Farsund Maraton 2013

Godt humør før start

Tidenes første maraton i Farsund hadde den best tenkelige rammen denne første lørdagen i juni.

Lesere av bloggen husker kanskje tilbake til denne helgen for nøyaktig et år siden, da vi var i Stockholm for å løpe den fulle distansen der. Dengang  hadde vi drittvær med kuling, regn og bare 4 grader, pluss riktignok.

Farsund kunne diske opp med atskillig bedre forhold med vekselvis sol og lettskyet , mange-og tjuegrader og selvfølgelig noe vind, spesielt ut mot Lista fyr. Vi trøstet oss med at det som var motvind på første del, ville bli medvind på slutten. Og slik ble det. Lokale langs løypa heiet oss fram med "bare onnavind, bare onnavind". Sjøl om vi bor i urbane strøk, fant vi ut av det på egen hånd... Veldig hyggelig å bli heiet frem langs løypa, det gir et lite kick for hver gang.

Svein P, som har hele svigerfamilien i Farsund, er som lokal å regne. Han hadde full kontroll over løypa og spesielt utfordrende partier. Godt å ha han som følge hele veien. For å være helt ærlig så hadde jeg ikke vært i nærheten av sluttiden på 4.03 uten hans hjelp. Ganske nøyaktig på 30 km møtte jeg veggen så det smalt. Det er nesten skummelt at den beryktede 3-mils veggen slår til så presist på dette punkt i løypa.
Jeg hadde det ikke i tankene i det hele tatt, syns vi hadde et godt og jevnt driv. Ikke noe som skulle tilsi at det skulle bli så tungt akkurat på 30 km, "bare onnavind" gjaldt fortsatt.

Fra ca 10 km dannet det seg en liten gruppe på 5-7 løpere, etterhvert ble vi bare 5. Vi holdt følge og kjørte nærmest sykkelrulle i de verste vindkastene ut mot Lista fyr. Her hadde vi virkelig hjelp av å løpe samlet. På den ytterste drikkestasjonen på 20 km, blåste det såpass at vannet nesten blåste ut av koppen.

På mat/drikkestasjonen ved 30 km sprakk 5-er banden opp. Nå var det bare jeg og Svein mot oss sjøl.
Vi kunne se de andre foran oss i mange kilometer ennå, men avstanden økte etterhvert.
Svein P. viste seg som en virkelig kompis og ventet på meg når jeg måtte ha noen gå-pauser. Han hadde mye mer å pøse på med på slutten, men han ventet lojalt. Som sagt tidligere, han hjalp meg virkelig når det røynet på som verst. Gå-pausene ble tettere og tettere, men han pushet og dro meg meter for meter  mot mål. Uten min dødvekt å slepe på kunne han lett ha kommet inn på 3.50-55.

På forhånd hadde vi sagt at vi var fornøyd med å komme under 4 timer. Nå holdt ikke det helt, men det var nokså nærme. Vi fikk oss en ufrivillig pause ved 34 km på ca 5 min. På en lang slette så vi en skikkelse som som lå på bakken og strevde med å komme seg på beina igjen. Når vi kom frem til ham, så var han helt omtåket og ute av stand til å gjøre rede for seg. Vi fikk lagt ham i stabilt sideleie og lagt en jakke over ham slik at han ikke skulle bli nedkjølt.En bonde som var på jordet i nærheten  kom til og fikk ringt til ambulanse.Det var ganske dramatisk, men vi håper det gikk bra med den unge gutten som hadde tatt ut så alt for mye.

Vi kom oss i mål etterhvert, selv om det gikk gruelig seint på slutten. Siste 12 km kom snittfarten helt opp i 6.55.

To glade sveiner kunne løpe samlet over målstreken i Farsund sentrum, og konkluderte med at det var et veldig bra arrangement, særlig for å være første gang. Og løypa er jo bare helt fantastisk, nesten som et maleri. Vi stiller nok på startstreken neste år også.

Resultater

Stockholm Marathon 2012

Kan ikke legge skjul på at målet foran lørdagens maraton var ny pers, og helst under 3.30. Men slik skulle det ikke gå. Er allikevel fornøyd med løpet, tatt alt i betraktning. At det var tidenes kaldeste og våteste maraton i den svenske hovedstaden, gjør løpet bare med minneverdig i etterkant.

Lykkelig uvitende om kuldesjokket som venter

Fredagen brukte vi til å hente startnummer og utforske start/målområdet ved Stockholm Stadion. Dette løpet er blant de store når det kommer til deltagere med ca 22 000 påmeldte. En del feiget ut, slik at rundt 16 000 stilte på startstreken på lørdagen.
Arrangøren i slike løp stiller med fartsholdere med skilt/ballong som man kan henge seg på i forhold til forventet sluttid. Ved påmelding i fjor høst, meldte vi inn forventet sluttid på rundt 3.30 for oss alle tre, og regnet med å henge oss på "ballongmannen" på 3.30. For at det ikke skal bli helt kaos i starten er feltet delt i to "bølger", første bølge med start klokka 12.00, og andre klokka 12.10. Vi var plassert i andre bølge, problemet var bare at der fantes det ingen 3.30 ballong. Dette oppdaget vi ikke før det var for sent, dvs ti minutt etter første starten. Da var vi mer eller mindre overlatt til oss selv, om det går an i et slikt folkehav av løpere i alle varianter.

Startområdet var et kapittel for seg selv. Man formelig vasset i plastponchoer , søppelsekker og gamle gensere som folk vrengte av seg i minuttene før start. Været minnet mer om Nordvestlandet i januar enn østkysten av Sverige i juni. Det regnet og blåste så det kjentes langt inn i de indre organer. Det fins tabeller for effektiv kulde, det er bare å slå opp på 4 grader og 18 sekundmeter.

Når "vår" start går ti over tolv, begynner en eneste lang forbikjøring, rettere sagt forbiløping. Det er alltid gøy og inspirerende å passere andre løpere, men dette ble i drøyeste laget, selv for meg.
Alle som fullfører maraton gjør en kjempeprestasjon, kanskje særlig de som bruker lang tid, mange er i bevegelse i 5-6  timer. Bare litt synd at noen tusen av disse nå var foran meg i løypa. Jeg har ikke tall hvor mange fortauskanter jeg var opp og ned fra, hvor mange passeringer jeg foretok sidelengs. Fikk også et ublidt møte med en søppeldunk som smalt inn i albuen min da det ble litt for trangt for meg i et forsøk på en sidelengs passering. Ikke rart klokka mi viste 800 meter lenger enn offisiell distanse med all zikk-zakk-løpinga. Det mest plagsomme var allikevel at jeg aldri fant noen som løp i min fart. Tidligere erfaringer har overbevist meg om at det er god hjelp i "ballongløpere", da kan man ligge sammen med andre som har omtrent samme fart, og hjelpe hverandre. Nå ble det nesten som å løpe solo i drøye 4 mil.
Det høres ut som jeg er skikkelig misfornøyd med løpet, men det stemmer ikke. Tvertimot, jeg er veldig fornøyd med hvordan beina fungerte og at jeg ikke møtte veggen før 38-39 kilometer, men ikke verre enn at jeg holdt nesten samme fart helt inn. Hendelsene beskrevet ovenfor er ingen unnskyldning for hvorfor jeg ikke klarte bedre, bare en forklaring.

Bevismateriale 1

Bevismateriale 2

Svein P. som alltid går ut som ei fuglebikkje i rypejakta, tok jeg igjen etter 28-29 km, Anita hadde jeg passert  tidligere uten at vi  oppdaget hverandre. Ut i fra passeringstidene kan jeg se at det må ha vært mellom 25 og 28 km. Regner med at vi begge løp med hodet ned og hadde nok med oss selv på dette tidspunkt.

Utrolig nok var det en del publikum langs løypa, og de gjorde det de kunne for å heie folk fram i det ufyselige været.Alltid gøy å få oppmuntring underveis, og det fikk jeg masse av pga den norske trøya jeg løp med. Det var ihvertfall nok av drikkestasjoner underveis, tror det var 16 stk. I tillegg ble det av sponsorer servert surgurka (sylteagurk), buljong, druesukker, energisjokolade og sikkert andre ting jeg ikke fikk med meg. Det mest spesielle var allikevel banan som ble tilbudt ferdig skrelt i biter, og som pga regnet ble omtrent som Banos. Det er ikke lett å holde en neve med banansørpe i frosne hender, så jeg måtte prøve både 3 og 4 ganger for hver stasjon som serverte dette klisset. Fordelen var at det var meget lett å få ned, når en først hadde fått det inn i munnen.

I det store og hele fungerte kroppen fint hele veien, ingen store problemer med magen eller beina. Bare så forbanna med alle folka som absolutt skulle løpe samme vei som meg, he-he!

I etterkant er alle meget fornøyd med løpet, og tar med seg masse erfaring fremover mot nye utfordringer.
Neste gang skal jeg ihvertfall ha nok tøy på meg..

PLASSERINGER:
Anita- 473 av 3343 kvinner, 69 i sin årsklasse!
Svein P- 3457 av 11344, 494 i sin årsklasse
Svein B- 3266 av 11344, 463 i sin årsklasse

Våre resultat

http://results.marathon.se/2012/?&lang=SE&pid=favorites#

Aalborg Brutal Maraton (oppdatert m/ ny video)

Olav
Et kanonløp av Svein. Kanskje hans beste maraton? Et bra løp av meg også, men hvis jeg ikke hadde fått leggvondtet, kunne jeg hengt litt bedre med, sånn at Svein hadde sluppet å vente så lenge på meg og fryse etter målgang. Stor takk til Svein for initativet. Vi må dra ned igjen neste år også. Da blir Vestbakken med og gjør sitt livs løp.

Svein
Når Olav først skulle debutere på maratondistansen, så måtte det selvsagt være på et spesielt og særegent løp som Brutalen. Han liker å gjøre det litt vanskelig og utfordrende for seg selv, og utfordringer i dette løpet kom på løpende bånd i form av to harde og lange bakker for hver av de seks rundene.Men for en debut! Han fullførte med stil på tross av en skadet legg, meget bra gjort! At han hadde distansen inne, var jeg ikke i tvil om, men man vet aldri hvordan et maratonløp utvikler seg. Det er noe av det som gjør det spennende og morsomt. Vil benytte anledningen til nok en gang å gratulere, du er en vinner!

Som Olav er inne på, er det muligens mitt beste maraton. Det gikk jevnt bra mesteparten av løpet, men som vanlig tungt på slutten. Det hadde jo vært gøy å klare under 4 timer, men det var ikke mulig denne gang.
Det får bli neste gang.
At Danmark er flatt må være en kraftig misforståelse, for maken til bakker skal man lete lenge etter selv her hjemme. Den harde profilen tatt i betraktning, må vi begge være mer enn fornøyd med gjennomføringen.

Resultatlista

Og her er en video fra løpet, Olav i Tibettrøya og hvit/rødbuff, og Svein i svart med hvit singlet. Vi sees begge etter drøye 50 sekunder, ellers er Olav i syne to ganger til så jeg, mulig Svein også er med litt mer.
Video nummer to viser Olav på siste meterene mot mål.
Video nummer tre er en semi-proff video.

Brutal video
Olavs målgang
Ny video

og her er noen bilder fra rekognoseringa av løypa, fra butikkvinduet til en løpebutikk, så meg i typisk positur fra turen, og til slutt den gjeve medaljen. :)











Løypa i satelittmodus

Påmeldt!

Da er to halv-rustne herrer påmeldt til  Aalborg Brutal Marathon langfredag 2012.
Kan bli både morsomt og krevende, akkurat slik vi liker det..

Amsterdam Marathon 2011

Så var nok et maraton fullført. Er det noe jeg har lært på mine 4 løp så langt, så er det vel at alle løp lever sitt eget liv og er forskjellig. Det er kanskje denne "x-faktoren" som gjør distansen til noe spesielt. Mye kan gå galt både før og underveis.
Denne gangen stilte både Anita og jeg med like blanke ark, begge har hatt et par skadeopphold de siste ukene, og var relativ usikre på egen form. Derfor hadde vi ikke satt oss noe tidsmål for løpet, men var enig om at vi skulle kose oss og ha det gøy underveis, ihvertfall så lenge som mulig. At det blir tøft på slutten er vel knapt noen
x-faktor, det vet alle som har prøvd distansen.

En av 160 nordmenn på distansen

Vi var 5 stykk som reiste til Amsterdam fredag kveld, det var Anita, Rune (Anitas mann), onkel Bjørn, Linn og Diggidangas mann.
Etter å ha sjekket inn på det veldig fine Park Hotel, installerte vi oss på en lokal biff-restaurant. Her mesket vi oss med saftige biffer og deilig lokalt brygg. Riktig så hyggelig ble det, men vi køyet ganske tidlig, da vi neste dag skulle "gjøre" byen.
Lørdagen ble brukt til den obligatoriske kanalturen, museumsbesøk, shopping og avhenting av startnummer.
Etter en vanlig dårlig natts søvn, var den store dagen endelig kommet.
Kjempefint vær, men bare 3-4 grader varmt på morgenen. Det ble litt usikkerhet om hvor mye tøy en skulle løpe med, men for min del ble det lange armer. Hadde benyttet anledningen på lørdagen til å handle ny trøye (oransje selvfølgelig).

Anita har alltid et smil på lur

Selve starten og målgang  gikk inne på ærverdige Olympic Stadium. Anlegget er fra de 9. olympiske sommerleker i 1928. Under disse lekene tok forresten salige kong Olav gull i seiling. Dette var vår eneste gullmedalje i lekene. En annen Olav , nemlig Sunde, tok bronsje i spydkast på denne stadion. Så her var vi virkelig på historisk grunn.

Sabla mye folk inne på løpebanen på stadion, men etterhvert fikk vi snirklet oss ut på asfalten. Ikke til å unngå at det blir litt kø til å begynne med, men det er nok av tid og distanse til å ta igjen det tapte, hvis det er ønskelig. Forøvrig var det rundt 10000 løpere på startstreken denne fine søndagen.

De første kilometrene gikk i veldig greit tempo, lett  og ledig i kropp og sinn. Ved ca 8 km stod våre kjære og heiet, og da vi også fikk kyss på munnen, ble dagen enda bedre.
Etterhvert kom vi et stykke ut på landet, her løp vi langs en idyllisk kanal, med masse roere ute i trening. Det spesielle var at det var folk i alle aldre og i vanlig søndagstøy. Tydelig at roing er en vanlig søndagsaktivitet for hele familien i Holland.

Som vanlig måtte jeg ut i buskene for å late vannet, dog bare en gang. På forhånd hadde vi avtalt at vi ikke skulle vente på hverandre hvis en av oss måtte ut i viktig ærend. Dermed forsvant Anita ut av syne ved 16 km. Men et slikt løp med så mye folk, kan være veldig sosialt hvis man vil. Som bildene viser hadde jeg ny singlet for anledningen, med Norway både foran og bak. Jeg fikk mye oppmerksomhet både av  medløpere og av publikum. Jeg kom i prat med flere løpere underveis, og Anita kunne fortelle det samme.

Arrangøren hadde gjort en liten genistrek med startnummeret, da de under selve nummeret hadde trykt fornavnet på løperen. Dermed ble det mange tilrop som : "go Svein from Norway!". En artig liten ting som gjorde det enda  morsommere å løpe.

Alle maratonløp har sine tunge stunder, det er bare spørsmål om når det setter inn. For min del begynte det rundt 24-25 km. Da merkes det at man har litt for lite trening, spesielt langturer. På forhånd var jeg spent på om leggen og akillesen ville holde i 42 kilometer. Det gikk heldigvis veldig bra med nevnte kroppsdeler, da var lettere å akseptere at låra ble sykt vonde etterhvert.

Farten gikk selvsagt ned på slutten, men klarte å holde dampen sånn nogenlunde selv om jeg  måtte ha noen små gå-pauser innimellom. Faktisk klarte jeg å spurte de siste 300 meterne inne på stadion, selv om jeg ikke aner hvor jeg hentet kreftene fra.
Hadde ikke helt kontroll på tiden, men pga denne spurten slapp jeg å se 4 tallet ved målgang.

Under rådende omstendigheter er jeg veldig fornøyd med løpet, selv om det er det svakeste av mine 4 til nå, rent tidsmessig. Joda, det er ikke lov å være misfornøyd , når man har hatt en slik fin dag, med masse gode opplevelser og minner.

Hvordan det gikk med Anita? Hun imponerte igjen, og cruiset inn til 3.46.46.Tror hun smilte hele veien inn til mål. Den dama er laget av stål og godt humør. Takk for følget.

velfortjent medalje

Etterpå var både løpere og støtteapparat enig om at dette ikke blir siste maraton i ett eller annet utland...

København Maraton 2011

Så er det aller første løpet i både min og Diggidangas historie på utenlandsk grunn, unnagjort.
Rammen kunne nesten ikke vært bedre  denne vakre vårdagen i vakre København.
Masse folk både langs løypa og ca 10000 løpere  i alle fasonger på startstreken.

Vi var fem stykker som dro nedover på lørdag morgen. Svein, Anita og undertegnede med løpetøy i kofferten, mens Bjørn og Rune var med som support.
Lørdagen gikk med til litt lett shopping og avhenting av startnummer i Spartahallen. Jeg benyttet selvfølgelig anledningen til å skaffe meg et par nye joggesko. Fikk prutet de ned fra 800 til 600, og når de koster 1100 hjemme så måtte jeg bare slå til...

Basert på de to maratonløpene jeg tidligere har løpt, og den treningen jeg har utført i vinter/vår, hadde jeg satt meg et mål om å komme inn på 3.30. Dette tilsvarer en kilometertid på 4.59.
Den planen gikk i dass, for å si det forsiktig. Ikke det at jeg fikk problemer med magen eller noe slikt.
Nei, det var beina og spesielt leggene som ikke dugde i mer enn ca 19-20 kilometer.
For å gjøre en lang historie kort, jeg fikk slept meg inn på 3.54 og er selvfølgelig ikke fornøyd med det.

Det er sikkert flere grunner til at det gikk som det det gikk, men en viktig årsak er nok at jeg har slitt med en vond legg siden Tusentrappløpet. Min naprapat har gjort det hun kunne for å gjøre meg klar til dyst, men
løpet kom nok litt for tidlig.

Mine to medløpere hadde også en tøff dag, men kom inn på hhv. 3.47(Anita), og 3.32 (Svein).
Kjempegode løp av begge, spesielt av debutant Svein som var nær på å klare den magiske 3.30-grensen.

Jeg var forbannet, skuffet og alt mulig annet med en gang etter målgang, men det gikk fort over.
Vi er allerede i gang med planlegging av neste maraton, muligens i Amsterdam i oktober.
Da satser jeg på å være helt skadefri og enda bedre trent....forhåpentligvis.

Etter å ha vært med på denne folkefesten, tviler jeg på at jeg gidder å stille i Oslo Maraton flere ganger.
København ligger et hestehode eller to foran i rutevalg og stemning langs løypa og arrangementet generelt.
Kanskje Mandal blir neste, selv om beina knapt egner seg til å gå med i øyeblikket.

Oslo Maraton 2010

Video:
http://run.vgtv.no/om10/?do=rider&id=144

SPENT OG KONSENTRERT




FORTSATT OPTIMIST



PÅ VEI MOT VEGGEN?

BARE VONDT

FORTJENT MEDALJE?

Endelig var dagen kommet for et at sesongens store mål, nemlig Oslo Maraton. Nå skulle jeg få svar på om de mange langturene og intervalløktene ville være nok til å klare tidsmålet som jeg hadde satt meg.
Målet var 12 minutt bedre enn i fjor, altså under 3.30.
For å klare dette, ville jeg benytte meg av arrangørens tilbud med fartsholdere som løper i fastsatt tempo hele veien. Disse løper med skilt som stikker opp, så de er lett synlige i mengden.
Den heldige som skulle holde 3.30-tempo, var ingen ringere enn Andreas Hompland, kjent journalist, løper og mye mer.Dessuten har han også bodd i Ålesund, så vi fant underveis ut at vi hadde felles kjente.
Han gjorde jobben sin, og holdt jevn fart, dog litt fort i stigningene. Ved runding halvveis lå vi ca 2 minutt før skjema, og alt var ok.
Stigningene/bakkene er ikke så voldsomme i denne løypa, men når du har løpt i 2 timer blir selv fortauskantene nærmest uoverkommelige.Ved 30 kilometer går løypa delvis opp Karl Johan, rundt Stortinget der det er drikkestasjon midt i en bakke. Her stod mitt støtteapparat med ekstra drikke og energi i forskjellige former i tilfelle det skulle trenges. På andre runden trengte jeg det, og heiv innpå Cola og litt nøtter/sjokolade. Dette var siste gangen jeg hadde kontakt med fartsholder Hompland, for nå møtte jeg den fryktede veggen så det holdt!
Under fjorårets løp, møtte jeg ikke denne, og kunne faktisk øke farten litt på slutten.
Nå ble de 12 siste kilometerne en kamp mot meg selv, og stadig stivere bein.Hadde  vondt overalt og  lurte på hvorfor jeg utsetter meg selv for slik en pine.Nå var fokus bare på å fullføre, så fikk tiden bli som den blir.
Endelig var mål på Akershus festning i sikte, og jeg kunne la beina få litt hvile etter å plaget de i 3 timer, 36 minutt og 12 sekund.
Jeg klarte altså ikke 3.30, men hadde 6 minutt bedre tid enn i fjor.Jeg er fornøyd med det, selv om årets løp kostet mye mer enn jeg hadde fryktet på forhånd.
Sannsynligheten for at jeg stiller på startstreken i flere maraton er absolutt tilstede, selv om beina foreløpig har mer enn nok med å gå trappa hjemme...

HARDE FAKTA:
Start Nr	144
Navn	Svein Bjørnøy
Klubb/Lag/Sponsor	HBMSK DIGGIDANGA
Land	NOR
Alder	46
Distanse	Fokus Bank Oslo Maraton
Klasse	Menn 45-49 år (M45-49)

Tidsinformasjon
Starttid	10:30:48
Tid	3:36:12

Punkt	Totaltid	min/km	km/t	Splittid	min/km	km/t
4,3 km	0:20:09	4:42	12.81	0:20:09	4:42	12.81
9,9 km	0:47:41	4:49	12.46	0:27:33	4:56	12.20
13,8 km	1:08:04	4:56	12.17	0:20:23	5:14	11.48
21,097 km	1:43:19	4:54	12.25	0:35:15	4:50	12.42
25,4 km	2:03:04	4:51	12.38	0:19:46	4:36	13.06
31 km	2:31:37	4:54	12.27	0:28:34	5:06	11.77
34,9 km	2:54:12	5:00	12.02	0:22:36	5:48	10.36
42 km	3:36:12	5:08	11.71	0:42:00	5:46	10.43

Plassering klasse	59 af 134
Plassering overalt	551 af 1711

ho sa ja!!!!

Som tittelen antyder, var dette en helt spesiell dag for meg, og for Linn også etterhvert.

På forhånd var jeg ganske spent og nervøs for gjennomføringen av frieriet som jeg hadde planlagt i lang tid.Det var en del ting som måtte klaffe for at det skulle gå som planlagt.
I tillegg var magen i lettere ulage foran maratonløpet.

Nøktern sett var det jo to store hendelser som jeg ikke hadde vært gjennom før, og det på samme dag.

Etter en overraskende god natts søvn, var det på tide å ta et tidlig tog inn til byen.Heiagjengen skulle komme etterhvert.

Masse folk selvfølgelig i området, og endeløse dokøer som vitnet om flere med urolig mage.

Først ute var 3km løpet, så 10 km, før det var duket for dagens hovedrett.

Start fra Akershus festning:

Slow start pga. mye folk, men etterhvert løste det seg opp, og det var på tide å finne sin egen rytme.

Første 5 kilometer var ei litt kjedelig runde langs sjøen forbi operaen, men morsomt å se på folks forskjellige stil og påkledning.

Etterhvert inn i bykjernen og opp Karl Johan, rundt Stortinget, ned til festningen igjen, forbi Aker brygge og utover mot Bygdøy og Skøyen.

Fra Bygdøylokket innover mot sentrum igjen,denne gang langs sjøkanten,gjennom Aker Brygge og inn på festningen igjen.

Denne runden ble altså løpt to ganger.

Må si at jeg koste meg underveis, men fryktet den mye omtalte "veggen".

Den møtte jeg aldri personlig, men så mange som tydelig hadde nærkontakt.

Merkelig nok ikke noe særlig vondt underveis heller, nesten for godt til å være sant.

En genial tjeneste fra arrangøren er fartsholdere/harer, dvs løpere som skal holde jevnt tempo hele veien i forhold til forventet sluttid.Disse folkene løp med skilt og ballong for å være lett synlig i mengden.

Jeg fant ut at det var greit å henge på en slik fyr, forøvrig en hyggelig svenske. Hans oppdrag var å løpe på jevnt 5.20 skjema som skal gi 3.45 i sluttid.

Sikkert litt snålt for publikum å se disse ballongfolkene komme løpene med skilt på ryggen, og en skokk med løpere diltene etter.

Opprinnelig skjema for min del var 5.27 , med sluttid på 3.50. På spørsmål om målet sa jeg imidlertid at jeg ville være fornøyd med alt under 4 timer.

Da ballongsvensken dukket opp foran meg etter 4-5 kilometer, var det naturlig å justere skjemaet til 3.45 og henge seg på det lille følget rundt ham.

I ettertid har jeg sett på bilder at en fra AE var i samme følge.(hesjedal)

På et såpass langt løp som en maraton, får man tid til å tenke, og etterhvert koble helt ut, det blir nesten som meditasjon.Hadde skikkelig godfølelse mye av løpet, bare avbrutt av 2 pissepauser og drikke hver femte kilometer.

Og så familien som heiet underveis da.Det er jo ekstra motiverende.

Når jeg i tillegg til for dagen supre bein, hadde et oppdrag å løpe mot, kunne det ikke gå galt.

Forlot ballongsvensken ca 5 km før mål,satt opp tempoet bitte grann, og vips hadde jeg løpt forbi minst 50 stk på siste strekket.

1 km før mål sto min assistent(søster) med ny t-skjorte til meg.

Videre hendelse kan sees på videoen under:

3.42.47

nummer 37 i min årsklasse.
nummer 398 totalt.
nummer 362 blant herrene.

gleder meg til neste maraton....

Sommerskogsløpet - 21 km (halvmarathon)

Olav
La meg sånn ca 2/3 ut i feltet fra start, og traff ganske godt på plasseringa. Hadde vekslende følge med Øystein Rosen, en gammel rev og amatørskuespiller som har ligget langt foran meg på resultatlistene inntil nylig. Litt over halvveis rett før Bergstølhytta måtte jeg slippe, da jeg nok mista litt driv.

Gikk litt saktere derfra og inn, mørna gradvis, men aldri noen sprekk, og holdt stilen ganske bra. Blei tatt igjen av 5-6-7 løpere da, men tok sjøl igjen noen sprukne karer.

Tror jeg disponerte så godt som jeg kunne, og er topp fornøyd med å komme inn på 1.53.11. Under 5.30 på km må det vel bli, noe jeg er meget, meget godt fornøyd med. Traseen er jo utrolig bra, og en fryd å løpe. Garantert med til neste år også. Takk til Svein for trivelig og oppbyggelig samvær før og etter.

Svein

Som Olav hadde jeg også kontakt med hr. Rosen underveis, eller rettere sagt han tok meg igjen på slutten og løp fra meg i den siste bakken ned mot Kjærrane.Han var vel rundt halvminuttet før meg i mål.Men det er ingen skam å bli slått av en slik ringrev,selv om det var første gang denne sesongen.
Før dette hadde jeg hatt en tryning i en liten grusbakke 3 km etter start,fikk noen skrubbsår på arm og bein,men ikke hemmende.
Løp en del alene frem til drikkestasjon ved Fiskelausvika,rett etter fikk jeg hyggelig følge med
Gunnar Haraldstad.Vekslet på å ligge foran og bak hverandre helt til 1 km etter Bergstølhytta.
Da fikk jeg los på ei dame som holdt et bra tempo som jeg klarte å holde,Haraldstad falt litt tilbake her.
Det ble et lite følge på 4 personer mot siste drikkestasjon 4 km fra mål, etter det ble det mest sololøping for min del.Dama ble hengende litt etter,til tross for at jeg gikk på en skikkelig smell ca. 3 km fra mål.Da var det skikkelig tungt og vondt.
Som tidligere nevnt ble jeg tatt igjen av Rosen på slutten,men er kjempefornøyd med gjennomføringa av løpet og tida i mål: ca 1.50. (1.49.54)

Takk til Olav for godt reisefølge,alltid bra å være flere fra Diggidanga.

Resultatliste: http://www.bedriftsidrett.no/VestAgder/files/%7BB0839E39-AD30-418D-B285-5F6357DC8C2C%7D.pdf

Fevik Maraton

BILDER FRA KONDIS:http://www.kondis.no/Soerlandet/index.php?aid=82278&k=soerlandet%2Fsoerlandet&mid=

En av Diggidangasesongens høydepunkter var Fevik Maraton. På en strålende dag stilte Svein til start på halvmaraton mens DE nøyde seg med 5 km-løpet.

5 km-løpet startet kl 13 og DE var således førstemann i ilden. Løypa var relativt flat. Ikke alt for stort felt, men flere virket som noen seige løpenerder. Og da jeg så at selveste Dolsvåg var på startstreken skjønte jeg at det muligens ikke kom til å bli førsteplass... Kom litt langt bak i starten, men fant min plass i feltet etter ca 100 meter og ble der resten av løpet. Hadde lånt Sveins pulsklokke for anledningen og hadde dermed full kontroll på hvilket tempo jeg la meg i. Den nevnte Svein ledet ann i heie- og motivasjonsgjengen og pisket meg fram alle mulige steder i løypa. Det trengtes for jeg hadde ingen å fighte med i dag. Følte jeg klarte å få beina til å gå rimelig bra og kom inn til 24,10. Det skulle tilsvare 4,50 pr km. Godt fornøyd kunne jeg se Svein avgårde kl 14. Gikk deretter ned til sjøen og slappet av med ei bok, mens andre slet seg rundt i området.

http://trail.motionbased.com/trail/episode/view.do?episodePk.pkValue=8079537

Svein:
Det skulle bli en prøve på utholdenhet, stayer-evne og hvordan tåle å løpe med stive og såre bein.
La friskt avgårde midt i feltet som talte rundt 50 stk.Noen som løp forbi meg på de første 500 meter,ellers stabilt sist i fremste del av feltet.Den eneste bakken å snakke om var mellom 1 og 2 kilometer,ikke så bratt ,men relativ lang.
Jeg fant nokså fort et greit tempo på rundt 4.47 pr.km.Imidlertid økte snittiden litte grann hele veien.Utrolig greit å følge med på snittfart og puls underveis,slik at en ikke drar på seg mye melkesyre for tidlig.

Frem til første drikkestasjon ved 5 km, var det asfalt hele veien.Resten av traseen var stort sett på grusvei med skog rundt,noe som ga etterlengtet skygge.Rett før 5 km ble jeg tatt igjen og forbiløpt av en dame på rundt 50,imponerende løping av må jeg si.Det siste jeg så til henne var rundt 13 kilometer.

Traseen gjorde sitt til at dette ble en tålmodightesprøve også; lange,rette strekninger på 4-500 meter.

Passerte vending etter 10,5 km på 54.30.God følelse å vite at over halve løpet er unnagjort, selv om man begynner å merke det.Rett før siste drikkestasjon ved 15 km(samme stasjon som 5km),ble jeg nok en gang tatt igjen og forbiløpt av en løper.Han kunne fortelle i forbifarten at han hadde kommet 2 min for seint til starten!

De siste 6-7 km var ikke spesielt gode,begynte å få stive og sure bein,men klarte å holde tempoet rundt 5 min pr km.Var oppe i 5.02 på det meste.

Endelig ble siste km-skilt passert og DE dukket opp rundt svingen.Godt å ha noen til å pese de siste meterene.

På forhånd var anslaget mitt en sluttid på mellom 1.45 og 1.50.

Det var ikke så galt tippet; det ble 1.46.53.

Ett av sesongens mål er nådd!

http://trail.motionbased.com/trail/episode/view.do?episodePk.pkValue=8079538

RESULTATLISTE: http://kondis.no/Soerlandet/2009/Fevik_Maraton_resultater.doc

et innlegg til

et par linker med en slags relasjon til HBMSK Diggidanga :

http://www.great-tibetan-marathon.com/Default.aspx

http://www.mosjonisten.com/

Ny æra for helgepappaen

For første gang har jeg fått meg en god løpetur som helgepappa. Med avtale om at jentene skulle plugge på julelysene i vinduskarmen hvis det var noe, kunne jeg trygt løpe ulike runder her på Grim, og passere heimen med jevne mellomrom. Sofie testa det hele ut etter at jeg hadde løpt rundt kvartalet, men det ble med det.

Jeg blei positiv overrasket over tidsresultatet, at jeg fikk løpt meg ei mil på bra tid mhp isete føre noen steder, og en del vendinger og krumløpinger. Ingen god buddhistisk tur, til det ble det litt for anstrengt, men ellers en meget god svetteøkt i et veldig bra ruskete løpevær. Løp med gpsen i magebelte, som viste dette. (Legger det inn også som målestokk til marathon)

10,1 km - 57,30 minutter - Snitt løpetid 10,5 - Stigning 197

1/4 på vei

Når jeg nå har bestemt meg for å løpe maraton, blei det i dag ei økt på asfalt langs landeveien i Randesund. Ei rundløype fra min søsters hus, ut til Kringsjå skole, via Odderhei og tilbake. Siden jeg løp med gps i trusa, ga turen følgende konkrete data.

58 min.
10,4 km
Snittfart 10,5
Stigning totalt 104 m (altså temmelig flatt terreng)

Matematisk sett angir denne hastighetenen maraton på ganske nøyaktig 4 timer. Tempoet var greit nok, og skulle nok klart å holde det ganske lenge, og med litt mer trening på asfalt/grus, og finne bedre stil/rytme, tror jeg det er en grei mal. Jeg bygger på erfaring fra oppkjøringa mot Svalandsgubben (3 timer på 27 km i ulendt og gjørmete terreng)

Neste etappe tror jeg blir en halvmaraton, hvis det ikke blir for lenge til neste gang, deretter en 3-miler, og så en maraton, med litt annen løpetrening innimellom. Men dette tar jeg som det kommer. Det kommer jo mye an på nye erfaringer, og form. Gikk fint å løpe på asfalt, og var egentlig veldig ok å kunne komme inn i en rytme, og vite at den kan en holde lenge. Nesten meditativt.

Eneste problemet underveis var at lårene mine har gnidd hull i løpebuksa, og når lårene mine gnisset mot hverandre hud mot hud, da begynte det å svi det som fanken. Jeg måtte ta en kjapp sving til et vann ved veien, og fukte meg, og det hjalp. Men jeg må altså ha ny løpebukse. Eller kjøre på med spenol.