fredag 14. juni 2013

10. karuselløp Rambøll-løpet 3,5/5,65/11,5

Gubben
Var tidlig ute og kom igang 12.50. Såpass tidlig at sjefen sjøl måtte reise seg fra godstolen og merke milslukeroverlappinga mellom mål og start på grunn av meg. Ellers kjekt med en prat med gamle travere før en sjøl skal trave i vei, spesielt om triatlon som det kanskje kan bli til neste år.

Hadde fulgt Øys råd om å heller risikere å være litt småsulten når jeg la i vei, enn å risikere å kjenne lunsjen eller middagen presse mot drøvelen, og det funka vel greit. Hadde bra og jevnt tempo gjennom heile løypa, og kunne nok pressa litt mer på underveis, men en kan jo nyte stunden også. Mange fine partier, spesielt de grønne, noe som nok indikerer stemmegivninga ved høstens valg.

Ellers er det jo kjekt å kjenne at en blir litt lettere i kroppen når en unngår ting i kosten som tynger i etterkant. En god svett dag i løypa. Faktisk ble jeg nr. 2 i min aldersgruppe på milsluker, og det er vel den beste plasseringa jeg har hatt noen gang. Nå høres det jo mye bedre ut enn det er, men nr. 2 er nr. 2.

og her er resultatene

DE
Jeg var klar for løp rundt kl. 15.30. Denne gangen var det ikke klokke verken ved start eller mål. Ettersom jeg for øyeblikket er gira på å ta tiden måtte jeg da prøve å få liv i fantomines pulsklokke. Den var imidlertid lite samarbeidsvillig. Løsningen ble til slutt å ta med mobilen, selv om den ikke har sekundviser.

Til meg å være klarte jeg å holde et bra tempo fra start. Holdt meg under 6 min på kilometeren i snitt selv etter de tunge bakkene ved siden av Holmenkollen. Postveien er ikke spesielt spennende, men den er enkel å løpe på. Mot slutten gikk det med mye krefter på å komme seg over spytoppen. Men da det var unnagjort hadde jeg fremdeles litt krutt igjen. Satte derfor inn en klassisk spurt, og følte meg virkelig ovenpå. Bare 200 meter fra mål er imidlertid uhellet ute. Trår solid over med venstrebenet så det lyner i ankelen. Full som jeg er på adrenalin forsøker jeg å fortsette ferden på en hinkende måte, men smerten blir nokså snart overveldende. Frustrert må jeg gi opp i siste svingen, selv om flere av karusellfolkene gjør sitt beste for å få meg til å fortsette.

Hadde en ispose i bilen og den gjorde nytten. Dagen derpå er det nesten ikke hevelse, men har fremdeles en del smerter. Var fryktelig ergelig at skaden skjedde nå, for formen har vært i stadig bedring. Nå er det bare å håpe at jeg blir klar til favorittløypa på Langenes neste uke.

3 kommentarer:

DE sa...

Gratulerer til Olav med sølvmedaljen! Slike plasseringer er virkelig noe å ta med seg. Virker som om denne fastetaktikken ser ut til å fungere.

Tenker du får en kanontid på skauskau dersom du stiller da.

Grendstad sa...

Knallsterkt av Vestbakken her. Virkelig i komminga. Lurer på om du tråkka over i ei grop jeg fikk øye på i det jeg passerte den på formiddagen. Kjedelige greier.

Har booka inn skauskau, og tror det skal gå greit, hvis ikke noe uforutsett dukker opp.

ØY! sa...

sølv er sølv,uansett en bra prestasjon som må inspirere til videre innsats, Grattis!!
Skal man hevde seg må man ihvertfall stille til start, noe jeg ikke har gjort de siste tre løp.
Ser av resultatlista at du er nærmere
de som du utnevnte som "target" sist vi løp sammen.

DE virker også å være i støtet.Kan ikke skjønne annet enn at du har holdt stor fart gjennom hele løypa, da er det ekstra ergerlig med overtråkk på slutten.
Godt at du hadde is tilgjengelig, forhåpentligvis er du klar til Langenes. Da sees vi der.