Tropisk triathlon

Som nevnt i en kommentar her tidligere har vi naa forflyttet oss til Rarotonga. Men vi rakk da en del aktiviteter foer vi forlot Aitutaki. Bla. et tropisk triathlon som bestod av foelgende tre deler:

1. Lagunsvomming: Der vi bodde i strandkanten var lagunen temmelig lang. Dvs. avstanden ut til revet der bolgene slaar konstant hele tiden. Jeg fikk det for meg at det hadde vaert morro aa ta turen ut dit. Problemet er at det er vanskelig aa ta seg fram og det viste seg aa vaere adskillig lengre enn anntatt. Storste delen er temmelig grunn og det er koraller alle veier. Korallene gaar mange steder helt til vannoverflaten og da gaar det ikke aa svomme over. Man maa heller aldri ta eller staa paa noen koraller for da dor de. For aa komme forbi maa man altsaa finne en vei igjennom denne laburinten, og det er hva jeg gjorde. Det var litt av en eventyrferd. Overalt er det fantastiske koraller i alle mulige farger, og der det er koraller er det enda mere fisk ogsaa i alle mulige farger. Det er som aa vaere i en helt annen verden og jeg blir jo selvsagt helt fortapt. Etterhvert ble det litt dypere og da gikk det lettere. Ett stykke kunne jeg til og med ikke staa og da gikk det virkelig unna. Turen tok imidlertid lang tid, og jeg var sapass langt ute at de ikke kunne se meg fra land. Men det gikk altsaa meget bra. Hadde nesten folesen av aa ha gjennomfort en ekspedisjon.

2. Sykling til cafe: Som nevnt i forrige innlegg tok vi oss fram paa sykler naar vi skulle noen steder. Oya er ikke spesiellt stor, men med daarlige sykler og mange plussgrader blir det fort ett slit. For aa komme til vaar favorittspiseplass maatte vi ikke bare forbi den ene flystripa, men begge to. Og de er lange! De ble bygd av USA under krigen og skulle sikkert kunne ta imot litt av hvert. Uten klart den hardeste etappen.

3. Gaatur langs stranda i solnedgangen: Om den forrige etappen var den hardeste var denne siste den mest behagelige. Bildet over sier vel det meste. Uansett ble det gjennomfort en triathlon etter mitt hjerte. God trening for baade kropp, sjel og hode.


Neste dag var det topptur til oyas foyeste fjell, eller som Ron (altmuligmannen der vi bodde) saa kledelig sa: Verdens hoyeste fjell. Det er 119 meter og det tar vel en times tid tilsammen. Altsaa en enkel tur, men i varmen blir det meste en utfordring. Saa det foltes som en liten prestasjon.


Paa Rarotonga her vi er naa er det mange muligheter. Kajakkene staar rett utenfor dora, og de blir grundig brukt rundt i lagunen. Ellers har vi ett eget (!) basseng som det gjores kortbanesvomming til den store gullmedalje. Lader ogsaa opp til friidrettskarusellen med kokosnottkulestot paa stranda.

Som dere skjonner er det nok aa gjore, spesielt naar hovedaktiviteten egentlig er aa slappe av. De siste 5 dagene skal iallefall nytes etter beste evne.

Hvor har det forresten blitt av Svein?? Har han eget hemmelig treningsprogram naa rett for karusellen drar igang igjen?

Roma 2010

Vi slenger ut ett par bilder naa i all hast foer vi drar til flyplassen. Mer kommer senere...

Ho sa ja II

Etter litt vandring i fjellet blant teplantasjer og jordbaerfarmer har vi naa kommet til kysten og nyter siste del av ferien. Tempen ligger rundt 30 grader og sola faar stort sett regjere fritt.

Noen supre dager paa fastlandet har naa blitt avloest av at jeg kidnappa Hilde paa bursdagen hennes 23.02 og tok henne med til ei lita oey i Malaccastredet som heter Pankor Laut. All luksusen her er omtrent komisk for vanlige diggidangaer, bla ble undertegnede maalloes da jeg ved innsjekking ble spurt om hvordan personalet kunne titulere meg. Vi bor i en svaer villa som staar paa stylter over havet. Bassengene og maten er av en annen verden, saa vi kan ikke annet enn aa nyte.

Personalet fikser absolutt alt, saa kvelden paa Hildes bursdag fikk vi istand en bedre middag paa balkongen under stjernehimmelen. Blant roser og stearinlys var det et av livets virkelig store og magiske oeyeblikk, og da ringen kom fram saa sa ho JA!

Buddhas tann og indisk neshorn

Her kommer endelig livstegn fra tante og onkel reisende mac. Noen dager i Singapore og saa Kuala Lumpur er over. Vi er naa langt oppe paa fjellet i en liten landsby blant store teplantasjer og jordbaerfarmer.

Trening har saa langt stort sett bestaatt av mye bygaaing, men i morra stepper vi opp flere hakk og legger ut paa trekking i fjellet.

Men det blir saa absolutt plass til aktiviteter som ligger Diggidangas hjerte naere. I Singapore var vi med og feiret kinesisk nyttaar. I den forbindelse var vi innom et stort buddhistisk tempel, hvor de oppbevarer det som skal vaere en tann fra selveste Buddha. Ikke nok med det, denne tanna vises bare fram en dag i aaret, og det var akkurat den dagen vi var der!! Snakk om humorbuddhistisk flaks! Var dessverre ikke lov aa ta bildet der inne, men det var en stor opplevelse. Noe annet som var stort var selve tanna. Den er minst 10-15 ganger stoerre enn ei vanlig mennesketann, saa han Buddha maa ha vaert en storkar...

Samme kveld dro vi paa nattsafari i Singapore Zoo. Meget bra opplegg der i gaarden og usedvanlig stort utvalg i dyr. Aller stoerst for min del var det selvsagt aa se indisk neshorn. Det er altsaa den arten som ser ut som om den er pansret. Vi saa to stykk og var i ekstase :)

Ellers er det meget godt og varmt og vi nyter livet. Haaper alt staar bra til med Diggidangas kvinner og menn der hjemme i Norge.

Petronas Towers i Kuala Lumpur - Verdens nest hoeyeste bygning


Singapore Zoo

Her bor Buddhas tann

Turisttrening a la Toscana

Hilde strekker ut litt vel hardt i Pisa

Trange ganger mot toppen av Duomoen

Finfin utsikt fra toppen

Hilde og DE valgte å avslutte årets ferie med en treningsleir i Italia. Hva vi hadde mye av var lange vandreturer gatelangs. Ikke den hardeste treningen, men ufarlig er det ikke all den tid italienske piazzaer til tider er ujevne og innbyr til overtråkk. Torsdagen vurderte vi å ta en karuselltur ettersom vi ikke kunne være med på karusellen her hjemme. Men noe overraskende viste det seg at italienske karuseller kun er ment for barn.

De største fysiske utfordringene kom på tårnklatring. I Firenze gikk vi til topps i Duomoen med sine 463 trinn. Usedvanlig trange og bratte ganger, og det hele krydet med et salig trafikkaos. I Pisa gikk vi til toppen av et ikke helt ukjent skjevt tårn med 300 trappetrinn. Absurd opplevelse å gå rundt i et slikt tårn som heller så mye.

Videre ble det svømt i kortbanebasseng hver eneste dag. Dette har forhåpentligvis bidratt til å holde svømmeformen ved like selv om det er nokså utfordrene å holde tempoet oppe når man stadig vekk må vende.

Bra økt i bassenget

Mer morro i Afrika

Nå har jeg kommet til Nairobi i Kenya. Her bor jeg hos min rekorkusine på den norske skolen. Her er det strømgjerde rundt hele tomta og vaktene er bevæpnet med pil og bue. Burde være trygt :)

Skjer masse morro her stort sett hele tiden. Av ting som egner seg for denne bloggen kan jeg nevne følgende:

- Kaldvannsbading i atlanterhavet. Ute ved kysten av Namibia skulle man tro at det er behagelig og varmt. Men tvert imot er det skikkelig kaldt. Det er pga havstrømmene. Vannet kommer rett fra Antarktis og det er heller kjølig. På det varmeste kan det bli 15 grader, men så varmt var det ikke nå... Ettersom jeg jo har forsøkt å delta på spenolgruppas fredagsbadeøkter så måtte jeg uti her også. Pga trøbbel med kamera ble det til slutt hele 3 bad.

- Sandbording i Namibørkenen. Dette er en typisk klisjeørken med store sanddyner og på disse renner man altså ned på store brett. Man ligger på magen med hode først, og får faktisk rimelig bra fart. Egentlig bare en litt annen form for aking, og i stedet for snø så får man sand absolutt over alt. Tungt å gå opp dynene, men vannvittig gøy ned igjen. I gruppen var det i tillegg til meg bare australiere og amerikanere. Amerikanerne var i legendarisk dårlig form, så de måtte gi seg etter 1 - 2 ganger. På slutten hadde vi fartskonkurranse. Som den erfarne akeren jeg er regnet jeg med at dette ville bli lett match. Kom opp i 67 km/t på det raskeste og det var lenge en soleklar ledelse. Men så i siste heat hadde en australier sin livs aketur og klarte 70 km/t. Så det ble bare sølv denne gangen, men jeg tar de neste gang.

- Topptur på Longonot. Dette er et vulkanfjell som ligger nærme Nairobi. Det er et stort krater. Turen bestod først i å gå opp til kraterkanten, og deretter masse opp og ned rundt hele krateret. Ganske raskt etter at vi var igang kom jeg på at jeg jo egentlig ikke kan fordra slike toppturer. Det var vannvittig bratt og vi gikk i dyp sand. Som vanlig dannet jeg baktroppen og humøret sank. Etter hvert gikk jeg der alene og surmulet. Men så jeg på noen gode tanker fra visdomsmannen Olav. Det er en viktig oppgave å være sist og dersom ingen andre melder seg er det en god sak å ligge sist. I stedet for plassering er det langt viktigere å finne sin indre humorbuddisme. Så alle negative tanker ble byttet ut med den nevnte indre humorbuddismen da jeg etter hvert fant et passende tempo. Da jeg omsider nådde toppen viste Grendstads Peile Sender at høyden var 2783 meter. Det var langt og bratt ned igjen, men det ble en skikkelig bra tur. Alt i alt brukte vi 5 og en halv time.

Siden Diggidanga har nære relasjoner med neshornspillet må jeg også nevne en episode fra nasjonalparken her i nairobi. Vi fikk først øye på to neshorn rett ved veien. De stod relativt i ro. Men så over kanten kom det et svært neshorn i full fart. Ca 50 meter fra bilen stoppet han opp en liten stund. Men så plutselig kom den stormende rett mot bilen. Dieselbilen var treg å få startet opp så han jagde oss et godt stykke. Så nå har jeg opplevd å bli forfulgt av et neshor også.

I morgen drar vi til Mombasa for noen rolige dager på stranda og så drar jeg hjem på lørdag. Tusen takk for alle kommentarer på forrige innlegg. Veldig gøy å lese når man er så langt hjemmefra. Gratulerer til Svein med gjennomført Svalandsgubben! Du er laget av stål!

Trening a la Afrika

Hallo alle sammen!

Har naa kommet til Windhoek, som er hovedstaden i Namibia. Her har jeg endelig kommet over en plass som har internett!!

Godt aa se at dere holder treningen ved like. Ikke saa lett aa faa trent noe her nede i varmen, men litt morro har jeg da funnet paa. Selv om det ikke kan kalles for trening innfoerer jeg herved to nye kategorier i Diggidanga: Ekstrembading og strikkhopping. For aa ta det siste foerst. Broen over Victoria falls er 111 meter over elva og gaar mellom Zimbabwe og Zambia. Det ultimate sted for strikkhopp og jeg kunne da heller ikke dy meg. Utrolig artig og et vannvittig kick. Ropte selvfoelgelig "danga" i fallet. Strikkhoppet var saapass goey at dagen etterpaa maatte jeg proeve det som heter gorgesving. Kort fortalt betyr det at det gaar ei line over hele dalen med ei gigantisk huske festet midt utpaa. Hadde et frifall paa 70 meter foer huskeeffekten begynte aa spille inn. Det var mye verre enn strikkhoppet, ja rett og slett litt ubehagelig i noen sekunder :)

Saa ekstrembading. Hadde en aldeles forfriskende svoemmetur bare cm fra kanten av Victoria Falls. I den saakalte Devils Pool paa Livingston Island er det en liten kant som hindrer at man fyker over. Maa likevel si at det var litt nervepirrende aa svoemme med en over 100-meter hoey foss paa den ene siden og diverse krokodiller og flodhester bare noen hundre meter opp i elva paa den andre siden. Var for anledningen kledd i Olavs tropehjelm og fikk noen bra bilder. Neste ekstrembading gikk nord i Botswana i Okavangoelva. Paa en av campingplassene hadde de satt opp et gigantisk bur midt i elva. Dermed kunne vi svoemme trygt og greit rett ved siden av flodhestene og krokodillene. En spesiell opplevelse kan man si.

Ellers foeles det nesten som ekstremsport aa kjoere selv paa safari. Sanda er voldsomt dyp, og vi har vaert veldig naere flere ganger paa aa sette oss fast. Dessuten er veien av og til borte og da maa man bare kjoere selv paa maafaa. G(rendstads) P(eile) S(sender) er bokstavelig talt en lifesaver, uten den hadde det ikke gaatt. Saa derfor gaar det en ultrastor takk til Olav! Campene inne i bushen er ogsaa en historie for seg selv. Har hatt baade loever, elefanter og en flodhest helt oppe ved bilen i loepet av natta. Ikke saa lett aa faa sove da, men hvem har egentlig tid til aa sove under slike forhold? Uansett glad vi har teltet oppaa bilen og ikke paa bakken.

Som dere sikkert skjoenner er det helt straalende her, og haaper det forsetter saann. Men tenker ogsaa paa dere der hjemme paa Samsen. Lykke til Svein med gubbeloepet! Er sikker paa at det kommer til aa gaa kjempebra! Haaper ogsaa crawlekurset blir bra.

Silsvetting i Italia

Med denne utsikten (i Teater Vittori i de lille italienske byen Pennabilli), i tillegg til som regel et titalls italenske rygger og rumper foran meg på scenegulvet, har jeg i ei uke tidvis tatt meg ut som svetten silrant. Ei gang ble gulvet klissvått, etter at jeg hadde lagt meg og hvilt etter ei økt som på morraen var denne:

Hopping i hoppetau 10-15 minutter
Ulike uttøyingsøvelser
Rompehevinger
Ballettøvelser
Dansing i 30-60 minutter
Hvilende uttøyinger
Stepping
Instruksjoner på italiensk

Ellers var det en del seing på videosnutter og eksempler, teaterøvelser, og forelesninger og diskusjoner på italiensk, med litt engelsk oversettelse innimellom som var nødvendig for en mer detaljert forståelse av innholdet.

Dette var en workshop etter mitt hjerte. Jeg har altså holdt kondisen ganske vedlike, men har sikkert fått litt annen type utholdenhet enn karuselløping. Må nok stille meg om tilbake. På den annen side kan jeg anbefale hopping i hoppetau, og et par av de andre øvelsene. Greie å ty til hvis en ikke kommer seg ut av huset. Jeg vil fortsette med en del av dem for min del, siden de er gode for skuespillermuskulaturen. Kan demonstrere ved høve.

Så Diggidangas mann i Italia har svettet godt, så det var ingen ferie fra fysisk aktivitet. Er nå altså godt tilbake, men må ta det litt med ro i starten. Ser at dere har holdt aktiviteten ved like og vel så det, så jeg følte jeg hadde falt av lasset, men er nesten på igjen nå.

Exgrensegange paa sykkel

Kraftig inspirert av grensekongen i Diggidanga la jeg i dag ut paa sykkeltur i traseen til berlinmuren. Hele greia ville ha blitt litt omfattende saa derfor valgte jeg aa konsentrere meg om der muren gikk igjennom sentrum.

Denne grensa er sannsynligvis en av verdens mest dokumenterte grenser, saa mitt lille prosjekt kan vel sies aa bare ha privat interesse. Som en hovedregel er grensa markert med brostein noe som gjör det enkelt aa finne fram. Imidlertid gaar grensa noen ganger midt i veien og andre ganger helt inne med fortauet der alle parkerer. Var derfor vanskelig aa holde seg nöyaktig paa grensa hele tiden. Kommunistene paa östsida rev stort sett ned alle hus i närheten av muren. Den dag i dag er det derfor fremdeles store aapne omraader til öst.

Jeg begynte i nord og jobbet meg nedover paa kryss og tvers. Stoppet en haug med ganger for aa lete etter grensa samt aa lese paa utallige minnesmerker over folk som omkom under fluktforsök. Hele Bernauer Str var delt av muren og her stod det ogsaa en god del igjen. Ved Brandenburger Tor gikk grensa midt uti veien saa det ble litt av en utfordring. Rett etterpaa ved Potsdamer Platz laa det en kafe midt paa grensa, saa der stoppet jeg for en milk shake. Fullförte deretter med stil til East Side gallery. Paa de 4-5 timene turen tok lärte jeg mye, ikke minst hvor absurd hele systemet var.

Etterpaa tok jeg en liten joggetur i Tiergarten. Her gjorde jeg et interessant funn. Av alle ting kom jeg plutelig inn i noe som tydeligvis var nudistseksjonen i parken. De laa nemlig strödd utover. Dessverre oppdaget jeg raskt at det stort sett er menn som har denne hobbyen, og en god del av dem er av den typen som absolutt ikke burde vise seg fram uten klär. Mange vonde bilder i hodet, men fikk iallefall öye paa noen av disse öst-tyske leppene. Paa langt hold saa de egentlig noksaa normale ut. Tror dessverre dette blir det närmeste jeg kommer :)

Gjenværende del av muren i Bernauer Strasse

Branderburger Tor sett fra vest. Traseen til muren ses i forkant av bildet (brostein)

Milkshake akkurat midt på grensa

Gjenværende del av muren ved East side gallery