Dyreparken er et høydepunkt på karusellen. Der passer det utmerket å ta med hele familien, og så kan hver enkelt bestemme hvilket tempo man ønsker rundt løypa.
Fantomine tok med seg ungene og slo seg sammen med en trillekollega. De hadde en finfin tur rundt parken, men det er tungt nok å skyve vognene opp de bratte bakkene.
DE ville sette et verdig karusellpunktum, så han varmet opp og greier. Klarte å holde et bra tempo til meg å være gjennom hele løypa, også i oppoverkneikene. Prøvde å kikke litt etter dyr også, men det ble ikke den helt store uttellingen. Tror det må være første gangen jeg ikke har sett et eneste dyr i nordisk villmark. Løver var det imidlertid flere av. De gjorde store øyne på alle de spisbare menneskene som hastet forbi. Midt mellom ørkenrevene og surikatene fant jeg ut at det var på sin plass å sette et verdig punktum for karusellsesongen, så derfra og inn ble det spurt for alt jeg hadde. Tida ble 22,11. Sier meg godt fornøyd med en kilometertid på litt under 5.30.
Er vel noen ekstramuligheter etter hvert, men er likevel på sin plass å si takk for i år. Bare å glede seg til neste karusellsesong!
4 kommentarer:
jo, takk i like måte. det ble en noe amputert sesong for min del. At jeg kommer tilbake er sikkert, men ikke sikkert at det blir så sterkt.
Du og fruen har virkelig stått på for å holde Diggidanga-toget rullende.
Bra innsats.
Ja, DE er årets karusellvinner, tett fulgt av Fantomine, det kan vel fort bli sånn at vi som har tatt oss ut i litt større løp og fylkesgrenser, og gnudd litt på, blir litt mer haltende som tida går, mens luringer dom DE holder koken heilt til han blir godt over hundre
"luringer SOM", skulle det være
Skal vel ikke nekte for at vi er noen luringer begge to, og alt tyder på at avkommet har de samme genene...
Ellers er jeg temmelig sikkert på at Diggidangas eldste fremdeles har de største prestasjonene foran seg. Så det er ingen grunn til å halte seg videre :)
Legg inn en kommentar