Med og uten damer

Fredagen begynte med to damer, men slutta i ensom majestut uten mobildekning og uten beskrivelse til hytta jeg skulle låne...

Starta opp med de to spreke mandalsdamene, men skjønner jo at jeg bedriver en sær form for aktivitet, som jeg tror menn har mest sans for. Det fungerte imidlertid veldig greit med å vurdere veivalg og tempo underveis, i god fjellvettånd.

Jeg gikk på grensa, mens de korta inn litt i starten. Det var vekslende lett regnvær. Vi fulgte hverandre deretter på grensa i lett terreng, før de valgte å gå turiststi tilbake til Borteli, mens jeg ville fullføre siste 5 km luftlinje av grensa på det strekket. Vi skiltes som bedre venner enn da vi begynte og det sier jo det meste, og avtale om å meldes når vi kom ned til sivilisasjonen med en tidsgrense på 6 timer. Brukte jeg lenger tid enn det måtte hun ringe til Åsmund (som skulle hente meg kl 20 ved vei) for å varsle. For kort frist viste det seg.

Det begynte veldig bra aleine, som vanlig strabasiøst, vekslende terreng, men grei framdrift, heilt til jeg kom til en bekk som hadde voldsom vannføring. På grunn av det måtte jeg gå hele 2 km omvei rundt ei gigamyr for å komme til andre sida. Ikke lenge etterpå svikta mobilen, som jeg fotograferer med, pga fuktighet. På slutten valgte jeg klokelig nok å slippe grensa noe, framfor å prøve å følge grensa utfor et bratt fjellmassiv ned til vel. jeg fulgte heller en bekk som gikk ned en slags urskog. Det er igrunnen risiko nok å ga aleine i fjellet utenfor stier, så å gå ned glatte våte fjellskrenter aleine er ikke tingen.

Da jeg endelig kom til vei, var det 5 km å gå til Borteli for å låne mobiltelefon et sted for å varsle at jeg var kommet ned i god behold. Fikk låne mobiltelefon på butikken på Borteli, og rakk det med 15 minutters margin. (det var vel det jeg tjente på å sitte på en nederlandsk familie som stoppa og ville gi meg haik siste drøye kilometeren). Jeg hadde også hytteveibeskrivelsen på mobilen, og derfor måtte jeg også få den på nytt via telefon. Deretter bar det tilbake hvor jeg fant hytta til Kai Stokkeland, ei skikkelig koselig hytte. Hytter er en bra ting. Seinere på kvelden kom Åsmund, og da var det joikakaker.