Når jeg nå har bestemt meg for å løpe maraton, blei det i dag ei økt på asfalt langs landeveien i Randesund. Ei rundløype fra min søsters hus, ut til Kringsjå skole, via Odderhei og tilbake. Siden jeg løp med gps i trusa, ga turen følgende konkrete data.
58 min.
10,4 km
Snittfart 10,5
Stigning totalt 104 m (altså temmelig flatt terreng)
Matematisk sett angir denne hastighetenen maraton på ganske nøyaktig 4 timer. Tempoet var greit nok, og skulle nok klart å holde det ganske lenge, og med litt mer trening på asfalt/grus, og finne bedre stil/rytme, tror jeg det er en grei mal. Jeg bygger på erfaring fra oppkjøringa mot Svalandsgubben (3 timer på 27 km i ulendt og gjørmete terreng)
Neste etappe tror jeg blir en halvmaraton, hvis det ikke blir for lenge til neste gang, deretter en 3-miler, og så en maraton, med litt annen løpetrening innimellom. Men dette tar jeg som det kommer. Det kommer jo mye an på nye erfaringer, og form. Gikk fint å løpe på asfalt, og var egentlig veldig ok å kunne komme inn i en rytme, og vite at den kan en holde lenge. Nesten meditativt.
Eneste problemet underveis var at lårene mine har gnidd hull i løpebuksa, og når lårene mine gnisset mot hverandre hud mot hud, da begynte det å svi det som fanken. Jeg måtte ta en kjapp sving til et vann ved veien, og fukte meg, og det hjalp. Men jeg må altså ha ny løpebukse. Eller kjøre på med spenol.
2 kommentarer:
God start på maratonmålet. Klarer du å gjennomføre dette er det rett og slett meget imponerende. Jeg skal heie etter beste evne.
Ellers synes jeg jo litt synd på gps-måleren som må ligge i trusa...
gnissing mot hud vet jeg noe om...
ikke særlig behagelig,anbefaler ny løpebukse med baklomme til gps/mobil.
Legg inn en kommentar