Ja, tida går. Klarte ikke å opprettholde intensiteten med å trene hver dag, men har iallefall kommet meg opp på Preikestolen med madammen i helga som var med noen timers fjellgange. Dårlig med bilder dessverre, men veldig bra plass. Som en fyr med høydeskrekk som avtar etterhvert som jeg blir vant til høyden, fikk jeg lyst til å komme tilbake igjen. Var som å være i Norges sentrum, både på stolen og på Preikestolhytta som vi overnatta på, madammen og jeg. Spesiell følelse.
Nå er jeg i indre Vestfold på gjøglerkurs med unga, begynner seinere i dag, og jeg har fått meg en aldri så liten joggetur på morraen. 20 minutter bare, men passelig når det var så mange dager siden sist. Jogga den lite kjente runden Fossnes, Gryte og Vennerød. Siste to kjente navn, og ga morsomme assosiasjoner på turen, bl.a. Revolvermagasinets intervju med Odd Grythe (huskes av den eldre garde i Diggidanga). I morra satser jeg på ei lengre økt, må bare studere kommunekartet først.
2 kommentarer:
Godt gjort å få med madammen opp til selveste Preikestolen. Enig i at her er man i noe av det norskeste som finns. Tar gjerne en Diggidangatur engang.
Skjønner godt at det ikke blir trening hver eneste dag, men synes du holder frekvensen bra oppe likevel. Fint å bli kjent i indre Vest-fold. Hørtes ut som en løpetur i beste Diggidangaånd :)
Prekestolen er jo en skikkelig klassiker, slett ikke lett tilgjenglig.Bra tur av begge to,den ene uvant med fjellheimen, og den andre med høydeskrekk!
Å utforske nye steder med joggesko er en glimrende måte å gjøre det på.
For noen år siden løp jeg i ytre Vestfold, nå er altså indre i ferd med å bli kartlagt av Diggidangas mann.
ellers så er Fossnes et kjent forfatter-navn....men ikke helt samme schvungen over det som nudisten Grythe.
Legg inn en kommentar