Tre spreke herremenn og en madam i olabukse

Grendstad og madammen
I dag skulle Diggigdanga løpe i Baneheia, traseen til oljestafetten. Øy, Vestbakke og Grendstad stilte opp i løpetøy, mens madammen til Grendstad kom i olabukse. Det var ikke lovende, men hun satte ny rekord i å løpe langt uten stopp. Deretter ble det sprekk i feltet, Øy og Vestbakken forserte, mens Grendstad og madammen havnet i bakleksa. Plutselig var det ikke øyekontakt, og siden Grendstad ikke er flink til å huske løyper, forsvant de fra hverandre. Deretter rota Grendstad og madammen seg tilbake til Fant Olsen. Her gikk madammen hjem, mens Grendstad tok en løpetur på kryss og tvers. Ikke heilt som planlagt, men det ble en godkjent økt. Grendstad har i etterkant holdt foredrag for madammen om løping og olabukser, og madammen mente at løping i olabukser burde få et eget ord i Diggidangavokabularet..

Svein og DE
Veldig hyggelig å hilse på Mirsada før start, og gøy at hun vil være med å løpe. Som sagt mista vi turtelduene mot slutten av første runde. Vi regnet med det var en pustepause på gang, og at de ville komme etter. Men etter å ha venta lenge på Fant Olsen, og leita litt, så måtte vi fortsette økta på egenhånd.
På andre runden fungerte Øy som tidtaker, hare, trener og motivator. Det funket utrolig bra for DE som hadde et bra løp. Forbedret tiden fra mandag med ett helt minutt. 11,55 er fremdeles et stykke bak fjoråret, men det kommer seg.
Tredjerunden måtte Øy ta alene, og det gjorde han kjapt. Var det 9,45? Uansett like bak tida fra i fjor, og det på trening! Ingen tvil om at Svein er i form til tross for skade.

Beklagelig at vi mista Olav og madammen. Men vi får satse på at det blir nok av muligheter senere. Takk til Øy for uvurderlig hjelp! Det er jammen gøy å løpe nå :)