Kanonbra vær som lignet mer på sommer enn høst gjorde sitt til at det ble en perfekt ramme rundt dette løpet. Kjerrane er vanskelig å komme seg til. Det er sikkert grunnen til at det ikke er flere løp her, men når man først er i gang er det et vidunderlig sted å løpe.
DE:
Klarte å komme avgårde til en tidlig start, men hadde ikke bedre tid enn at jeg måtte skippe oppvarming og gå rett i gang på løypa. Etter en ny pappapermonsdag med full aktivitet hele dagen kommer karuselltorsdagen litt som dagen derpå. I likhet med forrige torsdag føltes beina litt tunge. Valgte derfor rask gange i de evinnelige bakkene som preger stort sett hele den første kilometeren. Med en slik terrorstart på løypa får man iallefall kroppen igang. Forrige torsdag på UiA-løpet var motivasjonen på bunn i en heller kjedelig løype. Regnet med at det skulle bli likedan i dag, men der tok jeg nesten like feil som Dick Rowe gjorde i 1962 da et ungt Beatles ønsket platekontrakt med Decca. Sitatet "Gitargrupper er på vei ut" har vel gått over i historien som tidenes skivebom.
Etter bare noen hundre meter kom det en kar opp i ryggen og dro etterhvert forbi. Jeg observerte at han hadde problemer med å få ei skikkelig luke, så da bestemte jeg med for øke litt og se hvor lenge jeg klarte å følge. Nå var vi oppe på de flotte stiene, og det gav god inspirasjon i seg selv. Det tok ikke lang tid før vi ble tatt igjen av enda en kar. Jeg løp lenge ut i siden for å gi plass, men han ble bare liggende der bak. Så nå var racet i full gang. Tror førstemann ble litt stressa for han økte stadig tempo, men ingen ville slippe. Han holdt det gående slik en stund, men ved en 90 graders sving gav han opp og slapp oss andre forbi. Etter det så jeg ikke mere til han. I bakkene opp til Åmliknuten måtte jeg over i gange igjen, noe fyren bak ble svært så lettet over, for han var visstnok i ferd med å måtte slippe. Rett etter høyeste punkt ble vi tatt igjen av en ny mann, og også han valgte utrolig nok å bare henge seg på i stedet for å løpe forbi. Dermed var vi igjen et trekløver, med meg først. Vi hadde hele tiden god kommunikasjon, og jeg var mer enn villig til å slippe folk forbi. Men begge to uttalte at de hadde nok med å henge på. Sistemann sa imidlertid at han tok det litt med ro på grunn av en skade. Og slik gikk løpet. Jeg var flere ganger på nippet til å gi opp, men det hjalp skikkelig å ha noen som pushet i hælene.
Da vi kom til de brattene bakkene ned mot Kjerrane prøvde jeg en frekkis og gav full gass. Da måtte nr. 2 gi seg, men nr. 3 fulgte lett. I bakken opp til sportskapellet dro nr. 3 forbi og hadde ingen problemer med å holde den avstanden inn til mål. Var ekstremt sliten og varm, men følte iallefall at jeg hadde fått tatt ut alt jeg hadde. Hadde en fin prat med de andre karene og takket for løpet. Må si at jeg skjønner dere andre i Diggidanga som løper i puljer. Mye lettere å presse seg selv når man har noen å kjempe med.
Tiden ble 43.59. Var igrunnen temmelig skuffa over det, for det er jo et tempo som er heller labert på papriet. Antar at alle muligheter for en god tid ble pulverisert av de harde bakkene i starten og opp mot Åmliknuten. Men får heller fokusere på at det var årets beste karusellopplevelse hvor jeg klarte å hente ut absolutt alt i en krevende løype. Gode løpstider får komme en annen gang.
Gubben
Kom meg ut i løypa rett før kl. 13. Endelig var kneet såpass bra at det var forsvarlig å hive seg på karusellen igjen. Løypa var jo veldig bra, samtidig litt småskummel med mye nyslått gress oppå steiner, og mye røtter i en del partier, men nå høres jeg vel ut som en gammel mann, men det er vel mer fordi jeg var redd for å få en vridning i kneet igjen. Etter 1 km blei jeg forbiløpt av en eldre gubbe, og da tenkte jeg at det er rart han skal løpe fortere enn meg. Hang på ei stund, men det blei mer pes enn kos, og vet ikke om jeg hadde klart å holde følge heilt inn. Slapp taket, og koste meg gjennom løypa, sjøl om jeg prøvde å presse meg litt innimellom og holde bra fart. Nå har ikke jeg sekundvisere på min mobil, og måtte anslå tid, og i dag anslo jeg den til 43.57 tror jeg det var.... he-he, 2 sekunder før DE, men det eneste jeg vet er at den var mellom 43.30 og 43.59 et sted. Godt å få løpt igjen. Det var nok med lang løype i dag, og ikke noe milsluk. Får se neste uke.
6 kommentarer:
Godt løp, Westbank! Hørtes veldig gøy ut. Bra når en får noe passe folk rundt seg som kan fra en rundt. Løypa er jo ganske kronglete i en del partier, så det er jo ikke rart at kilometertida ikke blir så høy. Well run!
dra en rundt skulle det være
Hehe...ikke ofte jeg kommer så nærme Grendstad. Det måtte en skade til... Veldig godt å høre at du er igang igjen, og hadde en fin tur på heia. Håper kneskaden er historie og at du aldri merker den igjen.
Kjenner til problemet med klokke uten sekundviser, men nå har jeg heldigvis fått ny tlf.
Ellers ser jeg på tiden til andre løpere at de fleste løp senere enn de pleier. Så det er tydelig at løypeprofilen krevde sitt.
det var ei dame jeg kjenner på fb som skrøyt av at ho vant sin klasse, ei som har vært vikar på Friteateret, gikk inn og sjekka tida, og den var.........43.59 he-he, det er klassen K 25-29. Så nå vet du Westbank, hva du skal måle deg med framover på lang løype
Det er sannelig ikke galt å komme likt med vinneren i klassen for damer i sin sprekeste alder! Takk for tipset! Det blir en perfekt målestokk framover :)
Ellers ser det ut til å komme mye regn framover, så alt tyder på klassisk gode forhold for Olav i tullas løype til torsdag.
veldig levende og bra skrevet av begge, og bra løpt i ei krevende løype.Kjenner meg veldig igjen i dette med å presse seg litt ekstra når man har følge av en eller flere.
ja, det er visst ungdommen som sørger for at DD er representert i karusellen for tida.
Håper å få anledning til å prøve meg på Tullas til torsdag.
Legg inn en kommentar