Sommerskogsløpet er en av sesongens absolutte høydepunkt for oss som liker lengre løp i flott skogsterreng.
I motsetning til fjorårets løp som var vått og sleipt, var det denne gang tørre,fine løyper og nesten for varmt.
Ikke rart det strømmet på med folk i startområdet ved Stemmen.
Hadde ambisjoner om å klare samme tid som ifjor (1:45),eller helst litt under det. Da måtte jeg ligge på rundt 5 minutt pr. kilometer. Ved min side hadde jeg lillebror Pettersen, i stedet for storebror som var med på Ironman København sist søndag, og dermed ikke var helt klar for 21 kilometer 4 dager etter.
Må skryte litt av hans innsats i kongens by: han fullførte denne fulle distanse på 11: 58. Ikke så verst på 3800 meter svømming, 18 mil sykling og 42195 meter løping. Hans mål om å komme under 12 timer holdt med "god" margin!
Lillebror og jeg holdt det foreskrevne tempoet og jeg syns det gikk greit. Prøvde å løpe økonomisk og jevnt. Første drikkestasjon kom som ventet ved veien opp til Hestheia. Godt med drikke når tempen er såpass høy som denne dagen. Men snart skulle første nedtur for min del komme.
I den lange nedkjøringen mot Homevann klarte jeg å snuble i en stein. Jeg visste jo at dette er et litt skummelt parti og passet på å ha god avstand til de foran meg slik at jeg skulle ha fri sikt til alle hindringer i veien.
Allikevel gikk jeg på trynet så det sang. I svevet så jeg et par spisse steiner som kom altfor fort mot ansiktet, og var i grunn forberedt på sprekt leppe og utslåtte tenner. På en eller annen måte klarte jeg å få ene armen foran meg slik at den tok den verste støyten, og jeg kunne rulle rundt et par ganger før jeg kom meg på beina igjen. Den ufrivillige nærkontakten med underlaget resulterte i en forslått albue og en flenge i tommelen, samt en del skrubbsår på hender og knær. Ikke noe alvorlig heldigvis, men tommelen blødde litt en stund.
Full av adrenalin var det bare å fortsette, selv om jeg mistet rytme og fokus en stund.
Nedover mot Aurebekk holdt vi fortsatt skjema til 1:45, altså 5 min pr. km. Stykket langs Kuliaveien opp til neste drikkestasjonen i svingen er alltid seig, så også denne gang. Fikk kastet innpå et glass saft og en liten bit banan, og tok fatt på det seige stykket mot Bergtølhytta. Allerede i den første bakken etter drikkestasjon, kjente jeg at det buttet kraftig, og meldte til lillebror at nå er det ikke gøy lenger. Han fikk kjøre sitt tempo, så fikk jeg komme etterhvert. Mulig at det løsner litt etterhvert, tenkte jeg i mitt stille sinn. Jeg gjorde en avtale med meg selv om at jeg fikk prøve en stund til ihvertfall. Hadde øyekontakt med lillebror og et par stykker til omtrent helt til Bergstølhytta, men avstanden økte hele tiden. Nå ble jeg stadig tatt igjen av nye løpere også.
Etter drikke og banan på drikkestasjonen ved Bergstølhytta, bestemte jeg meg for at resten av løpet skulle bli en opptur, og kose meg de siste 8 kilometerne. Jeg kunne sikkert ha presset meg, og kommet inn på en bedre tid enn det jeg faktisk gjorde, men med en dårligere følelse. Den fine løypa og den fine rammen rundt innbyr jo til en behagelig treningstur, så da ble farten justert til rundt 6 min pr. km. Nå ble jeg tatt igjen av enda flere løpere, bla en kar som kunne fortelle at han ved passering 12 km hadde satt ny personlig lengderekord i sammenhengende løping. Vet ikke hvordan det gikk med ham, men jeg så ikke noe mer til ham, så han kom seg ihvertfall i mål.
Ironman Pettersen stod med cola og marsipan ca 2.5 kilometer før mål. Det smakte fortreffelig i en sliten kropp. Han løp også sammen med meg det siste stykket, så da fikk jeg en enda bedre avslutning på løpet enn jeg kunne håpe på.
Lillebror kom inn på rundt 1:50 mens jeg var 8-9 minutt bak. Fornøyd med en god 2-timers tur.
Nå gikk det relativt bra med meg i fallet i den bratte bakken, men det kunne gått mye verre.Da stusser jeg litt på at de første Røde-Kors folka jeg så stod på parkeringsplassen ved Bergstølhytta, altså 12 kilometer ut i løypa. Vet ikke om arrangøren har erfaring med at spesielt mange har skadet seg på denne grusplassen tidligere..Jeg skjønner jo at det ikke er praktisk mulig å ha helsepersonell langs hele løypa, men på de mest krevende partiene burde de være i nærheten ihvertfall.
Jeg stiller garantert på startstreken neste år også, så sant jeg er skadefri. Skal prøve å holde meg på beina, men gir ingen garanti.
5 kommentarer:
Meget godt kjempa! Høres ut som du fikk en skikkelig smell i det fallet. Med høyt adrenalin kan man holde seg i gang en god stund, men ikke rart det ble tungt når det var såpass langt igjen til mål.
Godt å høre at du tross alt sitter igjen med en god opplevelse og ikke er skremt. Ellers tror jeg aldri jeg har hørt om marsipan som føde unde et løp. Er det et hemmelig ironmantriks?
Å i heiane heller for en innsats..:).. Å løpe etter kjipt fall er ugreit, så den tida du løp inn på står det respekt av.
Kjempe bra at du klarte å vri det om til noe positivt.
Ang flenge i tommelen, så har jeg litt erfaring der. Jeg klarte å kutte av meg en flik av tuppen for ei stund siden.
Det er ille. Det slutter aldri å blø. Så kan tenke med ditt adrenalin, så pumpet det godt vil jeg tro.
Ufattelig at de ikke har røde kors litt her og der.. De har jo det på korte løp.
Godt du ikke vart skræmt...
Jeg kunne ønske løpet gikk i helga, så vi begge kunne være med. Men friskus Vestbakke stiller til neste år:)
For å ta det positive først. Det var da en knalltid av Mr. Jern-Pettersen!! Det var sterke saker. Nå blir han vel med på Norseman vel. Jøss, jøss. Da blir det vel Norsemantur til neste år, for å følge han hvis det passer.
Men så til fallet. Hørtes ikke bra ut, ikke bra, men da var da mesterlig at du fikk armen foran. Godt at du er kjapp i armene, og ikke bare i beina. Jeg har ofte tenkt på sånne ting, og mer og mer med årene, men en må jo ikke slutte å løpe for det, kanskje heller slakke litt nedover, og gi på mer oppover. Vel løpt, Øy! Godt du tåler en støyt, og kan løpe videre med fall.
selv om jeg kom litt utav det etter fallet, så tror jeg ikke det hadde noe å si for prestasjonen.
Det var ikke helt dagen rett og slett.
et godt råd å ta det med ro nedover og heller gi mer oppover.
Jern-Petter(sen) ligger i forhandlinger med sin bedre halvdel ang. Norseman.
Hvis han får løyve til å reise og han blir trekt ut har jeg tenkt å henge meg på som support, helt klart.
Legg inn en kommentar