Skau-Skau - løpet, 2014

Årets utgave av Skau-Skau gikk i dag under  meget ufyselige forhold. Stikk motsatt av fjorårets løype som var blaut og sugende med kalde gufs og andre herligheter.

I dag måtte man faktisk lete for å finne ei blaut myr, temperaturen var heller ikke på fjorårets nivå og når man i tillegg fikk en litt kjølende bris underveis, så var det ikke mye skryte av etter målgang.

For å kompensere litt valgte jeg å løpe uten tape på nipplene og i helt ny t-skjorte. Det virket etter hensikten, slik at jeg ihvertfall i siste halvdel av løpet kjente en deilig svie i brystregionen.

Kom i mål på omtrent samme tid som i fjor, det er jeg meget fornøyd under dagens utrivelige forhold.

I likhet med kameraten på bildet er jeg i kjempeform!

Så ingen andre fra Diggidanga, men det var vel heller ikke å vente på en slik dag.

Vinterkarusellen, 4.løp, Søgne

Første løp for min del i årets vinterkarusell, og siden det bare er 2 løp igjen så rekker jeg ikke å få 4 løp for gjennomført karusell. Men jeg har nok av ubrukelige glassting i kjelleren, så det er ikke så viktig.
Jeg har jo brukt vinteren på å prøve å bli god igjen etter diverse problemer i akillesområdet.
Nå er jeg ganske god, og har prøvd meg på litt løping siste 3-4 ukene.
Allikevel litt spent på om smertene kommer tilbake når jeg prøver meg på litt konkurransefart.
Perfekt vinterkarusellvær denne dagen i Søgne, bare veier, vind og vått altså.
Klart flest som valgte den lengste distansen, mens jeg nøyde meg med 3 km. Som forventet ble det ganske tungt, men klarte å komme meg under 13 minutt med 3 sekund. Det viktigste var at beina holdt.
Godt fornøyd med å være i gang med løping igjen.

Høstløpet 2013

På en usedvanlig travel dag klarte jeg likevel å få skvist inn Høstløpet. Ettersom jeg har pappaperm på onsdager ble Marte også med i meisen.

Løypa går på meget kjente stier i Baneheia, så man vet hva man har. Ettersom jeg hadde en viss last på ryggen ble det mest gågging, men prøvde også småløping i enklere partier. Passasjeren storkoste seg baki der, og hang stort sett langt ut over kanten for å følge med på hva som skjedde framover.

Var heller glissent med folk i løypa. Antar at de fleste har gitt seg for i år. Var kanskje en større happening før i tiden dette løpet. Nå for tiden bytter man trase nesten hvert år, så da blir det kanskje ikke like stas å delta. For min del nådde jeg 20 poeng i år, og sier meg godt fornøyd med det. Får dessverre ikke mulighet til å delta på årsmøtet, så dersom andre diggidangas skal delta hadde det vært bra om dere tok med premie.

Årets siste målgang

UiA-løpet 2013

Karusellen tok faktisk fri denne uka for å være med på UiA-løpet i stedet. Inntektene går jo til et godt formål så det er det kjekt å være med, selv om løypa er av den kjedelige sorten.

Litt småyr i lufta og høstguffent var det. Men det hindret ikke Fantomine som var førstemann til å dra seg igjennom løypa, mens DE hentet i barnehagen. Det er vel den nye karusellhverdagen nå tenker jeg, at en løper mens den andre henter.

DE har pappaperm hver onsdag ut året, og da ligger man ikke på latsiden. Dagen før dette løpet hadde jeg en lang trilletur, etterfulgt av skautrimmen ved Eigevannet med ungen i meis. Det medførte at kroppen var litt i tyngste laget på dette løpet, og det var vanskelig å finne den helt store motivasjonen. Men kom da igjennom på et vis og fikk registrert nok et karusellpoeng.

Sommerskogsløpet 2013, oppturer og nedturer

Sommerskogsløpet er en av sesongens absolutte høydepunkt for oss som liker lengre løp i flott skogsterreng.
I motsetning til fjorårets løp som var vått og sleipt, var det denne gang tørre,fine løyper og nesten for varmt.
Ikke rart det strømmet på med folk i startområdet ved Stemmen.

Hadde ambisjoner om å klare samme tid som ifjor (1:45),eller helst litt under det. Da måtte jeg ligge på rundt 5 minutt pr. kilometer. Ved min side hadde jeg lillebror Pettersen, i stedet for storebror som var med på Ironman København sist søndag, og dermed ikke var helt klar for 21 kilometer 4 dager etter.
Må skryte litt av hans innsats i kongens by: han fullførte denne fulle distanse på 11: 58. Ikke så verst på 3800  meter svømming, 18 mil sykling og 42195 meter løping. Hans mål om å komme under 12 timer holdt med "god" margin!

Lillebror og jeg holdt det foreskrevne tempoet og jeg syns det gikk greit. Prøvde å løpe økonomisk og jevnt. Første drikkestasjon kom som ventet ved veien opp til Hestheia. Godt med drikke når tempen er såpass høy som denne dagen. Men snart skulle første nedtur for min del komme.

I den lange nedkjøringen mot Homevann klarte jeg å snuble i en stein. Jeg visste jo at dette er et litt skummelt parti og passet på å ha god avstand til de foran meg slik at jeg skulle ha fri sikt til alle hindringer i veien.
Allikevel gikk jeg på trynet så det sang. I svevet så jeg et par spisse steiner som kom altfor fort mot ansiktet, og var i grunn forberedt på sprekt leppe og utslåtte tenner. På en eller annen måte klarte jeg å få ene armen foran meg slik at den tok den verste støyten, og jeg kunne rulle rundt et par ganger før jeg kom meg på beina igjen. Den ufrivillige nærkontakten med underlaget resulterte i en forslått albue og en flenge i tommelen, samt en del skrubbsår på hender og knær. Ikke noe alvorlig heldigvis, men tommelen blødde litt en stund.
Full av adrenalin var det bare å fortsette, selv om jeg mistet rytme og fokus en stund.

Nedover mot Aurebekk holdt vi fortsatt skjema til 1:45, altså 5 min pr. km. Stykket langs Kuliaveien opp til neste drikkestasjonen i svingen er alltid seig, så også denne gang. Fikk kastet innpå et glass saft og en liten bit banan, og tok fatt på det seige stykket mot Bergtølhytta. Allerede i den første bakken etter drikkestasjon, kjente jeg at det buttet kraftig, og meldte til lillebror at nå er det ikke gøy lenger. Han fikk kjøre sitt tempo, så fikk jeg komme etterhvert. Mulig at det løsner litt etterhvert, tenkte jeg i mitt stille sinn. Jeg gjorde en avtale med meg selv om at jeg fikk prøve en stund til ihvertfall. Hadde øyekontakt  med lillebror og et par stykker til omtrent helt til Bergstølhytta, men avstanden økte hele tiden. Nå ble jeg stadig tatt igjen av nye løpere også.

Etter drikke og banan på drikkestasjonen ved Bergstølhytta, bestemte jeg meg for at resten av løpet skulle bli en opptur, og kose meg de siste 8 kilometerne. Jeg kunne sikkert ha presset meg, og kommet inn på en bedre tid enn det jeg faktisk gjorde, men med en dårligere følelse. Den fine løypa og den fine rammen rundt innbyr jo til en behagelig treningstur, så da ble farten justert til rundt 6 min pr. km. Nå ble jeg tatt igjen av enda flere løpere, bla en kar som kunne fortelle at han ved passering 12 km hadde satt ny personlig lengderekord i sammenhengende løping. Vet ikke hvordan det gikk med ham, men jeg så ikke noe mer til ham, så han kom seg ihvertfall i mål.

Ironman Pettersen stod med cola og marsipan ca 2.5 kilometer før mål. Det smakte fortreffelig i en sliten kropp. Han løp også sammen med meg det siste stykket, så da fikk jeg en enda bedre avslutning på løpet enn jeg kunne håpe på.
Lillebror kom inn på rundt 1:50 mens jeg var 8-9 minutt bak. Fornøyd med en god 2-timers tur.

Nå gikk det relativt bra med meg i fallet i den bratte bakken, men det kunne gått mye verre.Da stusser jeg litt på at de første Røde-Kors folka jeg så stod på parkeringsplassen ved Bergstølhytta, altså 12 kilometer ut i løypa. Vet ikke om arrangøren har erfaring med at spesielt mange har skadet seg på denne grusplassen tidligere..Jeg skjønner jo at det ikke er praktisk mulig å ha helsepersonell langs hele løypa, men på de mest krevende partiene burde de være i nærheten ihvertfall.

Jeg stiller garantert på startstreken neste år også, så sant jeg er skadefri. Skal prøve å holde meg på beina, men gir ingen garanti.

Farsund Maraton 2013

Godt humør før start

Tidenes første maraton i Farsund hadde den best tenkelige rammen denne første lørdagen i juni.

Lesere av bloggen husker kanskje tilbake til denne helgen for nøyaktig et år siden, da vi var i Stockholm for å løpe den fulle distansen der. Dengang  hadde vi drittvær med kuling, regn og bare 4 grader, pluss riktignok.

Farsund kunne diske opp med atskillig bedre forhold med vekselvis sol og lettskyet , mange-og tjuegrader og selvfølgelig noe vind, spesielt ut mot Lista fyr. Vi trøstet oss med at det som var motvind på første del, ville bli medvind på slutten. Og slik ble det. Lokale langs løypa heiet oss fram med "bare onnavind, bare onnavind". Sjøl om vi bor i urbane strøk, fant vi ut av det på egen hånd... Veldig hyggelig å bli heiet frem langs løypa, det gir et lite kick for hver gang.

Svein P, som har hele svigerfamilien i Farsund, er som lokal å regne. Han hadde full kontroll over løypa og spesielt utfordrende partier. Godt å ha han som følge hele veien. For å være helt ærlig så hadde jeg ikke vært i nærheten av sluttiden på 4.03 uten hans hjelp. Ganske nøyaktig på 30 km møtte jeg veggen så det smalt. Det er nesten skummelt at den beryktede 3-mils veggen slår til så presist på dette punkt i løypa.
Jeg hadde det ikke i tankene i det hele tatt, syns vi hadde et godt og jevnt driv. Ikke noe som skulle tilsi at det skulle bli så tungt akkurat på 30 km, "bare onnavind" gjaldt fortsatt.

Fra ca 10 km dannet det seg en liten gruppe på 5-7 løpere, etterhvert ble vi bare 5. Vi holdt følge og kjørte nærmest sykkelrulle i de verste vindkastene ut mot Lista fyr. Her hadde vi virkelig hjelp av å løpe samlet. På den ytterste drikkestasjonen på 20 km, blåste det såpass at vannet nesten blåste ut av koppen.

På mat/drikkestasjonen ved 30 km sprakk 5-er banden opp. Nå var det bare jeg og Svein mot oss sjøl.
Vi kunne se de andre foran oss i mange kilometer ennå, men avstanden økte etterhvert.
Svein P. viste seg som en virkelig kompis og ventet på meg når jeg måtte ha noen gå-pauser. Han hadde mye mer å pøse på med på slutten, men han ventet lojalt. Som sagt tidligere, han hjalp meg virkelig når det røynet på som verst. Gå-pausene ble tettere og tettere, men han pushet og dro meg meter for meter  mot mål. Uten min dødvekt å slepe på kunne han lett ha kommet inn på 3.50-55.

På forhånd hadde vi sagt at vi var fornøyd med å komme under 4 timer. Nå holdt ikke det helt, men det var nokså nærme. Vi fikk oss en ufrivillig pause ved 34 km på ca 5 min. På en lang slette så vi en skikkelse som som lå på bakken og strevde med å komme seg på beina igjen. Når vi kom frem til ham, så var han helt omtåket og ute av stand til å gjøre rede for seg. Vi fikk lagt ham i stabilt sideleie og lagt en jakke over ham slik at han ikke skulle bli nedkjølt.En bonde som var på jordet i nærheten  kom til og fikk ringt til ambulanse.Det var ganske dramatisk, men vi håper det gikk bra med den unge gutten som hadde tatt ut så alt for mye.

Vi kom oss i mål etterhvert, selv om det gikk gruelig seint på slutten. Siste 12 km kom snittfarten helt opp i 6.55.

To glade sveiner kunne løpe samlet over målstreken i Farsund sentrum, og konkluderte med at det var et veldig bra arrangement, særlig for å være første gang. Og løypa er jo bare helt fantastisk, nesten som et maleri. Vi stiller nok på startstreken neste år også.

Resultater

Tusentrappløpet 2013

DE:
Etter en aldri så liten fødselsperm i fjor var det i år tid for å delta i tusentrappløpet igjen. Dette løpet har en slags nostalgi, selv om det er vanskelig å skjønne underveis hvorfor man gidder å delta. Først de eviglange trappene, så forsere bekken mellom Revetjønnene på langs, deretter opp en bratt gjørmete bakke. Etter et litt roligere parti er det inn i steinrøysa, og så det glatte fjellet på toppen. Ekstra krydder var regnværet som satte inn rett etter start. Turen ned igjen er ikke stort bedre med sine speilglatte røtter.

For min del er det vanskelig å få opp tempoet i ei sånn løype, spesielt under rådende forhold. Men tenke underveis at dette måtte jo være 100% perfekt opplegg for Grenstad. I skrivende stund vet jeg ikke hvordan han klarte seg, men tipper jeg rett varter han opp med en kjempetid.


Gubben
Vel da jeg kom hjem fant jeg min forrige tid for to år siden, eller et år siden, og det var minuttet bak eller noe sånn, men det var sleipt og glatt i dag, tok det litt ekstra med ro midtveis da det var en del partier på bare fjellet, men ellers var det ganske bra tempo. Ellers var jeg kanskje i overkant høflig med å slippe folk forbi i dag, da jeg stoppe inn til sida i god tid, men ikke galt å være gentelmann. Ellers var det spesielt mange pene damer med i løpet i dag, dessverre starta ingen av dem rett før meg.

Men jeg er kjempefornøyd med løp og alt. Dette løpet er en bra ting, sjøl i dag da jeg hadde halvannen kompe innabords. Hvorfor flere ikke er med på dette løpet kan en jo bare lure på. Folk som syter og klager på dårlig vær, sin egen overvekt, dårlige TV-programmer og at de ikke er i form, herregud, løsninga ligger i nærmeste skog. Hadde de vært med i løpet i dag, hadde de kanskje hatt vondt i beina i to dager etterpå, men godt med seg sjøl i ei uke.

God stemning før og etter løpet. Da jeg kom i mål fikk jeg en liten pappeske med to glass i (?). Trodde gavekomiteen i karusellen hadde kommet på bedre tanker. Ikke bare er det noe en vel ikke trenger, det andre er at det er ikke spesielt vennlig overfor oss som skal sykle hjem med den pappeska, Måtte holde den i hånda, og holdt på å få krampe i tommelen. Jeg kunne mer trengt nye skolisser til hockeyskøytene mine eller et målebeger til matlaging, men ok, løpet er viktigst, og takk for arrangementet. Skål for utvalget!

4.karuselløp, reserveløype Odderøya, 3,4 km

Øy
Så vidt jeg var med denne gangen, men fikk klemt inn en singel runde mellom jobb og aktivitet på skolen.
Jogget gjennom stille og rolig, men det ble litt pese-tendenser underveis. Sykdommen har fortsatt et lite grep om pusteredskapene, og skjønner hva Hushovd mener når han sier at det er som å puste gjennom et sugerør.
Så ikke noe til andre Diggidangas, men i følge resultatlista var også Olav gjennom løypa på fullført.

Gubben
Det stemmer. Prioriterte å innvie eldstedatra i terrengkarusellens gleder, og hun er nå blitt gammel nok til å være med. Synes det gikk veldig så bra, hun holdt bra tempo og vi klarte å holde to gutter i samme unge alder bak oss, men det var meg som var mest ivrig på akkurat det, og jeg greide ikke heilt å få ho hekta. Skjønner det. I den alderen synes ikke jeg heller det ga mye mening å løpe uten at det var en ball en skulle løpe etter. Men det var jo på tide å vise henne terrengkarusellen i praksis, så vet hun hva det går ut på til eventuelt seinere. Tenker at det blir milsluker neste gang.

Løp for livet 2013!

Fantomine + DE

I samme løype som prologen på fjorårets karusell var det klart for en ny utgave av løp for livet. Arbeidsgiver stilte opp med 500 kr pr deltaker fra bedriften til kreftsaken, så det ble en ekstra motivasjon for oss begge til å delta. Fantomine trillet igjennom den korte løypa, mens DE løp den lange. Dvs nesten hele den lange, for da jeg tok igjen fruen ved bystranda slo jeg følge derfra og inn. I fjor bomma jeg litt på løypa ved Betaina, men med rutinen i orden traff jeg riktig sving i år.

Løypa er ikke spesielt spennende, men det er nå iallefall fint å løpe rundt Tangen. Synes også det er helt greit å ha noen byløp som avveksling. Det store flertallet av løpene går jo tross alt i skauen. 

Vinterkarusellen, 6.løp - Mandal

Starten går

Så er den 34.sesongen av Vinterkarusellen gått over i historien. Diggidanga har riktignok ikke vært med så lenge. Det kan leses fra resultatlistene på Maraton.no at første løp der Diggidanga var representert var 2.løp i 2009-sesongen. Som vanlig gikk det i Kristiansand. DE løp 3 km på 15.06, mens Øy! gjorde det unna på 12.46.

På lørdag som var ble altså vår 5.sesong avsluttet med hele 5 løpere fra Diggidanga: Kristoffer, DE, Fantomine og Linn speedet avgårde på 3 km. Øy! syns at alt under mila er oppvarming, og stilte dermed på den nest korteste distansen.

Alt i alt har den utvidede Diggidanga-gjengen dermed 21 starter i årets karusell. Syns det er meget bra av denne bulke-gjengen, gratulerer til oss!

Alltid litt trist når vinterkarusellen er over, men samtidig er det godt vårtegn. Nå er det bare å glede seg til en kan begynne å løpe i heia igjen.

En vellykket vinter-sesong ble behørig spist og drukket ut på spisestedet Marna etter løpet. Fin-fin tradisjon som bør opprettholdes.

Resultater:

http://maraton.no/vinterkarusellen.htm#6. løp 2013 i Mandal

Vinterkarusellen 5.løp - Kristiansand

Øy!:
Som i Søgne forrige helg, var det også denne gang nydelig vintervær. 3-4 minus og skyfri himmel.
Litt snø/isdekke i deler av løypa, men stort sett greit feste.
Ikke alt for mange på startstreken på 10 km, men endel av de gamle, og faktisk et par-tre nye ansikter.
Jeg har jo blitt litt bortskjemt med nye personlige løyperekorder i det siste, og hadde forhåpninger om det samme i dag. Men slikt kommer ikke gratis og uten hardt arbeid. Det ble en slitsom dag i løypa med etterhvert stive og lite samarbeidsvillige bein.Hadde en slags kontakt med Arne T. hele veien, i det han lå mellom 20 og 50 meter foran meg fra start til mål. Klarte aldri å komme helt opp i ryggen, og ble dermed liggende  alene.
I mål var jeg 11 sekund bak Arne som kom inn på 44.56. Dermed ble det ny løyperekord i Kristiansand også. Og da må man være fornøyd.
Etter løpet ble det servert boller, bananer, bringebærsaft og bisquits i beisestua... sosialt og hyggelig avslutning på en god økt.

Fantomine:
Startet som vanlig først av alle, og hadde fin flyt. Litt vind var det enkelte steder, men som en evig optimist må man bare kalle det for fønvind. Da blir det ikke så ille. Første runden gikk meget bra. På andrerunden slag DE seg på med barnevogna. Ungen syntes det var festlig, og skravla gikk i ett kjør. Spurten ble noe i lengste laget så det holdt ikke helt inn, men alt i alt et meget bra gjennomført løp av mor, dagen før morsdagen.

DE:
Starten kom plutselig, så det ble litt rotete å komme avgårde. Men fant etterhvert en fin marsjfart. Det er alltid et spenningsmoment hvor jeg blir tatt igjen av Øy, og denne gangen klarte jeg å holde unna en hel runde. Det må være rekord. Hele førsterunden lå jeg bak en kar i blått. Da Øy kom forbi fikk jeg klar beskjed om å henge meg på vedkommende og knuse han etterhvert. Den blå mannen virket ikke å være med på planen for han kastet sporenstreks hanskene og satte inn minst to ekstra gear. Så mere så jeg ikke til han. Ved passering hadde jeg 8,05 og fikk da drømmer om å komme under 15.00 totalt. Det klarte jeg ikke, men kom iallefall inn til 15.06. Det er ett sekund saktere enn for ei uke siden. Den gangen var jeg kanonfornøyd, men denne gangen hadde jeg mere inne. Selv etter en lang spurt var jeg ikke skikkelig i kjelleren. Sier meg derfor kun mellomfornøyd med dagens innsats. Blir spennende å se om jeg klarer å sprenge 15-grensa på siste løpet i Mandal.

Link til Kondis.no

Vinterkarusellen 3.løp, Mandal

48 mer eller mindre ivrige løpere på start

Karusell-general Kalle hevder stadig vekk at Mandal har sommerføre nærmest hele året, men denne lørdagen var det ihvertfall vinterlig temperatur og delvis snø/is-dekke hele veien ut til vending på 5 km.

Diggidanga som vanlig representert med ekteparet DE og Fantomine med yngste datter. Alle på 3 km.
Svein, også som vanlig, valgte 10 km.

 Gruppebilde etter målgang

DE + Fantomine:

For en gang skyld hadde vi ikke andre planer, så vi var tidlig ute i Mandal denne dagen. Fantomine liker å gjennomføre før bøffelflokken kommer, så da passet det bra å komme tidlig. DE slo følge med barnevogna, og fikk dermed en fin oppvarmning samt løypebefaring.

I selve løpet følte jeg at jeg fikk satt et tålig greit tempo fra start, men fruen som på dette tidspunkt var tilskuer, mener jeg har mere tempo inne og burde ha gått hardere ut. Ble en en del sikksakkløping i starten, men midt på bankesletta fant jeg min plass i feltet. Ble etterhvert løpende temmelig alene, så da må man stadig minne seg selv på at farten må holdes oppe. Synes det gikk relativt greit, men da jeg svingte inn på bankesletta på hjemveien ble jeg tatt igjen av en av juniorene. Han kom fort, så tenkte han kom til å løpe rett ifra. I stedet sakket han gradvis ned av en eller annen grunn. Jeg tenkte at her nytter det ikke å ligge, så jeg dro forbi igjen. Regnet med han ville svare, men det skjedde ikke. Kom inn til 15.12. I forfjamselsen etter målgang fikk jeg det for meg at det var ræva, men etter å ha blitt oppdatert av Fantomine kom jeg på at det var hele 32 sekunder bedre enn for ei uke siden, og mye bedre enn tida her i fjor. Så da er det bare å si seg godt fornøyd, og glede seg til fortsettelsen.  



Øy! :
Forrige gang gikk jeg litt friskt ut, og måtte justere farten ganske tidlig i løpet. Denne gangen traff jeg bedre med farten. Allikevel ble jeg tatt igjen av 3 løpere, 2 av de seig sakte fra meg, men den siste klarte jeg å henge meg på. Etter vending vekslet vi på å ligge foran, og i fellesskap klarte vi å passere 2 løpere. Inspirerende å løpe sammen med andre og gøy når vi ser at avstanden sakte krymper inn, og når vi til slutt kan passere. Faktisk var vi bare 5 sekund bak Jan Erik fra Søgne, kjent som en meget habil løper. I mål klagde han dog på at det gikk dårlig, men det er vel det vanlige...
På forhånd hadde jeg ikke store forhåpninger om en tid under 45. Lite oppvarming og surt og kaldt vær, med tildels glatte forhold, bar bud om et løp på det jevne.
Da må jeg si meg veldig fornøyd med å komme inn på 43.56, ett sekund foran min medløper, og ytterligere ett sekund foran nestemann. Faktisk er vel dette ny bestenotering på vinterkarusellen for min del.
Da må jeg være fornøyd, og gleder meg til neste løp i Søgne

Svein med ny pers

Vinterkarusellen 2.løp, Kristiansand

 Svein i farta

Som vanlig var foregangs-familien Vestbanks tidlig ute og gikk opp løypa. Fint å få tips om vær og føreforhold før man legger ut på distansen. Det som var helt klart før start var at det var kaldt, men straks man kommer igang er det greit.

Fantomine og DE stilte på den korteste distansen, der de begge gjorde et kanonløp som de vil redegjøre nærmere for her:

Nok en travel lørdag medførte litt organisering fra vår side. Fantomine tok denne gangen vogna og vandret igjennom de to rundene. DE var med som oppvarming på den første runda. Men kaldt som det var ventet han inne en stund før resten oppvarminga startet for fullt.

På startlinja følte DE seg litt fremmedgjort, og lurte litt på hva han egentlig drev med her. Har ikke løpt med tidtakning på sikkert et halvt år, så formen kunne ikke være allverdens. Men så fort man kommer i gang er slike tanker glemt. YT-mannen var som alltid på plass. Han hadde jeg mange fighter med i fjor. Valgte å legge meg rett bak han, men da vi kom opp til den kommende tennishallen følte jeg faktisk at det gikk litt i seneste laget og at jeg hadde mere å gå på. Valgte derfor å løpe forbi både han og ett par andre. Bla en ung frøken som jeg antar er avkommet til en viss KIF-trener. Formen tatt i betraktning følte jeg tempoet var bra. På andrerunden ble jeg likevel tatt igjen av en de jeg tidligere hadde passert. Og etterhvert kom det en til. Ved starthallen kom også jenta og YT-mannen, så da tenkte jeg hva flaten skjer? Klarte å gjøre den nødvendige tempoøkningen for å legge meg i rygg. Hadde krefter igjen, og følte meg trygg på å vinne spurten så sant jeg ikke startet for tidlig. Var litt i northughumør. Først økte jeg farten litt og gikk opp på siden, men da svarte de to andre. Så da tida var inne satte jeg inn spurten og smatt forbi, før jeg så slakket ned litt før mål. Tiden ble bra den. Jeg må noen år tilbake for å finne tilsvarende så tidlig på året.

Øy! og Olec kjørte samme opplegg som sist, 10 km med lite oppvarming og høy puls fra begynnelse til slutt.
Olec som vanlig hissig på grøten, både under selve løpet, og etterpå da arrangøren serverte saft og grøt i peisestua på KIF-huset. Fint opplegg med servering av varm mat til en rimelig penge etter løpet.

Øy!:

Å sette riktig tempo er alltid litt vanskelig, og når jeg på første runde lå foran J.E Hansen skjønte jeg at jeg hadde åpnet for fort. I Søgne slo han meg med nesten 2.5 minutt..Selvfølgelig ble jeg innhentet av nevnte mann pluss en til, og på et eller annet vis klarte jeg jeg å henge på disse noen runder. På slutten måtte jeg slippe litt, men jeg hadde helt sikkert fått et dårligere resultat hvis jeg ikke hadde hatt disse ryggene å henge på. At avstanden frem til de tre foran meg var betydelig mindre denne gang, i forhold til Søgne, tolker jeg som positivt. Forhåpentligvis er løpeformen stigende.

Når resultatlista foreligger vil man blant annet kunne lese at DE ha en forbedring fra i fjor på hele 1 minutt og 11 sekund! Det er bare imponerende! Olec banket inn til solide 40.27, Øy! forbedret seg med minste mulige margin, fra 45:25 til 45:24.

Resultat : http://maraton.no/vinterkarusellen.htm#2. løp 2013 i Kristiansand

Sekunder etter målgang

Nyttårsløpet 2012

Et skikkelig grisevær før, under og etter årets siste løp. Dette gjorde sitt til at det ikke stilte mer enn rundt 80 på startstreken. Diggidanga var selvfølgelig representert, denne gang med en aktiv og en tilskuer+ barn i vogn.
Øy! som liker å stikke seg litt ut, stilte denne gang i bie-drakt. Det ble i grunn ganske mye biing, siden arrangøren hadde valgt å flytte starten fra 14.00 til 14.15. Veldig mange var glad for det, så fikk man kjølt seg godt ned før selve løpet.
Selve løpet gikk som forventet, noen opplevde å bli forbiløpt av en bie for første gang, mens andre fant ut at det var bedre å stikke forbi. På slutten dugget det voldsomt på brillene, godt at jeg er kjent i området, for ellers hadde det blitt vanskelig å finne mål.
Siden det var nokså glissent i klassen for kostyme, kunne den gul/svarte fra Diggidanga cashe inn to premier, nemlig handkle og to rødvinsglass.

Hardhausen 2012

Gubben ser ut til å være tidenes første Diggidanga til å delta på Hardhausen. Gratulerer med gjennomført!

Ifølge den regionale avisen uttaler Gubben at det er flott å være ute i naturen og at det kan anbefales. Han er ikke redd for å bli syk etter det harde løpet. Videre synes han det er artig å høre at det ble ny deltakerrekord og håper det blir enda flere til neste år.

Avslutningsvis skyter Gubben inn at dette er oppkvikkende, og får støtte av en kamerat.

Ingen tvil om at mannen er i støtet! Dette må vel sies å være kronen på verket etter en god sesong.

Olav
Det stemmer, men jeg trodde Øy hadde vært med før. Anbefales iallefall på det varmeste (dette kaldeste løpet)

Endelig, endelig, fikk jeg det til å klaffe med å være med i Hardhausen, et løp som passer bra for meg. Og når det i tillegg var 7 km og ikke bare 3-4, var det ekstra motivasjon. Madammen var med som kles- og barnepasser.

Etter et par hundre meter var det vannvassing for første gang, i ei myr i skauen. Ikke lenge etter var det vassing på stranda i 3. Stampa opp til livet. Skikkelig bra. Så var det gjennom skauen, og fritt løypevalg til cafeen i Ravnedelan. Derfra rett opp trappane til Ravneheia, så gjennom skauen oppi der litt opp og ned og rundtforbi til sykehuset, så opp tusentrappane, der det gikk trapper, så over heiane litt fram og tilbake mot Fant Olsen, der det først var hinderløype i ei myr, hvor en måtte på magen i vann under to tversovere, så gjennom et rør, og på slutten over to pallehindere før en kom i mål.

Ei skikkelig bra løype. Det var litt tungt, men hadde jo blitt advart på forhånd, så greide å disponere bra. Det mest utfordrende var å løpe nedover skråner i skauen i jord og stein, da måtte en ha høstlauvet rett i munnen. Kom inn på 55.24 var det vel, sånn cirka midt i feltet, og godt fornøyd med det.

Resultatene

Til neste år kan en godt gjøre det enda hardere og lenger, men uansett takk til Arild W og co for ei skikkelig bra løype.

Ikke Bånetjønn, men vått allikevel/Sommerskogsløpet 2012

Sommerskogsløpet er en skikkelig klassiker uansett når den går på året.I fjor gikk den i midten av mai, i år helt i slutten av august. Årets utgave var blant de våteste og tyngste som har vært i løpet av de første 19 årene. Noen plasser lignet det litt på Svalandsgubben, mens andre plasser er det helt strøkent.

Hadde følge av Svein P, ihvertfall de første 4-5 km. Han er mer vant med å løpe på asfalt, så han valgte å slakke av litt på marsjfarten, og dermed få en bedre tur til Kjærrane.
Til tross for nærkontakt med myra et par ganger, så hadde jeg en fin tur. Tempoet dabber jo litt på siste halvdel, men ikke så dramatisk. Sånn på feelingen tror jeg at det er min jevneste gjennomføring av SKL.

Blir alltid slått av hvor fin denne traseen er, og med det knirkefrie arrangementet fra utvalgets side, med nok drikkestasjoner som er bra fordelt, så er det ingen unnskyldning for å ikke ha en fin tur.

Må også få med at Linn og Heidi S. valgte den korteste traseen, og hadde masse ubrukt energi da de kom i mål. De valgte derfor å bruke beina for å komme seg hjem fra Idda!

Resultat:
http://vest-agder.bedriftsidretten.no/ShowFile.ashx?FileInstanceId=6214ffe7-f8fc-4e1e-be7c-75fdea4316e7

Sommerløpet 2012, 4 av 4 !!!!

En massiv markedsføring av årets nyvinning på løpsfronten i Kristiansand, gjorde at nærmere 1200 løpere stilte på startstreken på torget denne praktfulle lørdagen. Flest stilte selvsagt på 10 km, men imponerende 324 på halvmaraton. I tillegg kommer noen hundre ivrige barn på 1 km.

I vår husstand stilte alle fire, fordelt på tre distanser. Det er jo gamlefar som har vært ivrigst her i huset  når det kommer til løping med startnummer på kassa, med noen sporadiske innslag fra junior. Men nå er det flere som er vel så ivrige som meg, og det er jo gøy.Sikkert ingen som tror meg på det, men faktum er at jeg ikke har drevet noe "vervekampanje" frem mot Sommerløpet. Alle bestemte seg helt på fritt grunnlag om å være med på moroa. Men at vi alle kan være med på samme arrangement er jo intet mindre enn strålende.

Strålende var også været, nesten litt for strålende. En av årets varmeste dager og sol fra skyfri himmel, gjorde at det ble meget varmt underveis. Mange mente etterpå at det var for lite med kun en drikkestasjon på hver runde i tillegg til den i målområdet, men det skjønner at det kan være vanskelig for arrangør å ta høyde for at det skulle bli så varmt. Heldigvis var den noen som stod med hageslangen langs løypa, men det kunne vært enda flere.

Syns alt i alt at de har fått til et profft arrangement, der de har tenkt på det meste. Men allikevel er det rom for noen forbedringer til neste år. Traseen er flott, men altfor trang på "prologen", dvs. barneløypa som utgjør første kilometer på halvmaraton. Det er også altfor trangt nederst i Markens, der en nesten løp gjennom Gehebs bakeri. Fint at det var mange løypevakter, men endel av de var for passive og lite engasjert i å vise riktig retning. I målområdet var det også litt uoversiktlig og for små skilt som fortalte om målgang/andre runde på halvmaraton. På musikkfronten er det også en del og hente, selv om Rislaas trekkspilling er et småmorsomt innslag. I andre løp jeg har vært med på har det vært mer musikk og diverse morsomme innslag langs løypa, så her har Sommerløpet og lokale musikere en mulighet til å løfte et flott arrangement enda et hakk.Navn på startnummeret er en fin gimmik som er blitt vanlig i en del løp, meget bra! 

Håper dette løpet har kommet for å bli, slik at vi får en mulighet til å forbedre tiden til neste år....

Resultat: http://results.ultimate.dk/smartres/?eventid=1029

Stockholm Marathon 2012

Kan ikke legge skjul på at målet foran lørdagens maraton var ny pers, og helst under 3.30. Men slik skulle det ikke gå. Er allikevel fornøyd med løpet, tatt alt i betraktning. At det var tidenes kaldeste og våteste maraton i den svenske hovedstaden, gjør løpet bare med minneverdig i etterkant.

Lykkelig uvitende om kuldesjokket som venter

Fredagen brukte vi til å hente startnummer og utforske start/målområdet ved Stockholm Stadion. Dette løpet er blant de store når det kommer til deltagere med ca 22 000 påmeldte. En del feiget ut, slik at rundt 16 000 stilte på startstreken på lørdagen.
Arrangøren i slike løp stiller med fartsholdere med skilt/ballong som man kan henge seg på i forhold til forventet sluttid. Ved påmelding i fjor høst, meldte vi inn forventet sluttid på rundt 3.30 for oss alle tre, og regnet med å henge oss på "ballongmannen" på 3.30. For at det ikke skal bli helt kaos i starten er feltet delt i to "bølger", første bølge med start klokka 12.00, og andre klokka 12.10. Vi var plassert i andre bølge, problemet var bare at der fantes det ingen 3.30 ballong. Dette oppdaget vi ikke før det var for sent, dvs ti minutt etter første starten. Da var vi mer eller mindre overlatt til oss selv, om det går an i et slikt folkehav av løpere i alle varianter.

Startområdet var et kapittel for seg selv. Man formelig vasset i plastponchoer , søppelsekker og gamle gensere som folk vrengte av seg i minuttene før start. Været minnet mer om Nordvestlandet i januar enn østkysten av Sverige i juni. Det regnet og blåste så det kjentes langt inn i de indre organer. Det fins tabeller for effektiv kulde, det er bare å slå opp på 4 grader og 18 sekundmeter.

Når "vår" start går ti over tolv, begynner en eneste lang forbikjøring, rettere sagt forbiløping. Det er alltid gøy og inspirerende å passere andre løpere, men dette ble i drøyeste laget, selv for meg.
Alle som fullfører maraton gjør en kjempeprestasjon, kanskje særlig de som bruker lang tid, mange er i bevegelse i 5-6  timer. Bare litt synd at noen tusen av disse nå var foran meg i løypa. Jeg har ikke tall hvor mange fortauskanter jeg var opp og ned fra, hvor mange passeringer jeg foretok sidelengs. Fikk også et ublidt møte med en søppeldunk som smalt inn i albuen min da det ble litt for trangt for meg i et forsøk på en sidelengs passering. Ikke rart klokka mi viste 800 meter lenger enn offisiell distanse med all zikk-zakk-løpinga. Det mest plagsomme var allikevel at jeg aldri fant noen som løp i min fart. Tidligere erfaringer har overbevist meg om at det er god hjelp i "ballongløpere", da kan man ligge sammen med andre som har omtrent samme fart, og hjelpe hverandre. Nå ble det nesten som å løpe solo i drøye 4 mil.
Det høres ut som jeg er skikkelig misfornøyd med løpet, men det stemmer ikke. Tvertimot, jeg er veldig fornøyd med hvordan beina fungerte og at jeg ikke møtte veggen før 38-39 kilometer, men ikke verre enn at jeg holdt nesten samme fart helt inn. Hendelsene beskrevet ovenfor er ingen unnskyldning for hvorfor jeg ikke klarte bedre, bare en forklaring.

Bevismateriale 1

Bevismateriale 2

Svein P. som alltid går ut som ei fuglebikkje i rypejakta, tok jeg igjen etter 28-29 km, Anita hadde jeg passert  tidligere uten at vi  oppdaget hverandre. Ut i fra passeringstidene kan jeg se at det må ha vært mellom 25 og 28 km. Regner med at vi begge løp med hodet ned og hadde nok med oss selv på dette tidspunkt.

Utrolig nok var det en del publikum langs løypa, og de gjorde det de kunne for å heie folk fram i det ufyselige været.Alltid gøy å få oppmuntring underveis, og det fikk jeg masse av pga den norske trøya jeg løp med. Det var ihvertfall nok av drikkestasjoner underveis, tror det var 16 stk. I tillegg ble det av sponsorer servert surgurka (sylteagurk), buljong, druesukker, energisjokolade og sikkert andre ting jeg ikke fikk med meg. Det mest spesielle var allikevel banan som ble tilbudt ferdig skrelt i biter, og som pga regnet ble omtrent som Banos. Det er ikke lett å holde en neve med banansørpe i frosne hender, så jeg måtte prøve både 3 og 4 ganger for hver stasjon som serverte dette klisset. Fordelen var at det var meget lett å få ned, når en først hadde fått det inn i munnen.

I det store og hele fungerte kroppen fint hele veien, ingen store problemer med magen eller beina. Bare så forbanna med alle folka som absolutt skulle løpe samme vei som meg, he-he!

I etterkant er alle meget fornøyd med løpet, og tar med seg masse erfaring fremover mot nye utfordringer.
Neste gang skal jeg ihvertfall ha nok tøy på meg..

PLASSERINGER:
Anita- 473 av 3343 kvinner, 69 i sin årsklasse!
Svein P- 3457 av 11344, 494 i sin årsklasse
Svein B- 3266 av 11344, 463 i sin årsklasse

Våre resultat

http://results.marathon.se/2012/?&lang=SE&pid=favorites#

Skau-skau-løpet, 2012

Vi stilte manns-og kvinnssterke fra Tverrveien på årets utgave av Skau-Skau-løpet. I tillegg til typen på bildet stilte også hans far og mor, samt en nabo/venninne av mor. For damene var dette faktisk debut med startnummer på kassa. De tre yngste startet nokså omgående etter busstransporten opp til Saga Terrasse, mens gamlefar trengte mer tid til oppvarming og oppsyking, og  startet derfor i hovedfeltet klokka 18.
Etter rapportene å dømme hadde "fortroppen" hatt en fin tur med jevnt bra tempo, i for dem ukjent terreng.
De hadde klart seg bra gjennom myrpartiene og steinrøisene. Kristoffer hadde spart krefter underveis, derfor kjørte han litt tempo på slutten. Mulig han var litt engstelig for å bli slått av sin mor i en spurtduell...?

Når undertegnede kom i mål noen minutter under timen, hadde resten av gjengen allerede fått håndduk-premie, samt saft/banan. Høyt oppe etter sitt første løp noensinne, lurte mor på hva far hadde somlet med, siden han kom først nå. Kan vel bare si at beina ikke var maks fra begynnelsen, men det kom seg kraftig etterhvert. Slutten var klart bedre enn starten, og kvista forbi mange fra drikkestasjonen og inn til mål.

Løp for livet

Habil fotograf under oppvarmingen

Som Olav allerede har vært inne på i innlegget under her deltok jeg på Løp for livet på lørdag. Konseptet var litt anderledes enn vanlige løp. Det var nemlig lagt opp til ei kort løype i byen på ca. 600m. Videre var greia at man skulle løpe så mange runder som mulig på en halvtime. Deltakeravgift og eventuelle personlige sponsormidler man klarte å skaffe gikk til kreftforskningen.

Jeg startet i mosjonistklassen og måtte løpe sikksakk mellom barnevogner, pensjonister og andre hyggelige deltakere. Er iallefall greit for selvtilliten å ta stadig ta igjen folk med både 1,2 og 3 runder. Etter hvert fikk jeg somet inn på en gammel kjenning av en rygg, nemlig YT-ryggen jeg løp bak så mange ganger i årets vinterkarusell. Holdt avstanden på 10-20 meter igjennom nesten hele løpet. Klarte ikke å lukke luka skikkelig, men det gav iallefall inspirasjon å henge bak der. På de siste par rundene begynte avstanden å øke noe. Og plutselig var han vekk. Enten må han ha satt opp et forrykende tempo på slutten eller så gav han seg før halvtimen var omme. Jeg stod uansett løpet ut og klarte 8 runder. Da jeg kom til mål måtte jeg brøyte meg gjennom neste pulje som stod klare til start i samme sekund som vår pulje var ferdig. Til neste gang er det kanskje en ide å iallefall legge inn 5 min pause mellom gruppene...

Var uansett godt fornøyd med løpet. Det føltes til tider som en evig coopertest, men det er gøy å gjøre noe annet en gang i blant. Årets første terrengkarusellpoeng er uansett trygt plassert i banken.