torsdag 31. mai 2012

8. Karuselløp - Huntonitløpet - Fantomine er med!

Årets hardeste karuselløp er uten tvil Huntonitløpet. Diggidanga lot seg imidlertid ikke skremme og stilte med mange deltakere, dog enkelte i kort løype. Deilig fint løpevær med strålende sol, og heldigvis ikke like varmt som forrige torsdag.

Fantomine:
Det var superdeilig og endelig være i gang med karusellen igjen, selvom det var i et gåmodus. Det gikk veeeldig seint med meg. De fleste som kunne krype og gå gikk forbi meg, inkludert en oldings, som snudde seg og gliste. Han var nok fornøyd med å gå forbi en "ungfole" he he Uansett så skal man ikke undervurdere de gamle sølvrevene, de er bøyde og puster med fua, men ekstremt seige.. Så målet er: til høsten vil han kun se støvskya mi....in you'r face...:))) Jeg er stolt over å være i gang etter 5 ukers vakuum med mjølkespreng og stressless tilværelse. Gleder meg til fortsettelsen:)

DE:
Mens kona tok seg rundt i løypa trillet jeg på Marte rundt det som er av veier og stikkveier på Eg. Man blir godt kjent av sånt. Da Fantomine var i mål var det min tur til å ta fatt. Ettersom det tidligere har tatt ei uke før jeg kunne gå normalt igjen etter dette løpet valgte jeg den korte varianten. Tror det var et klokt valg. Litt rolig i begynnelsen men gav jernet når vi møtte den lange løypa igjen. Litt morsomt å ta igjen alle stakkarene som hadde tatt den lange løypa. Lå likt med mange på slettene, men i oppoverbakkene måtte de fleste gi tapt. Er klar over at det ikke er sammenlignbart, men en god opplevelse uansett. Et løp på det jevne for min del, men alltid gøy med karusellen.

Mannen og madammen
Lang løype i 15-tida, takket være streiken. Det ble litt gåing og litt løping, i denne skikkelig gode skogsbunnløypa. Pga fortsatt fotbehandling og diverse, holdt vi et labert tempo, men fin tur var det. Traff Fantomine ved mål, og hadde denne gang tid til å se på Vestbakka og prate om løst og fast, men hadde ikke så god tid til at vi kunne vente på pappa Vestbakken som nettopp hadde starta. Vi kommer i form i løpet av sommeren, og til høsten har vi et heilt annet tempo.

mandag 28. mai 2012

Ordinær sykkelrunde i fint vær


En vanlig grei sykkelrunde, via Varoddbroa oppom regnskapsføreren i Sørlandsparken med en fullmakt, og så over Ålefjær hjem. Tok det ganske med ro, og vippa såvidt 4 mil, triathlondistansen, som jeg har greit inne. Fint sykkelvær.

fredag 25. mai 2012

7. Karuselløp - Subaruløpet

Fytti rakkeren så varmt det var på torsdag. Har jo vært varmt på tidligere løp også, men kan aldri huske å ha slitt så mye med varmen før. Ante uråd allerede da "Du er ustoppelig" skiltet dukket opp etter bare 100 meter. Og da kalkheiabakken kom ble det blytungt. Mens kona satt hjemme med melkespreng, fikk jeg melkesyrespreng langt ut i øreflippen. Fikk vel i grunnen aldri opp noe skikkelig tempo etter bakken, men hadde likevel en fin runde i skauen. Løypa er fin den og går på stadig mer kjente stier.

Midt i løypa så jeg Turid. Fasong, stil og frisyre stemte iallefall bakfra. Imidlertid fant jeg det noe snodig at hun gikk svært så rolig sammen med to andre. Turid pleier nemlig å suse avgårde. Akkurat i det jeg kom opp på sida og skulle til å rope hei innså jeg at denne utgaven var adskillig eldre enn originalen. Tok meg derfor i det, og løp forbi. Måtte over i gange i de siste bakkene, og ble om mulig enda varmere i toppen. I mål rakk jeg en liten prat med humbostad før ferden gikk de få meterne bort til vannet. Virkelig sjeldent at årets første bad føles så godt. Tror tida ble omtrent 34 min.

På parkeringsplassen ante jeg fred og ingen fare. Men plutselig startet en bil og svingte ut rett foran meg med klampen i bånn. Måtte hoppe til sida for ikke å bli truffet. Så stoppet bilen like plutselig mens jeg og en annen fyr stod rett på sida temmelig forfjamset pga den elendige kjøringa. Han sa: "Jaaa, så stod vi her..." Historien ble komplett da det viste seg at sjåføren var ingen ringere en Turid som ikke var Turid :)

Svein:
Slenger meg på, selv om det er flere dager siden løpet.
Nesten uforsvarlig varmt å løpe i slik varme, som DE er inne på. Valgte allikevel å ta to runder, med kraftige formaninger fra Humborstad om å ta det det med ro og bruke det som en treningsrunde. Jeg fulgte oppfordringen fra generalen, ihvertfall delvis.Løp kontrollert på første runden, men varmen gjorde at andre runden gikk betydelig saktere, anslagsvis 5-6 minutt.
Enig med DE at det er veldig bra løype, muligens fordi en er innom en del "sjeldne" stier, pluss at en slipper den sedvanlige avslutningen.
Avsluttet med et bad i Nordtjønna som var passelig avkjølende. Denne uka har jeg badet i både sjøen, stillestående vann, og smeltevann i Otra. Sistnevnte var klart kaldest, nesten som et nyttårsbad.

onsdag 23. mai 2012

Friidrettskarusellen 2. gang

Endelig deilig sol og varme på stadion! Rett og slett en perfekt dag for friidrett. Diggidanga stilte med Øy og DE, som vanlig med varierende hell.

Spyd
Svein er alltid beste Diggidanga i spyd, og han trengte bare ett kast på å befeste den posisjonen. 15,10 ble han målt til. DE slet som vanlig med denne grenen, og bedre ble det ikke av at reglene var skjerpet kraftig inn i år. Dersom man ikke fikk spydet til å stå i bakken med snuten først ble det meldt dødt. Dermed ble det strek i regnskapet både på første og andre kast. For i det hele tatt få øvelsen godkjent tok DE ingen sjanser på siste kastet. Ble stående stille og lempe spydet forsiktig ut. 6,46 ble det, men det var faktisk ikke dårlig nok til å ta sisteplassen.

200 meter
En av favorittene til DE. Kom inn på 28 blank. En rask sjekk i arkivene viser at dette er hårfin personlig rekord.

400 meter
Ikke lenge etter målgang på 200 meter var det klart for 400 meter. Eneste grunnen til at DE meldte seg på her var pga at diskos ble utsatt. Temmelig utslitt etter 200 meteren var det bare å løpe rolig igjennom

800 meter
Øy oppdaget etterhvert at han ville ha blitt løpende alene på denne distansen. Imidlertid ser det ut til at Øy ikke liker ensom majestet, så da tok han heller hele distansen på fullført. Like greit.

5000 meter
DE stod over årets lengste distanse i friidrettskarusellen. Svein derimot satset alt, og lagde litt show. I første sving spurtet han rett i tet, og lagde uro i feltet. Meget bra humorbudhistisk underholdning :) Selv om han måtte roe litt ned la han seg fint inn på en tredjeplass i feltet og så vidt jeg kan se holdt han den plassen helt til mål. Sterkt å ta pallplass i dette selskapet! Tiden ble 23.14,7.

mandag 21. mai 2012

En kjempebra sykkeløkt

Nå som Vestbakken har fått seg sykkel, og har startet opphentinga, er det bare å hive seg rundt å tråkke seg i form. Tenkte å få meg ei god økt, komme over fire mil, opp Sødalsida, så over Mosbybroa og opp Høiekleiva til jeg kom til 2 mil på speedopmeteret, da hadde jeg tenkt å snu og sykle samme vei tilbake igjen. Men da jeg kom til Vehustoppen hadde jeg fremdeles en kilometer igjen, så jeg sykla ner bakken mot Homstean, inn veien til Stokkeland, men var fremdeles ikke kommet opp i to mil, så jeg sykla litt til, men da begynte plutselig noen lange nedoverbakker, og da ble det til at jeg like gjerne kunne sykle den veien via Songdalen og Brennåsen og hjem.

Da jeg kom ner i Songdalen sklei det en kar inn på meg bakfra, han la seg på hjul en drøy kilometer eller så, jeg holdt bra tempe ca 35 km/t, så snudde jeg meg og han sklei forbi. Da la jeg meg på hjul, og holdt det en kilometer eller to, så sklei jeg forbi. Kjempegøy. Vi holdt kanontempo til Brennåsen, 35/40 km/t, tok igjen to kck-syklister. På Brennåsen sklei de ut til Søgne, mens han også skulle til byen. Da sykla vi ved siden av hverandre og prata, han skulle sykle Krs Hovden, og hadde holdt på med det noen år. Veldig trivelig prat i greit turtempo. Han anbefalte sykkelkarusellen, og har tenkt tankten før også, Blei litt frista nå, men det er trangt med tida.

Fikk skikkelig selvtillit med sykkeltempoet mitt etter denne økta, Blei god og mør i beina, men ikke utslitt, God følelse. ca 4,5 mil. Max tempo ei gang 64,58, da gikk det unna, ellers snitt på ca 27,5 på km bare, men tok det rolig i starten og mot slutten. Ei herlig økt. Takk til Vestbakkens utsendte.

"Tjomsevannet rundt" ekstra lang løype

Neida, vi var ikke med på søndagens "Tjomsevannet rundt". Men kom til å tenke på at vi faktisk løp rundt vannet på søndagens langtur, bare i en noe større sløyfe.
Etter at vi de to siste helgene har holdt oss hovedsaklig til mykere underlag, ble det atskillige kilometer med asfalt under skoene denne gang.
Utgangspunktet var Vågsbygd, derfra gikk ferden langs Langenesveien, ned til Høllen, opp til Tangvall, så gamleveien til Brennåsen. Nå begynte det å bli ganske varmt i forhold til påkledning, og vi måtte gjøre flere lettelser i antrekk, samt at vi her fylte opp væskereservene.
Farvannsbakken er jo alltid en liten prøvestein, her valgte Svein P. å slå over i gange, mens jeg og Anita travet videre i omtrent samme tempo. Svein er unnskyldt siden han trener enormt mye sykkel, i tillegg til maratontrening. Hans ambisjon er å fullføre både Kr.sand-Hovden og Sthlm Maraton i løpet av en uke.
Derfor ville han spare litt på kruttet i de verste bakkene.
Jeg og Anita holdt følge til Lumber-krysset, og før vi var hjemme hadde vi tilbakelagt 35 km på 3t og 15 min.
Det skulle gi en snittfart på 5:35 pr.km eller 10.75 km/t eller 2.99 m/s
Dette var forøvrig siste langtur før maraton i den svenske hovedstaden lørdag den 2.juni.

søndag 20. mai 2012

Hipp Hurra for 35 åringen!

I dag er "frisbee-golf proffen", "sprintesset", "lengde-hopperen", "rugby-stjerna", "Justviks fremtidige cricket trener" og sist men ikke minst...en potensiell "mosjonist-dra-til-helvete-med-rushtidsavgiften-sykler" faktisk 35 år i dag!!!

Det ble en overdådig feiring på hytta på Evje. I går stilte familien mannsterke opp, og det skortet ikke på godsaker, hverken av pakker eller mat.
Skiskytterblink,  pil og bue, samt frisbee-golf veske var noen av gavene.. Nå mangler det kun en frisbee kurv, så kan resten av Diggidanga komme opp og leke..

GRATTIS MED DAGEN!!


Ny hybrid av kona, og sykkeltøy/hjelm av barna, ble en kjærkommen gave:-)

onsdag 16. mai 2012

Skau-skau-løpet, 2012

Vi stilte manns-og kvinnssterke fra Tverrveien på årets utgave av Skau-Skau-løpet. I tillegg til typen på bildet stilte også hans far og mor, samt en nabo/venninne av mor. For damene var dette faktisk debut med startnummer på kassa. De tre yngste startet nokså omgående etter busstransporten opp til Saga Terrasse, mens gamlefar trengte mer tid til oppvarming og oppsyking, og  startet derfor i hovedfeltet klokka 18.
Etter rapportene å dømme hadde "fortroppen" hatt en fin tur med jevnt bra tempo, i for dem ukjent terreng.
De hadde klart seg bra gjennom myrpartiene og steinrøisene. Kristoffer hadde spart krefter underveis, derfor kjørte han litt tempo på slutten. Mulig han var litt engstelig for å bli slått av sin mor i en spurtduell...?

Når undertegnede kom i mål noen minutter under timen, hadde resten av gjengen allerede fått håndduk-premie, samt saft/banan. Høyt oppe etter sitt første løp noensinne, lurte mor på hva far hadde somlet med, siden han kom først nå. Kan vel bare si at beina ikke var maks fra begynnelsen, men det kom seg kraftig etterhvert. Slutten var klart bedre enn starten, og kvista forbi mange fra drikkestasjonen og inn til mål.




mandag 14. mai 2012

Fylkesgrensa endelig heilt oppgått

Ja, litt diverse å melde. Har vært hos fotspesialist, og skal få spesialsåle, og ellers litt trening og behandling, sånn at helen og noe under tærne i Aust-Agder-foten blir bra. Det har liksom ikke vært heilt bra nedi der, men nå blir det vel en orden på det. Har ikke løpt så mye i det siste pga dette, bare litt gågging, og så var jeg på en veldig bra tur på fylkesgrensa i går oppe med Setesdalsbanen. Et herlig område. Gikk ene veien i tømmerrenna, og litt langs Setesdalsbanen og over et gammelt demningsanlegg. Åsmund var opptatt, så gikk aleine. Tilbake fulgte jeg grensa langs elva, siden den går midt i Otra der. En fantastisk tur. Bare bilder på fb foreløpig. (Litt problemer med ene pc og bilder) Når jeg endelig fikk tatt den turen, så kan jeg betrakte grensa som fullstendig oppgått og oppadla. Endelig... :) Nå kan jeg konsentrer meg enda mer om å bearbeide materiale. Tok sin tid dette.

søndag 13. mai 2012

I rute til Stockholm

Det begynner å nærme seg et av sesongens store maraton-mål, nemlig Stockholm Marathon.
I dag hadde vi klart å samle alle tre deltagerne fra familien Pettersen og Bjørnøy, til en felles langtur.
Som forrige søndag startet vi fra Stemmen, denne gangen var det Anitas mann som måtte tidlig opp på en søndag for å kjøre oss ut i "villmarken".
Blir alltid imponert over hvor fin og idyllisk denne traseen er, så også i dag. Litt blaut/gjørmete noen steder, men ikke problematisk i det hele tatt.
Har nesten blitt en ambassadør for denne løypa nå. Forrige uke var det første gang for Svein, og denne gangen var Anita som debuterte på de myke stiene mot Kjerrane.
I stedet for å ta over Hellemyr denne gangen, valgte vi veien ned til Krossen og videre mot Samsen og vesterveien.
Vel hjemme hadde vi brukt 2.49 på 28 km, altså litt lenger enn sist på litt kortere tid. Anita som bor på Bråvann hadde enda flere kilometer, så ho er ihvertfall i godt slag.

torsdag 10. mai 2012

6.karuselløp, +BankLøpet, 10.mai

Kristoffer:
Jeg bestemte meg for Milslukeren idag bare for å få en skikkelig økt. Ikke helt pigg i beina men løypa var ikke så tung som jeg hadde trodd. Den første kilometeren var skikkelig pyton, men etter det gikk det stort sett greit. Det gikk greit på førsterunden med nok krefter til å komme opp "pytonbakken". Jeg syntes vi holdt et temmelig større tempo på andre runde enn på første. Det var egentlig en veldig gøy løype, men forholdene var jo ikke de beste da. Det var gjørmete stort sett alle plassene inne i terrenget, men Terrengkarusellens arrangører gjøre en god jobb med å legge ut fliser. Holdt på å tryne et par plasser, men kom jo gjennom greit. [: Det gøyeste var vel når pappa sa "Vi tar han der i blå" på slutten og vi slo han skikkelig på spurten, var veldig fornøyd med den. Så dette var et bra terrengløp. (:

Øy!:

Hyggelig å løpe sammen med Kristoffer på Milslukeren. Jeg hadde løpt intervall dagen før så da passer det å være hare for junior.Riktig så fin tur ble det. Neste løp med startnummer på kassa, er det tradisjonsrike Skau-Skau-løpet. Kan røpe at det er flere fra denne husstanden som planlegger å delta der. Følg med, følg med.
Før den tid er det langtur på søndag, det kan også bli gøy.

tirsdag 8. mai 2012

Frisbee forrige onsdag


Sent ute med å blogge her, men hadde en kjapp runde frisbeegolf onsdag 02.05. Havna rett opp i klubbgjengen som har fast dag på onsdager. Veldig hyggelige mennesker, og de var svært så ivrige på å få meg med på en offisiell runde. Denne dagen var jeg sjåfør for ungene på Røde Kors, så derfor var det begrenset med tid. Måtte derfor takke nei. Virker imidlertid svært trivelig å være med på en slik runde, så håper jeg kan få det til en annen gang. Sikkert mange nyttige tips man kan plukke opp der.

Ellers er det fremdeles litt usikkert med banen, men de virket egentlig nokså optimister. Bonden, som for øvrig var ute og pløyde denne dagen, er visst inneforstått med at det skal være en frisbeegolfbane her så spillingen fortsetter som før. Så får vi se hvor populært det blir når avlingen til stadig blir trampet ned.



Spillingen gikk så som så. Får til tider svært god lengde på kastene nå, men det går på bekostning av presisjonen. Rota litt med notatene underveis, men den omtrentlige opptellingen viste 3-4 kast bak rekorden. Håper på ny runde snart, men må drøye til regnet har gitt seg.

mandag 7. mai 2012

Erru påmeldt?


Det er jeg ihvertfall. Blir sikkert et morsomt løp, med forhåpentligvis god stemning.


Påmeldingsliste: Sommerløpet

Søk i felt
Søk etter

1 deltaker(e) funnet i søket, viser 1 - 1
<- Navn -> <- By -> <- Klubb/Bedrift/Sponsor -> <- Land ->
Svein Bjørnøy KRISTIANSAND HBMSK Diggidanga NOR

søndag 6. mai 2012

Kjentmannsprøven gjennom tre kommuner


2 ganger Svein på langtur fra Stemmen i dag morges, takket være Linns velvillige kjøring.
Som sagt med utgangspunkt ved bensinstasjonen på Stemmen, så var planen å følge hovedturløypa i hvert fall til Kjærrane. Hvis lysten og kreftene tillot det klarte vi kanskje å løpe helt hjem til Vågsbygd.
En strålende dag for løping, med solskinn hele veien og ikke for varmt.
For Svein P. var dette en ny trase, med unntak av stykket fra Bergstølhytta til stidele ved lysløypa på Strai.

Det gikk som på skinner nedover, og før vi visste ordet av det var vi på Kjærrane, og da var det bare å fortsette videre over Hellemyr og Rigedalen , ned til Fiskåvann, og derfra ned Fiskådalen til Tverrveien.

De fleste gangene jeg har brukt hovedturløypa, så har det vært som deltager i Sommerskogsløpet, og da er det ikke alltid man tar seg tid til å nyte naturen i særlig grad. Men i dag med det fine været, og skogen som grønest nærmest time for time, ble det en meget minnerik tur. Noen steder er traseen også ryddet og gruset, så det kunne ikke vært bedre.
Dette frister til gjentakelse, kanskje allerede neste helg?



lørdag 5. mai 2012

Hipp hipp for Olav

Gratulerer med dagen!

 Diggidangas store multikunster fyller jammen år i år også. Har for lengst glemt hvor gammel denne karen er, men er temmelig sikker på at det er nærmere 30 enn 70. Men uansett alder blir Olav bare i bedre og bedre form. Sitt livs første maraton må vel være det største sportslige høydepunktet i året som er gått.

Keep it going!

 

torsdag 3. mai 2012

5. terrengløp Walters løype 3,8/7,6 km

Olav
Tja, det var dagen da ingenting var heilt optimalt. Plutselig dukka det opp en barnebursdag på Todda kl 17, 15 minutter før start på lang løype. På jobben fikk jeg ikke spist så mye i 13-14-tida som jeg pleier, sånn at jeg heiv innpå et par karbonader da jeg var hjemom. Da jeg hadde levert til barnebursdag, og var i full fart over skoleplassen og på vei opp til start i Baneheia, kom den eritreiske bursdagsbarnmora løpende og lurte på om jeg kunne hjelpe med å få varme på komfyren. Måtte tilbake og vise på den keramisktoppede komfyren. Så opp i Baneheia, hadde et par minutter på å legge fra meg noe tøy, si hei til madammen. Da dukka nybakt mor Hilde opp, og i forfjupselsen fikk jeg meg ikke tid til å si hverken gratulerer, eller til å se på nurket, bare å spørre om hun kunne passe tøyet mitt til jeg var ferdig med å løpe, men hun skulle ikke være så lenge dessverre.

Stormet inn med tøy, traff madammen i startområdet, hun lurte på hvordan hun skulle registrere seg før start, tida var knapp, så jeg fikk bare geleidet henne bort til Hilde, som har god erfaring med sånt, før jeg fortet meg til start. Fikk sagt litt hei til Svein, før starten gikk. Da gikk det ikke lenge før jeg kjente karbonadene presse seg opp i mellomgulvet. Samme gamle tabben. Spise for mye for tett opp til start. Hadde ingenting å gi, bare finne et passe greit tempo. Svein tøffet rundt der, prata litt med ham, men han kunne jo ikke ligge i krabonadetempo heller, sjøl om han skulle ta det med ro, og han seig avgårde. I bakkene ned mot målområdet, løp jeg forbi han. Begge skolissene hans hadde gått opp. Ja, ja, ikke heilt topp der i gården heller. Og da jeg løp forbi Vestbakken og madammen underveis, fikk ikke Vestbakken øye på meg sjøl om jeg formelig sambaløp rett i synet på ham. Ja, ja, Svein løp forbi meg igjen litt seinere, prøvde å henge på, men hver gang jeg prøvde å gi på litt, kom karbonadetrøkket. Og midt i alt dette løpe en gammel randesundsnabo fra meg, et postbud og juletreselger, som sa han ikke fikk trent så mye. En liten psykisk knekk der også gitt.

Kom i mål på 41 eller noe tror jeg. Ikke så verst til å være et løp hvor jeg ikke hadde så mye å gi, men kjedelig siden jeg er i bra form. Men jeg takler hverken tidspress før start, eller karbonader i mellomgulvet, og egentlig det verste av alt, jeg glømte helt å si hei til lille Marte.

Da løpet var ferdig måtte Mirsada haste for å kjøre guttungen til karate. Hun hadde løpt bra, men tatt feil av løypa et sted Ja, ja, og da fikk jeg heller ikke prata så mye med Svein og sønn.

Men i kaoset før start hadde fru Vestbakken overlevert på vegne av gubben en liten glassvase og plaster for såre brystvorter, som jeg fikk pakket opp da jeg kom hjem. En fin trøst på en slitsom løpsdag, som en bare må se på med et slags skeivt smil. Kanskje de plasterne hadde hjulpet litt.

Skal si hei neste gang, Marte.


DE
Hadde med kone og barn som supportere når jeg skulle løpe karusellen for første gang siden fødtselen. Planen var å løpe i god tid før resten av Diggidanga slik at jeg kunne se folket avgårde. Men den gang ei. Burde kanskje sett det komme, men når man har med nyfødt unge så ønsker kjente og mindre kjente å slå av en prat, så det varte og det rakk før jeg kom avgårde. Men veldig hyggelig er det å få gratulasjoner, og en stolt far viser gjerne frem avkommet.

Er ikke helt i vater søvnmessig, så skulle ikke annet enn å gjennomføre i dag. Klarte likevel å holde et greit tempo, men presset ikke helt maks. Dermed fikk oppoverbakkene en helt ny dimensjon. For første gang klarte jeg å løpe dem minst like raskt som jeg gjorde i resten av løypa. Det føltes utrolig godt. Toppet det hele med å ta to og to trinn opp trappene ved Bånetjønn. Ellers var det fint å løpe rundt nevnte tjønn igjen. De har gjort en meget god jobb med stien. I det hele tatt liker jeg denne løypa veldig godt, så glad jeg fikk deltatt. Noen ganger er det greit med kjente og kjære stier. Tok ikke tida, men tror faktisk ikke det ble så galt.

Fikk dessverre ikke snakket med Olav og Svein før start, men kona sørget for å overlevere gaven. Som bildet på toppen viser inneholdt den premien fra vinterkarusellen, samt spesialbestilte nip guards som gave for superinnsats i Ålborg. Tenkte dere langløpere må beskytte sarte kroppsdeler...

På vei tilbake til bilen kom herrene løpende. Uten briller ser jeg nesten ikke ansikter, men burde vel skjønt litt raskere at sprellemannen var Olav. Svein tok seg tid til et håndtrykk, så tenkte at han hadde en rolig dag i løypa.

Når det gjelder Marte så sov ho seg igjennom hele seansen, men er iallefall avbildet med en karusellbanan. Kona melder seg klar til dyst så snart kroppen tillater.

Øy!
Som Olav nevner lenger oppe her så var planen å ta det rolig, og for en gangs skyld klarte jeg det i stor grad. Fikk samme følelsen som DE i bakkene, bare å sige jevnt og fint oppover når man ikke presser maks.
Etter den doble skolisseepisoden i bakken ned mot Fant Olsen, speidet jeg etter Olav for å prøve å ta ham igjen, men kunne ikke se den blå trøya noen steder. Luringen hadde foretatt en avkledningsmanøver og løp toppløs. Ved 2.stampe fikk jeg kontakt igjen. Olav jobbet fælt med karbonadene og dermed seig jeg fra litt på slutten.
På toppen av trappene ved Båne, passerte jeg en mann som pustet og stønnet som om en fødsel skulle være godt i gang. Etter størrelse på magen å dømme måtte det minst være tvillinger på gang.

Må ellers igjen få gratulere de nybakte foreldre, skulle stoppet litt mer for å hilse på faderen også.
Fikk sett på Marte, der ho sov så søtt. Ei riktig fin jente dere har laget.

Takker også for henting/oppbevaring av glasset fra vinterkarusellen, og hjertelig takk for Nipguard-en.
De skal prøves på søndagens langtur fra Stemmen.

Kristoffer løp en runde idag. Rapport kommer etterhvert.

tirsdag 1. mai 2012

Sykkelsesongen endelig i gang


Sykkelsesongen er endelig i gang. Fikk sykkelen ned fra taket, pumpet opp dekkene, vasket den, og oljet den, og så var den klar. Sykla opp Sødalsida, over Mosbybroa, opp til Stemmen og tilbake til byen over Strai. En god tur på ca 3,5 mil, og jeg var på ingen måte den eneste som var ute og sykla i dag. Noen ganger flere syklister enn bilister. En bra utvikling.

Tusentrappeløpet - to sølv og en bronse

Gjett hvilken humorbuddhistisk multisportsklubb denne dama er med i?

Olav
En strålende dag for Diggidanga, tross at store deler av stallen var ute i foreldrepermisjon. Først ut var Mirsada fem minutter før kl 18. Hun ville ha forsprang på oss andre, og dette var hennes første løp aleine i ei terrengløype, uten kjentmann. Fint driv oppover. Så jeg 18.07.20. Så Svein 18.09.20.

Da jeg kom i mål satt Mirsada og slappet av i en stol. Hun hadde gjennomført et kanonløp, på 22.44, uoffisielt. På resultatlista slår hun mange damer, og blir nr. 2 (av 3) i sin klasse. Hvor skal dette ende for Balkanekspressen? Tror dama har talent for dette.

Strålende fornøyd med mitt eget løp, sliten undeveis, men tok meg raskt inn igjen, og klarte å lange godt ut i bakkene nedover mot mål. Gågging i heia er god trening for denne type løp. Resultatlista kom akkurat på nett, og jeg fikk kanontida 16.28. Satt og venta på Øy etter målpassering, og trodde det gikk et minutt eller litt mer, men det gikk litt mer, og tida mi er bare 18 sekunder bak storløperen Øy... jøss... dette lukter toppform lang vei, akkurat som følelse jeg hadde rett etter løpet. Øy ble nr. 2 og jeg nr. 3 i vår klasse, av de få som løper på tid, men gøy likevel. Takk til Øy for at han trener godt, løper foran og viser vei.

Resultater Tusentrappeløpet