Olav og madammen
I dag fikk jeg endelig med meg madammen på tur. Jeg har slitt litt med hals og bryst noen dager, det har hun også, og måtte likevel ta det med ro. Tenkte vi skulle labbe gjennom, kanskje løpe noen meter for gøy, men madammen var ikke fornøyd med å bare labbe, hun kommanderte meg til å løpe både titt og ofte. Det var ganske gøy. Veldig trivelig med selskap. Vi bruke ca 35 minutter, 10 minutter pr. km., og det er jo greit nok. Nå vil hun at vi skal løpe 2-3 ganger hver uke.... :). Jeg måtte ta henne i hånda på det. Dette blir jo lovende.. :)
Etterpå løp jeg ei gang til for full maskin og kom i mål på 16.50, rett under 5 min. pr. km. Ikke heilt toppfornøyd med tida, men som vanlig godt å ta seg ut. En veldig trivelig dag i karusellen i barndommens rike.
Hilde og typen
I likhet med Olav og madammen tok vi det som en fin tur. DE fikk en telefon i begynnelsen, men ettersom det grenser til useriøst å snakke i telefonen mens man deltar i ett løp ble han sterkt anmodet om å legge på etter hvert.
På ett av de smaleste partiene møtte vi en fyr, i motsatt retning, som på noe gebrokkent uttalte at han aldri hadde sett så mange folk i løypene på Sukkevann. Han hadde et svarig strev med å holde styr på hunden, som tok stor interesse i samtlige forbipasserende.
I siste del kom tåka sigende og det ble en nesten trolsk stemning i løypa. Alt i alt en fin runde. Gøy å ha ett løp her ute, og helt riktig å legge til senhøst ettersom det gjør parkeringen lettere.
Øy!
Både fordi parkeringen har vært vanskelig på Sukkevann, og for å få en lenger treningsøkt, valgte jeg å sykle til torsdagens karusell.
Da skulle det bli ca 26 kilometer sykling i tillegg til en rolig runde i karuselløypa.
Startet ca 17.15, akkurat i tide til å unngå hordene fra Kjevik. De lagde tidenes kø når de skulle registrere seg før start, alle med håndskrevne engangsnummer. Stakkars damene i startteltet hadde litt av en jobb.
I motsetning til en del andre, løp jeg alene gjennom løypa. Eneste tildragelsen var når jeg passerte to damer på et smalt parti, og måtte be pent om å få litt plass. Det fikk jeg etterhvert, men i det jeg var forbi, ropte den ene: "æ ska pinadø henge mæ på han...". Det ble visst bare med tanken, for i neste bakke var ho vekk.
Som sagt ble det en rolig runde, selv om jeg skuffet på litt i de siste motbakkene.
10 kommentarer:
særdeles lovende av det spreke paret.Blir moro å følge med fremover.
en god tid av Olav på full fart også, men så er du jo på hjemmebane..
Dette hørtes kjent ut... Husker før i tida, i gamle gode dager...da D.E og jeg løp 2-3 g i uka...Det var tider det...hehe..
Utrolig koselig at ho vil løpe m deg..Det er trivelig å løpe sammen.... og hvem vet..kanskje blir det noen pustepauser innimellom:-P hehe
kjenner jeg Olav rett kan det fort bli mer enn pustepauser...
bare pass på at det ikke kan oppfattes som blotting.
hehehehe kanskje de blir inspirert av "du er ustoppelig" skiltet... who knows...
:-) Vel, hva vi gjør underveis i løypa kommer litt an på .. I går bretta jeg ned buksa for å vise..................................................................................................................... at jeg hadde startnummeret festa på løpebuksa under ytterbuksa.
Hehe...Fin debatt gående her nå :)
Gratulerer til Mirsada for en finfin debut! Gøy at det gav mersmak, og suverent med ny turdagbok på bloggen også.
Pustepauser er tingen, det gir karusellen en helt ny dimensjon.
nok en gang er Olav inne blant de 20 beste i sin klasse.
Slett ikke verst av en gammel gubbe.
Jeg tror vi så deg sykle...Vi freste forbi med golfen...
I den orange jakka, i den kjente sykkelstilen...må jo vært deg:-)
Hilsen Fantomine
jeg bryter sammen og tilstår.
det var meg i oransje jakke.
det var spesielt å sykle i tåke over Varoddbroa, for å komme inn i deilig solskinn på toppen av Narvikbakken.
Ikke lett å henge seg på Øy, så det har de damene lært seg nå iallefall.
Legg inn en kommentar