fredag 11. april 2014

4. karuselløp, Subaruløpet, 3 og 5,4 og ??

Gub

Kom avgårde 14.30, etter først å ha sykla til Sørlandsparken med fjorårets regnskap, og tillot meg å sette raceren i skifteteltet, side jeg ikke hadde låsen med.

Dagens løype var utrolig bra, nytt bekjentskap, kan bare huske noe av løypa fra før. Var nok bedre å løpe på formiddagen mhp søle, men sikkert bra utover også. Hadde tenkt å løpe to runder, men måtte spare meg til et fylkesgrensestunt på kvelden. Kom inn på 31.10 eller noe tror jeg. Skulle gjerne løpt to runder i den gode løypa. Haleluja.

Justviks
Denne torsdagen løsrev vi oss fra huset og prioriterte karusellen. Skjønt det er litt av et regnestykke som skal gå opp når datter, mor og far skal delta. For at vi skulle rekke alt, måtte de voksne velge den korte løypa. Vi gikk dermed glipp av den knallharde kneika opp Kalkheia. Likevel får man med seg mange fine stier langs vannet. Stier som man gjerne ikke benytter så mye resten av året.

Fantomine la først i vei, og kom seg igjennom på en god måte. DE var andremann ut. Uten oppvarming ble det igjen slik at jeg måtte følge taktikken fra tidligere løp i år. Starte rolig, og øke etterhvert. Dette har vist seg å funke særdeles bra for min del. Blir gjerne fraløpt av flere, som jeg så tar igjen iløpet av siste halvdel. Det er også utrolig deilig å holde jenvt tempo opp alle bakkene uansett hvor lange og bratte de er. Særdeles uoffisielt ligger jeg på rundt 6 minutter på kilometeren. Er godt fornøyd med det.

Så snart far var i mål var det tid for en debutant i barnas karusell. Marte er enda ikke fylt 2 år, men la likevel i vei bakerst i feltet. Det gikk litt i rykk og napp, og ble til slutt noe i lengste laget for den vesle. Men hun kom seg igjennom og fikk tildelt sin livs første medalje. Går det etter planen blir det vel noen kilo med den slags etterhvert. 

1 kommentar:

DE sa...

Enig i at det er en fin løype. Enkelte av stiene rundt Papirmøllevannet er riktig så idylliske. Men akkurat i starten synes jeg det kunne ha vært litt mer oppfinnsomhet til tider. Det er stort sett samme vei til demninga hver gang.

Ellers er det bare å beklage sen blogging her. Kommer særdeles sterkere tilbake så snart vi bare har ett hus å forholde oss til.