Fra Gyvatn til overnatting på fjelltopp med ømt bein

Gikk sør fra Gyvatn og nordover. Nå har jeg skrevet så mye om grensegangen i de to foregående, at det vel er nok. Kan vel fortelle seinere, men vi kom seint i gang fordi vi på vei til grensa traff kjentfolk to ganger (!!!!), så dukka det opp ei bikkje som fulgte etter oss (tilhørte noen vi traff før på dagen), så gikk vi opp en skrent på ca 100 meter, den gikk omtrent rett opp og vi klora oss fast i lyng, griner, kratt, mose og det som var, før vi endelig kom opp - da vrikka Åsmund beinet oooooopppppps!!!!!!!!! krise-krise-krise - heldigvis var det av den milde sorten, det verste er kanskje det psykiske, en oppdager hvor viktig det er å ha friske bein på fjellet, når en er langt fra folk, og terrenget er ulendt, uten friske bein har en ingenting der å gjøre - men Åsmund er en stødig kar, og vi kunne etterhvert gå videre, men hvor han ikke trengte å tråkke akkurat på grensa, men foreta litt sikrere og enklere veivalg utifra underlag

Mot kvelden fant vi en meget bra fjelltopp, som vi overnatta på. Når en ligger på en fjelltopp i klarvær og passelig med vind, er det ikke rart at en ikke sovner så lett, på en naboknatt sto i tillegg en saueflokk og stirra veldig på oss, var ikke vant til sånn.

Vi kom opp en skrent rett bak steinene på bildet. Forseringa skulle absolutt vært filma. Det hadde blitt en blanding mellom jackass, molbo og grøsser.