torsdag 31. mars 2011

2. karuselløp, Odderøya, 3.7 km.

Svein:
Trasig vær i dag, men det er aldri trasig å løpe karuselløp. Løypekomiteen hadde laget en fin alternativ løype på Odderøya.
Akkurat passelig med stigninger og våte og sleipe partier, slik det skal være på denne årstiden.
Jeg tok den ikke helt ut i dag siden jeg løp til og fra byen også.
Men løp er løp for min del, så jeg tok selvsagt tiden på karuselldelen: 21.30
Totalt ble det 14 kilometer før jeg dryppende våt kunne slenge skoene i veggen hjemme.

Hyggelig å treffe de hjemvendte jordomflyvere , som akkurat var ferdig med sin økt i det jeg skulle starte.
Hvordan det forløp kan leses under her:

Globetrottane er fremdeles i ulage etter tidenes jet lag. Når været i tillegg viste seg å bli heller rubbish så tok vi en beslutning om å kle godt på oss og gågge rundt løypa. Det var sleipt og skummelt flere steder, så vi var igrunnen veldig glad for å ikke ha det spesielt travelt. Odderøya er en utrolig fin plass, og løypa gikk innom flere stier og veier som vi aldri har vært på før. Bla den siste trappa før innspurten var ny. Den tenker jeg har vært en killer for de som gav jernet.

Etter at vi hadde satt saft og bananer til livs var planen å komme seg til bilen, og smse Svein med en sterk anmodning om å ta det med ro i løypa. Av helsemessige årsaker selvsagt. Men jammen dukka han opp, så da fikk han beskjeden direkte.

Gøy dag i karusellen, men nå er det vel snart på tide at vi får opp dampen.

onsdag 30. mars 2011

Barmarksløping i Jegers

Fint å løpe i jegers nå. Løp i en drøy halvtime rundt papirmøllevannet. Stort sett bart. Etter en lang snøvinter var det uvanlig uvant å løpe mellom røtter og steiner i terrenget. Var som en nyutsluppet fole på jordet i dag. Ser ut som snøen kan ligge lenge i de skyggefulle partiene

mandag 28. mars 2011

Barna skal fram


Holdt på i 2 timer lørdag med å dra denne vogna opp og ned Markens. Hadde et oppdrag om å skap liv og røre i sentrum. Dessverre var det ikke luft i dekkene, men moro var det å dra Friteaterbarna.

Dagen etterpå måtte jeg og jentene slappe av med et bad i Sørlandsbadet. Vi kom da de åpna kl 10 og var der heilt til de anmodet over høyttaleranlegget folk om å gå når klokka nærma seg 17.30. Vi hadde igrunnen fått bada fra oss da. Fikk svømt 500 meter på slutten av dagen, men ble mere sliten av å svømme under vann med 2 døtre på ryggen. Det er litt gøyere også.

lørdag 26. mars 2011

Langtur via Søgne

Bildet som er tatt i dag morges viser området Paltosken, et fint område langs Langenesveien.
Fint vær,lite vind, men litt småkaldt. Forrige søndag hadde jeg hyggelig selskap av Svein P., og da gikk praten lett og tiden fort. Da tilbakela vi 36 km før vi var fornøyd.
Å løpe alene er en helt annen sak, det blir mer tenking og fokusering på selve løpingen.
Trikset for meg er å dele opp distansen i flere deler, eks løpe en halvtime, så ta litt medbrakt drikke mens man går noen meter. Man blir litt stiv av å stoppe eller gå for lenge, men det gir seg fort.

Turen gikk altså til Søgne i dag, via landbruksskolen og videre på "gamleveien" mot Brennåsen.
I Brennåsen stoppet jeg i noen minutter for å innta en kald sjokomelk, det pleier å gjøre godt når det røyner på.
Og det røynet på mot slutten, og måtte gå de siste bakkene over Kartheia og Bosmyrbakken.
Godt fornøyd med å kunne logge 31 km i dagboken, som jeg brukte 3.07 på.

fredag 25. mars 2011

Kajakksurfing


Siste feriedagen gjorde jeg et lite stunt der ute i lagunen. Ettersom det var høyvann klarte jeg å padle helt ut til ytterrevet. Vanligvis er det såpass grunt der ute at man ikke kommer helt fram, men denne gangen klarte jeg det altså. Bølgene der ute er temmelig store, og det viste seg å bli usedvanlig artig. I det en stor bølge var på vei inn snudde jeg kajakken og padla som en gal innover. Klarte jeg å treffe bølga riktig ble den en enorm effekt. Klarte til tider å surfe utrolig langt. Det er en helt sinnsykt god følelse å surfe avgårde slik. Etter å ha gjennomført den klart beste bølgen måtte jeg rett og slett komme med et kraftig jubelbrøl.

Men som sikkert Olav kunne poengtert hadde han vært der, er det absolutt noe hasardiøst og surfe i en kajakk. På en av de neste bølgene etter at jeg traff 100%, traff jeg absolutt ikke. Kom antageligvis inn i bølga akkurat da den var i brytninga. Det som skjedde var iallefall at tuppen gikk rett ned mens bakenden ble løftet i været. Jeg ble kasta ut og havna under vann en god stund, mens kajakken ble tatt av bølgene. Jeg stod bare i vann til magen, så det var ikke kritisk. Likevel var jeg midt oppe på korallrevet, og koraller skal man helst ikke stå på. For det første kan de dø når de blir tråkka på, og for det andre er de veldig skarpe og man får fæle sår av sånt. Blant skikkelige surfere på Rarotonga kalles det visst Raro-Rash. Vonde skrubbsår som gror svært sent. Uansett så hadde jeg heldigvis på badeskoene, så det beskyttet føttene. Men på grunn av bølgebruset var det umulig å se noe i vannet. Korallerer er ikke akkurat en jevn overflate så jeg snubla stadig og kjente det det traff både på legger og knær. I løpet av noen strabasiøse minutter så det litt stygt ut. Tenkte det ble store sår og kajakken så ut til å forsvinne. Men så da jeg kom litt lengre inn i lagunen sluttet bølgene og da ble kajakken liggende mer i ro. Jeg innhentet den og kom meg oppi. Åra hadde jeg heldigvis holdt på hele tiden. Skrubbsårene var heller ikke spesielt ille, så et lite øyeblikk så jeg ut mot bølgene og vurderte å dra ut igjen. Men kom til at det var best å gi seg for denne gang. Og det var sikkert lurt for jeg var dyktig sliten da jeg endelig var inne ved villaen igjen.

Uansett så er surfing en helt magisk følelse. Det skal absolutt prøves ut på ordentlig måte en gang i framtiden.

torsdag 24. mars 2011

1. karuselløp - Spicherenløpet 3,2 km

Olav: 14:51 :)
Svein:13.27 :)
Hilde, Amalie og DE: Fullført

Etter å ha vært på reise i to og et halvt døgn var vi hjemme litt før midnatt onsdag kveld. Vi sovna pladask og vokna kl. 14! Planen var opprinnelig å gjennomføre karusellen med en gang den starta, men vi presterte altså å forsove oss til terrengkarusellen! Ikke hver dag det skjer.

Da ble det rask endring i planene. Hentet Amalie på SFO og tok ho med i stedet. Vi hadde ikke fått med oss endringen av trasè engang, men siden vi bare skulle gå igjennom var endringen egentlig bare til det bedre selv om jeg liker den opprinnelige Spicherentrasèen veldig godt.

Som sagt så gjort, vi gikk igjennom løypa. Løp over mål for syns skyld. Uansett; nå er karusellen i gang :) Neste gang er det ikke usannsynlig at vi ikke forsover oss, og i tillegg løper litt mer enn bare over målstreken.

onsdag 23. mars 2011

Et tilbakeblikk

Selv om det har blitt lite blogging i de siste, har jeg trent omtrent som vanlig.
Istedet for å lage mange kjedelige innlegg uten bilder, har jeg sakset fra dagboken på jogg.se.



ÅTH2011-03-23På tredemølle Spicheren2,50 km0:15:006:00 min/km-
ÖTSTY2011-03-23Spicheren-0:00:00--
SIDST2011-03-23Spicheren250 m0:10:004:00 min/100m-
KIN2011-03-22Bakkeintervall Blåbærsvingen10,00 km0:00:00








LPA2011-03-20Langtur med Svein P. (i)36,00 km3:26:345:44 min/km-
VI2011-03-19  
TER2011-03-18Kjosdalen (i)5,72 km0:36:436:25 min/km-
LIN2011-03-171000 x 1015,00 km0:00:00--
VI2011-03-16  
DST2011-03-15Våg pluss solo (i)20,02 km2:08:486:26 min/km








ÅTH2011-03-11Spicheren-tredemølle5,00 km0:30:006:00 min/km-
DST2011-03-10Hjem-Kroodden (i)12,00 km1:06:315:33 min/km

søndag 20. mars 2011

Rassafari til fylkesgrensa







Måtte opp og se på raset rett nord for fylkesgrensa i gamle Ogge Triathlon sykkelløype. Det var litt skumle saker, og det raste litt småstein når jeg sto der, og rett som det var så havna jeg i ura. Men en Diggidanga reiser seg alltid opp igjen. 3 mil opp og 3 mil hjem, ga 6 mil og en fin snau 3 timers tur, med litt småstopp her og der.

Fullmånepadling




Hadde ikke heilt taket på å ta bilder i mørket, sjøl om den rekordstore månen lyste godt opp. Men ble med en gjeng padlere rundt Bragdøya i fullmåneskinnet. Pga et problematisk ror som utover dro kajakken konstant til venstre, og etter mislykka fiksing på tilbaketuren konstant til høyre, så var det en av mine mest strevsomme kajakkturer. Dro ut i 20-tida. Kom inn ca 23.30. Ny erfaring å padle i mørket. Brukte hodelykt. Etter inkomst sykla jeg opp til toppen av Odderøya og så på fullmånen i en halvtime. Det var en veldig trivelig stund. Vakkert syn.

lørdag 19. mars 2011

På en slags telttur


Løp opp Setesdalsveien, og opp i byskauen med Glitre. På toppen av kleiva, i sørenden av Bjortjønn hadde noen slått opp telt. Ingen hjemme.

Løp videre opp rundt Bervann og kom hjem etter 80 minutter. Mest snø i heia, men ok å løpe. Enkelte små bare flekker innimellom.

torsdag 17. mars 2011

Tropisk triathlon

Som nevnt i en kommentar her tidligere har vi naa forflyttet oss til Rarotonga. Men vi rakk da en del aktiviteter foer vi forlot Aitutaki. Bla. et tropisk triathlon som bestod av foelgende tre deler:

1. Lagunsvomming: Der vi bodde i strandkanten var lagunen temmelig lang. Dvs. avstanden ut til revet der bolgene slaar konstant hele tiden. Jeg fikk det for meg at det hadde vaert morro aa ta turen ut dit. Problemet er at det er vanskelig aa ta seg fram og det viste seg aa vaere adskillig lengre enn anntatt. Storste delen er temmelig grunn og det er koraller alle veier. Korallene gaar mange steder helt til vannoverflaten og da gaar det ikke aa svomme over. Man maa heller aldri ta eller staa paa noen koraller for da dor de. For aa komme forbi maa man altsaa finne en vei igjennom denne laburinten, og det er hva jeg gjorde. Det var litt av en eventyrferd. Overalt er det fantastiske koraller i alle mulige farger, og der det er koraller er det enda mere fisk ogsaa i alle mulige farger. Det er som aa vaere i en helt annen verden og jeg blir jo selvsagt helt fortapt. Etterhvert ble det litt dypere og da gikk det lettere. Ett stykke kunne jeg til og med ikke staa og da gikk det virkelig unna. Turen tok imidlertid lang tid, og jeg var sapass langt ute at de ikke kunne se meg fra land. Men det gikk altsaa meget bra. Hadde nesten folesen av aa ha gjennomfort en ekspedisjon.

2. Sykling til cafe: Som nevnt i forrige innlegg tok vi oss fram paa sykler naar vi skulle noen steder. Oya er ikke spesiellt stor, men med daarlige sykler og mange plussgrader blir det fort ett slit. For aa komme til vaar favorittspiseplass maatte vi ikke bare forbi den ene flystripa, men begge to. Og de er lange! De ble bygd av USA under krigen og skulle sikkert kunne ta imot litt av hvert. Uten klart den hardeste etappen.

3. Gaatur langs stranda i solnedgangen: Om den forrige etappen var den hardeste var denne siste den mest behagelige. Bildet over sier vel det meste. Uansett ble det gjennomfort en triathlon etter mitt hjerte. God trening for baade kropp, sjel og hode.


Neste dag var det topptur til oyas foyeste fjell, eller som Ron (altmuligmannen der vi bodde) saa kledelig sa: Verdens hoyeste fjell. Det er 119 meter og det tar vel en times tid tilsammen. Altsaa en enkel tur, men i varmen blir det meste en utfordring. Saa det foltes som en liten prestasjon.


Paa Rarotonga her vi er naa er det mange muligheter. Kajakkene staar rett utenfor dora, og de blir grundig brukt rundt i lagunen. Ellers har vi ett eget (!) basseng som det gjores kortbanesvomming til den store gullmedalje. Lader ogsaa opp til friidrettskarusellen med kokosnottkulestot paa stranda.

Som dere skjonner er det nok aa gjore, spesielt naar hovedaktiviteten egentlig er aa slappe av. De siste 5 dagene skal iallefall nytes etter beste evne.

Hvor har det forresten blitt av Svein?? Har han eget hemmelig treningsprogram naa rett for karusellen drar igang igjen?

tirsdag 15. mars 2011

I dag løp jeg Gimle rundt


i ca 40 minutter mens Tuva spilte fotball. Men spørsmålet er: Er det uhøflig å løpe på en tom (iallefall mennesketom) kirkegård? Begynte å lure på det da jeg skulle ta en snarvei over en sådan ved Oddernes kirkegård, så det endte meg at jeg småløp i resepekt. Ellers viser bildet mine to gode kolleger i barnehagen.

mandag 14. mars 2011

Og så driver jeg på Vesterveien

t/r Myren gård, og det var det jeg rakk i dag. Liker Vesterveien. Veldig god utsikt over byfjorden og byen, litt eiendommelig forbi Krag-statuen, og så er det av og til litt ok å kjenne trykket fra stortrafikken.

I gamle dager var vel Myren gård på landet, så da løper jeg, med respekt for det som var før, fra byen og ut på landet og tilbake igjen, og det er jo bra.

fredag 11. mars 2011

Paradis


For alle dere som leter etter paradis har vi en god melding! Stopp letingen, vi har funnet det! Stedet er Aitutaki, en del av Cook Island. Her bor vi helt i strandkanten i en uhyre enkel og ulukserios bungalow. Utsikten fra balkongen er verdens flotteste (se bildet over).

Her er det helt fantastisk. Oya er passe stor og er omgitt av korallrev paa alle kanter. Det tar av for bolgene, saa inne i selve lagunen er det alltid rolig. Det finnes ingen farlige ting her, hverken dyr eller mennesker. Stemingen er helt fantastisk, vi blir kjent med alt og alle. Pruting og tipsing forekommer ikke, og dessuten har myndighetene avskaffet alt som heter kalorier. Det er dermed ikke mulig aa legge paa seg. Og det er bra for vi faar stadig veldig god mat paa grillkvelder og island nights. Hvem skulle trodd at fersk grillet tunfisk kunne vaere saa godt? Stress og tidsfrister er et ukjent begrep. Alt gaar paa islandtime. Syklene som vi har leid har ikke laaser, for hvem trenger laaser i paradis?

Selv om det er late dager i paradis saa beveger vi oss litt ogsaa. Som sagt sykles det hit og dit, og det er utfordrende nok i varmen. Syklene har i utgangspunktet 18 gear, men kun tre som virker. Og da maa de brukes i riktig rekkefolge, hvis ikke blir det kluss. Bremseklossene er helt nedslitt, men det finnes ingen bakker saa de trengs ikke uansett. Ellers har vi gaatt noen lange turer baade langs stranda og i lagunen. Det er tungt aa gaa i vann til knaerne, men god trening. Og saa maa vi ikke glemme all svomminga og snorklinga. Har aldri sett saa klart vann som det er her. Turkist vann saa langt oye rekker. Og korallene er helt utrolige og fulle av fisk. Vi snorkler saa vi mye orker, og noen ganger bare svommer vi. Naar tidevannet gaar ut og inn har DE det litt morro med aa svomme mot strommen. Ellers finnes oyas hoyeste topp rett ved siden av bungalowen. Tar visst en halvtime aa bestige. Har planer om aa gjore det, men tar det naar det kommer.

Som dere sikkert skjonner har vi funnet det ultimate sted paa jord. Saa da er det bare en ting aa si: Send mere penger! Vi kommer ikke hjem med det forste :)

Hilde paa tur i lagunen

DE paa en av mange svommeturer

onsdag 9. mars 2011

6 pluss 10

skulle bli rundt 16 kilometer asfaltløping.
De første seks med Våg-99 som følge, de siste 10 uten følge.

ÖDST2011-03-086 km med Våg, 10 km solo (i)16,00 km1:37:246:05 min/km