fredag 21. juni 2013

11. Karuselløp - Kvernhusvannet rundt - 3,3 km

DE:

Endelig var det klart for årets høydepunkt i karusellsirkuset. Løypa rundt Kvernhusvannet er rett og slett perfekt, og det er alltid artig å være her. Spesielt når været er like kanon som denne gangen. Ikke fullt så artig er det å kjøre til Søgne. Lange og vonde køer gjør at det tar lang tid å komme fram, men det er jo så absolutt verdt det.

Som kjent tråkket jeg over forrige uke, så var litt spent på hvordan beinet ville fungere. Det gikk stort sett greit, men i nedoverbakkene var det vondt. Måtte derfor bremse litt i de partiene, men heldigvis er det jo ikke så veldig mange bakker i denne løypa. Ellers gikk løpinga bra. Det var ikke så veldig mange i løypa, men en løper skilte seg litt ut. Mulig vedkommende har lest dialogen om bekledning som vi hadde her på bloggen for noen uker siden, for han var kun iført en speedo. Et spenstig innslag som Olav kanskje kan gjenskape ved en senere anledning.

Det er lite lurt å starte kl. 16.39 når man skal ta tiden. Man er jo litt omtåket når man kommer til mål, så da bør det helst være lett å regne ut tiden. Men etter å ha hentet meg litt inn kom jeg til at tiden ble 17.40. Det er 20 sek raskere enn i fjor. Et skadd bein tatt i betraktning sier jeg meg fornøyd med det resultatet.

Etterpå bar det til gamlesjefens hytte på Paltosken. Nystekte vafler etter løp er faktisk usedvanlig godt.

Øy! og Kristoffer

Det er godt med vafler, men grillmat er ikke så galt det heller..
For å gjøre oss fortjent til det måtte vi pese oss gjennom den flotte traseen rundt Kvernhusvannet først.
Kristoffer har ikke løpt mye i år, så han var fornøyd med en runde unnagjort på 19.10. Gamlingen tok en runde til med egen tidtaking og klokka inn på 15.41. Løp forbi Tanga.Trond på andre runden, så han må ha tatt flere runder. Pustingen og pesingen stod i stil med antrekket...

fredag 14. juni 2013

10. karuselløp Rambøll-løpet 3,5/5,65/11,5

Gubben
Var tidlig ute og kom igang 12.50. Såpass tidlig at sjefen sjøl måtte reise seg fra godstolen og merke milslukeroverlappinga mellom mål og start på grunn av meg. Ellers kjekt med en prat med gamle travere før en sjøl skal trave i vei, spesielt om triatlon som det kanskje kan bli til neste år.

Hadde fulgt Øys råd om å heller risikere å være litt småsulten når jeg la i vei, enn å risikere å kjenne lunsjen eller middagen presse mot drøvelen, og det funka vel greit. Hadde bra og jevnt tempo gjennom heile løypa, og kunne nok pressa litt mer på underveis, men en kan jo nyte stunden også. Mange fine partier, spesielt de grønne, noe som nok indikerer stemmegivninga ved høstens valg.

Ellers er det jo kjekt å kjenne at en blir litt lettere i kroppen når en unngår ting i kosten som tynger i etterkant. En god svett dag i løypa. Faktisk ble jeg nr. 2 i min aldersgruppe på milsluker, og det er vel den beste plasseringa jeg har hatt noen gang. Nå høres det jo mye bedre ut enn det er, men nr. 2 er nr. 2.

og her er resultatene

DE
Jeg var klar for løp rundt kl. 15.30. Denne gangen var det ikke klokke verken ved start eller mål. Ettersom jeg for øyeblikket er gira på å ta tiden måtte jeg da prøve å få liv i fantomines pulsklokke. Den var imidlertid lite samarbeidsvillig. Løsningen ble til slutt å ta med mobilen, selv om den ikke har sekundviser.

Til meg å være klarte jeg å holde et bra tempo fra start. Holdt meg under 6 min på kilometeren i snitt selv etter de tunge bakkene ved siden av Holmenkollen. Postveien er ikke spesielt spennende, men den er enkel å løpe på. Mot slutten gikk det med mye krefter på å komme seg over spytoppen. Men da det var unnagjort hadde jeg fremdeles litt krutt igjen. Satte derfor inn en klassisk spurt, og følte meg virkelig ovenpå. Bare 200 meter fra mål er imidlertid uhellet ute. Trår solid over med venstrebenet så det lyner i ankelen. Full som jeg er på adrenalin forsøker jeg å fortsette ferden på en hinkende måte, men smerten blir nokså snart overveldende. Frustrert må jeg gi opp i siste svingen, selv om flere av karusellfolkene gjør sitt beste for å få meg til å fortsette.

Hadde en ispose i bilen og den gjorde nytten. Dagen derpå er det nesten ikke hevelse, men har fremdeles en del smerter. Var fryktelig ergelig at skaden skjedde nå, for formen har vært i stadig bedring. Nå er det bare å håpe at jeg blir klar til favorittløypa på Langenes neste uke.

fredag 7. juni 2013

9. Karuselløp - Bankløypa i Baneheia - 3,5 km

DE:
Det var en fin dag for løping i bankløypa. Etter å ha gjort det dårlig på en O2-test tidligere i uka, var jeg ivrig på å vise at formen slettes ikke er så veldig dårlig. Tenkte derfor å løpe på tid, og gi det jeg hadde.

Startet nøyaktig kl 15.55. Løypa er jo mer en kjent i Diggidangakretser, så er ikke nødvendig å skrive så mye om den. Måtte gå i trappene, men hadde ellers meget god flyt til meg å være. Tok igjen en kar like før Drageknatten. Han nektet imidlertid å kapitulere, og bet seg fast. Det var ikke før de siste bakkene på slutten hvor jeg klarte å kvitte meg med han for godt. Det gir uansett ekstra motivasjon å ha noen å kjempe med.

Var bra sliten da jeg kom til mål. Lurte en stund på om jeg var helt omtåket for klarte ikke å finne den store klokka. Jeg kikket og kikket, men den var søkk borte. De hadde rett og slett ikke satt den ut på dette løpet. Så da ble det jammen fullført denne gangen også. Men gikk iallefall bort til startklokka, og fant ut at jeg har løpt et sted mellom 19 og 19.30. Sier meg meget godt fornøyd med det.

Gubben
Fikk igjen stilt til start i pulje til milsluker. Så hverken Øy eller Lincoln, men ellers en del kjente fjes. Kom greit i gang, men kjente at det ikke var dagen å presse på. Mista hovedfeltet, men klarte å holde et greit tempo heile veien, også i motbakkene, og holdt bra inn. Tida var sånn passe ok. Toppformen lar vente på seg. Kommer nok.

søndag 2. juni 2013

Farsund Maraton 2013

Godt humør før start
Tidenes første maraton i Farsund hadde den best tenkelige rammen denne første lørdagen i juni.

Lesere av bloggen husker kanskje tilbake til denne helgen for nøyaktig et år siden, da vi var i Stockholm for å løpe den fulle distansen der. Dengang  hadde vi drittvær med kuling, regn og bare 4 grader, pluss riktignok.

Farsund kunne diske opp med atskillig bedre forhold med vekselvis sol og lettskyet , mange-og tjuegrader og selvfølgelig noe vind, spesielt ut mot Lista fyr. Vi trøstet oss med at det som var motvind på første del, ville bli medvind på slutten. Og slik ble det. Lokale langs løypa heiet oss fram med "bare onnavind, bare onnavind". Sjøl om vi bor i urbane strøk, fant vi ut av det på egen hånd... Veldig hyggelig å bli heiet frem langs løypa, det gir et lite kick for hver gang.

Svein P, som har hele svigerfamilien i Farsund, er som lokal å regne. Han hadde full kontroll over løypa og spesielt utfordrende partier. Godt å ha han som følge hele veien. For å være helt ærlig så hadde jeg ikke vært i nærheten av sluttiden på 4.03 uten hans hjelp. Ganske nøyaktig på 30 km møtte jeg veggen så det smalt. Det er nesten skummelt at den beryktede 3-mils veggen slår til så presist på dette punkt i løypa.
Jeg hadde det ikke i tankene i det hele tatt, syns vi hadde et godt og jevnt driv. Ikke noe som skulle tilsi at det skulle bli så tungt akkurat på 30 km, "bare onnavind" gjaldt fortsatt.

Fra ca 10 km dannet det seg en liten gruppe på 5-7 løpere, etterhvert ble vi bare 5. Vi holdt følge og kjørte nærmest sykkelrulle i de verste vindkastene ut mot Lista fyr. Her hadde vi virkelig hjelp av å løpe samlet. På den ytterste drikkestasjonen på 20 km, blåste det såpass at vannet nesten blåste ut av koppen.

På mat/drikkestasjonen ved 30 km sprakk 5-er banden opp. Nå var det bare jeg og Svein mot oss sjøl.
Vi kunne se de andre foran oss i mange kilometer ennå, men avstanden økte etterhvert.
Svein P. viste seg som en virkelig kompis og ventet på meg når jeg måtte ha noen gå-pauser. Han hadde mye mer å pøse på med på slutten, men han ventet lojalt. Som sagt tidligere, han hjalp meg virkelig når det røynet på som verst. Gå-pausene ble tettere og tettere, men han pushet og dro meg meter for meter  mot mål. Uten min dødvekt å slepe på kunne han lett ha kommet inn på 3.50-55.

På forhånd hadde vi sagt at vi var fornøyd med å komme under 4 timer. Nå holdt ikke det helt, men det var nokså nærme. Vi fikk oss en ufrivillig pause ved 34 km på ca 5 min. På en lang slette så vi en skikkelse som som lå på bakken og strevde med å komme seg på beina igjen. Når vi kom frem til ham, så var han helt omtåket og ute av stand til å gjøre rede for seg. Vi fikk lagt ham i stabilt sideleie og lagt en jakke over ham slik at han ikke skulle bli nedkjølt.En bonde som var på jordet i nærheten  kom til og fikk ringt til ambulanse.Det var ganske dramatisk, men vi håper det gikk bra med den unge gutten som hadde tatt ut så alt for mye.

Vi kom oss i mål etterhvert, selv om det gikk gruelig seint på slutten. Siste 12 km kom snittfarten helt opp i 6.55.

To glade sveiner kunne løpe samlet over målstreken i Farsund sentrum, og konkluderte med at det var et veldig bra arrangement, særlig for å være første gang. Og løypa er jo bare helt fantastisk, nesten som et maleri. Vi stiller nok på startstreken neste år også.

Resultater