Farsund Maraton 2013

Godt humør før start

Tidenes første maraton i Farsund hadde den best tenkelige rammen denne første lørdagen i juni.

Lesere av bloggen husker kanskje tilbake til denne helgen for nøyaktig et år siden, da vi var i Stockholm for å løpe den fulle distansen der. Dengang  hadde vi drittvær med kuling, regn og bare 4 grader, pluss riktignok.

Farsund kunne diske opp med atskillig bedre forhold med vekselvis sol og lettskyet , mange-og tjuegrader og selvfølgelig noe vind, spesielt ut mot Lista fyr. Vi trøstet oss med at det som var motvind på første del, ville bli medvind på slutten. Og slik ble det. Lokale langs løypa heiet oss fram med "bare onnavind, bare onnavind". Sjøl om vi bor i urbane strøk, fant vi ut av det på egen hånd... Veldig hyggelig å bli heiet frem langs løypa, det gir et lite kick for hver gang.

Svein P, som har hele svigerfamilien i Farsund, er som lokal å regne. Han hadde full kontroll over løypa og spesielt utfordrende partier. Godt å ha han som følge hele veien. For å være helt ærlig så hadde jeg ikke vært i nærheten av sluttiden på 4.03 uten hans hjelp. Ganske nøyaktig på 30 km møtte jeg veggen så det smalt. Det er nesten skummelt at den beryktede 3-mils veggen slår til så presist på dette punkt i løypa.
Jeg hadde det ikke i tankene i det hele tatt, syns vi hadde et godt og jevnt driv. Ikke noe som skulle tilsi at det skulle bli så tungt akkurat på 30 km, "bare onnavind" gjaldt fortsatt.

Fra ca 10 km dannet det seg en liten gruppe på 5-7 løpere, etterhvert ble vi bare 5. Vi holdt følge og kjørte nærmest sykkelrulle i de verste vindkastene ut mot Lista fyr. Her hadde vi virkelig hjelp av å løpe samlet. På den ytterste drikkestasjonen på 20 km, blåste det såpass at vannet nesten blåste ut av koppen.

På mat/drikkestasjonen ved 30 km sprakk 5-er banden opp. Nå var det bare jeg og Svein mot oss sjøl.
Vi kunne se de andre foran oss i mange kilometer ennå, men avstanden økte etterhvert.
Svein P. viste seg som en virkelig kompis og ventet på meg når jeg måtte ha noen gå-pauser. Han hadde mye mer å pøse på med på slutten, men han ventet lojalt. Som sagt tidligere, han hjalp meg virkelig når det røynet på som verst. Gå-pausene ble tettere og tettere, men han pushet og dro meg meter for meter  mot mål. Uten min dødvekt å slepe på kunne han lett ha kommet inn på 3.50-55.

På forhånd hadde vi sagt at vi var fornøyd med å komme under 4 timer. Nå holdt ikke det helt, men det var nokså nærme. Vi fikk oss en ufrivillig pause ved 34 km på ca 5 min. På en lang slette så vi en skikkelse som som lå på bakken og strevde med å komme seg på beina igjen. Når vi kom frem til ham, så var han helt omtåket og ute av stand til å gjøre rede for seg. Vi fikk lagt ham i stabilt sideleie og lagt en jakke over ham slik at han ikke skulle bli nedkjølt.En bonde som var på jordet i nærheten  kom til og fikk ringt til ambulanse.Det var ganske dramatisk, men vi håper det gikk bra med den unge gutten som hadde tatt ut så alt for mye.

Vi kom oss i mål etterhvert, selv om det gikk gruelig seint på slutten. Siste 12 km kom snittfarten helt opp i 6.55.

To glade sveiner kunne løpe samlet over målstreken i Farsund sentrum, og konkluderte med at det var et veldig bra arrangement, særlig for å være første gang. Og løypa er jo bare helt fantastisk, nesten som et maleri. Vi stiller nok på startstreken neste år også.

Resultater