torsdag 22. mai 2014

8. Karuselløp - Spankløypa - 3,5/7 km

Da var det atter klart for bankløypa i karusellen. En gang i tiden var det sikkert Privatbanken. Så ble det sikkert Sørlandsbanken. Og så ble det Kredittkassa. Og nå sist Nordea. Banken fusjonerer, bytter navn og spar inn mer penger enn forrige år. Lite er hva det en gang var, men bankløypa har visstnok vært den samme siden 70-tallet.

DE:
Etter en dårlig opplevelse sist i sparefankløypa håpet jeg på bedre suksess i spankløypa. For å tenke på noe annet enn løpesmerter bestemte jeg meg for å innføre et tellesystem. Hver gang jeg tok igjen noen fikk jeg ett poeng, mens det ble ett minus om jeg selv ble tatt igjen av noen andre. Ble litt styr med å holde orden på tellinga til tider, men som motivasjon funka det overraskende bra.

Jeg kom tidlig på offensiven og tok mange doble poeng i området rundt Svarttjønn. Litt før 2. Stampe bikka jeg 30, men der ble det også litt motstand. Kom stadig noen kjappiser som medførte flere minuspoeng i potten. Men ved Drageknatten løsna det skikkelig, og jeg dro vel inn 10-12 poeng på 150 meter. Putta også en 5-6 poeng til i lomma i trappene. I den siste lange seige oppoverkneika hørte jeg en pesende fyr nede i lia. Da lå jeg rett rundt 60 og var fast bestemt på å ikke få noen nye tilbakeslag. Klarte derfor akkurat å holde han bak meg til vi nådde toppen. I de påfølgende nedoverbakkene var jeg nådeløs og parkerte han fullstendig. I iveren etter å stenge døra tok jeg jammen igjen 7 stykker til og havna dermed på 67.

Trygt i mål traff jeg karusellsjefen, som stilte seg svært uforstående til at jeg kun løp på fullført. Der og da falt det meg ikke inn å fortelle om det fortreffelige poengsystemet, men inspirert av Olavs innlegg sist kunne jeg forsikre om at toppformen nå er like rundt hjørnet og at kanontidene dermed snart vil renne inn.

The Gub
For andre gang på rappen sto jeg til start kl 17.15 til milsluker. Trivelige greier. I dag kom middagen litt tett oppi løpet, så det var ikke dagen for å presse denne gangen heller, den ene uka konjakk, den neste uka spagetti, men samtidig er det jo ikke noen hindring heller. Kom inn i en grei driv og la meg bak ei dame i lilla, som jeg fulgte heilt til siste motbakker. Da løp jeg forbi, litt sånn intuitivt, og det holdt. Kom i mål på 39 og noe tror jeg det var. Greit nok. Fikk takka dama i lilla etterpå, og fikk en grei prat. Greit å ha noen flere å måle seg mot på milsluker, men kan gjerne være flere. En annen gammel kjenning slo meg ganske grundig tror jeg, og skal delta på Nordmarka Skogsmaraton.

Ellers løp jeg forbi Kai Stokkeland et par hundre meter fra mål, prøvde å intervjue han i det jeg passerte, men han var ikke klar for det, sjøl om det bare var ett spørsmål. Tyder på at han var mer sliten enn meg.


5 kommentarer:

Hilde Fantomine sa...

Spænkløypa? Interessant... Blir man spænka hver km da?


Bra innsats.. Du har i tillegg klippet høyet på Buhusheia..så en solid prestasjon på mr vesthill..

Tommelopp for tellesystem. Jeg hadde nok blitt mer sliten av det kjenner jeg meg rett...

Grendstad sa...

Ja, bra greie av Westerbottom. Kanskje jeg skal prøve det ei gang, men vasnkelig når en løper milsluker. Bra innsats av ungdommen.

Grendstad sa...

Kanskje ha + 1 for å løpe forbi, og minus 2 for å bli forbiløpt?

vanskelig altså med milsluker pga samtidige enrundes-løpere

ØY! sa...

Meget bra ide av Vestspanks, må prøve dette neste gang.

Gubben fortsetter sin serie med ikke-optimal oppladning før løp, blir spennende å se hva det blir neste gang..

jeg rakk bare plenklipp og altså ikke løp i går, men satser på å stille på Skau-Skau til tirsdag, lang løype.

DE sa...

En av erfaringene med tellesystemet var at de treige gjerne går to og to, mens kjappisene er på egenhånd. Derfor er det absolutt en ide å få to minuspoeng hver gang man blir tatt igjen. Burde gi ekstra motivasjon for å holde folk bak seg.

Ellers må det sies at jeg klippa plenen etterpå i gamlehuset. Så det er mulig å la seg kombinere. Det var for øvrig første gang det ble klippa i år, så det var mer snakk om høy i stedet for gress.

Typisk journalister. Får de et spørsmål selv, så aner de ikke hva de skal gjøre. Tror ikke de lærer det på utdanningen.