Godt Nytt År!

Bukkesteinsvannet deler av sitt overskudd med Fiskåvann

Årets aller siste tur gikk rundt Fiskåvann. Dette er en tur med svært variert terreng og sti.
Fikk også med meg en fin utsikt fra en topp som jeg tror heter Borheia, den ligger på nordsiden av Fiskåvann, mellom vannet og E-39. I følge kartet er den 7 meter høyere enn Øyliheia som kan sees fra nord på bildet under her.

Benytter anledningen til å ønske alle venner og kjente et riktig godt nytt år i bevegelsens tegn.

Hilser også til gjengen i terrengkarusellen, beklager at jeg ikke stilte på nyttårsløpet i dag. 

Men jeg kommer sterkere tilbake ved neste anledning.

Ved nyttår er det vanlig å se både bakover og fremover, men jeg velger å se fremover, og minner om vinterkarusellen som starter allerede 4.januar, med start i Søgne som vanlig.

Ikke sikkert jeg stiller på første løp, men kanskje på andre som er i Kristiansand den 18.januar.

Hilsen fra Samsen

Klatreveggen på Aquarama har vekket til live gamle gode minner, og Fie hadde lyst til å klatre. Dessverre må en være medlem i CKK for å klatre der, og da må en har litt ambisjoner. Derfor bar det til gode gamle Samsen sist onsdag. Mye mer folksomt enn i gamle dager, men de har jo fått et ekstra lite rom, så det er greit med plass. Fie klatra til topps både her og der, og var bare noen cm fra å komme til topps på 11er veggen i hjørnet. En sterk prestasjon. På bildet sitter hun på klatrehylla i 4er-løypa og nyter utsikten. Holdt på å klatre i ca halvannen time. Dagen etter var hun støl som et troll, men blid som ei lerke.

Gubben hadde rista støv (og det var ikke lite) av klatreskoa, og fikk buldra litt, og kjent litt på klatremusklene. Et hyggelig gjensyn med Samsen.

På topp i Midt-Agder - Bukksteinen 206 moh

Har ligget på latsiden en stund når det gjelder toppturer, men i dag var far og datter igjen ute og jaktet på en ny topp. Bukksteinen rett over kommunegrensa til Songdalen var målet.

Vi parkerte ved Mjåvann industriområde og la i vei i hagelværet. På forhånd trodde jeg det skulle bli en kort og grei tur, men da tok jeg feil. Stien var svært vanskelig å lokalisere stort sett hele tiden. I tillegg var det raste trær over alt, oversvømmelser av stien og glatte steiner hele veien. På toppen av det hele fantes det ikke snev av merking noen steder. Det hele ble temmelig hasardiøst tatt i betraktning av at jeg gikk på egenhånd med ansvar for ungen bak i meisen. Hadde i tillegg en tidslimit, så kunne ikke sløse med tiden. Vurderte flere ganger å gi opp, men fant til slutt riktig trasè og nådde toppen. Det er en fin varde der oppe og meget god utsikt.

Det finnes flere veier til toppen. For folk som er ute med familien vil jeg absolutt anbefale en annen sti. For folk som er ute etter en liten utfordring i beste grenseOlavstil passer det perfekt å gå der vi gjorde.

For de som er interessert i toppkoder skal dere få et hint. Koden her er identisk med navnet på en idrettsklubb her i byen...

Fakta om fylkesgrensa - forestillinger denne uka

Tirsdag 12. november kl. 19 er det premiere på "Fakta om fylkesgrensa" på Kilden Teater- og Konserthus. Den spilles i fire dager t.o.m. fredag 15. november. Forestillinga fremføres av en ekte Diggidanga.

Både Øy og DE har vært med som grensegangere, og vært viktige bidragsytere til prosjektet. De er derfor for ei gangs skyld, og meget, meget velfortjente VIPer, og kommer gratis inn med følge, mens andre må kjøpe billetter på ordinært vis. Forestillinga er imidlertid den samme for alle. Humor kan absolutt forekomme. Velkommen.

Mer informasjon og billetter her

Høstløpet 2013

På en usedvanlig travel dag klarte jeg likevel å få skvist inn Høstløpet. Ettersom jeg har pappaperm på onsdager ble Marte også med i meisen.

Løypa går på meget kjente stier i Baneheia, så man vet hva man har. Ettersom jeg hadde en viss last på ryggen ble det mest gågging, men prøvde også småløping i enklere partier. Passasjeren storkoste seg baki der, og hang stort sett langt ut over kanten for å følge med på hva som skjedde framover.

Var heller glissent med folk i løypa. Antar at de fleste har gitt seg for i år. Var kanskje en større happening før i tiden dette løpet. Nå for tiden bytter man trase nesten hvert år, så da blir det kanskje ikke like stas å delta. For min del nådde jeg 20 poeng i år, og sier meg godt fornøyd med det. Får dessverre ikke mulighet til å delta på årsmøtet, så dersom andre diggidangas skal delta hadde det vært bra om dere tok med premie.

Årets siste målgang

Mann i bevegelse

Bare en liten høstrapport. Har ikke klaffa heilt med de siste karuselløpa, så har ikke kunnet fortelle noe fra det, men denne mannen beveger seg for det. Som bilfri kommer det av seg sjøl i det daglige.

Har hatt noe løpeturer, og høsten er ei fin løpetid i skauen, bare en ikke blander seg inn i elgjakta. I går løp jeg til Strai for å levere ei gjenglemt drikkeflaske, opp langs veien, og ned over heia. Det var så fint i skauen med blader i alle slags farger og fasonger, og det er en opplevelse å løpe i store og små dammer, mens det regner fra himmelen. Friskt og godt for kropp og sjel, og så får en jo poeng av det, sjøl om jeg ikke vet om jeg får noe igjen for de poengene, det er jo sånn kjører-grønt-kampanje i kommunen nå, hvor en får poeng for å gå/sykle/busse/toge tur/retur til ting en skal. Jeg skulle egentlig bare ut å løpe en tur, men en får ikke poeng for reine treningsturer, derfor drikkeflaska.

I går var jeg i Aquarama med et par unger, og det er jo trivelig, spesielt å leke vannhest i rundestrømmen. Da skal jeg prøve å unngå å bli tatt av kidsa, mens de skal prøve å holde seg fast i meg for å temme meg. Det er en kamp hvor en er fri og fanga litt sånn om hverandre. Da blir det mye under vann, en del spurtsvømming, motstrømsgåing, luring og diverse. Finnes ikke maken til livlig aktivitet for min del. Trenger jo ikke svømmeøkter for å ta seg ut i tillegg da, men tok noen runder for å jobbe med teknikken. Når jeg i tillegg blei utfordra til å tyde kidsas tegnspråkspåfunn under vann i en 15-20 minutters tid, og at jeg også måtte holde meg under vann når de planla hva de skulle si, så mangler det jo ikke på utfordringer. Sånn holder en seg ung og sprek.  

Ellers har jeg 3 premierer på 12 dager rett rundt hjørnet, og hverdagene går med til å jobbe med det. Ikke så hektisk igrunnen, ikke foreløpig iallefall, men mye å ha i hauet på ei gang. Da er det godt å koble av i skau og vann. Sees iallefall den 12.

19. Karuselløp - Dyreparken - 4,2 km

Dyreparken er et høydepunkt på karusellen. Der passer det utmerket å ta med hele familien, og så kan hver enkelt bestemme hvilket tempo man ønsker rundt løypa.

Fantomine tok med seg ungene og slo seg sammen med en trillekollega. De hadde en finfin tur rundt parken, men det er tungt nok å skyve vognene opp de bratte bakkene.

DE ville sette et verdig karusellpunktum, så han varmet opp og greier. Klarte å holde et bra tempo til meg å være gjennom hele løypa, også i oppoverkneikene. Prøvde å kikke litt etter dyr også, men det ble ikke den helt store uttellingen. Tror det må være første gangen jeg ikke har sett et eneste dyr i nordisk villmark. Løver var det imidlertid flere av. De gjorde store øyne på alle de spisbare menneskene som hastet forbi. Midt mellom ørkenrevene og surikatene fant jeg ut at det var på sin plass å sette et verdig punktum for karusellsesongen, så derfra og inn ble det spurt for alt jeg hadde. Tida ble 22,11. Sier meg godt fornøyd med en kilometertid på litt under 5.30.

Er vel noen ekstramuligheter etter hvert, men er likevel på sin plass å si takk for i år. Bare å glede seg til neste karusellsesong!

I have an offer you can't refuse!

Jeg har nu gjort det ufattelige tragiske å melde meg inn på Elixia, og i den forbindelse kan jeg gi ut 3 gavekort.
Gavekortet inneholder 3 dagers trening på Elixia. Det kan være organiserte timer eller helsestudio. Det kan dere bestemme.

Frister ikke dette noe voldsomt? Det er jo gratis gratis gratis..

Hvis dere vil, så kan jeg skrive navn og nummer, og en overivrig Elixia dame vil ringe dere.
Dere kan da gå inn på Elixia (i sentrum eller kjøita), og hente dette.

Let me know...:-)

Min første time er mandag kl 11, med personlig trener... og vips så har jeg store muskler..:-)

18. Karuselløp - Sukkevann - 3,4 km

Finfint høstvær denne karuselltirsdagen (!) i oktober. Men deltakelsen var så som så, men sånn er det vel gjerne på høsten.

DE
For min del er dette et løp som er en virkelig klassiker. Det er mest pga at løypa alltid har vært den samme så lenge jeg har vært med i karusellen. Synes det er bra å ha minst ei løype som er den samme år etter år, så derfor var det en viss skuffelse da jeg på startstreken måtte konstatere at de hadde endra på traseen denne gangen.

Det begynte med å løpe rundt fotballbanen. I utgangspunktet en merkelig ide, men for oss som ikke rekker oppvarming var det egentlig nokså ok å ha det flatt og fint i starten. Rett bak meg startet en forherværende ski og løpedronning, i det som for meg så ut som et rolig og greit oppvarmingstempo. I andre sving på fotballbanen tok hun en frekkis og barberte svingen og dermed var hun forbi. Jeg syntes imidlertid det gikk for seint så innen vi var kommet til lysløypa var jeg forbi igjen. Tenkte at det bare skulle være midlertidig, men jammen slapp hun etterhvert.

Ellers gikk løpet på det jevne. Litt omlegginger på løypa var det her og der. Slutten var litt hardere ettersom de hadde kutta det siste skogspartiet. Dermed måtte vi følge lysløypa og den hadde ei tøff kneik rett før mål. Tok ikke tida denne gangen. Var like greit siden jeg ikke kunne sammenligne med tidligere år uansett. Ellers viser det seg at skidronninga faktisk ikke var på oppvarmingsrunde, men tvert imot tok det bedagelig for å spare seg til Svalandsgubben. Så konklusjonen blir at jeg gruste skidronninga, fair and square! :)

Innrømmelse

Jeg bryter sammen og tilstår. Jeg har trent selv om det ikke har sett slik ut her på bloggen. Det er ikke bevisst at jeg ikke har blogget, det har bare blitt sånn. Ved nærmere undersøkelse var mitt siste innlegg 25.august, etter Sommerskogsløpet. Det er jo en stund siden da.

Min forrige ordentlige løpetur var i månedskiftet aug/sept, en tur på rundt 18 km i Aarhus. Det var en kjempefin tur i et  park/skogsområde i utkanten av byen. Resultatet ble dessverre at jeg fikk en kjenning med samme akillesproblemer som jeg hadde i fjor. Etter litt googling og selvdiagnostisering har jeg kommet frem til at det er en betennelse i slimposen som sitter rundt akillessenen. Tilstanden kalles bursitt og rammer middelaldrende og eldre, i følge samme kilde. Så der fikk jeg den.

Derfor har jeg bestemt meg for å kutte løping resten av året, ihvertfall mer eller mindre. Hadde et lite tilbakefall på Oljestafetten i går. Det var mest for fellesskapets på jobb sin skyld. Ti minutt løping gikk greit, selv om jeg ikke ble bedre av det.

Har benyttet meg en del av tilbudet på Spring i den siste tiden, samt sykling på landeveissykkel. Har blant annet syklet til Øvrebø, med innlagt topptur til Bjørnåsen. Det var en fin sykkeltur på sju mil, med en særdeles lite spektakulær utsikt på toppen.  

Ellers så har jeg fått litt sansen for svømming. Det går i brystsvømming, og stort sett i samme tempo hele tiden. Går 1-2 ganger i uka, og øker distansen med 100 meter pr. gang. Er nå kommet opp i 1500 meter pr økt. Blir  fullstendig gele i kroppen etterpå, så det må jo være bra trening. 

Kommer nok til å fortsette med samme regimet utover høsten, og etterhvert blir det forhåpentligvis skiføre også. 

17. Karuselløp - Arilds løype - 4 km

Denne gangen vartet man opp med skikkelig høstvær. Kald og sur vind blåste over egsjordet, og et lite hint av yr i luften.

DE:
Av erfaring vet jeg at jeg aldri oppnår noe godt løp i denne løypa. Hadde derfor en plan om å ta en rolig og fin tur i dag. Og sånn ble det. Første kilomteren ble det mye gange i alle oppoverbakkene. Etter det flater løypa ut, og det er riktig så trivelig å løpe på kryss og tvers på stier man ikke så ofte bruker i Baneheia. Ble bare småsvett og nesten ikke anpusten i dag. Har mye mere inne, men det får spares til en annen gang.

Pga det kalde været var tightsen byttet ut med vanlig joggebukse i dag. Som ventet fikk jeg dermed ingen følgere. Det var forsåvidt ingen savn i dag. Uansett er det greit å vite at dersom savnet skulle melde seg i framtiden er det bare å finne fram tightsen, så popper folk opp og henger seg på. 

OG
Kom meg avgårde litt før kl 15. Fikk hint om at det var kupert før start, og jeg husker det som det også fra tidligere. Kom inn i en grei fart, og holdt stilen. Tok en milsluker, og siste to kilometer begynte jeg å skru tempoet på flatene opp et hakk, og det gikk bra det også, uten kanonform. Inn på 51.50. Grei runde i friskt og godt høstvær. Løypa er jo en morsom/merkelig trase hvor det svinger hit og dit og fram og tilbake, og en løper der og lurer på hvordan noen har funnet fram til ei sånn løype, om noen har gått og vimsa i mørket på vei hjem fra fest ei gang eller noe, og når en har lurt nok på det, så flater den ut mot slutten.

16. karuselløp Varoddløpet 3,8/7,5 km

Gubben

Så fram til et lett koseløp på stigende form, og la ut litt over kl 13. Det var mer opp og ned enn jeg hadde forestilt meg, klarer jo ikke å huske de forskjellige løpene fra hverandre i dette terrenget, men det gikk lett og bra. Det gikk overraskende lett og bra. Ja, faktisk utrolig lett og bra. Da jeg la ut på andre runde på milsluker lurte jeg på om jeg fortsatt ville løpe så lett og bra, og det gjorde jeg. Jeg løp vannvittig lett og bra! Det blei rett og slett et kanonløp!!!

En kan ikke se at det var et kanonløp utifra tida, 44.24, men etter å ha skrangla og hangla noen måneder, kom den gode løpefølelse igjen, hvor en kan løpe lett og ledig uten å bli sliten eller stiv, og kose seg i skauen, som er en av de optimale frihetsfølelsene jeg har.

Hadde et like bra løp i dag på heia, en snau time, men nå begynner jeg jo å bli litt vant til det. På fredag sykla jeg t/r Birkeland i forbindelse med et oppdrag jeg hadde der. En fin tur. Det er jo sånn derre jegkjørergrønt-kampanje i kommunen nå, er med der, og det er jo litt ekstra motiverende, sjøl om jeg nok hadde sykla uansett. Bildet er fra en dag jeg var ute og gikk i byen.

15. Karuselløp - Tullas løype 3,5/7,7 km

Tullas er en skikkelig klassiker som man jo må få med seg. Det er riktignok en temmelig hasardiøs løype når det er vått, så det er best å bremse litt enkelte plasser.

DE:
Var familiens førstemann ute i løypa i dag. Ettersom jeg har vært i denne løypa noen ganger nå vet jeg utrolig godt at det er viktig å ta det lungt på den første kilometeren, selv om det er fristende å gi jernet på kjærlighetsstien. Den andre og tredje kilometeren er jo sinnsykt tunge, men klarte å løpe hele veien. Fra Bervann og tilbake igjen mot Baneheia var det flere partier som var temmelig stygge, så følte nesten at det gikk senest i nedoverbakkene til tider. Skled på en del røtter og var såvidt nedi med hånda en gang, men ellers klarte jeg meg utmerket.

I begynnelsen føltes som jeg var den eneste i verden som skulle delta på dette løpet. Var nemlig helt på egenhånd på lange strekk av gangen. Etter ca 4 kilometer tok det seg imidlertid opp. Til min store forbauselse så gjentok historien seg fra forrige torsdag. Ble nemlig først tatt igjen av en kar, men i stedet for å løpe forbi ble han liggende bak der. Og der holdt han seg helt til sletta ned mot Bånetjønn. Der løp han forbi, så da var jeg endelig kvitt ryggsekken. Men i samme øyeblikk tror du jaggu meg ikke at det dukker opp en ny kar fra den korte løypa og legger seg i rygg. Heller ikke han var villig til å løpe forbi, men ville heller henge. Så da ble jeg drassende på han nesten resten av løpet. Skjønner ikke hvorfor det plutselig har blitt en karusellfarsott å ligge bak meg. Kan ikke komme på noen annen grunn enn at rumpa ser usedvanlig veltrimmet og stram ut i tights...

Vel vel, jeg kom meg iallefall til mål. Hadde ikke klokke denne gangen, og det var litt dumt. Var nemlig godt fornøyd med løpet, og jeg hadde nok ganske sikkert unngått sisteplassen i pulja denne gangen også.


Fantomine:
Etter avlevering av barn tok Fantomine seg rundt den korte løypa. Hun tok seg litt bedre tid enn husbonden. Brukte bla annet tiden til å studere folks løpeteknikker og der er det visst mye rart.

I sin barcadrakt kom hun finfint igjennom. Det skorter aldri på innsatsen der i gåren, uansett form og føre. Dermed kunne vi begge innkassere nok et karusellpoeng. Det er kjekt å ha for neste gang må vi stå over.

På topp i Midt-Agder - Svensheia

 

Jammen slapp ikke regnet taket litt utover dagen. Så vi slang oss i bilen og kjørte mot Hellevika. Svensheia må vel være en av de letteste toppe å komme til i dette prosjektet. Det vanskeligste med hele turen er å finne en egnet parkeringsplass, men siden vi var tidlige ute gikk det greit.

Vi fulgte grusveien til toppen. Utsikten er meget god. Man ser langt til havs og en lang del av sørlandsskysten. Etter en god og lang rast tok vi en annen vei tilbake. Fulgte blåmerkede stier litt innover, og kom etterhvert over nabotoppen som heter Svensvarden.

Fin og enkel tur på en søndag som vi egentlig trodde skulle regne bort. Så lite trodde vi på sol at mysulf Fantomine la igjen solbrillene i bilen.

14. Karuselløp - Kjerrane - 6,5/3 km

Kanonbra vær som lignet mer på sommer enn høst gjorde sitt til at det ble en perfekt ramme rundt dette løpet. Kjerrane er vanskelig å komme seg til. Det er sikkert grunnen til at det ikke er flere løp her, men når man først er i gang er det et vidunderlig sted å løpe.

DE:
Klarte å komme avgårde til en tidlig start, men hadde ikke bedre tid enn at jeg måtte skippe oppvarming og gå rett i gang på løypa. Etter en ny pappapermonsdag med full aktivitet hele dagen kommer karuselltorsdagen litt som dagen derpå. I likhet med forrige torsdag føltes beina litt tunge. Valgte derfor rask gange i de evinnelige bakkene som preger stort sett hele den første kilometeren. Med en slik terrorstart på løypa får man iallefall kroppen igang. Forrige torsdag på UiA-løpet var motivasjonen på bunn i en heller kjedelig løype. Regnet med at det skulle bli likedan i dag, men der tok jeg nesten like feil som Dick Rowe gjorde i 1962 da et ungt Beatles ønsket platekontrakt med Decca. Sitatet "Gitargrupper er på vei ut" har vel gått over i historien som tidenes skivebom.

Etter bare noen hundre meter kom det en kar opp i ryggen og dro etterhvert forbi. Jeg observerte at han hadde problemer med å få ei skikkelig luke, så da bestemte jeg med for øke litt og se hvor lenge jeg klarte å følge. Nå var vi oppe på de flotte stiene, og det gav god inspirasjon i seg selv. Det tok ikke lang tid før vi ble tatt igjen av enda en kar. Jeg løp lenge ut i siden for å gi plass, men han ble bare liggende der bak. Så nå var racet i full gang. Tror førstemann ble litt stressa for han økte stadig tempo, men ingen ville slippe. Han holdt det gående slik en stund, men ved en 90 graders sving gav han opp og slapp oss andre forbi. Etter det så jeg ikke mere til han. I bakkene opp til Åmliknuten måtte jeg over i gange igjen, noe fyren bak ble svært så lettet over, for han var visstnok i ferd med å måtte slippe. Rett etter høyeste punkt ble vi tatt igjen av en ny mann, og også han valgte utrolig nok å bare henge seg på i stedet for å løpe forbi. Dermed var vi igjen et trekløver, med meg først. Vi hadde hele tiden god kommunikasjon, og jeg var mer enn villig til å slippe folk forbi. Men begge to uttalte at de hadde nok med å henge på. Sistemann sa imidlertid at han tok det litt med ro på grunn av en skade. Og slik gikk løpet. Jeg var flere ganger på nippet til å gi opp, men det hjalp skikkelig å ha noen som pushet i hælene.

Da vi kom til de brattene bakkene ned mot Kjerrane prøvde jeg en frekkis og gav full gass. Da måtte nr. 2 gi seg, men nr. 3 fulgte lett. I bakken opp til sportskapellet dro nr. 3 forbi og hadde ingen problemer med å holde den avstanden inn til mål. Var ekstremt sliten og varm, men følte iallefall at jeg hadde fått tatt ut alt jeg hadde. Hadde en fin prat med de andre karene og takket for løpet. Må si at jeg skjønner dere andre i Diggidanga som løper i puljer. Mye lettere å presse seg selv når man har noen å kjempe med.

Tiden ble 43.59. Var igrunnen temmelig skuffa over det, for det er jo et tempo som er heller labert på papriet. Antar at alle muligheter for en god tid ble pulverisert av de harde bakkene i starten og opp mot Åmliknuten. Men får heller fokusere på at det var årets beste karusellopplevelse hvor jeg klarte å hente ut absolutt alt i en krevende løype. Gode løpstider får komme en annen gang.

Gubben
Kom meg ut i løypa rett før kl. 13. Endelig var kneet såpass bra at det var forsvarlig å hive seg på karusellen igjen. Løypa var jo veldig bra, samtidig litt småskummel med mye nyslått gress oppå steiner, og mye røtter i en del partier, men nå høres jeg vel ut som en gammel mann, men det er vel mer fordi jeg var redd for å få en vridning i kneet igjen. Etter 1 km blei jeg forbiløpt av en eldre gubbe, og da tenkte jeg at det er rart han skal løpe fortere enn meg. Hang på ei stund, men det blei mer pes enn kos, og vet ikke om jeg hadde klart å holde følge heilt inn. Slapp taket, og koste meg gjennom løypa, sjøl om jeg prøvde å presse meg litt innimellom og holde bra fart. Nå har ikke jeg sekundvisere på min mobil, og måtte anslå tid, og i dag anslo jeg den til 43.57 tror jeg det var.... he-he, 2 sekunder før DE, men det eneste jeg vet er at den var mellom 43.30 og 43.59 et sted. Godt å få løpt igjen. Det var nok med lang løype i dag, og ikke noe milsluk. Får se neste uke.

UiA-løpet 2013

Karusellen tok faktisk fri denne uka for å være med på UiA-løpet i stedet. Inntektene går jo til et godt formål så det er det kjekt å være med, selv om løypa er av den kjedelige sorten.

Litt småyr i lufta og høstguffent var det. Men det hindret ikke Fantomine som var førstemann til å dra seg igjennom løypa, mens DE hentet i barnehagen. Det er vel den nye karusellhverdagen nå tenker jeg, at en løper mens den andre henter.

DE har pappaperm hver onsdag ut året, og da ligger man ikke på latsiden. Dagen før dette løpet hadde jeg en lang trilletur, etterfulgt av skautrimmen ved Eigevannet med ungen i meis. Det medførte at kroppen var litt i tyngste laget på dette løpet, og det var vanskelig å finne den helt store motivasjonen. Men kom da igjennom på et vis og fikk registrert nok et karusellpoeng.

Tur/retur Evje og sånne ting

jaja, nå er vel kanskje noen som lurer på hvor jeg blir av siden jeg ikke løper terrengkarusellen for tida, men det skyldes bare et kne som ikke tålte litt løkkefotball i sommer, men det er på slutten av bedringens vei, og dessuten kan en jo gjøre andre ting også

har meldt meg på jegkjørergrønt-kampanjen og det får jo sine utslag, da jeg en dag skulle sykle til Evje for å se et fjøs som kanskje kunne bli til en plass for litt teater og sånn, og så bli kjørt tilbake igjen, men så så jeg i reglene for kjøregrønt, at det bare er tur/retur-reiser som gjelder, og dermed så måtte jeg sykle tilbake igjen også for å få det grønne poenget. Det blei en veldig bra tur. Litt bakkete i Høiekleiva og oppned Sandripplatået, og det hører jo med, men ellers ganske slette og fine partier, hvor en får en god sykkelflyt.

ellers en padletur, og småsykling hit og dit hver eneste dag, og så morrabad på bystranda, tror jeg hadde 9 dager i strekk midt i august, nå er det litt mer sporadisk, men håper å holde på litt utover,

så fikk jeg meg en lett løpetur t/r Bervann for noen dager siden, og det gjort godt, heieløping er en ultimat bevegelig meditasjon og merka ikke så mye til kneet lenger, så da blir det snart en tur med startnummer

13. Karuselløp - Holmenkolløpet - 3/5,5 km

Holmenkolløpet må man få med seg, selv om man er en smule forkjølet. Fantomine stilte i den korte løypa, bedre kjent som Hildes løype, mens DE valgte den lange. Førstnevte løp i sin nye Barcadrakt, med navn på ryggen og greier. Barca har samme farger som våre tibetdrakter, så det burde passe fint inn i klubben.

Pga helsetilstanden gikk det rolig og greit. Holmenkollen er en fint topp, men veien opp er vel en av de lengste bakkene i karusellen. Så der hadde det vært gange uansett hvor god formen hadde vært. Tok meg faktisk tid til å snu meg og kikke litt på utsikten ett par sekunder, før jeg måtte haste videre.

Løypa etter toppen er jo kjempefin, hvor det stort sett går på stier hele veien. Så det ble en riktig så fin tur mot mål. Etter målgang måtte vi imidlertid få opp tempoet. Barnehagen har sine stengetider, og de må følges. Slik blir hverdagen i overskuelig framtid. 

Berefjell - Opp

er navnet på et nytt motbakkeløp som starter på Birketveit i Iveland og har målgang på toppen av Berefjell
Dato er 1.september og linken finner du HER
Her må alle toppsamlere og andre kjenne sin besøkelsetid.

Sommerskogsløpet 2013, oppturer og nedturer

Sommerskogsløpet er en av sesongens absolutte høydepunkt for oss som liker lengre løp i flott skogsterreng.
I motsetning til fjorårets løp som var vått og sleipt, var det denne gang tørre,fine løyper og nesten for varmt.
Ikke rart det strømmet på med folk i startområdet ved Stemmen.

Hadde ambisjoner om å klare samme tid som ifjor (1:45),eller helst litt under det. Da måtte jeg ligge på rundt 5 minutt pr. kilometer. Ved min side hadde jeg lillebror Pettersen, i stedet for storebror som var med på Ironman København sist søndag, og dermed ikke var helt klar for 21 kilometer 4 dager etter.
Må skryte litt av hans innsats i kongens by: han fullførte denne fulle distanse på 11: 58. Ikke så verst på 3800  meter svømming, 18 mil sykling og 42195 meter løping. Hans mål om å komme under 12 timer holdt med "god" margin!

Lillebror og jeg holdt det foreskrevne tempoet og jeg syns det gikk greit. Prøvde å løpe økonomisk og jevnt. Første drikkestasjon kom som ventet ved veien opp til Hestheia. Godt med drikke når tempen er såpass høy som denne dagen. Men snart skulle første nedtur for min del komme.

I den lange nedkjøringen mot Homevann klarte jeg å snuble i en stein. Jeg visste jo at dette er et litt skummelt parti og passet på å ha god avstand til de foran meg slik at jeg skulle ha fri sikt til alle hindringer i veien.
Allikevel gikk jeg på trynet så det sang. I svevet så jeg et par spisse steiner som kom altfor fort mot ansiktet, og var i grunn forberedt på sprekt leppe og utslåtte tenner. På en eller annen måte klarte jeg å få ene armen foran meg slik at den tok den verste støyten, og jeg kunne rulle rundt et par ganger før jeg kom meg på beina igjen. Den ufrivillige nærkontakten med underlaget resulterte i en forslått albue og en flenge i tommelen, samt en del skrubbsår på hender og knær. Ikke noe alvorlig heldigvis, men tommelen blødde litt en stund.
Full av adrenalin var det bare å fortsette, selv om jeg mistet rytme og fokus en stund.

Nedover mot Aurebekk holdt vi fortsatt skjema til 1:45, altså 5 min pr. km. Stykket langs Kuliaveien opp til neste drikkestasjonen i svingen er alltid seig, så også denne gang. Fikk kastet innpå et glass saft og en liten bit banan, og tok fatt på det seige stykket mot Bergtølhytta. Allerede i den første bakken etter drikkestasjon, kjente jeg at det buttet kraftig, og meldte til lillebror at nå er det ikke gøy lenger. Han fikk kjøre sitt tempo, så fikk jeg komme etterhvert. Mulig at det løsner litt etterhvert, tenkte jeg i mitt stille sinn. Jeg gjorde en avtale med meg selv om at jeg fikk prøve en stund til ihvertfall. Hadde øyekontakt  med lillebror og et par stykker til omtrent helt til Bergstølhytta, men avstanden økte hele tiden. Nå ble jeg stadig tatt igjen av nye løpere også.

Etter drikke og banan på drikkestasjonen ved Bergstølhytta, bestemte jeg meg for at resten av løpet skulle bli en opptur, og kose meg de siste 8 kilometerne. Jeg kunne sikkert ha presset meg, og kommet inn på en bedre tid enn det jeg faktisk gjorde, men med en dårligere følelse. Den fine løypa og den fine rammen rundt innbyr jo til en behagelig treningstur, så da ble farten justert til rundt 6 min pr. km. Nå ble jeg tatt igjen av enda flere løpere, bla en kar som kunne fortelle at han ved passering 12 km hadde satt ny personlig lengderekord i sammenhengende løping. Vet ikke hvordan det gikk med ham, men jeg så ikke noe mer til ham, så han kom seg ihvertfall i mål.

Ironman Pettersen stod med cola og marsipan ca 2.5 kilometer før mål. Det smakte fortreffelig i en sliten kropp. Han løp også sammen med meg det siste stykket, så da fikk jeg en enda bedre avslutning på løpet enn jeg kunne håpe på.
Lillebror kom inn på rundt 1:50 mens jeg var 8-9 minutt bak. Fornøyd med en god 2-timers tur.

Nå gikk det relativt bra med meg i fallet i den bratte bakken, men det kunne gått mye verre.Da stusser jeg litt på at de første Røde-Kors folka jeg så stod på parkeringsplassen ved Bergstølhytta, altså 12 kilometer ut i løypa. Vet ikke om arrangøren har erfaring med at spesielt mange har skadet seg på denne grusplassen tidligere..Jeg skjønner jo at det ikke er praktisk mulig å ha helsepersonell langs hele løypa, men på de mest krevende partiene burde de være i nærheten ihvertfall.

Jeg stiller garantert på startstreken neste år også, så sant jeg er skadefri. Skal prøve å holde meg på beina, men gir ingen garanti.

På topp i Midt-Agder - Fløresteinen

Ut året skal jeg ha pappaperm hver onsdag. I går var første gangen, og hva var vel bedre enn å starte med en skikkelig topptur. Ferden gikk til Lillesand med mål om å bestige Fløresteinen. Far til beins og datter i meis. Som øverste bilde viser er det godt merket med skilt stort sett hele veien. Det er også lagt opp en rundttur slik at man får ny trasè hele tiden, og det er en pluss i margen. Hadde med en blåbærplukker, men siden det er kystnært hadde jeg et lite håp om å finne bjørnebær også.

For det meste gikk stien i finfint skogsterreng. Og det er relativt flatt. Kun det aller siste strekket mot toppen er det stigning, men bortsett fra det har man ingen følelse av å være på topptur. Selve toppen er glimrende!! Den overgikk alle forventninger. Utsikten mot Lillesand er helt perfekt og man ser også langt til havs. Minner litt om utsikten på Sodåsen.


Rundturen er ikke mer enn ca 3 km tror jeg, så dette er en super tur for barna. Denne turen kan anbefales på det varmeste, og her skal jeg absolutt tilbake med resten av familien. Var ikke tegn til et eneste bjørnebær, så det må jeg finne andre steder. Litt ut av ingenting fant jeg imidlertid tidenes beste blåbærtue, da vi nesten var ferdig. Det var tett i tett med bær, så hele tua var nesten blå. Plukkeren ble full på null komma niks.

Kjempebra topptur og masse bær. Med andre ord: Full pott! 

12. karuselløp - CB-løpet i Baneheia - 3,6 km

Høstsesongen startet med brillefint løpevær. I den kjente CB-løypa er det få overraskelser, men den har sine motbakker og er tung nok.

DE:
Før start satte jeg en slags målsetning om å klare 21 minutter. Godt kjent som jeg er i løypa visste jeg at det var viktig å få en god start, for det røyner alltid på mot slutten. Første kilometeren er enkel og gikk på 5,20, eller noe deromkring. Mellomtidene ble noe ca ettersom jeg brukte stoppeklokka på mobilen, og det var litt knotete å dra den fram med kode og allting. Andre kilometeren ble noe tyngre og endte på ca 6,10. Syra kom for alvor på den tredje kilometeren. Bakkene opp mot Vehustoppen blir ikke akkurat lettere med årene, så det satt langt inne å komme seg over. Mellomtiden ble 7 minutter, så da visste jeg at målet var utenfor rekkevidde.

Trygt i mål viste klokka 21,29. Ikke helt på målsetning, men ikke langt unna. Økta ble avsluttet med et herlig bad i stampa. Det gav assosiasjoner til barneårene. I den tida var det noe som het Tinghustrimmen i Baneheia. Det var ikke mer avansert enn at man hver tirsdag på vårparten løp ei runde i lysløypa. 4 ganger gav liten premie, men løp man 8 tirsdager kunne man innkassere den store. Da det ble varmt nok avsluttet vi med bad i nevnte stampa, så det er en fin tradisjon å holde i hevd.

Fantomine:

Min fødselspermisjon går mot slutten, og til mandag blir jeg en av avregningspikene igjen. Dette betyr slutten på min pensjonist-løper tilværelse. Det har vært trivelig å traske rundt i løypene i 13 tida... Det er mye skravling, men man slipper å bli løpt ned av bøffelrukene...

Siden Marte er i full gang med barnehage, så løp jeg alene denne gangen. Det var wunderschøn. Var i ivrigste laget, så startet 12.55, og kom i mål før de hadde rukket å få opp klokka. Så tiden er uviss.
Jeg avsluttet det hele med et lite bad i stampa. Freschkt..

Øy!

Startet i andre tidspulje, tre over halv seks. Passelig stort felt der jeg fikk gleden av å løpe forbi flere i bakkene. Min utfordring er å holde dampen oppe i de lettere partiene. Jeg blir heller ikke raskere med årene.
Lenge siden jeg har løpt så kort som 3.6, neste gang blir det mailsluker.
Egen klokke stoppet på 18.17, mulig det blir noen sekund til offisielt. Godt å ha nummer på kassa igjen.

Sommerløpet 2013

 

I fjor var vi bortreist, men i år var det ingen unnskyldning for å ikke delta i Sommerløpet. Det er jo en stor happening i byen, så da er det gøy å være med. Det får heller være at jeg nesten ikke har trent i hele sommer. Det får også være at et visst strømselskap som begynner på N og slutter på orgesenergi er hovedsponsor.

Da påmeldingen skjedde for mange måneder siden ble vi bedt om å oppgi forventet sluttid. Sånt er jo ikke lett å vite, men etter nøye kalkulasjon fant jeg ut at min forventede tid skulle bli 1.05.37.

Ved start stilte jeg meg rett bak ballongmannen som hadde som mål å komme inn på en time. I iveren tenkte jeg å følge han så lenge som mulig å se hvordan det gikk. Startskuddet gikk, og ingenting skjedde. Tok faktisk over ett minutt før vi var på startstreken, men da er det jo greit at man har slikt fansy utstyr som gjør at tida ikke begynner å gå før man har passert start.

Smartingene fra sponsoren hadde visst bestemt seg for å lage litt morro i feltet. Nivået på humoren var heller begrenset. De gikk på langs, bærende og drassende på diverse rekvisitter. Det lagde en skikkelig trafikkort på det smale partiet forbi mother india. Men jeg kom meg forbi, og fant igjen ballongmannen. 

Underveis var hele familien utplassert med store og små. Ikke ofte jeg får så mye heiing, så det var stas.

På baksiden av Tangen vgs. dukket Jim Rune opp med sitt kamera. Mens han løpende intervjuet ballongmannen benyttet jeg anledningen til å utføre noen ablegøyer i bakgrunnen. Bla kom T-tegnet på film. Burde gjort mer ut av muligheten, men som ofte før tar det litt tid før man blir impulsiv nok.

Da vi nærmet oss jobben skulle nok en gang sponsoren gjøre seg gjeldene. Var nok en nøye kalkulert gimmik å plassere seg rett ved kontorene til AE. Både 100 og 50 meter før stod det store skilt som lovte gull og grønne skoger om hvilket fantastisk energipåfyll vi skulle få. Da jeg kom fram viste det seg at de ikke hadde klar noe som helst. De helte ett og ett glass, og måtte vente lenge på å få litt drikke. Typisk de gulkledde å love mye, men levere lite.

Ballongmenner stopper imidlertid ikke for å drikke fant jeg ut, så da fikk han et forsprang på 30-40 meter. Dette klarte jeg aldri å ta inn. Holdt avstanden noen kilometer, men etter bakken bak Høivold brygge måtte jeg se at slaget var tapt. Og da vi kom til Elvegata var han ute av syne. Fantomine stod heldigvis klar med drikkeflaske rett ved betania, og det var et avgjørende væskepåfyll. Klarte å unngå den helt store kollapsen. Godt heiet fram i Markes satt jeg inn en god spurt etter broa. I farten klarte jeg også å hoppe på noen sponsorballonger til publikums store forlystelse. Siste stikk til meg, og det gjorde godt!

Tida ble 1.01.03. Neste gang går jeg under timen!

Jettegrytehopping

Denne sommerferien hadde vi fem dager på hytta på Brokke. Mange ser ut til å tro at dette bare er et vintersted, men Brokke har adskillig mer å by på. På bildet ses Diggigangas mann i det han hopper uti ei megasvær jettegryte i det gamle elveleiet til Faråni. Inne i gryta er det som å være i en halvkuppel. Lyden fra vannet er totalt overdøvende og det hele er en mektig opplevelse.

Bak i bildet ses også toppen av Løefjell. Toppen kan nås relativt enkelt via en vanlig tursti, noe vi gjorde allerede første dagen. Ellers kan man gjøre som veldig mange andre i sommer: Klatre til topps. Skjønt man trenger ikke klatre hele veien opp. En taulengde eller to kan også være veldig gøy.

Skulle vi noen gang klare å tromme sammen til en humorbudhistisk fellestur, ville dette vært et glimrende sted. Klatreferdighetene må kanskje børstes litt støv av, men med ruter som helt nede på 3-tallet, bør det være nok av muligheter.

På topp i midt-Agder - Berefjell

Som kjent sier tradisjonen at en eller flere diggidangas må delta på ett eller annet sportslig i Iveland hvert år. Ettersom det mangeårige triathlonet ble avlyst i år var det derfor på sin plass at Diggidangas yngre garde fulgte opp tradisjonen. Ikke med triathlon, men med topptur til Berefjell.

Ferden startet ved kirka. Derfra går det merket løype til toppen. Dvs "merket" er en underdrivelse av dimensjoner. De blå merkene er store som basketballer, og står på ett hvert ledig sted. Iveland ligger dermed soleklart i tet når det gjelder merking av disse toppturene.

Fordelen med denne toppturen er at man kan ta det som en rundtur. Vi valgte korteste og bratteste vei opp. Ikke så mye å se, men desto mer blåbær å spise. Selve toppunktet har ikke så mye utsikt, men til gjengjeld har de laget et utsiktpunkt ikke langt unna. På vei ned tok vi den lengste ruta, og det var et godt valgt. Det gikk i lange perioder slakt nedover på bare fjellet, og man fikk nydelig utsikt nesten hele veien. Mot slutten kom vi over noen ekstremt gode blåbærtuer, og endte med det bokstavelig talt på bærtur. Dermed ble det til at vi fulgte en traktorvei ned mot kirka igjen. Som belønning for det alternative rutevalget fikk vi sett en hoggorm åle seg over veien. Den var heldigvis ikke videre interessert i oss, så da var det bare å gå rolig forbi.

En dukkert i vannet rett nedenfor bedehuset var en perfekt avslutning på turen. Dette er en av de klart beste toppturene vi har hatt i dette prosjektet, og kan absolutt anbefales dersom man er i området.

Hreyfingar í sumar

Ja, har jo ikke skrevet så mye om mine bevegelser i det siste, kanskje litt blenda av alle på fjasboka som skriver om alt fra hvor der er, til hva de spiser, til hva ungene gjør, og hvordan det ser ut fra der de sitter, og ditt og datt og så har jeg begynt å aktivere min egen blogg så smått, men etter en liten prat med Westbank på telefon for å granske en gammel fylkesgrensetur, så kom det jo for en dag at jeg kanskje det var greit å komme med en liten sommerhilsen.

Etter midtsommerløpet har jeg bl.a. løpt lang blå i byskauen som det står er 14 km, men som vel er en del kortere. Her kan kanskje Øy komme med innspill, eller andre. Det var en på FB som hadde løpt og målt og ment den bare var ca 10 km fra Bånetjønn til Eg, som jo er begynnelse og slutt på rundløypa ifølge skilting. Siden kilometerskiltinga er ganske konsekvent og logisk rundt løypa, så er det samtidig litt rart at den kan vise så mye feil, men jeg har jo blitt fortalt om at Oddersjaa e.l. hadde en del å gjøre med den løypa før, og at det var en fyr der som skilta litt etter eget forgodtbefinnende.

Ellers har jeg spilt en litt fotball med diverse unger, men det var ikke så lurt kjente jeg i ene kneet, så jeg får holde meg til forutsigbare ting. Har fått padla noen fine morraturer rundt Bragdøya, og så fikk jeg endelig ordna nye dekk til sykkelen, og det toppa seg med en meget bra 9,5 mils tur om Mollestad og Oggevatn sist søndag. Øverste bildet er fra rett etter to dekkskiftninger, og nederste bildet er fra Oggevatn nord, hvor det er mye flott natur langs veien, så skulle jeg pungtert, kunne jeg helst ha pungtert i dette området.

Ikke så mye svømming pga foretrekker saltvann hvor det har vært upraktisk mye brennmaneter i det siste, men det vil jo endre seg. Fortsatt god sommer, Diggidangas og andre.

På topp i Midt-Agder - Bjønnåsen

På søndag satte vi kursen mot Vennesla for å bestige Bjønnåsen. Det er en topp som ligger like ved sentrum av bygda. Vi parkerte ved legevakta og gikk deretter langs Erkleivveien. I henhold til "På Topp" kartet skal man ta av fra veien når man står på nordsiden av toppen, og deretter følge stien. Legger man godvilja til så kan man kanskje kalle det en sti, men den var svært gjengrodd og det fantes ikke snev av skilting eller merking. Ca halvveis gikk det over på traktorvei, så gikk det bedre. Imidlertid var det ekstremt mange mygg som ikke var langt fra beskjedne.

Selve toppen er langt ifra noen høydare. Den ligger inne i skauen. Men følger man stien et lite stykke til kommer man ut til kanten. Der er det en aldeles fortreffelig utsikt over Vennesla. En slik utsikt er verd noen myggstikk. På vei tilbake fulgte vi trakorveien, selv om det ble noe lengre. Dersom man parkerer der traktorveien møter Erkleivveien tviler jeg på at man bruker noe særlig mer enn 10 minutter til toppen. Tok nok det dobbelte og vel så det for oss ettersom vi hadde bilen nede i sentrum.

Birdie og pers!

Bølgane frisbeegolfbane er nyklipt og fin, og ligger der riktig så innbydene for tiden. Fristet derfor å ta ei runde. Noen ganger må man gi etter for fristelsene, så i går tok jeg turen.

Kom relativt godt i gang, og klarte bogie på den vanskelige kurv 1. En noe sur dobbelbogey på nr 4 ødela ikke for stemningen, for innimellom klarte jeg stadig noen par. Var virkelig i flytsonen helt fram til kurv 13. Selv med nytt utslagssted klarte jeg å treffe Øy sine favorittrær, og måtte helt opp i 7 kast før brettet lå i kurva. Men visste at persen fremdeles var innen rekkevidde, så hadde full konsentrasjon videre. Så på kurv 16 kom endelig belønningen. Et fantastisk utslagskast la seg bare 4-5 meter fra kurva, riktignok rett ved en busk. Putten var likevel av det solide slaget, og dermed var min livs første birdie et faktum. Det ble vill jubel, og da de to siste kurvene ble levert på par var persen et faktum. 66 kast totalt og 12 over par er 4 kast bedre enn den gamle rekorden.

Det er virkelig flott å spille for tiden. Med lavt gress gikk det med mimimalt med tid på leting. Håper på ny tur snart.

Kurv    1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18          Sum

Kast    4 3 3 5 3 4 5 3 4   4  3   3   7   3   4   2   3   3            66

+- par 1 0 0 2 0 1 2 0 1   1  0   0   4   0   1  -1   0   0            12

Midtsommerløpet/Skau-Skau 2013

Årets kombo bestående av klassikeren Skau-Skau og det noe nyere Midtsommerløpet kan kort oppsummeres som blaut,vått,fuktig,gjørmete,myrete,klissete og mye mer som er gøy.
Olav gjorde selvsagt et kjempeløp under, for ham, drømmeforhold. Bare krampetendenser mot slutten hindret ham i snike seg under 2 timer på den sugende 19 komma et eller annet lange løypa.
Svein, den sniken, sneik seg inn på 1.57.59.

11. Karuselløp - Kvernhusvannet rundt - 3,3 km

DE:

Endelig var det klart for årets høydepunkt i karusellsirkuset. Løypa rundt Kvernhusvannet er rett og slett perfekt, og det er alltid artig å være her. Spesielt når været er like kanon som denne gangen. Ikke fullt så artig er det å kjøre til Søgne. Lange og vonde køer gjør at det tar lang tid å komme fram, men det er jo så absolutt verdt det.

Som kjent tråkket jeg over forrige uke, så var litt spent på hvordan beinet ville fungere. Det gikk stort sett greit, men i nedoverbakkene var det vondt. Måtte derfor bremse litt i de partiene, men heldigvis er det jo ikke så veldig mange bakker i denne løypa. Ellers gikk løpinga bra. Det var ikke så veldig mange i løypa, men en løper skilte seg litt ut. Mulig vedkommende har lest dialogen om bekledning som vi hadde her på bloggen for noen uker siden, for han var kun iført en speedo. Et spenstig innslag som Olav kanskje kan gjenskape ved en senere anledning.

Det er lite lurt å starte kl. 16.39 når man skal ta tiden. Man er jo litt omtåket når man kommer til mål, så da bør det helst være lett å regne ut tiden. Men etter å ha hentet meg litt inn kom jeg til at tiden ble 17.40. Det er 20 sek raskere enn i fjor. Et skadd bein tatt i betraktning sier jeg meg fornøyd med det resultatet.

Etterpå bar det til gamlesjefens hytte på Paltosken. Nystekte vafler etter løp er faktisk usedvanlig godt.

Øy! og Kristoffer

Det er godt med vafler, men grillmat er ikke så galt det heller..
For å gjøre oss fortjent til det måtte vi pese oss gjennom den flotte traseen rundt Kvernhusvannet først.
Kristoffer har ikke løpt mye i år, så han var fornøyd med en runde unnagjort på 19.10. Gamlingen tok en runde til med egen tidtaking og klokka inn på 15.41. Løp forbi Tanga.Trond på andre runden, så han må ha tatt flere runder. Pustingen og pesingen stod i stil med antrekket...

10. karuselløp Rambøll-løpet 3,5/5,65/11,5

Gubben
Var tidlig ute og kom igang 12.50. Såpass tidlig at sjefen sjøl måtte reise seg fra godstolen og merke milslukeroverlappinga mellom mål og start på grunn av meg. Ellers kjekt med en prat med gamle travere før en sjøl skal trave i vei, spesielt om triatlon som det kanskje kan bli til neste år.

Hadde fulgt Øys råd om å heller risikere å være litt småsulten når jeg la i vei, enn å risikere å kjenne lunsjen eller middagen presse mot drøvelen, og det funka vel greit. Hadde bra og jevnt tempo gjennom heile løypa, og kunne nok pressa litt mer på underveis, men en kan jo nyte stunden også. Mange fine partier, spesielt de grønne, noe som nok indikerer stemmegivninga ved høstens valg.

Ellers er det jo kjekt å kjenne at en blir litt lettere i kroppen når en unngår ting i kosten som tynger i etterkant. En god svett dag i løypa. Faktisk ble jeg nr. 2 i min aldersgruppe på milsluker, og det er vel den beste plasseringa jeg har hatt noen gang. Nå høres det jo mye bedre ut enn det er, men nr. 2 er nr. 2.

og her er resultatene

DE
Jeg var klar for løp rundt kl. 15.30. Denne gangen var det ikke klokke verken ved start eller mål. Ettersom jeg for øyeblikket er gira på å ta tiden måtte jeg da prøve å få liv i fantomines pulsklokke. Den var imidlertid lite samarbeidsvillig. Løsningen ble til slutt å ta med mobilen, selv om den ikke har sekundviser.

Til meg å være klarte jeg å holde et bra tempo fra start. Holdt meg under 6 min på kilometeren i snitt selv etter de tunge bakkene ved siden av Holmenkollen. Postveien er ikke spesielt spennende, men den er enkel å løpe på. Mot slutten gikk det med mye krefter på å komme seg over spytoppen. Men da det var unnagjort hadde jeg fremdeles litt krutt igjen. Satte derfor inn en klassisk spurt, og følte meg virkelig ovenpå. Bare 200 meter fra mål er imidlertid uhellet ute. Trår solid over med venstrebenet så det lyner i ankelen. Full som jeg er på adrenalin forsøker jeg å fortsette ferden på en hinkende måte, men smerten blir nokså snart overveldende. Frustrert må jeg gi opp i siste svingen, selv om flere av karusellfolkene gjør sitt beste for å få meg til å fortsette.

Hadde en ispose i bilen og den gjorde nytten. Dagen derpå er det nesten ikke hevelse, men har fremdeles en del smerter. Var fryktelig ergelig at skaden skjedde nå, for formen har vært i stadig bedring. Nå er det bare å håpe at jeg blir klar til favorittløypa på Langenes neste uke.

9. Karuselløp - Bankløypa i Baneheia - 3,5 km

DE:
Det var en fin dag for løping i bankløypa. Etter å ha gjort det dårlig på en O2-test tidligere i uka, var jeg ivrig på å vise at formen slettes ikke er så veldig dårlig. Tenkte derfor å løpe på tid, og gi det jeg hadde.

Startet nøyaktig kl 15.55. Løypa er jo mer en kjent i Diggidangakretser, så er ikke nødvendig å skrive så mye om den. Måtte gå i trappene, men hadde ellers meget god flyt til meg å være. Tok igjen en kar like før Drageknatten. Han nektet imidlertid å kapitulere, og bet seg fast. Det var ikke før de siste bakkene på slutten hvor jeg klarte å kvitte meg med han for godt. Det gir uansett ekstra motivasjon å ha noen å kjempe med.

Var bra sliten da jeg kom til mål. Lurte en stund på om jeg var helt omtåket for klarte ikke å finne den store klokka. Jeg kikket og kikket, men den var søkk borte. De hadde rett og slett ikke satt den ut på dette løpet. Så da ble det jammen fullført denne gangen også. Men gikk iallefall bort til startklokka, og fant ut at jeg har løpt et sted mellom 19 og 19.30. Sier meg meget godt fornøyd med det.

Gubben
Fikk igjen stilt til start i pulje til milsluker. Så hverken Øy eller Lincoln, men ellers en del kjente fjes. Kom greit i gang, men kjente at det ikke var dagen å presse på. Mista hovedfeltet, men klarte å holde et greit tempo heile veien, også i motbakkene, og holdt bra inn. Tida var sånn passe ok. Toppformen lar vente på seg. Kommer nok.

Farsund Maraton 2013

Godt humør før start

Tidenes første maraton i Farsund hadde den best tenkelige rammen denne første lørdagen i juni.

Lesere av bloggen husker kanskje tilbake til denne helgen for nøyaktig et år siden, da vi var i Stockholm for å løpe den fulle distansen der. Dengang  hadde vi drittvær med kuling, regn og bare 4 grader, pluss riktignok.

Farsund kunne diske opp med atskillig bedre forhold med vekselvis sol og lettskyet , mange-og tjuegrader og selvfølgelig noe vind, spesielt ut mot Lista fyr. Vi trøstet oss med at det som var motvind på første del, ville bli medvind på slutten. Og slik ble det. Lokale langs løypa heiet oss fram med "bare onnavind, bare onnavind". Sjøl om vi bor i urbane strøk, fant vi ut av det på egen hånd... Veldig hyggelig å bli heiet frem langs løypa, det gir et lite kick for hver gang.

Svein P, som har hele svigerfamilien i Farsund, er som lokal å regne. Han hadde full kontroll over løypa og spesielt utfordrende partier. Godt å ha han som følge hele veien. For å være helt ærlig så hadde jeg ikke vært i nærheten av sluttiden på 4.03 uten hans hjelp. Ganske nøyaktig på 30 km møtte jeg veggen så det smalt. Det er nesten skummelt at den beryktede 3-mils veggen slår til så presist på dette punkt i løypa.
Jeg hadde det ikke i tankene i det hele tatt, syns vi hadde et godt og jevnt driv. Ikke noe som skulle tilsi at det skulle bli så tungt akkurat på 30 km, "bare onnavind" gjaldt fortsatt.

Fra ca 10 km dannet det seg en liten gruppe på 5-7 løpere, etterhvert ble vi bare 5. Vi holdt følge og kjørte nærmest sykkelrulle i de verste vindkastene ut mot Lista fyr. Her hadde vi virkelig hjelp av å løpe samlet. På den ytterste drikkestasjonen på 20 km, blåste det såpass at vannet nesten blåste ut av koppen.

På mat/drikkestasjonen ved 30 km sprakk 5-er banden opp. Nå var det bare jeg og Svein mot oss sjøl.
Vi kunne se de andre foran oss i mange kilometer ennå, men avstanden økte etterhvert.
Svein P. viste seg som en virkelig kompis og ventet på meg når jeg måtte ha noen gå-pauser. Han hadde mye mer å pøse på med på slutten, men han ventet lojalt. Som sagt tidligere, han hjalp meg virkelig når det røynet på som verst. Gå-pausene ble tettere og tettere, men han pushet og dro meg meter for meter  mot mål. Uten min dødvekt å slepe på kunne han lett ha kommet inn på 3.50-55.

På forhånd hadde vi sagt at vi var fornøyd med å komme under 4 timer. Nå holdt ikke det helt, men det var nokså nærme. Vi fikk oss en ufrivillig pause ved 34 km på ca 5 min. På en lang slette så vi en skikkelse som som lå på bakken og strevde med å komme seg på beina igjen. Når vi kom frem til ham, så var han helt omtåket og ute av stand til å gjøre rede for seg. Vi fikk lagt ham i stabilt sideleie og lagt en jakke over ham slik at han ikke skulle bli nedkjølt.En bonde som var på jordet i nærheten  kom til og fikk ringt til ambulanse.Det var ganske dramatisk, men vi håper det gikk bra med den unge gutten som hadde tatt ut så alt for mye.

Vi kom oss i mål etterhvert, selv om det gikk gruelig seint på slutten. Siste 12 km kom snittfarten helt opp i 6.55.

To glade sveiner kunne løpe samlet over målstreken i Farsund sentrum, og konkluderte med at det var et veldig bra arrangement, særlig for å være første gang. Og løypa er jo bare helt fantastisk, nesten som et maleri. Vi stiller nok på startstreken neste år også.

Resultater

8. karuselløp, Huntonitløpet 4/10 km

Gubben

Starta litt før kl 13 i dag, etter en kort passiar med sjefen sjøl. Det var steike varmt i dag. Hadde funnet den tynneste t-skjorta mi, men den blei for varm den au. Måtte løpe med den vrengt over hauet. Varmt å løpe med løpebukse. Burde hatt ei sånn Odd Gunnar Tveit-bukse, sånn gammeldags kortbukse, med tynne truse inni. Det hadde kanskje blitt for varmt det også. Kanskje bare løpt med startnummeret hengende i ei snor som lendeklede, eventuelt løpt naken med startnummeret og strekkoden tatovert inn på ene rumpeballen. Lurer på om det hadde gått. Om kodeleseren hadde klart å lese det.

Vel, vel, starten er jo tung, og sitter på en måte i beina resten av løpet uansett hvordan en legger an tempoet. Men løypa er jo herlig, på de beste stier i byskauen. Synd at en løper så fort og presser seg, men sånn blir det bare, Merker at jeg blir eldre og ikke kan spise og drikke hva som helst før et løp. I går hadde jeg en sjokolade, og to pils, og det lå nok litt igjen av det. Må få litt jevnt bedre og lurere kosthold, så jeg ikke blir så tung i vomma. Så må jeg spare pilsen til etter løpene. De smaker best da. Og da må gjerne det være så varmt som helst, for da blir pilsen duggfrisk og fin.

Denne gjengen tok ut alt



DE

Jeg starta akkurat kl. 16.00, og det var det jammen flere andre som gjorde også. For folk uten klokke er det et greit tidspunkt å starte på. Jeg løp helt jevnt med to andre karer. Var egentlig ganske artig å løpe slik, så jeg var en stund veldig fristet til å slenge meg på den lange løypa. Men klok av skade ble det den korte løypa, som planlagt på forhånd. Var igrunnen ikke tid til mere heller, siden Fantomine skulle ut i løypa etter meg. Selv om det bare ble kort løype så er det jammen tungt nok. Så var god og sliten da jeg kom til mål. 24,20 ble det. Greit å få det bokført så kan jeg sammenligne ved en senere anledning.

Jeg og barnet hadde base rett ved målteltet mens vi ventet på Fantomine. Kom utrolig mange kjente, og gjengs for alle var at de var svært så utslitt. Men folk virket også meget fornøyd med å ha gjennomført årets hardeste karuselløp.

7. Karuselløp - Ny løype i Baneheia - 4,8 km

DE:
Ikke ofte karusellen stiller med helt nye løyper. Før start prøvde jeg å finne et oversiktskart, men det var ikke å oppdrive. Derfor var det bare å legge i vei og håpe det beste. Etter hvert skulle det vise seg at løypa helt riktig var ny den, men alt foregikk på mer kjente stier. Det mest revolusjonerende var at vi mange steder løp motsatt vei av hva man pleier, og det er jo i seg selv bra.

Første kilometeren gikk radig unna, men den andre ble fryktelig lang. Kom meg igrunnen aldri helt etter den, og måtte noe ned i tempo. Avslutning med ytterløypa motsatt vei var heftig, så der måtte jeg ned i gange et lite parti. Mest underholdende øyeblikk skjedde ved demninga på 3. stampe, hvor jeg løp forbi en kar som jogget med staver. Langt fra dagligdags at man ser den kombinasjonen. Kom i mål på ca halvtimen. Mellomfornøyd med det.

Etter løpet dro Fantomine i vei. Etter forrige løp i Baneheia ble det gitt uttrykk for at det var for lite heiing underveis. Denne løypa gikk som sagt på kryss og tvers, og det innbyr til heieaktiviteter uten at man trenger å forflytte seg så alt for mye. Med Marte som ivrig deltaker i vogna klarte vi å heie ikke mindre enn 6 ulike steder i løypa! Ikke rart ho mor følte seg litt forfulgt...


Fantomine " forfulgt" Vestbakke:

Dette var ei ok løype. Den gikk litt motsatt av hva jeg løper til vanlig, og det gjorde meg litt forvirra til tider. Jeg hadde følelsen at jeg hadde løpt stedene før. Så snudde meg for å se etter folk.. Skal ikke være lett ..

Æ måtte på do når det var 1,5 km igjen.. Stress altså.. Så v mål, sprintet jeg helt ned til toa'en..

Ønsker gjerne å løpe denne runda igjen:))

Mr. Man fyller år

Diggidangas Mr. Man, multimann, familiemann, luring, pappa, friskus, jordomreiser, finansanalytiker, artikaill m.m. fyller ca 36 år i dag. For en mann!!! Bilde over er fra da han strikkhoppa på grensa mellom Zambia og Zimbabwe, og under et bilde fra hvor han er i dag. Han rekker over det meste denne karen med sekk og lue på. Resten av Diggidanga gratulerer på det friskeste

En lang en på kvisten

Sveinane fra Tverrveien brukte fridagen til maratontrening. Begge har planer om å fullføre Farsund Maraton som avvikles 1.juni. For min del er dette den lengste turen jeg har hatt i år, og var i så måte en prøve på om jeg er mer eller mindre klar for å løpe en full maraton.
Faktisk gikk det ganske så greit, selv om det er litt tungt på slutten. Da er det bare psyke seg opp til 1.juni.

6. Karuselløp - Subaruløpet i Jegers

  Svein og Olav i par(re)løp

Herlig løpevær var det denne dagen, men fremdeles vått i skogen. Løypa var derfor lagt mye om, så det var mye grusløping. Samtlige Diggidangas på startstreken. Øy og Grendstad stilte til og med i samme heat på milslukeren. Ikke ofte det skjer.

DE:
Sjelden jeg presser kroppen så mye for tiden, men i dag var det på tide å se hva man er god for. Bakken opp til Kalkheia er jo umulig å løpe. Synes igrunnen det uansett går fortere å gå, selv om man kommer litt ut av rytmen. Det lange strekket på postveien gjorde at man fikk pusten tilbake og kunne gi full gass på slutten. Savnet den fine stien langs vannet i siste halvdel, så får vel heller jogge den selv engang. Tok ikke tiden, men tror det ble rundt 33-34 minutter. Ikke allverdens, men sier meg fornøyd.

Gubben
Jo, det er ok å løpe i parreløp, men etter å ha løpt i posisjonen på bildet over Kalkheia fant vi ut i nedoverbakkene at det var mer praktisk å løpe mer oppreist. Da løp Øy ifra og lå ca 50 meter foran ei stund, men så slapp han seg tilbake igjen for å ha selskap. Dessverre hadde jeg ikke heilt dagen, altfor dårlig oppladning og altfor tørt og fint i dag, og da jeg kasta trøya ved veksling dro Øy ifra og slo meg med god margin. Skulle bare mangle. Uansett greit å få slukt ei drøy mil. Det som er bra med milsluker er at det er mange av de samme folkene hver gang, så en begynner etterhvert å få mange en kan mål seg imot. I løpet av året skal jeg slå han derre lokale Abraham Lincoln-kopien.

Øy!
Hyggelig å ha selskap av Gubben. Som oftest går karuselløpene uten at det veksles så mange ord, men denne gangen ble det tid til en lengre passiar. Ved runding halvveis fikk vi tilrop fra sekretariatet som mente at dette måtte være åpent Diggidanga-mesterskap. Det kunne det ha vært, men konkurranseinstinktet mitt ble ikke vekket før jeg så nevnte Lincoln og en annen kjenning et par hundre meter foran i siste del av løypa.
Jeg nærmet meg kraftig på slutten, men startet innhentingen for sent. Men hadde målgangen vært på toppen av Kalkheia hadde jeg garantert kommet først...
Kristoffer som ikke hadde løpt på lenge på grunn av mye skolearbeid, nøyde seg med en runde. Tror det var tøft nok denne gangen. Han kunne i hvert fall rapportere om diverse vondter underveis.

På topp i Midt-Agder - Åmliknuten

Et solid følge av store og små dro i dag avsted fra Kjerrane i retning Åmliknuten. Dette er en behagelig og grei tur uten alt for krevende stigninger. Og godt merket er det også.

Åmliknuten er en fin topp uten for mye vegitasjon rundt. Man får derfor god utsikt. Med hjelp av DEs gamle kikkert "Made in USSR" klarte vi bla å lokalisere Den omvendte båd.

Ellers står det en lavo der oppe, så det er tydelig at området er i god bruk.

På vei ned tok vi en annen sti på deler av veien. Greit å bli litt bedre kjent i et område vi ikke ferdes så alt for ofte i.

Multi-klovnen og mange-bevegeren fyller år i dag!!

Så gammel ble han i fjor...

Organisasjonskomiteen i Diggidangas maratonavdeling gratulerer veldig med dagen i dag!!!

Måtte det bli en dag av beste merke.

Legger til at det neppe er tilfeldig at denne karen fyller 195 år i dag.

5.karuselløp, Walters løype, 3,9 km.

Øy!

Endelig dags for "ordentlig" karuselløp fra Fant Olsen. Været var glimrende og likeså stemningen i start/målområdet. Folk i alle størrelser og fasonger myldret mot Baneheia denne torsdagen. Ikke rart John H. gliste fra øre til øre, faktisk var gliset så bredt at jekslene så ut som øredobber..

Forøvrig fikk jeg en muntlig advarsel fra samme mann for å ha stått over Tusentrappløpet. Jeg prøvde meg med at jeg måtte jobbe, og at jeg dessuten hadde noe sykdom innabords. Han godtok det under sterk tvil ,  helst hadde han sett at jeg hadde attest fra legen.

Da jeg hadde ærend i byen som måtte gjøres unna før 4, var jeg tidligere enn vanlig  i startområdet. En hyggelig "bi-effekt" av det var at jeg da kunne mingle med Westfanks. Den minste i familien som har rukket å bli ett år siden sist, var i slaget og bablet i vei mens ho tøffet seg med sine første skritt. Ikke ulikt sin mor...

En "dude" på ca halvparten av min alder, suste forbi meg ved badeplassen ved 3.stampe. Ja,ja tenkte jeg, han er sikkert i bra slag, og gidder ikke å ligge bak en olding som meg.

I den bratte bakken i lysløypa, før avkjøringen til Ravndalen, tok jeg typen igjen. Han hadde gått på en kjempesmell, han var stiv som en gjerdestolpe. I det jeg passerte ham, kunne jeg nesten kjenne lukten av melkesyre. Ja.ja, tenkte jeg, nå har han kanskje lært at man ikke skal skue svinet på pelsen...

Det var i grunn like tungt som sist uke i forhold til manglende lungekapasitet, og regner derfor med at Olav har bedre tid enn meg, hvis han løp en runde da? Han løp kanskje milsluker?

Fantomåine:

Da vart det dags (så ikke at Øy hadde brukt det ordet..lul) for Baneheia igjen...etter måneder med snø... elskfullt rett og slett..
Jeg gikk på en smell på Odderøya, så fant ut at jeg skulle unngå det denne gangen..
Pinglet litt ut, og gikk i litt bakker og berg... jeg hadde nok ikke trengt det.. og prøvde i tillegg å unngå å løpe forbi tanta og onkelen til Friskus.. noe som viste seg å være uunngålig..
ØY!! løp forbi, og fikk piffa meg opp... så da bar det i veg igjen..

Jeg har som mål og ikke la de med større rompe enn meg, ta meg igjen... dvs.. at de tar meg igjen i bakkene, og gjerne sletta også...men jeg tar de i nedoverbakkane... litt mange som bremser der... og det er litt snodig..

En fin joggings, men det er en lang vei til sugerøret er stort nok til at det blir gøy:-)

Friskus:

Eg feis hele vegen til mål...og nor eg først kom i mål, så dreit eg like gjerne hele vegen heim ...
Nuvel, den setningen ble skrevet av Fantomine i håp om at jeg ikke skulle se det før publisering. Sånn går det når kona er i det festlige hjørnet.

Det jeg egentlig skulle skrive er at dette var en karuselldag av beste merke. Strålende vær og meget god stemning på Fant Olsen. Nå er vi endelig i gang! Traff mange kjente, og aller kjentest var Øy.

Jeg startet med å passe barn, mens Fantomine tok seg rundt løypa. Når det endelig ble min tur fikk jeg det travelt med å komme avgårde før barnetoget skulle trampe av sted. Ved toppen av bakken opp til Stampa traff jeg på en annen Diggidangakjenning, så dermed var deltakelsen fra humorbuddistene 100%. Olav kunne melde at jeg lå langt bak skjema. Dermed tenkte jeg at jeg kunne liksågodt stoppe og slå av en prat. Det ble med et par minutter for nevnte Olav måtte rekke fellesstarten på milsluker.

Selv om beina føles litt tunge synes jeg det gikk tålig greit. Visste utmerket godt at siste del av løypa er den hardeste, så hadde spart litt krutt til de verste bakkene. Heiing fra avkommet gav også en ekstra boost. Alt i alt er det bare å si seg fornøyd, og konstatere at man er ett steg nærmere god form.  


Gubben
For andre gang på kort tid kunne jeg starte i pulje på milsluker. Teatersesongen er over, og ungene ordner seg sjøl, men når jeg spiser 4 pølse i dobbellompe inntil bare en time før start, så blei det litt tungt i magen, akkurat som det berykta karbonadeløpet i fjor. Klarte ikke å holde følge med mitt felt, og følte det ikke var dagen for å presse mye når drøvelen blir overkjørt av ei wienerpølse på vei opp, men jeg fant min egen rytme og var igrunnen fornøyd med det. Tror ikke tida er noe særlig å skryte av, vi får se om jeg har slått kinosjefen. Det er jo ikke Olaløype. Forholdsvis flatt og sol, det er ikke min stil, sjøl om jeg kan jo løpe ok for det. Det måtte vel ha vært ny deltakerrekord i dag, iallefall ikke langt unna. På vei fra byen til Fant Olsen traff jeg sikkert flere hundre motsatt vei i løypa. Hyggelig prat med Westbanks, og fikk veksla noen ord med et par andre også. Blei varm i pappen i dag. Kortbukse neste gang.

På topp i Midt-Agder - Slettehei

Vi er i toppflyt for tida. Dermed var det fint å bruke den ekstra fridagen til å bestige en gammel kjenning, nemlig Slettehei. Vi gikk den vanlige trasseen fra Ålefjær via anleggsveien til det som i enkelte kretser kalles for Satannett. Andre del av turen er det temmelig drøy stigning, så her er det klart tyngst. Som navnet på toppen indikerer er det relativt slett på den siste delen inn mot målet. Men man må over en del myrer og de er svært våte for tiden. Litt snø var det også enkelte plasser.

På selve toppen var det vindfullt, men du for en fantastisk utsikt det er der oppe! Det ligger en løs stedsanviser der. Klarer man å få plassert den riktig er det veldig artig å peke ut diverse landemerker som ligger langt langt langt borte.

Da er de to nærmeste toppene i boks. Mulig vi gjør et forsøk på Åmliknuten til søndag. Andre Diggidangas som kunne tenke seg å være med? Kommer vel litt ann på om det skal fullføres maraton i Iveland dagen før vil jeg tro. 

 

Skyggemannen har vært her også

Tusentrappløpet 2013

DE:
Etter en aldri så liten fødselsperm i fjor var det i år tid for å delta i tusentrappløpet igjen. Dette løpet har en slags nostalgi, selv om det er vanskelig å skjønne underveis hvorfor man gidder å delta. Først de eviglange trappene, så forsere bekken mellom Revetjønnene på langs, deretter opp en bratt gjørmete bakke. Etter et litt roligere parti er det inn i steinrøysa, og så det glatte fjellet på toppen. Ekstra krydder var regnværet som satte inn rett etter start. Turen ned igjen er ikke stort bedre med sine speilglatte røtter.

For min del er det vanskelig å få opp tempoet i ei sånn løype, spesielt under rådende forhold. Men tenke underveis at dette måtte jo være 100% perfekt opplegg for Grenstad. I skrivende stund vet jeg ikke hvordan han klarte seg, men tipper jeg rett varter han opp med en kjempetid.


Gubben
Vel da jeg kom hjem fant jeg min forrige tid for to år siden, eller et år siden, og det var minuttet bak eller noe sånn, men det var sleipt og glatt i dag, tok det litt ekstra med ro midtveis da det var en del partier på bare fjellet, men ellers var det ganske bra tempo. Ellers var jeg kanskje i overkant høflig med å slippe folk forbi i dag, da jeg stoppe inn til sida i god tid, men ikke galt å være gentelmann. Ellers var det spesielt mange pene damer med i løpet i dag, dessverre starta ingen av dem rett før meg.

Men jeg er kjempefornøyd med løp og alt. Dette løpet er en bra ting, sjøl i dag da jeg hadde halvannen kompe innabords. Hvorfor flere ikke er med på dette løpet kan en jo bare lure på. Folk som syter og klager på dårlig vær, sin egen overvekt, dårlige TV-programmer og at de ikke er i form, herregud, løsninga ligger i nærmeste skog. Hadde de vært med i løpet i dag, hadde de kanskje hatt vondt i beina i to dager etterpå, men godt med seg sjøl i ei uke.

God stemning før og etter løpet. Da jeg kom i mål fikk jeg en liten pappeske med to glass i (?). Trodde gavekomiteen i karusellen hadde kommet på bedre tanker. Ikke bare er det noe en vel ikke trenger, det andre er at det er ikke spesielt vennlig overfor oss som skal sykle hjem med den pappeska, Måtte holde den i hånda, og holdt på å få krampe i tommelen. Jeg kunne mer trengt nye skolisser til hockeyskøytene mine eller et målebeger til matlaging, men ok, løpet er viktigst, og takk for arrangementet. Skål for utvalget!