Øy!
Endelig dags for "ordentlig" karuselløp fra Fant Olsen. Været var glimrende og likeså stemningen i start/målområdet. Folk i alle størrelser og fasonger myldret mot Baneheia denne torsdagen. Ikke rart John H. gliste fra øre til øre, faktisk var gliset så bredt at jekslene så ut som øredobber..
Forøvrig fikk jeg en muntlig advarsel fra samme mann for å ha stått over Tusentrappløpet. Jeg prøvde meg med at jeg måtte jobbe, og at jeg dessuten hadde noe sykdom innabords. Han godtok det under sterk tvil , helst hadde han sett at jeg hadde attest fra legen.
Da jeg hadde ærend i byen som måtte gjøres unna før 4, var jeg tidligere enn vanlig i startområdet. En hyggelig "bi-effekt" av det var at jeg da kunne mingle med Westfanks. Den minste i familien som har rukket å bli ett år siden sist, var i slaget og bablet i vei mens ho tøffet seg med sine første skritt. Ikke ulikt sin mor...
En "dude" på ca halvparten av min alder, suste forbi meg ved badeplassen ved 3.stampe. Ja,ja tenkte jeg, han er sikkert i bra slag, og gidder ikke å ligge bak en olding som meg.
I den bratte bakken i lysløypa, før avkjøringen til Ravndalen, tok jeg typen igjen. Han hadde gått på en kjempesmell, han var stiv som en gjerdestolpe. I det jeg passerte ham, kunne jeg nesten kjenne lukten av melkesyre. Ja.ja, tenkte jeg, nå har han kanskje lært at man ikke skal skue svinet på pelsen...
Det var i grunn like tungt som sist uke i forhold til manglende lungekapasitet, og regner derfor med at Olav har bedre tid enn meg, hvis han løp en runde da? Han løp kanskje milsluker?
Fantomåine:
Da vart det dags (så ikke at Øy hadde brukt det ordet..lul) for Baneheia igjen...etter måneder med snø... elskfullt rett og slett..
Jeg gikk på en smell på Odderøya, så fant ut at jeg skulle unngå det denne gangen..
Pinglet litt ut, og gikk i litt bakker og berg... jeg hadde nok ikke trengt det.. og prøvde i tillegg å unngå å løpe forbi tanta og onkelen til Friskus.. noe som viste seg å være uunngålig..
ØY!! løp forbi, og fikk piffa meg opp... så da bar det i veg igjen..
Jeg har som mål og ikke la de med større rompe enn meg, ta meg igjen... dvs.. at de tar meg igjen i bakkene, og gjerne sletta også...men jeg tar de i nedoverbakkane... litt mange som bremser der... og det er litt snodig..
En fin joggings, men det er en lang vei til sugerøret er stort nok til at det blir gøy:-)
Friskus:
Eg feis hele vegen til mål...og nor eg først kom i mål, så dreit eg like gjerne hele vegen heim ...
Nuvel, den setningen ble skrevet av Fantomine i håp om at jeg ikke skulle se det før publisering. Sånn går det når kona er i det festlige hjørnet.
Det jeg egentlig skulle skrive er at dette var en karuselldag av beste merke. Strålende vær og meget god stemning på Fant Olsen. Nå er vi endelig i gang! Traff mange kjente, og aller kjentest var Øy.
Jeg startet med å passe barn, mens Fantomine tok seg rundt løypa. Når det endelig ble min tur fikk jeg det travelt med å komme avgårde før barnetoget skulle trampe av sted. Ved toppen av bakken opp til Stampa traff jeg på en annen Diggidangakjenning, så dermed var deltakelsen fra humorbuddistene 100%. Olav kunne melde at jeg lå langt bak skjema. Dermed tenkte jeg at jeg kunne liksågodt stoppe og slå av en prat. Det ble med et par minutter for nevnte Olav måtte rekke fellesstarten på milsluker.
Selv om beina føles litt tunge synes jeg det gikk tålig greit. Visste utmerket godt at siste del av løypa er den hardeste, så hadde spart litt krutt til de verste bakkene. Heiing fra avkommet gav også en ekstra boost. Alt i alt er det bare å si seg fornøyd, og konstatere at man er ett steg nærmere god form.
Gubben
For andre gang på kort tid kunne jeg starte i pulje på milsluker. Teatersesongen er over, og ungene ordner seg sjøl, men når jeg spiser 4 pølse i dobbellompe inntil bare en time før start, så blei det litt tungt i magen, akkurat som det berykta karbonadeløpet i fjor. Klarte ikke å holde følge med mitt felt, og følte det ikke var dagen for å presse mye når drøvelen blir overkjørt av ei wienerpølse på vei opp, men jeg fant min egen rytme og var igrunnen fornøyd med det. Tror ikke tida er noe særlig å skryte av, vi får se om jeg har slått kinosjefen. Det er jo ikke Olaløype. Forholdsvis flatt og sol, det er ikke min stil, sjøl om jeg kan jo løpe ok for det. Det måtte vel ha vært ny deltakerrekord i dag, iallefall ikke langt unna. På vei fra byen til Fant Olsen traff jeg sikkert flere hundre motsatt vei i løypa. Hyggelig prat med Westbanks, og fikk veksla noen ord med et par andre også. Blei varm i pappen i dag. Kortbukse neste gang.
Fantomåine:
Da vart det dags (så ikke at Øy hadde brukt det ordet..lul) for Baneheia igjen...etter måneder med snø... elskfullt rett og slett..
Jeg gikk på en smell på Odderøya, så fant ut at jeg skulle unngå det denne gangen..
Pinglet litt ut, og gikk i litt bakker og berg... jeg hadde nok ikke trengt det.. og prøvde i tillegg å unngå å løpe forbi tanta og onkelen til Friskus.. noe som viste seg å være uunngålig..
ØY!! løp forbi, og fikk piffa meg opp... så da bar det i veg igjen..
Jeg har som mål og ikke la de med større rompe enn meg, ta meg igjen... dvs.. at de tar meg igjen i bakkene, og gjerne sletta også...men jeg tar de i nedoverbakkane... litt mange som bremser der... og det er litt snodig..
En fin joggings, men det er en lang vei til sugerøret er stort nok til at det blir gøy:-)
Friskus:
Eg feis hele vegen til mål...og nor eg først kom i mål, så dreit eg like gjerne hele vegen heim ...
Nuvel, den setningen ble skrevet av Fantomine i håp om at jeg ikke skulle se det før publisering. Sånn går det når kona er i det festlige hjørnet.
Det jeg egentlig skulle skrive er at dette var en karuselldag av beste merke. Strålende vær og meget god stemning på Fant Olsen. Nå er vi endelig i gang! Traff mange kjente, og aller kjentest var Øy.
Jeg startet med å passe barn, mens Fantomine tok seg rundt løypa. Når det endelig ble min tur fikk jeg det travelt med å komme avgårde før barnetoget skulle trampe av sted. Ved toppen av bakken opp til Stampa traff jeg på en annen Diggidangakjenning, så dermed var deltakelsen fra humorbuddistene 100%. Olav kunne melde at jeg lå langt bak skjema. Dermed tenkte jeg at jeg kunne liksågodt stoppe og slå av en prat. Det ble med et par minutter for nevnte Olav måtte rekke fellesstarten på milsluker.
Selv om beina føles litt tunge synes jeg det gikk tålig greit. Visste utmerket godt at siste del av løypa er den hardeste, så hadde spart litt krutt til de verste bakkene. Heiing fra avkommet gav også en ekstra boost. Alt i alt er det bare å si seg fornøyd, og konstatere at man er ett steg nærmere god form.
Gubben
For andre gang på kort tid kunne jeg starte i pulje på milsluker. Teatersesongen er over, og ungene ordner seg sjøl, men når jeg spiser 4 pølse i dobbellompe inntil bare en time før start, så blei det litt tungt i magen, akkurat som det berykta karbonadeløpet i fjor. Klarte ikke å holde følge med mitt felt, og følte det ikke var dagen for å presse mye når drøvelen blir overkjørt av ei wienerpølse på vei opp, men jeg fant min egen rytme og var igrunnen fornøyd med det. Tror ikke tida er noe særlig å skryte av, vi får se om jeg har slått kinosjefen. Det er jo ikke Olaløype. Forholdsvis flatt og sol, det er ikke min stil, sjøl om jeg kan jo løpe ok for det. Det måtte vel ha vært ny deltakerrekord i dag, iallefall ikke langt unna. På vei fra byen til Fant Olsen traff jeg sikkert flere hundre motsatt vei i løypa. Hyggelig prat med Westbanks, og fikk veksla noen ord med et par andre også. Blei varm i pappen i dag. Kortbukse neste gang.
1 kommentar:
Nå står jeg bare på fullført, antagelig fordi jeg ikke blei registrert inn. Synes ikke at det peip i innsjekkinga, men var ikke i det dobelltsjekkende hjørnet. Lurer på om tida var a la 42.37, ihvertfall noe med 42. Greit nok denne gang.
Legg inn en kommentar