8. karuselløp, Huntonitløpet 4/10 km

Gubben

Starta litt før kl 13 i dag, etter en kort passiar med sjefen sjøl. Det var steike varmt i dag. Hadde funnet den tynneste t-skjorta mi, men den blei for varm den au. Måtte løpe med den vrengt over hauet. Varmt å løpe med løpebukse. Burde hatt ei sånn Odd Gunnar Tveit-bukse, sånn gammeldags kortbukse, med tynne truse inni. Det hadde kanskje blitt for varmt det også. Kanskje bare løpt med startnummeret hengende i ei snor som lendeklede, eventuelt løpt naken med startnummeret og strekkoden tatovert inn på ene rumpeballen. Lurer på om det hadde gått. Om kodeleseren hadde klart å lese det.

Vel, vel, starten er jo tung, og sitter på en måte i beina resten av løpet uansett hvordan en legger an tempoet. Men løypa er jo herlig, på de beste stier i byskauen. Synd at en løper så fort og presser seg, men sånn blir det bare, Merker at jeg blir eldre og ikke kan spise og drikke hva som helst før et løp. I går hadde jeg en sjokolade, og to pils, og det lå nok litt igjen av det. Må få litt jevnt bedre og lurere kosthold, så jeg ikke blir så tung i vomma. Så må jeg spare pilsen til etter løpene. De smaker best da. Og da må gjerne det være så varmt som helst, for da blir pilsen duggfrisk og fin.

Denne gjengen tok ut alt



DE

Jeg starta akkurat kl. 16.00, og det var det jammen flere andre som gjorde også. For folk uten klokke er det et greit tidspunkt å starte på. Jeg løp helt jevnt med to andre karer. Var egentlig ganske artig å løpe slik, så jeg var en stund veldig fristet til å slenge meg på den lange løypa. Men klok av skade ble det den korte løypa, som planlagt på forhånd. Var igrunnen ikke tid til mere heller, siden Fantomine skulle ut i løypa etter meg. Selv om det bare ble kort løype så er det jammen tungt nok. Så var god og sliten da jeg kom til mål. 24,20 ble det. Greit å få det bokført så kan jeg sammenligne ved en senere anledning.

Jeg og barnet hadde base rett ved målteltet mens vi ventet på Fantomine. Kom utrolig mange kjente, og gjengs for alle var at de var svært så utslitt. Men folk virket også meget fornøyd med å ha gjennomført årets hardeste karuselløp.

7. Karuselløp - Ny løype i Baneheia - 4,8 km

DE:
Ikke ofte karusellen stiller med helt nye løyper. Før start prøvde jeg å finne et oversiktskart, men det var ikke å oppdrive. Derfor var det bare å legge i vei og håpe det beste. Etter hvert skulle det vise seg at løypa helt riktig var ny den, men alt foregikk på mer kjente stier. Det mest revolusjonerende var at vi mange steder løp motsatt vei av hva man pleier, og det er jo i seg selv bra.

Første kilometeren gikk radig unna, men den andre ble fryktelig lang. Kom meg igrunnen aldri helt etter den, og måtte noe ned i tempo. Avslutning med ytterløypa motsatt vei var heftig, så der måtte jeg ned i gange et lite parti. Mest underholdende øyeblikk skjedde ved demninga på 3. stampe, hvor jeg løp forbi en kar som jogget med staver. Langt fra dagligdags at man ser den kombinasjonen. Kom i mål på ca halvtimen. Mellomfornøyd med det.

Etter løpet dro Fantomine i vei. Etter forrige løp i Baneheia ble det gitt uttrykk for at det var for lite heiing underveis. Denne løypa gikk som sagt på kryss og tvers, og det innbyr til heieaktiviteter uten at man trenger å forflytte seg så alt for mye. Med Marte som ivrig deltaker i vogna klarte vi å heie ikke mindre enn 6 ulike steder i løypa! Ikke rart ho mor følte seg litt forfulgt...


Fantomine " forfulgt" Vestbakke:

Dette var ei ok løype. Den gikk litt motsatt av hva jeg løper til vanlig, og det gjorde meg litt forvirra til tider. Jeg hadde følelsen at jeg hadde løpt stedene før. Så snudde meg for å se etter folk.. Skal ikke være lett ..

Æ måtte på do når det var 1,5 km igjen.. Stress altså.. Så v mål, sprintet jeg helt ned til toa'en..

Ønsker gjerne å løpe denne runda igjen:))

Mr. Man fyller år

Diggidangas Mr. Man, multimann, familiemann, luring, pappa, friskus, jordomreiser, finansanalytiker, artikaill m.m. fyller ca 36 år i dag. For en mann!!! Bilde over er fra da han strikkhoppa på grensa mellom Zambia og Zimbabwe, og under et bilde fra hvor han er i dag. Han rekker over det meste denne karen med sekk og lue på. Resten av Diggidanga gratulerer på det friskeste

En lang en på kvisten

Sveinane fra Tverrveien brukte fridagen til maratontrening. Begge har planer om å fullføre Farsund Maraton som avvikles 1.juni. For min del er dette den lengste turen jeg har hatt i år, og var i så måte en prøve på om jeg er mer eller mindre klar for å løpe en full maraton.
Faktisk gikk det ganske så greit, selv om det er litt tungt på slutten. Da er det bare psyke seg opp til 1.juni.

6. Karuselløp - Subaruløpet i Jegers

  Svein og Olav i par(re)løp

Herlig løpevær var det denne dagen, men fremdeles vått i skogen. Løypa var derfor lagt mye om, så det var mye grusløping. Samtlige Diggidangas på startstreken. Øy og Grendstad stilte til og med i samme heat på milslukeren. Ikke ofte det skjer.

DE:
Sjelden jeg presser kroppen så mye for tiden, men i dag var det på tide å se hva man er god for. Bakken opp til Kalkheia er jo umulig å løpe. Synes igrunnen det uansett går fortere å gå, selv om man kommer litt ut av rytmen. Det lange strekket på postveien gjorde at man fikk pusten tilbake og kunne gi full gass på slutten. Savnet den fine stien langs vannet i siste halvdel, så får vel heller jogge den selv engang. Tok ikke tiden, men tror det ble rundt 33-34 minutter. Ikke allverdens, men sier meg fornøyd.

Gubben
Jo, det er ok å løpe i parreløp, men etter å ha løpt i posisjonen på bildet over Kalkheia fant vi ut i nedoverbakkene at det var mer praktisk å løpe mer oppreist. Da løp Øy ifra og lå ca 50 meter foran ei stund, men så slapp han seg tilbake igjen for å ha selskap. Dessverre hadde jeg ikke heilt dagen, altfor dårlig oppladning og altfor tørt og fint i dag, og da jeg kasta trøya ved veksling dro Øy ifra og slo meg med god margin. Skulle bare mangle. Uansett greit å få slukt ei drøy mil. Det som er bra med milsluker er at det er mange av de samme folkene hver gang, så en begynner etterhvert å få mange en kan mål seg imot. I løpet av året skal jeg slå han derre lokale Abraham Lincoln-kopien.

Øy!
Hyggelig å ha selskap av Gubben. Som oftest går karuselløpene uten at det veksles så mange ord, men denne gangen ble det tid til en lengre passiar. Ved runding halvveis fikk vi tilrop fra sekretariatet som mente at dette måtte være åpent Diggidanga-mesterskap. Det kunne det ha vært, men konkurranseinstinktet mitt ble ikke vekket før jeg så nevnte Lincoln og en annen kjenning et par hundre meter foran i siste del av løypa.
Jeg nærmet meg kraftig på slutten, men startet innhentingen for sent. Men hadde målgangen vært på toppen av Kalkheia hadde jeg garantert kommet først...
Kristoffer som ikke hadde løpt på lenge på grunn av mye skolearbeid, nøyde seg med en runde. Tror det var tøft nok denne gangen. Han kunne i hvert fall rapportere om diverse vondter underveis.

På topp i Midt-Agder - Åmliknuten

Et solid følge av store og små dro i dag avsted fra Kjerrane i retning Åmliknuten. Dette er en behagelig og grei tur uten alt for krevende stigninger. Og godt merket er det også.

Åmliknuten er en fin topp uten for mye vegitasjon rundt. Man får derfor god utsikt. Med hjelp av DEs gamle kikkert "Made in USSR" klarte vi bla å lokalisere Den omvendte båd.

Ellers står det en lavo der oppe, så det er tydelig at området er i god bruk.

På vei ned tok vi en annen sti på deler av veien. Greit å bli litt bedre kjent i et område vi ikke ferdes så alt for ofte i.

Multi-klovnen og mange-bevegeren fyller år i dag!!

Så gammel ble han i fjor...

Organisasjonskomiteen i Diggidangas maratonavdeling gratulerer veldig med dagen i dag!!!

Måtte det bli en dag av beste merke.

Legger til at det neppe er tilfeldig at denne karen fyller 195 år i dag.

5.karuselløp, Walters løype, 3,9 km.

Øy!

Endelig dags for "ordentlig" karuselløp fra Fant Olsen. Været var glimrende og likeså stemningen i start/målområdet. Folk i alle størrelser og fasonger myldret mot Baneheia denne torsdagen. Ikke rart John H. gliste fra øre til øre, faktisk var gliset så bredt at jekslene så ut som øredobber..

Forøvrig fikk jeg en muntlig advarsel fra samme mann for å ha stått over Tusentrappløpet. Jeg prøvde meg med at jeg måtte jobbe, og at jeg dessuten hadde noe sykdom innabords. Han godtok det under sterk tvil ,  helst hadde han sett at jeg hadde attest fra legen.

Da jeg hadde ærend i byen som måtte gjøres unna før 4, var jeg tidligere enn vanlig  i startområdet. En hyggelig "bi-effekt" av det var at jeg da kunne mingle med Westfanks. Den minste i familien som har rukket å bli ett år siden sist, var i slaget og bablet i vei mens ho tøffet seg med sine første skritt. Ikke ulikt sin mor...

En "dude" på ca halvparten av min alder, suste forbi meg ved badeplassen ved 3.stampe. Ja,ja tenkte jeg, han er sikkert i bra slag, og gidder ikke å ligge bak en olding som meg.

I den bratte bakken i lysløypa, før avkjøringen til Ravndalen, tok jeg typen igjen. Han hadde gått på en kjempesmell, han var stiv som en gjerdestolpe. I det jeg passerte ham, kunne jeg nesten kjenne lukten av melkesyre. Ja.ja, tenkte jeg, nå har han kanskje lært at man ikke skal skue svinet på pelsen...

Det var i grunn like tungt som sist uke i forhold til manglende lungekapasitet, og regner derfor med at Olav har bedre tid enn meg, hvis han løp en runde da? Han løp kanskje milsluker?

Fantomåine:

Da vart det dags (så ikke at Øy hadde brukt det ordet..lul) for Baneheia igjen...etter måneder med snø... elskfullt rett og slett..
Jeg gikk på en smell på Odderøya, så fant ut at jeg skulle unngå det denne gangen..
Pinglet litt ut, og gikk i litt bakker og berg... jeg hadde nok ikke trengt det.. og prøvde i tillegg å unngå å løpe forbi tanta og onkelen til Friskus.. noe som viste seg å være uunngålig..
ØY!! løp forbi, og fikk piffa meg opp... så da bar det i veg igjen..

Jeg har som mål og ikke la de med større rompe enn meg, ta meg igjen... dvs.. at de tar meg igjen i bakkene, og gjerne sletta også...men jeg tar de i nedoverbakkane... litt mange som bremser der... og det er litt snodig..

En fin joggings, men det er en lang vei til sugerøret er stort nok til at det blir gøy:-)

Friskus:

Eg feis hele vegen til mål...og nor eg først kom i mål, så dreit eg like gjerne hele vegen heim ...
Nuvel, den setningen ble skrevet av Fantomine i håp om at jeg ikke skulle se det før publisering. Sånn går det når kona er i det festlige hjørnet.

Det jeg egentlig skulle skrive er at dette var en karuselldag av beste merke. Strålende vær og meget god stemning på Fant Olsen. Nå er vi endelig i gang! Traff mange kjente, og aller kjentest var Øy.

Jeg startet med å passe barn, mens Fantomine tok seg rundt løypa. Når det endelig ble min tur fikk jeg det travelt med å komme avgårde før barnetoget skulle trampe av sted. Ved toppen av bakken opp til Stampa traff jeg på en annen Diggidangakjenning, så dermed var deltakelsen fra humorbuddistene 100%. Olav kunne melde at jeg lå langt bak skjema. Dermed tenkte jeg at jeg kunne liksågodt stoppe og slå av en prat. Det ble med et par minutter for nevnte Olav måtte rekke fellesstarten på milsluker.

Selv om beina føles litt tunge synes jeg det gikk tålig greit. Visste utmerket godt at siste del av løypa er den hardeste, så hadde spart litt krutt til de verste bakkene. Heiing fra avkommet gav også en ekstra boost. Alt i alt er det bare å si seg fornøyd, og konstatere at man er ett steg nærmere god form.  


Gubben
For andre gang på kort tid kunne jeg starte i pulje på milsluker. Teatersesongen er over, og ungene ordner seg sjøl, men når jeg spiser 4 pølse i dobbellompe inntil bare en time før start, så blei det litt tungt i magen, akkurat som det berykta karbonadeløpet i fjor. Klarte ikke å holde følge med mitt felt, og følte det ikke var dagen for å presse mye når drøvelen blir overkjørt av ei wienerpølse på vei opp, men jeg fant min egen rytme og var igrunnen fornøyd med det. Tror ikke tida er noe særlig å skryte av, vi får se om jeg har slått kinosjefen. Det er jo ikke Olaløype. Forholdsvis flatt og sol, det er ikke min stil, sjøl om jeg kan jo løpe ok for det. Det måtte vel ha vært ny deltakerrekord i dag, iallefall ikke langt unna. På vei fra byen til Fant Olsen traff jeg sikkert flere hundre motsatt vei i løypa. Hyggelig prat med Westbanks, og fikk veksla noen ord med et par andre også. Blei varm i pappen i dag. Kortbukse neste gang.

På topp i Midt-Agder - Slettehei

Vi er i toppflyt for tida. Dermed var det fint å bruke den ekstra fridagen til å bestige en gammel kjenning, nemlig Slettehei. Vi gikk den vanlige trasseen fra Ålefjær via anleggsveien til det som i enkelte kretser kalles for Satannett. Andre del av turen er det temmelig drøy stigning, så her er det klart tyngst. Som navnet på toppen indikerer er det relativt slett på den siste delen inn mot målet. Men man må over en del myrer og de er svært våte for tiden. Litt snø var det også enkelte plasser.

På selve toppen var det vindfullt, men du for en fantastisk utsikt det er der oppe! Det ligger en løs stedsanviser der. Klarer man å få plassert den riktig er det veldig artig å peke ut diverse landemerker som ligger langt langt langt borte.

Da er de to nærmeste toppene i boks. Mulig vi gjør et forsøk på Åmliknuten til søndag. Andre Diggidangas som kunne tenke seg å være med? Kommer vel litt ann på om det skal fullføres maraton i Iveland dagen før vil jeg tro. 

 

Skyggemannen har vært her også