Skisesongen på hell

Har akkurat kommet inn fra skitur i Jegers. Isete, men bittelitt nysnø i sporet gjorde at forholdene var greie nok. Hadde nesten et ublidt møte med motgående pensjonister til fots, men alle de andre motgående klarte å holde seg godt inne i siden.

Folk flest ser i det hele tatt ut til å være med interessert i å gå enn å bruke skiene nå. Det er forsåvidt forstålig. Inneværende vinter må jo ha vært en av de beste skivintrene i Krisitansand i manns minne. Tar man det i betraktning så er det ikke rart at folk er ivrige på å hilse våren velkommen.

Kan ikke utelukket at skiene kommer på i påska, men sannsynligvis pakkes skiene bort nå og ønskes velkommen tilbake neste vinter.

Het verloop van de week zeven

Var i Bykle fra mandag på ungdomsskoleprosjekt, og hadde med skia. Lysløypa som ligger rett ved hotellet er 5,6 km lang. Den gikk jeg 3 kvelder på rad. Flott tur i fin natur. Ellers bare en liten løpetur i går, og litt småsykling t/r nattevakt. Rolig uke.

Slår ett slag for skisporten

Å gå på ski er en av de beste treningsformene man kan gjøre. Kom over en artikkel i DN som tok opp dette. Legger link til den under. Kort fortalt trener man hele kroppen, og det uten at man blir utsatt for noen stor belastning. Undersøkelser gjort på eldre karer som alle hadde trent mye gjennom livet viser at de som har gått på ski har best helse. Vil absolutt anbefale å lese hele artikkelen.

Jeg har planer om å få gått regelmessig så sant det er forhold til det. Etter ett tiår uten ski på beina, ble det mer fart på sakene etter at Fantomine kom inn i livet. Sist uke var jeg ute tre ganger. På tirsdag satt jeg bilen ved Fagerholt skole og gikk derfra. Det er en fin tilførselsløype til Jegers herfra med lys og all ting. Det var riktignok noe kuppert, med bla en heftig nedoverbakke. Men Jegers sitt varemerke er jo nettopp bakkene, så det passet bare bra inn. På fredag var det nye runder i samme løype, men denne gang vanlig start fra Prestheia. Passet greit sånn når man er på vei hjem fra jobb.

På lørdag trosset hele familien snøværet og dro til Sandrip. Kortløypa er så flat man kan få en langrennsløype, og det passer perfekt for Fantomine og ungen. Vi fikk alle gått flere runder, mens det ble byttet på å passe Marte inne i varmestua. For øvrig var det masse folk på Sandrip denne dagen. Det ble nemlig arrangert kretsmesterskap i hopp og kombinert. Fra orkesterplass kunne vi se vår gode kollega Håkon vinne spurten og gå inn til seier i kombinert. Bra bonus på en flott skidag. Tenker vi kommer til å holde oss mye her når neste generasjon skal lære skikunsten.

http://www.dn.no/dnaktiv/article2544350.ece

Bevegelser i uke 51 og 52

Ja, tja, jo.

Blei mindre bevegelse inn i juledagene, men har fått gått en del hit og dit i ulikt tempo, hatt et par skikkelig bra sykkelturer til jobb på glatt og sørpete føre, gågga over Hannevika/Tinnheia på sjølvaste julaften, hatt 3 bra skiturer 2 av dem på 3-4 timer, og mye i laussnø, svømt 2500 meter, gått litt på skøyter en dag, og i dag fikk jeg endelig en liten løpetur. Bare på 25 minutter, men den gjorde godt. Ingenting som jeg blir så god og svett og varm i kroppen av som en løpetur. Med dette ønsker jeg alle Diggidangas og Diggidiggis godt nytt år, og årets nyttårsnøtt er å finne ut hva bildet er av.

Skiturer forrige uke

 

Mye snø betyr skiturer. Noen forsøk på å samle Diggidangaene til en fellestur lyktes dessverre ikke. På kort varsel er det ikke lett, spesielt ikke når jeg selv ikke vet nøyaktig når jeg kan dra ut. Men hadde uansett noen fine turer på egenhånd.

Mandag var det Strai. Som Øy allerede har vært inne på var det flotte forhold her og masse folk. Bare så vidt at jeg klarte å karre meg til en parkeringsplass helt ute ved veien. De to rundene gikk strålende, men fikk problemer i bakken ned til parkeringsplassen. På vei opp var det ett titalls ungdommer med noe voksenfølge. De hadde varierende skiferdigheter. Jeg ble stående uhyre lenge på toppen for å vente på at saueflokken skulle komme seg opp. En person ved navn Lise lå absolutt sist, og da mener jeg virkelig LÅ. Ettersom det gikk svært så sakte bestemte jeg meg for å forsiktig prøve å ploge nedover, men da fant altså denne Lise ut at det var en passende anledning til å legge seg langflat midt i løypa. Jeg klarte heldigvis å bomme, men det medførte et solid fufall like etterpå.

På onsdag gikk ferden til Baneheia. Var liksom greit å gå her etter en shoppingøkt i byen. Men det blir veldig lenge til neste gang jeg går på ski i Baneheia. Situasjonen var igrunnen komplett motsatt i forhold til Strai. Ikke en eneste bil på parkeringsplassen ved Svarttjønn. Og skiløypa var omtrent forsvunnet i alle fotsporene. Må ha vært flere hundre som har gått her. Møtte ett par stykker, og de fleste virket igrunnen bare irritert på at det var skiløpere ute. Møtte kun en med ski på beina, men han presterte å gå mot gangretning. Bare sorgen altså i Baneheia. Husker jeg hadde en tordentale på bloggen i fjor, og jeg sier det igjen: Løypemannskapene bruker mye tid og ressurser på å lage disse skiløypene. Å gå i sporet er hærverk! Det er snø en ganske kort periode av året. Burde være ukomplisert å gå en annen vei akkurat denne perioden.

Natt til torsdag kom det endel nysnø. Dermed ble min tur på postveien fra Grostøl en slags løypejobb. Kunne se konturene av de gamle sporene. Prøvde å gå de opp så godt jeg kunne. Det er tungt å gå på ski i nysnø, men hadde en fin tur. Vel framme ved Gill tok jeg ei runde i lysløypa som tydligvis nettopp hadde blitt preparert, for der var det supre forhold uten så mye som et fotavtrykk.

Så kom atter plussgradene. Var gøy så lenge det varte. Kan se ut som det kommer noen nye kalde dager snart, så vi får håpe flere gode skidager.

Brokketur

 

Denne helga hadde Fantomine, DE og barnet en aldri så liten førjulstur til Brokke. På forhånd hadde det ikke kommet allverdens med snø så vi var litt usikre på forholdene. Men vi tok iallefall med skiene og hadde friskt mot. Fantomine gjorde et skikupp tidligere i høst så hun stilte med flunkende nye planker på beina.

Lørdag skulle være den store skidagen under en knallblå himmel. Manglende snø skulle vise seg å ikke være noe problem, for det var akkurat nok til at det var fine spor. Derimot slo kulda skikkelig inn. -19 viste gradestokken i bilen. Dermed var det alt for kaldt for den vesle, så hun måtte forbli inne i varmen. I stedet måtte de voksne gå etter tur. DE var førstemann. I begynnelsen ble det noen foto- og utstyrsjusteringsstopp, men etter det fant jeg en skikkelig meditativ humorbudhistisk flyt. Det gikk ikke særlig fort, men en fantastisk opplevelse var det. Spesielt det punktet på løypa hvor sola akkurat kikker over fjellene. Til sammen ble det tilbakelagt godt over ei mil. Kulden gjorde at det frøs små isklumper på øyevippene. Ikke ofte det skjer.

Fantomine var nestemann ut. Hun har begrenset med skierfaring, men legger likefullt i vei med håp om å lære sporten skikkelig en gang for alle. Hun gikk solsløyfen to ganger. I likhet med DE ble det en del fotostopp, det er rett og slett umulig å la være når naturen viser seg fra en så perfekt side. Turen gikk ellers kjempefint uten antydning til et eneste fall. Ble ingen isklumper på øyevippene, men det håret som falt utenfor lua ble temmelig kjapt islagt.

På bildene kan det til tider se noe tåkete ut. Det var det aldeles ikke denne dagen. Derimot gikk snøkanonene i alpinbakken for fullt. Det lagde en enorm snøføyk som la seg diverse steder over dalen. På søndag kom den naturlige snøen for fullt. Dermed måtte DE bytte ut skiene med brøyteskuffe denne dagen. Men det er fin bevegelse og trim det også :)    

På ski hjem fra jobb

Har lenge hatt i tankene at det hadde vært morro å gå på ski hjem fra jobb. Nå som vinteren allerede ser ut til å være på hell så begynte det å haste. Torsdag fikk jeg sjansen, og da var det bare å sette av sted.

Startet ved UiA. I begynnelsen var det brøyta, så der måtte jeg gå inni sida. Så fort Sødal var passert begynte imidlertid skisporene. Det er gammel og våt snø for tida, og det gjør at føret blir litt ubestemmelig. Men det funka fint på mine smørefrie ski, mye takket være løypemannskapene som hadde kjørt opp løypa samme dag. En stor takk til dem.

Fulgte veien oppover forbi Papirmøllevannet og så Kyrtjønn. Så full plog i bakkene ned mot Gill. Etter Gill hadde de dessverre ikke kjørt opp løypa, og av føremeldingen ser jeg at sporene var over en uke gamle. Det var ekstremt stor forskjell. Åpenbart lenge siden noen hadde gått på ski her, mens fotgjengerne derimot hadde gjort det knudrete og ugreit. Men jeg klarte meg fint, rent bortsett fra at det kanskje var litt mer spennende i enkelte utforkjøringer enn hva jeg satte pris på.

Endepunktet ble Grostøl hvor Fantomine plukket meg opp sånn ca en time etter at jeg startet. Nok en meget vellykket skitur :)

Skivinteren flytter seg til Jegers

På onsdag, som var en av vinterens aller fineste dager, var det tvingende nødvendig å komme seg ut på ski. En halvtime tidligere avslutning på jobb, og vips var jeg i skiløypa i Jegers. I runden rundt grønn slette var både Amalie og Bestemor i full sving. For min del ble det en runde i hele lysløypa. Er vel ca 4 km eller noe sånt.

Ufattelig deilig vær, føre og spor! Veldig sjelden man treffer innertier på alt. Gikk det jeg kunne og hadde en aldeles utmerket tur. Terningkast 6.

Ny runde i Baneheia

Tirsdag etter jobb fikk jeg skvisa inn to nye runder i lysløypa i Baneheia. Nå har snøen satt seg riktig så bra, og det var fin løype. De sedvanlige fotgjengerne med hund i gal retning midt i løypa slipper man fremdeles ikke unna, men tror faktisk skiløperne var i flertall denne dagen.

Skimessig er det ikke den beste løypa å gå i, men det er veldig god trening. Dessuten gikk jeg mye her som barn, og det er ikke så rent lite nostalgi som ligger rundt i løypa. F.eks. falt jeg alltid i bakken etter Bånetjønn, og det var mang en stakekonkurranse på langsletta ved siden av Stampa.

Gøy med snø. Håper den blir noen uker til.

Banis

Snøen ligger enda, så da tok jeg en ny tur med skiene. Denne gangen fleksa jeg en time på jobb, så da fikk jeg gått i dagslys.

Turen gikk til Baneheia. Heller ikke her var det maskinkjørte spor, men folk hadde iallefall gått her før. Veldig mange til fots, og møtte til og med to på sykkel! En av de sistnevnte holdt på å dette av sykkelen da han så meg og spurte måpende om det virkelig var mulig å gå på ski her. Fyren må jo være snøblind eller noe. Skjønner i det hele tatt ikke hvorfor så mange mennesker uten ski synes det er interessant å gå i løypa. Det er vel i gjennomsnitt ei uke eller to med skiføre i løpet av året. Burde vel være innenfor fysiske begrensninger å holde seg inni sida denne korte perioden!

Uansett rakk jeg tre gode runder pluss ei ekstrasløyfe slik at totalsummen ble over 7 km. Godt fornøyd med det, og veldig deilig å komme hjem til vanlig tid ferdig jobbet og gjennomtrent.

Dønnis

Det gjelder å smi mens snøen er kald. Føremeldingen i går sa det skulle være best føre på Dønnestad. Så da dro jeg dit utpå kveldinga.

Løypa var ikke helt som ventet. Dvs, det var ingen løype. De hadde bare kjørt en såle og oppå den var det mye nysnø. Resten av samfunnet glimret også med sitt fravær. Stusset veldig på hvor alle disse skiløperne er. De som skryter av fantastiske tider på Birken og Vasaloppet. Men men, da var det bare å lage sin egen løype. Dermed ble det ekstra god trening.

Lysforholdene er av den sparsommelige sorten. Flere strekk var nemlig helt uten lys, men heldigvis gjalt dette stort sett i oppoverbakker og på flatene. Da jeg var nesten ferdig med den første runden ble jeg faktisk tatt igjen av en hyggelig kar som var interessert i å slå av en liten prat. Vi diskuterte både snø- og lysforhold, og han takket fint for løypa jeg hadde lagd. Videre utvekslet vi smøretips, hvor mitt bidrag var å fortelle hvor fortreffelig mine smørefrie ski fungerer.

På andrerunden var jeg litt sliten, men med ferdig løype gikk det adskillig lettere. Litt artig å gå i sine egne spor, og jeg var til tider grunnleggende imponert over egen innsats som løypelegger. 2 runder + til og fra parkeringsplass gir 6,7 km på kontoen i skibanken.

Ski på Sandrip

Ski er gøy for tida, så da er det kjipt at vi ikke har snø. Etter å ha lest føremeldinger samt lyttet til rykter dro jeg opp til Sandrip på tirsdag kveld. Strengt tatt er det noe langt å kjøre for ei skrave treningsøkt, men litt galskap må man unne seg.

Det er jammen et flott anlegg de har der oppe, og litt snø hadde de også selv om det holdt hardt. I den korte løypa var det stort sett greit, men det var milimetertynt flere steder. I den lange løypa slo marka igjennom ett par steder, mest i nedoverbakkene egentlig. Antar at folk ploger og på den måten skyver unna snøen. Nedoverbakkene ble derfor over middels spennende ettersom det plutselig kunne lugge litt, men jeg holdt meg på beina.

Til sammen ble det 2 runder i den korte løypa og 1 i den lange. Vet ikke distansen, men for meg var det ei bra økt. Litt rart var det å kjøre langt inni skauen og gå på ski på noen små snøklatter i flere plussgrader. Mot slutten ble det litt regn også. Var faktisk opptil flere andre som var ute i samme ærend. Under rådende forhold skulle man kanskje tro at man hadde et visst sosialt fellesskap og god stemning i løypa. Men seriøse langrennsutøvere som legger sjela si i å gå sesilåmi og birken på tider som ingen andre bryr seg om, har ikke tid til slikt tøv.

Mye av snøen er vel borte nå tenker jeg, men da fikk jeg iallefall brukt skia i år også.

Nyttår og bryllupsdag på Brokke

En viss likhet er det på mor og datter...

Fantomine foran Løefjell, som Diggidangas skal klatre en vakker dag

Mens resten av Diggidanga moret seg med tradisjonelle nyttårsaktiviteter som løp og isbading var vi på fjellet fra torsdag til søndag. Der opplevde vi alt fra storm og store snømengder til vindstille og strålende sol. DE var så ivrig på å få ski på beina at været spilte ingen rolle. Lysløypa på Brokke er som en eneste stor autostrada, og i tillegg møter løypa seg selv flere steder så man har mulighet til å regulere lengden selv. Går man hele sulamitten blir det 5 km. Bedre og flottere lysløype skal man lete lenge etter.

For DE sin del ble det følgende lengder:
1. dag: 5 km
2. dag: 8 km
3. dag: 7 km

Ikke kjempelangt, men det gjorde utrolig godt. For de andre ble det noe færre turer, men god innsats var det av alle. Ski er en fantastisk måte å få mosjon på, så dette skulle jeg gjerne gjort mye mere nå. Det var derfor noe deprimerende å kjøre nedover Setesdalen på søndag, bort fra snøen og hjem til regn og tåke. Men vinteren er lang enda så her kan alt skje.

Sesilåmi, aldri mer.

Dere tror vel at jeg har ligget i dvale den sist tiden, men nei, det har jeg definitivt ikke.
Begynte skisesongen bra, men da det tok så mye tid å skrive bligg hver gang og mye av det ble det samme ga jeg heller opp.
Denne sesongen har vært en god skisesong. Jeg følte selv at jeg var i skikkelig god form siden jeg hadde en hastighet på 10 km t de siste turene på Bortelid. I den forbindelse gledet jeg meg virkelig til Sesilåmi, men allerede på bussen opp bestemte jeg meg for at dette nok ble den siste gangen. Grunnen til det er at jeg syns jeg mister alle de gode koseturene på ski med bål, pølser, vafler og gode venner.

Det er tidlig lørdag morgen og vi starter bussturen opp til Brokke. Jeg føler meg bilsyk etter noen få mil, ikke gøy. Vel oppe i Brokke får jeg i meg en god frokost (brøskive med masse honning). Været ser bra ut og vi får høre at det er oppholdsvær og vindstille. Jeg står forventnigsfull på startstreken sammen med Sturla. Starten går og det er meningen at Sturla og jeg skal gå sammen. Da han legger ut i et altfor raskt tempo for sin gamle mor må jeg si at han bare kan gå. Altså, så jeg ikke mer den sprekingen på en stund.
Stigningene begynner og det er jeg jo klar over. Smøreteamet mitt (Sigbjørn) har gjort en god jobb og jeg kan bare gå rett oppover i motsetning til mange andre som måtte stoppe for å smøre om. Etter 1 times gange begynner det å duskregne, tåka siger på og det blåser igrunnen ganske godt. Før jeg ankommer Øyuvsbu har tanken på å bryte streifet meg noen ganger. Jeg tenker og tenker på hva vitsen er med denne selvpiningen er. Da jeg hadde gått 3 mil var det like før jeg brøyt. Jeg tenkte at hvis jeg bryter nå kommer jeg antakeligvis til å komme til Sinnes seinere enn om jeg går selv (smart tanke, den fikk meg til å fullføre).
Jeg hadde ikke brutt pga den fysiske formen, men pga psyken. Noen steder var jeg helt alene og kunne ikke se lenger enn 30 meter fremover. Jeg viste ikke om det gikk oppover eller nedover, jeg bare skjønte det på farten og motstanden. Jeg kunne ikke se forskjell på snø og tåke i flere mil.
Da jeg hadde 12 km igjen fikk jeg meg en opptur. Plutselig sto Sturla der og ventet på meg. Vi tok følge ei mil, deretter satte han inn et høyere gir enn jeg hadde.
Etter 6 timer og 35 min gikk jeg endelig over målstreken.
Jeg hadde i forkant ikke regnet med å bruke så lang tid, så det kan jo hende at jeg en eller annen gang må forbedre tiden.

Suverene Sandrip

Guttetur på Sandrip i dag. For Kristoffers del var det tredje dag på rad på ski nettopp her.
Samlet har han gått over 30 kilometer på tre dager. Han er virkelig på hugget når det gjelder ski for tida.
I dag gikk vi ca 11 kilometer i nydelig vær, riktig påskestemning var det.

Gamlingen har nå store problemer med å holde følge på sine tradisjonelle klassisk-ski, når junior kjører dobbeldans og padling som de store gutta i VM.

Høysnøe

Det tok meg i morres 3 timer å gå hjemmefra og opp i byskauen og rundt rød lang løype, og hjem igjen. En nydelig tur. Halve turen gikk i dypere løssnø (se bildet) fordi Diggidangas mann var første mann ut, periodevis andre mann ut, etter siste dagers snøfall. Diggidangas setter spor.

Da jeg ut på formiddagen var med Tuva på fotballcup, nevnte jeg det for mora til ei av de andre jentene, at jeg hadde hatt en 3 timers tur på morraen, og tenkte hun skulle bli litt imponert. Hun repliserte imidlertid smilende at hun også hadde hatt en skitur på morraen, Skaugo-Grostøl t/r 2 ganger, og at det var cirka 3 mil (!).

He-he, så da satt jeg der som en vanlig gjennomsnittlig halvtrimma fyr og så på fotball i Sørlandshallen...

Søndag på Sandrip

Ganske mykt i sporet på søndag, derfor ble det så som så med feste på skiene.
Allikevel hadde vi en flott tur, der jentene gikk 1 runde( 4km), og guttene gikk 2.
Med et vaffelstopp i skistua, var også næringsinntaket sikret.

                                                                   Bildet er fra 2009

På ski og skjøyter hos svigermor

Skiføret er for spesielt intresserte for tiden, men når svigermor inviterer til natursti på ski i Homborsund og værgudene varter opp med det reneste påskeværet, så blir det fin tur uansett.

Rundturen i Homborsund er meget flat og er derfor lettgått. Vil tippe at løypa er 2 km+. Det er kun to bakker, men de har til gjengjeld begge 90 graderssvinger og blir derfor umulig å forsere på isføret.

Følget gikk rolig av gårde. Etter en liten oppkjøringsperiode ble Fantomine riktig så varm i trøya og kunne etterhvert lede ann. Litt over halvveis var det klart for en lang rast i sola. Mens kyllingmiddagen(!) ble laget tok DE ei ekstra runde inkludet ett par tryn. Ellers rant vi i det som var av bakker.

Dagen ble avsluttet med ei solid økt på skjøyteisen. Meget artid det også. Ski og skjøyter = perfekt søndagsaktivitet.

Krem-forhold

Da jeg ankom lysløypa i Voie tidlig i dag, ble jeg litt skuffet over elendig/manglende spor.
Desto større ble gleden når jeg ble innhentet av løypemaskinen ca en tredjedel ut i runden.
Må si de gjør en kjempejobb disse velsignede beltedyra.

det ble to runder pga de gode forholdene.

3 runder

3 runder på ski i lysløypa i Baneheia i ettermiddag. Prøvde å gå opp i bymarka, men det var for mørkt. En rolig og grei tur, før det blir både-og-vær i morra.