, men til slutt måtte jeg gi opp med det. Greit med krefter igjen til terrenget etter stien over vannet, men da jeg begynte i den bratteste bakken kjente jeg at det var lurest å heller gå raskt en å jogge. Men melkesyra kom fort og på toppen var jeg temmelig sliten. Men de nedover bakkene som  kom, det var akkurat det jeg trengte. På mirakuløst vis var all melkesyra borte på null komma niks, og jeg satte opp et voldsomt tempo. Plutselig hadde jeg like mye krefter igjen som jeg hadde når jeg begynte. Stormer nedover og forbi gården, og da kjente jeg at jeg fikk sting... Ikke akkurat det jeg trengte, akkurat når jeg var i siget. Men jeg ga det jeg hadde på slutten, sliten, selvfølgelig, men ikke helt i kjelleren som jeg hadde tenkt. Kom inn på tida 20:44 og fornøyd med det. Beina føltes greie etterpå, så dette løpet var en suksess! :]