Da var det atter klart for bankløypa i karusellen. En gang i tiden var det sikkert Privatbanken. Så ble det sikkert Sørlandsbanken. Og så ble det Kredittkassa. Og nå sist Nordea. Banken fusjonerer, bytter navn og spar inn mer penger enn forrige år. Lite er hva det en gang var, men bankløypa har visstnok vært den samme siden 70-tallet.
DE:
Etter en dårlig opplevelse sist i sparefankløypa håpet jeg på bedre suksess i spankløypa. For å tenke på noe annet enn løpesmerter bestemte jeg meg for å innføre et tellesystem. Hver gang jeg tok igjen noen fikk jeg ett poeng, mens det ble ett minus om jeg selv ble tatt igjen av noen andre. Ble litt styr med å holde orden på tellinga til tider, men som motivasjon funka det overraskende bra.
Jeg kom tidlig på offensiven og tok mange doble poeng i området rundt Svarttjønn. Litt før 2. Stampe bikka jeg 30, men der ble det også litt motstand. Kom stadig noen kjappiser som medførte flere minuspoeng i potten. Men ved Drageknatten løsna det skikkelig, og jeg dro vel inn 10-12 poeng på 150 meter. Putta også en 5-6 poeng til i lomma i trappene. I den siste lange seige oppoverkneika hørte jeg en pesende fyr nede i lia. Da lå jeg rett rundt 60 og var fast bestemt på å ikke få noen nye tilbakeslag. Klarte derfor akkurat å holde han bak meg til vi nådde toppen. I de påfølgende nedoverbakkene var jeg nådeløs og parkerte han fullstendig. I iveren etter å stenge døra tok jeg jammen igjen 7 stykker til og havna dermed på 67.
Trygt i mål traff jeg karusellsjefen, som stilte seg svært uforstående til at jeg kun løp på fullført. Der og da falt det meg ikke inn å fortelle om det fortreffelige poengsystemet, men inspirert av Olavs innlegg sist kunne jeg forsikre om at toppformen nå er like rundt hjørnet og at kanontidene dermed snart vil renne inn.
The Gub
For andre gang på rappen sto jeg til start kl 17.15 til milsluker. Trivelige greier. I dag kom middagen litt tett oppi løpet, så det var ikke dagen for å presse denne gangen heller, den ene uka konjakk, den neste uka spagetti, men samtidig er det jo ikke noen hindring heller. Kom inn i en grei driv og la meg bak ei dame i lilla, som jeg fulgte heilt til siste motbakker. Da løp jeg forbi, litt sånn intuitivt, og det holdt. Kom i mål på 39 og noe tror jeg det var. Greit nok. Fikk takka dama i lilla etterpå, og fikk en grei prat. Greit å ha noen flere å måle seg mot på milsluker, men kan gjerne være flere. En annen gammel kjenning slo meg ganske grundig tror jeg, og skal delta på Nordmarka Skogsmaraton.
Ellers løp jeg forbi Kai Stokkeland et par hundre meter fra mål, prøvde å intervjue han i det jeg passerte, men han var ikke klar for det, sjøl om det bare var ett spørsmål. Tyder på at han var mer sliten enn meg.