Dønnis

Det gjelder å smi mens snøen er kald. Føremeldingen i går sa det skulle være best føre på Dønnestad. Så da dro jeg dit utpå kveldinga.

Løypa var ikke helt som ventet. Dvs, det var ingen løype. De hadde bare kjørt en såle og oppå den var det mye nysnø. Resten av samfunnet glimret også med sitt fravær. Stusset veldig på hvor alle disse skiløperne er. De som skryter av fantastiske tider på Birken og Vasaloppet. Men men, da var det bare å lage sin egen løype. Dermed ble det ekstra god trening.

Lysforholdene er av den sparsommelige sorten. Flere strekk var nemlig helt uten lys, men heldigvis gjalt dette stort sett i oppoverbakker og på flatene. Da jeg var nesten ferdig med den første runden ble jeg faktisk tatt igjen av en hyggelig kar som var interessert i å slå av en liten prat. Vi diskuterte både snø- og lysforhold, og han takket fint for løypa jeg hadde lagd. Videre utvekslet vi smøretips, hvor mitt bidrag var å fortelle hvor fortreffelig mine smørefrie ski fungerer.

På andrerunden var jeg litt sliten, men med ferdig løype gikk det adskillig lettere. Litt artig å gå i sine egne spor, og jeg var til tider grunnleggende imponert over egen innsats som løypelegger. 2 runder + til og fra parkeringsplass gir 6,7 km på kontoen i skibanken.