Etter det vanlige surret med bussene var jeg klar til start oppe ved Saga Terrasse. Visste igrunnen ikke så veldig mye om løypa på forhånd, men det var egentlig like greit. Som nevnt i tidligere innlegg er formen temmelig laber så dette skulle ikke være annet enn en treningsøkt.
Hard start med masse oppoverbakker, som etterhvert ble avløst av smale og gjennomvåte stier. Flere steder hoppet man fra sten til sten, og har ikke tall på alle de bekkene som måtte forserers. Plankene som lå ute på myrene var særdeles glatte, så det var i det hele tatt temmelig farlig å løpe. Første halvdel tok jeg det derfor med ro. Gikk i de verste bakkene og tok meg til og med tid til et halvminutts stopp da jeg så ei veldig fristende blåbærtue.
Som vanlig prøver man i det lengste å holde seg tørr på beina, men det blir jo håpløst. Ved ett tilfelle plumpa jeg nesten helt ned til kneet i gjørme.
Siste halvdel gikk adskillig bedre og her fikk jeg da opp tempoet også. Deilig når kilometerne går litt fortere. Var vel aldri sånn helt nede i kjelleren, men var likevel god og sliten da jeg kom i mål. Siden Skauskau er noen 100 meter lengre enn Huntonitten ble dette faktisk mitt lengste løp noen sinne. Greit med en rekord iallefall.
Hard start med masse oppoverbakker, som etterhvert ble avløst av smale og gjennomvåte stier. Flere steder hoppet man fra sten til sten, og har ikke tall på alle de bekkene som måtte forserers. Plankene som lå ute på myrene var særdeles glatte, så det var i det hele tatt temmelig farlig å løpe. Første halvdel tok jeg det derfor med ro. Gikk i de verste bakkene og tok meg til og med tid til et halvminutts stopp da jeg så ei veldig fristende blåbærtue.
Som vanlig prøver man i det lengste å holde seg tørr på beina, men det blir jo håpløst. Ved ett tilfelle plumpa jeg nesten helt ned til kneet i gjørme.
Siste halvdel gikk adskillig bedre og her fikk jeg da opp tempoet også. Deilig når kilometerne går litt fortere. Var vel aldri sånn helt nede i kjelleren, men var likevel god og sliten da jeg kom i mål. Siden Skauskau er noen 100 meter lengre enn Huntonitten ble dette faktisk mitt lengste løp noen sinne. Greit med en rekord iallefall.
6 kommentarer:
Jei ...hipp hurra.. Veldig bra gjennomført..og du klarte løperekord i tillegg..
Synes bildet var beskjedent..for du så jo ikke ut når du kom hjem.
Det er nok lurt å ta det med ro..så du ikke tar en Solveig..og slår deg skikkelig..
Blir lange lengder på deg til uka.. så du får en brå start på formsatsingen..:-)..bare gi full gnu..
Bra innsats av Diggidangas mann. Virkelig bra. Dette hørtes ut som ei skikkelig godløype for meg.
Synes du leverer varene, og plukker deg fortjente blåbær. Vel spist og løpt.
og gratulerer med rekorden. Vestbakken er en mann for framtida. Når Øy og meg sitter på gamlehjemmet, og ikke kan løpe sjøl, skal vi lese om Vestbakkens meritter på de lokale resultatlister. Det blir bra.
Hehe...Takk takk, men tror vel absolutt at både Øy og Grendstad har sine beste sportslige år foran seg enda.
Med dagens eldreomsorg så tror jeg dere kan se lenge etter en plass på gamlehjemmet.. men fortvil ei..dere kommer til å bli tatt godt vare på av diggidiggisene..
at denne løypa ikke er bare blåbær er helt sikkert.
Den krever sin mann og vel så det.
Gratulerer med vel gjennomført langtur.Lurt å bruke slike anledninger til ei god treningsøkt.
Skal se at du med årene også lærer deg å sette pris på de lange, seige og blaude....
Legg inn en kommentar